1. Introduksjon
1.2 Forekomst av rusmisbruk blant unge
En nasjonal Amerikansk studie gjort av «The national centre on addiction and substance abuse» (CASA, 2011) viste at rusmiddelbruk blant tenåringer er Amerikas folkehelseproblem nummer én, og at 90% av voksne rusavhengige begynte med rusmidler før fylte 18 år. Ifølge
Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) foreligger det ikke noen pålitelige tall over antall rusmiddelmisbrukere i Norge (Skretting, 2017). Årsaken er at det ikke finnes noe klart skille mellom bruk og misbruk av rusmidler, og at det ikke finnes noen instans som fører noen form for register (Pedersen, 1998, s. 74). Likevel anslår Folkehelseinstituttet at mellom 10 og 20 prosent av befolkningen får en ruslidelse i løpet av livet (Christophersen, Gjerde, Nesvåg, Ystrøm og Graff-Ivsersen, 2016). Det anslås også at mellom 160 000 til 230 000 norske barn og unge lever i en familiesituasjon preget av rusmiddelmisbruk (Kvello, 2007, s. 247), samtidig som en rekke studier har vist at det finnes sammenheng mellom å vokse opp med rusmisbrukende foreldre og det å utvikle problemer selv, eksempelvis rusmisbruk (Waaktaar, 2011).
I forbindelse med forekomst av rusmisbruk blant unge og i skolen, er det nærliggende å nevne avgangselevene, som feirer seg selv det siste semesteret etter 12 års skolegang: Russen.
Offisielt starter russetiden i slutten av april, men det er vanlig at russetiden starter langt tidligere, med russe-kroer, diverse fester og kåringer (Russesiden, 2014). Ifølge Sande (1999, s. 163) er russefeiringen «17 dager med sammenhengende arrangementer der det drikkes mye alkohol. Ifølge russestyret er russefeiringen en tradisjon der det viktigste er å drikke seg ‘drita full’».
Forbundet mot rusgift (2008) gjorde en spørreundersøkelse blant avgangselever på
videregående skole som viste at de fleste mente at alkohol var en viktig del av feiringen. Tre av fire (76%) var enige i påstanden om at «Russefeiringen er fyll og fest døgnet rundt». 80%
trodde at de ville drikke mer i russetiden enn ellers, og 70% svarte at foreldrene deres ville akseptere at de var fulle i russetiden.
I rapporten «RUSsefeiring» skriver Sande (1999, s. 163) at «ungdommene tror at alkoholen er det initierende og handlende subjekt som skaper ‘livet’ i russetiden», mens Fjær & Pedersen (2015, s. 449-58) fant at det å drikke seg beruset, ikke bare tillates og unnskyldes, men også forventes. De som ikke lever opp til disse forventningene, møter negative reaksjoner. Fjær, Pedersen & Sandberg fant også ut at russebussene fungerer som mobile partylokaler og er base for fyll i dagevis (2016, s. 328-47). Selv om russefeiringen har lange tradisjoner i Norge, og rus er et sentralt element i denne feiringen, er det lite forskning på området (Wigenstad, Rossow & Buvik, 2017). Få studier belyser omfanget av alkohol- og rusmiddelbruk under selve feiringen. Man kan bare spekulere i hvilke konsekvenser det har for den enkelte elev eller lærer, eller hvor mange eksamener som tas opp igjen årene etter for å forbedre karakterer.
Jeg vil trekke fram og synliggjøre forekomsten til noen av rusmidlene som Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) inkluderer i sin årlige rapport. Dette er rusmidler som misbrukes av skole-elever, og som det derfor er viktig for lærere å ha basiskunnskaper om.
Dopingmidler klassifiseres vanligvis ikke som rusmidler, men er tatt med da disse kan misbrukes for sine psykiske effekter (Skjøtskift, 2012, s. 100).
Alkohol
I sin årlige forskningsrapport, «Rusmidler i Norge», skriver SIRUS (2016, s. 37-40) at alkohol brukes av og til eller regelmessig av de aller fleste voksne, og at hele 1/3 av respondentene oppgir å ha drukket hver uke. Gjennomsnittlige forbruk blant menn er jevnt over mer enn dobbelt så høyt som blant kvinner, og det beregnede gjennomsnittlige
alkoholforbruket størst i aldersgruppa 16-24 år. Nordmenn har et lavere alkoholforbruk sammenlignet med andre land, men har et drikkemønster som kjennetegnes av at det drikkes relativt store kvantum når det først drikkes. Dette gjelder også for ungdom på 15-16 år
(SIRUS, 2015, s.34). Beruselse er vanligst i de yngste aldersgruppene. Eksempelvis oppga 26 prosent i alderen 16-24 år å ha vært tydelig beruset én dag i måneden eller oftere i løpet av siste 12 måneder (SIRUS, 2016, s.43).
