Med utgangspunkt i gjennomgangen av mobilitetsbiografi, litteratur om faktorer som påvirker foreldres reisemiddelvalg og litteratur om kjønnsforskjeller i reisevaner, har vi laget en
konseptuell modell. Denne modellen er basert på figur 2.1 og figur 2.3, og er en oversikt over forklaringsvariabler som omfatter noen årsakssammenhenger som vi antar er med på å forme reisevaner til voksne personer som bor i husholdninger med barn. Denne konseptuelle
modellen blir utgangspunktet for utformingen av de statistiske modellene, som skal avdekke hvordan reisevaner varierer mellom voksne personer etter om de har barn eller ikke.
Figur 2.4. Oversikt over forklaringsvariabler og antatte årsakssammenhenger som forklarer reisevaner til voksne personer som bor i husholdninger med barn
Modellen er ikke fullstendig. Pilene viser hovedsammenhenger, men det kan være flere og ha andre retninger enn skissert.
Modellen legger opp til et det å få barn må konseptuelt forstås som en nøkkelhendelse, som bryter opp i etablerte vaner. I tråd med mobilitetsbiografien kan en slik endring i kontekst føre til at adferds-relevant informasjon blir mer fremtredende og innflytelsesrik, som kan føre til nye valg og beslutninger om egne vaner. Imidlertid er det viktig å være klar over at ikke nødvendigvis alle foreldre går gjennom en slik prosess. For noen trenger ikke nødvendigvis barnefødsel å føre til oppbrudd i reisevanene, og disse fortsetter med de samme vanene sine også etter å bli foreldre (McCarthy et al., 2019a, 2019b).
33
Fra litteraturgjennomgangen ser vi at i øyeblikket når etablerte reisevaner bli revurdert, så er det flere faktorer som kan spille inn. Både karakteristikker ved husholdningen, det bygde miljø og transportmuligheter har en betydning. Karakteristikker ved husholdningen omfatter faktorer som husholdningens samlede inntekt, alder på barna og hvordan arbeidsoppgavene internt i husholdningen er fordelt mellom kvinner og menn. Det bygde miljø inkluderer variabler som grad av tilgjengelighet og kvalitet på infrastruktur for ulike fremkomstmiddel.
Transportmuligheter inkluderer faktorer som tilgjengelige fremkomstmidler, kvalitet på kollektivtilbud og begrensninger på bilbruk som parkeringsbegrensninger.
Modellen viser at alle disse tre faktorene spiller inn når personer revurderer reisevaner etter fødsel. Samtidig har karakteristikker ved husholdningen en indirekte effekt på
fremkomstmidler, siden husholdningens inntekt og ressurser spiller inn på hvilke
fremkomstmidler familien har tilgjengelig. Samtidig spiller det bygde miljø direkte inn på transportmuligheter, siden muligheten for å bruke bestemte fremkomstmiddel og kvaliteten av kollektivtilbud er nært forbundet med utformingen av det bygde miljø.
34
3 Metode
Dette kapitlet vil gjøre rede for forskningsspørsmål og den metodiske tilnærmingen til studien. Vi starter med presentere datamateriale som brukes i analysen, før vi avgrenser og beskriver studieområdet. Etterpå vil vi gjøre rede for hvilken tilnærming vi vil bruke for å undersøke hvordan reisevaner varierer etter om en person har barn eller ikke. Her vil vi også spisse inn forskningsspørsmålene med en rekke hypoteser, som skal bli testet i analysen.
Videre definerer vi utvalget for analysen før vi går gjennom variabler som er inkludert i analysen. Til slutt går vi gjennom analysetilnærming og hvilke statistiske metoder som blir brukt i analysen. Her vil vi også diskutere hvordan vi kommer til å vurdere modellenes evne til å forklare variasjon i datamateriale.
3.1 Datamateriale
Denne studien vil bruke den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (RVU 2013/14), og datamateriale har blitt gjort tilgjengelig av Norsk senter for forskningsdata (NSD).
Reisevaneundersøkelsen gir tversnittdata for daglige reiser til en person for en gitt dag, sammen med bakgrunnsopplysninger om respondenten og husholdningen som vedkommende tilhører. Dette er den syvende reisevaneundersøkelsen som er blitt utført i Norge, og de seks foregående er utført i 1985, 1992, 1998, 2001, 2005, og 2009 (Hjorthol et al., 2014).
Transportøkonomisk institutt har hatt det faglige ansvaret for denne reisevaneundersøkelsen, og alle de foregående. Siden 2016 har imidlertid Statens Vegvesen overtatt ansvaret, og undersøkelsen gjøres nå kontinuerlig. Nyere utgaver av reisevaneundersøkelsen er imidlertid ikke tilgjengelig gjennom NSD, og derfor bruker denne oppgaven RVU2013/14.
3.1.1 Gjennomføring av datainnsamling
Datainnsamling for RVU 2013/14 er gjennomført som telefonintervju, og det er TNS Gallup som har stått for datainnsamlingen. Intervjuopplegget er gjennomført ved at utvalgspersonene fikk tilsendt et brev med orientering om undersøkelsen, og en gitt dato der de skulle
rapportere reisene sine. Dagen etter registreringsdagen ble utvalgspersonen ringt opp, og intervjueren innhenter bakgrunnsopplysninger om intervjupersonen, husholdning og hvilke reiser han eller hun har gjort på registreringsdagen (Hjorthol et al., 2014).
I RVU 2013/14 er en reise definert som “enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, arbeidsplass eller fritidsbolig, uavhengig av forflytningens lengde, varighet, formål eller hvilket transportmiddel som brukes” (Hjorthol et al., 2014, s. 1). I reisevaneundersøkelsen gjøres det et skille mellom daglige reiser i hverdagen og lange reiser. Som lange reiser regnes
35
reiser som er over 100 km eller lengre én vei, eller reiser til og fra Norge. Daglige reiser defineres og bestemmes ut fra formålet til reisen. Når en har kommet fram til
bestemmelsesstedet for formålet, regnes reisen som avsluttet (Hjorthol et al., 2014, s. 1).
Unntaket er reiser som ender i eget hjem, som defineres ut fra formålet på foregående reise. I analysen inkluderes bare daglige reiser.
Siden det er store årstidsvariasjoner i reisevaner med tanke på både reisemiddel og reiseformål, så er datainnsamlingen til reisevaneundersøkelsen spredd over hele året.
Datainnsamlingen startet i august 2013 og ble avsluttet i september 2014 (Hjorthol et al., 2014).
Utvalget for RVU 2013/14 er bosatte i Norge som er 13 år eller eldre. Det er ikke satt noen øvre aldersgrense, men institusjonsbeboere er utelatt. Utvalget er trukket fra det sentrale folkeregisteret, og knapt 309 000 personer er brukt som grunnlag for undersøkelsen.
Svarprosenten er på 20 prosent. Rundt to tredjedeler av frafallet skyldes problemer med å oppnå kontakt med utvalgspersonen, mens rundt en tredjedel skyldes at personen ikke ønsket å delta. Dermed er det utført intervju med rundt 61 400 personer, fordelt på to utvalg. Om lag 10 000 personer er intervjuet som et basisutvalg over hele landet, og utvalget er fordelt på kommunene proporsjonalt med befolkningsfordelingen. Resten er regionale tillegg finansiert av Statens vegvesen og regionale myndigheter, som inkluderer blant annet Bergen kommune (2895 intervjupersoner), Oslo kommune (4064 intervjupersoner), Stavanger og Sandnes kommune (2319 intervjupersoner) og Trondheim kommune (3222 intervjupersoner). Tallene i parentes representerer både basisutvalg og tilleggsutvalg (Hjorthol et al., 2014).
3.1.2 Svakheter ved reisevaneundersøkelsen
RVU 2013/14 baserer seg på intervju av enkeltpersoner, og forteller hvordan personer organiserer reiser og aktiviteter i løpet av hverdagen. Imidlertid er den enkeltes reisemønster også påvirker av andre familiemedlemmers reisebehov. Undersøkelsen greier dermed ikke å fange opp hvordan husholdninger organiserer reisene sine som helhet, og hvordan
husstandsmedlemmer forhandler om gjøremål og transportressurser seg imellom. Samtidig registrerer undersøkelsen reiser bare for en bestemt dag. Dermed greier den heller ikke å fange opp individuell variasjon i reisevaner over tid (Erlandsen, 1995, s. 44-45).
RVU 2013/14 fanger bredt, og samler inn informasjon om hele Norges befolkning. Dette gir et godt datagrunnlag for generelle analyser om reisevaner til befolkningen som helhet. Under arbeidet med analysen støtte vi imidlertid på problemer med for få enheter, som dermed ga
36
usikre resultater. Derfor var vi nødt til å dele enkelte variabler inn i grovere variabler enn ønskelig. Dermed er det begrenset hvor godt egnet reisevaneundersøkelsen er til å gå i dybden på enkelte grupper. Ønsker man å gå i dybden på kan det være hensiktsmessig for framtidige undersøkelser å innhente egne data for å supplere reisevaneundersøkelsen (Erlandsen, 1995, s.
45).