1. Introduksjon
1.4 Konsekvenser av rusmisbruk i skolen
1.4.1. Konsekvenser av rusmisbruk: for eleven
Opplevelser og konsekvenser av rusmisbruk kan variere sterkt. Det er blant annet avhengig av type rusmiddel (egenskapene ved stoffet), personlige egenskaper og forventninger til
rusopplevelsen (Robertson, Strømsvold & Gustafsson, 2016, s. 203; Skjøtskift, 2012, s. 99).
Eksempelvis kan en ungdom oppleve følelser av velvære og eufori, eller demping av uro og ubehagelige følelser som angst og tristhet, mens en annen ungdom kan oppleve virkninger som forårsaker skader på sentralnervesystemet og bidrar til utvikling av psykiske lidelser (Robertson, Strømsvold & Gustafsson, 2016, s. 201). Virkningene kan veksle fra synlige til usynlige, samtidig som de kan forårsake vansker som kan kategoriseres som omfattende og alvorlige (Ogden, 2001, s. 32; Skjøtskift, 2012, s. 100). Følgende blir beskrevet som mulige, konkrete og synlige konsekvenser på ungdommers rusmisbruk (Helsedirektoratet, 2010, s. 27-30; Vestfold Fylkeskommune, 2016, s. 13):
- Likegyldighet til prestasjoner, forglemmelser, manglende innleveringer - For sent ute, manglende oppmøte og høyt fravær
- Endringer i interesser, humør og temperament - Irritabel og mer aggressiv atferd
- Påfallende trøtthet etter helg, over lengre tid - Tristhet, angst, og følelsesmessig ustabilitet - Konsentrasjonsproblemer og motorisk uro
- Problemer med venner og sosial tilhørighet, og tilbaketrekning
- Lukt av alkohol, eller at vedkommende virker ruset ved å for eksempel å snøvle, være
«fjern», eller oppstemt og giret.
- Vekttap eller ekstrem endring av muskelmasse
Mange opplever et høyt stressnivå grunnet manglende eller dårlig søvn, eller en stadig jakt på den neste følelsen av å være «høy» eller «stein» (Sinnetshelse.no, 2008). Dette kan føre med
seg ADHD-liknende symptomer som uro og konsentrasjonsproblemer (Holmen, 2016, s.
178). Kanskje opplever eleven at skole eller jobb kommer i veien for den livsførselen rusen medbringer, og at en ikke rekker ansvaret som følger med den delen av livet som inneholder skolearbeid eller oppmøte på skole (ROP, 2013; Helsedirektoratet, 2010, s. 27-29; Drugeli, 2008, s. 6). Det er ikke sikkert at rusmisbruket oppleves som et misbruk. Kanskje har denne livsførselen gitt en etterlengtet «oppsving» i livet, med følelser av identitet, tilhørighet med nye venner, fred og ro, eller fart og spenning (Robertson, Strømvold & Gustafsson, 2016, s.
197; Stallvik, 2011, s. 106-107; RUStelefonen, 2014; Helsedirektoratet, 2010, s. 17-19;
Henriksen & Sande, 1995 s. 62-72; Karlsen, 2016, s. 52). I tillegg oppleves kanskje det sosiale miljøet på skolen så ulikt rusmiljøet at det kan kjennes ut som om det snakkes forskjellige språk (Anonyme Narkomane, 2001, s. 6). Eller kanskje er rus- og
treningsgjengen, ikke bare samlet på fritiden, men også på skolen (Gerhardsen, 2016). Dette kan medføre atferdsvansker og sosiale problemer som tilbaketrekning og isolasjon, uheldige klikkdannelser, «dropout» eller kriminalitet som vold og salg av rusmidler (Drugli, 2008, s.6;
Anonyme Narkomane, 2001, s. 6).
Rusmisbruk hos elever kan skape store konsekvenser. Jeg vil aktualisere dette ved å se nærmere på fenomenet «dropout».