SIRUS’ forskningsrapporter forteller at debutalderen for alkohol er stabil på 14,5 år, og at alkoholkonsumet blant 15-16 åringer i likhet med nordmenn generelt er høyt. Men på tross av at alkoholforbruket i Norge har øket med 40 prosent på 20 år, viser tall fra både SIRUS (2015, s. 31) og Folkehelseinstituttet (Christophersen, et al., 2016) at alkoholrus blant unge har hatt en nedgang fra 2003. Et mindretall begynner å drikke alkohol tidlig i tenårene. Men antallet øker raskt etter hvert som årene går. Nasjonale tall fra Ungdata (Bakken, 2016, s. 82-83) forteller at det varierer mye hvor gamle ungdom er når de begynner å drikke så mye alkohol at de kjenner seg beruset. I begynnelsen av tenårene er det tre–fire prosent som har vært beruset, mens det blant avgangselevene i videregående er rundt 75 prosent. På tross av en nedgang i bruk av alkohol er det «likevel … fremdeles mange unge som drikker alkohol, og da særlig i den siste delen av tenårene» (Bakken, 2016, s. 82-83). Alkohol er det mest brukte rusmiddelet foruten cannabis og amfetamin (Christophersen, et al., 2016).
Ifølge Norsk Helseinformatikk (2013) er hver tiende nordmann storforbruker av alkohol.
Disse ti prosentene av befolkningen drikker halvparten av all alkohol som konsumeres i Norge, og drikker på en måte som medfører stor risiko for helseskade og avhengighet (alkoholisme).
Vanedannende legemidler
Vanedannende legemidler er legemidler som brukes i medisinsk behandling, men som også finnes på det illegale markedet. Årsaken er at deres virkning kan gi rusopplevelser (Nesvåg, 2012, s. 60). De aktuelle legemidlene omfatter først og fremst smertestillende midler,
beroligende midler og sovemidler, men gjelder også visse muskelavslappende, hostestillende, antiepileptiske og sentralstimulerende midler (SIRUS, 2016, s. 220). I tillegg til den
terapeutiske nytten, er det fare for avhengighet og misbruksproblemer både for pasienter som i utgangspunktet får slike legemidler i medisinsk øyemed og blir avhengige, og for
misbrukere av illegale rusmidler som bruker disse legemidlene som supplement til andre narkotiske stoffer. Rusmisbrukere bruker ofte kombinasjoner av ulike medikamenter, eller kombinasjoner av medikamenter og alkohol, eller illegale narkotiske stoffer. Slik
kombinasjonsbruk øker faren for overdose (SIRUS, 2016, s. 220). Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003–2005 beskrev også at: «Legal bruk av legemidler kan også være misbruk, f.eks. ved at en ikke følger legens anvisning eller at forskrivingen ikke er i tråd med god legepraksis» (Sosialdepartementet, 2003, s. 10).
Tall fra den europeiske ungdomsundersøkelsen ESPAD viser at norske 15-16 åringer bruker noe mindre beroligende midler og sovepiller i 2015 enn de gjorde i 1999. Samtidig oppga flere, det vil si 3-6 prosent, at de hadde brukt vanedannende legemidler som ikke var forskrevet av lege (SIRUS, 2016, s. 231). Undersøkelsen spør kun om bruk av beroligende midler/sovepiller, ikke sentralstimulerende midler og heller ikke syntetiske opiater/LAR-medikamenter. Dette kan betraktes som en svakhet ved undersøkelsen siden det finnes klare indikasjoner på at både sentralstimulerende medikamenter som Ritalin, samt syntetiske
opiater som Metadon og Subutex, misbrukes av unge (Otterlei, 2013; Hatleskog & Villalobos, 2010; Helland & Torvik, 2014; Kompetansesenter Rus – Region Vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene, 2016).
Folkehelseinstituttet (2016) skriver om en økende bruk av psykofarmaka, særlig sovemidler og legemidler ved ADHD, blant barn og unge. Likevel har vi lite kunnskap om overforbruk og misbruk (Rossow, Bye & Bergsvik, 2017). I 2012 ble det utskrevet Ritalin til ca. 17 000 norske barn og unge under 18 år (Lillemoen, Kjosavik, Hunskår & Ruths, 2012, s. 1856 - 1860), og mengden øker for hvert år. Samtidig vet vi at også politiets beslag av ADHD-piller i rusmiljøer og på gata også øker. Fra 2005 til 2013 var den beslaglagte mengden femdoblet (Bye Skille & Lauritzen, 2013).
I 2014 ble det gjort en studie ved en av de prestisjetunge Ivy League-skolene i USA som viste at nesten en av fem studenter misbrukte sentralstimulerende stoffer for å prestere bedre ved studiene (Jacobson, 2014). I Norge ble det gjort en liknende studentundersøkelse samme året, utført av Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO) (Elnan, 2014), som oppga at tre prosent (mellom 5000 og 10 000 studenter) av studentene brukte reseptbelagte
prestasjonsfremmende midler for å prestere bedre på studiet.
SERAF (Senter for Rus- og avhengighetsforskning) gjorde i 2014, som en del av det
internasjonale SEWPROF-prosjektet, analyser av legemidler i kloakken. Det ble tatt prøver av avfallsvannet i Oslo gjennom en hel uke, noe som gjorde det mulig å se om nivået av ulike legemidler endret seg fra hverdager til helg. Analysene viste da et høyere nivå av
legemiddelet Ritalin i helgen, som indikerer at legemiddelet ikke bare blir brukt til prestasjonsfremmende medikament på skolen, men også brukt som rusmiddel (Salvatore, Røislien, Baz-Lomba & