Kontrollvariabler

Miljø

Byområde oppgir i hvilket storbyområde personer bor i. For Oslo, Bergen og Trondheim er byområde avgrenset av kommunegrensen, mens Stavanger og Sandnes kommune blir slått

42

sammen som et eget byområde, og blir heretter referert til som Stavanger. Oslo er satt som referanse.

For å videre kunne se på effekten av det bygde miljø eller naturmiljø, kunne det vært mulig å inkludere variabler om for eksempel topografi (Pierce & Kolden, 2015), eller rommelig fordeling mellom boliger og arbeidsplasser (Ewing et al., 2011; Grue et al., 2020). På grunn av personvernhensyn er bosted til respondentene bare tilgjengelig på kommunenivå. Dermed er det ikke mulig å tilordne karakteristikker i topografi eller tilgjengelighet mellom ulike grunnkretser innenfor en kommune. Dette fører til at slike variabler må gjelde for kommunen sett under ett, og dermed ha høy korrelasjon med byområde. Derfor ble slike variabler ikke inkludert i analysen.

Vinter er en dummyvariabel som oppgir om reisen ble gjennomført vinterstid. Byene Bergen, Stavanger og Sandnes har et mildt kystklima med lite snø og mindre frost vinterstid

sammenlignet med Oslo og Trondheim. Vi definerer vintermåneder som perioden det er tillatt å bruke piggdekk, som er fra 1. november til første søndag etter andre påskedag. Derfor lar vi reiser utført i månedene november til og med april være definert som reiser utført i vinterstid.

Reiser som ikke er utført vinterstid er satt som referanse.

Karakteristikker ved husholdningen

Alder er i utgangspunktet en kontinuerlig variabel, som oppgir alder på respondenten.

Imidlertid var det tilfeller av ikke-linearitet i logiten for denne kontinuerlige variabelen.

Derfor delte vi alder opp i 6 grupper, med et intervall på 10 år. Aldersgruppene er 18-27, 28-37, 38-47, 48-57, 58-67 og 68-78 år. Aldersgruppen 18-27 år er satt som referanse.

Kvinne er en dummyvariabel, som oppgir om respondenten er kvinne eller ikke. Menn er dermed satt som referanse.

Høyere utdannelse er en dummyvariabel som oppgir om respondenten har fullført høyere utdannelse. Fullført høyere utdannelse er definert som å ha fullført en utdannelse på høyskole eller universitet. Personer som ikke har fullført høyere utdannelse er satt som referanse.

Husholdningsinntekt oppgir respondentens anslag på husholdningens samlede bruttoinntekt, og variabelen er på ordinalnivå. Inntektsnivåene er delt opp i 6 stigende kategorier, der trinnet til hver kategori er 200 000. Laveste kategori er satt til brutto husholdningsinntekt under 200 000 NOK, og høyeste kategori er brutto husholdningsinntekt over 1 000 000 NOK. Noen respondenter har her manglende verdi (n = 2), vil ikke oppgi husholdningsinntekt (n = 67)

43

eller vet ikke (n = 68). Disse har blitt satt til gjennomsnittsinntektskategorien som er 800 000 - 999 999 NOK.

Stillingsprosent oppgir om respondenten arbeider fulltid, mellom 50 til 100 prosent eller mindre enn 50 prosent. Respondenter som oppga at de vanligvis har 37 inntektsgivende timer eller mer i løpet av uka, er satt som fulltidsarbeidende. Personer som oppgir at de arbeider mellom 19 og 37 timer er satt i gruppen mellom 50 til 100 prosent. Personer som arbeider mindre enn 19 timer i uke er satt til mindre enn 50 prosent. Fulltidsstilling er satt som referanse.

Transportmuligheter

Førerkort er en dummyvariabel som oppgir om respondenten har førerkort for bil, klasse b/be. Personer som ikke har førerkort, er satt som referanse.

Antall biler i husholdningen deler husholdningene inn i tre kategorier: de som ikke har tilgang til bil, de som har tilgang til én bil, og de som har tilgang til to eller flere biler. Personer som bor i husholdninger uten tilgang til bil er satt som referanse.