«Dropout»
Sentrale myndigheter fokuserer på å få ungdommer til å gjennomføre videregående skole, da det er en klar sammenheng mellom «dropout» fra videregående skolegang og helseproblemer, ruslidelser og dårligere levekår senere i livet (ROP, 2013; Helsedirektoratet, 2010, s. 28). Det er en økende tendens i samfunnet at unge mennesker dropper ut av videregående opplæring (Gausel, 2013). Hver tredje elev oppnår ikke sluttkompetanse (studie- eller yrkeskompetanse) selv om de har vært i videregående opplæring i 5-6 år (Nordby, K., 2014, s. 2). Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo anslår at andelen som ikke fullfører allmennfag
(studieforberedende) er 15 prosent og 40 prosent for yrkesfag, og at det er i denne gruppen vi finner de største problemene senere (Norsk Forskningsråd, 2016). 40 prosent oppgir at de dropper ut grunnet årsaker som ikke stammer fra skolen, deriblant rusmiddelmisbruk, og 20 prosent oppgir at de dropper ut grunnet psykiske vansker (ROP, 2013). 20 prosent av elevene som faller fra er tidlige «dropouts». De står i fare for de største konsekvensene siden de har enda svakere tilknytning til arbeidslivet, og også får dårligere jobber (Norsk Forskningsråd, 2016).
Forskning viser at et endelig frafall fra videregåendeopplæring antakeligvis bare er slutten på en lang prosess som eleven begynte på relativt tidlig i livet, og som kan vare over lengre tid gjennom store deler av oppveksten (Pedlex Norsk Skoleinformasjon, 2012, s. 9; Markussen 2010, s. 140-142). Utenlandske studier har fulgt barn fra førskolealder og helt til overgangen til arbeid eller høyere utdanning, og har funnet sammenheng mellom tidlige
barndomserfaringer og fullføring av videregående skole (Audas og Willms, 2001, s. 31;
Alexander et al., 2001). Her kan det trekkes paralleller med en rusmisbrukers prosesser som også begynner relativt tidlig i livet (Skogen, 2013; Zimmermann Helgesen & Lindbæk Kruse, 2014, s. 3). Felles for disse ungdommene er at de ser ut for å ha færre beskyttelsesfaktorer og flere risikofaktorer i livene sine enn andre ungdommer. (Helsedirektoratet, 2010).
Selv om dette er et komplekst problem der årsakene er mange og sammensatte (Pedlex Norsk Skoleinformasjon, 2012), vet man at «dropout» har sterk sammenheng med rusmisbruk blant unge voksne (Helsedirektoratet, 2010, s. 27-29; McCaffrey, Pacula, Han & Ellickson, 2008;
Marie & Zölitz, 2015). Forskning fra Danmark fant at mellom fem og ti prosent av danske ungdommer røykte cannabis i den grad at det gav konsekvenser for utdannelsen. Cannabis viste å være både medvirkende og utslagsgivende i 50 prosent av «dropouts» fra videregående skole og høyere utdanning. Studien konkluderte også med at de politiske målene for
utdanningsområdet ikke kunne oppnås uten å ta grep om cannabisproblematikken (Simonsen, 2014). Forskning fra Australia fant at «after covariate adjustment, compared with individuals who had never used cannabis, those who were daily users before age 17 years had clear reductions in the odds of high school completion» (Silins et al., 2014, s. 286). Dette representerer utfordringer for både elever og samfunnet som helhet, da det er en
underliggende risiko og årsak til arbeidsledighet og sosiale problemer (Helsedirektoratet, 2010, s. 17). Andre utfordringer er betydningene dette har for den enkelte familie som
påvirkes (Gausel, 2013), hjelpeapparatene i skoleverket (Helsedirektoratet, 2010, s. 17), og de samfunnsøkonomiske kostnadene (Nordahl, 2014).
De fleste i alderen 18–23 år har skolegang og studier som sin hovedaktivitet, men arbeidsledigheten er klart høyere i denne aldersgruppen enn for den øvrige delen
befolkningen. Denne aldersgruppen har heller ikke opptjent retten til dagpenger og er derfor også sterkt representert blant sosialhjelpsmottakerne. Samfunnskostnadene ved at så mange dropper ut fra utdanningen og ikke kommer inn i arbeidslivet er store. Hjelpe- og
stønadsordninger i NAV, samt mer bruk av helsetjenester for et årskull som dropper ut, vil utgjøre ca. 15 milliarder kroner over et livsløp. Samfunnet ville kunne spare 40 millioner
kroner pr år i 42 år om 100 ekstra ungdommer kom seg gjennom videregående skole og inn i arbeidslivet (Nordahl, 2014). I sammenheng med slike summer er utdanning en essensiell samfunnsinvestering heller enn en utgift.
Med en manglende eller svak tilknytning til skole oppstår en særlig utfordring ved tidlig intervensjon. Mulighetene for å oppdage sentrale risikofaktorer ved rusmisbruk, og andre forhold ved eleven, familien og nettverket av jevnaldrende som ofte synliggjøres i skolen, forsvinner eller svekkes. Det blir generelt sett færre potensielle oppdagere rundt denne gruppen (Helsedirektoratet, 2010, s. 28).