Tilgang til sykkel er en dummyvariabel, som oppgir om respondenten eier eller disponerer sykkel eller el-sykkel. Personer som ikke eier eller disponerer en sykkel eller el-sykkel er satt som referanse.

Kvalitet kollektiv er en ordinal variabel, som angir kvalitet på kollektivtrafikk. Her er “1” best mulig kvalitet på kollektivtilbud, mens “5” er dårligst. Indeksen er en omformet versjon av Transportøkonomisk institutt sin indikator på kvalitet på kollektivtrafikk (Uteng & Voll, 2016), for bedre å fange opp variasjon i byområder, og er gjengitt i tabell 3.1. nedenfor.

Indikatoren er opprettet basert på to svar i RVU 2013/14. Det første er hva respondenten oppgir som avstand fra bolig til stoppested til kollektivtrafikk som personen vanligvis bruker eller kan være mest aktuelt å bruke. Det andre er hva respondenten oppgir er antall ganger i timen det går kollektivtransport fra det aktuelle stoppestedet på hverdager mellom kl. 9 og 15.

Flere respondenter har oppgitt “vet ikke” (n = 328) på dette spørsmålet, og vi har satt det vanligste svaret “4 ganger per time” for disse tilfellene

44

Tabell 3.1. Indikator på kvalitet kollektivtrafikk. Omformet versjon av Transportøkonomisk institutt sin indikator (Uteng &

Voll, 2016)

Avstand til vanligste stopp

Under 0.5 km 0.5-1 km Over 1 km

Avganger per time, mandag til fredag

8 og over 1 2 5

6-4 2 3 5

2-4 3 4 5

1 og mindre 4 5 5

Her er det imidlertid viktig å påpeke at antall avganger per time er oppgitt etter hvor ofte respondenten tror det er avganger. Uteng & Voll (2016) finner ved å undersøke Oslo og Nord-Jæren at det er avvik mellom ruteboken, og hva respondenter oppgir som antall avganger.

Avviket er minst for Oslo, som også har den høyeste kollektivandelen. Dette indikerer at områder med lav kollektivandel, vil også færre personer ha god oversikt over antall avganger i timen ved nærmeste stoppested. I områder der kollektiv er et lite brukt fremkomstmiddel, kan dermed den subjektive vurderingen av kvalitet på kollektivtrafikk gi en dårligere fremstilling enn det egentlig er grunnlag for

Kollektivkort er en dummyvariabel for om respondenten har flerreisekort, periodekort,

månedskort eller lignende for reiser med kollektivtransport. Personer uten kollektivkort er satt som referanse.

Mulighet for parkering ved jobb er en variabel med kategoriene “ikke tilgang på parkering ved jobb,” “betaler for parkering ved jobb” og “gratis parkering ved jobb.” Flere personer oppgir “vet ikke” (n = 93) på spørsmål om de har tilgang til parkering ved arbeidsplass, og disse er blitt kodet til ikke å ha tilgang til parkering. I tillegg er det flere som ikke har fast oppmøte på arbeidssted (definert som der man møter minst 50 prosent av arbeidsdagen i løpet av et år), og disse mangler verdi for tilgang til parkering ved arbeidsplass (n = 289). Disse blir registrert som “ikke tilgang på parkering ved jobb.” Gratis parkering ved jobb er satt som referanse.

Deskriptiv statistikk over alle variablene er gitt av tabell 3.2. nedenfor.

45

Tabell 3.2. Deskriptiv statistikk for avhengige og uavhengige variabler

Variabler Prosent Gjennomsnitt Std. Avvik Min Max

Avhengige variabler

Husholdningstype A: Ingen barn i husholdningen

(referanse) 54,6%

Husholdningstype B: Minst ett barn 0-15 år 45,4%

Husholdningstype B1: 0-6 år (minst ett); 7-15 år (ingen) 18,2%

Husholdningstype B2: 0-6 år (ingen); 7-15 år (minst ett) 16,0%

Husholdningstype B3: 0-6 år (minst ett); 7-15 år (minst ett) 11,2%

Under 5 km 62,5%

46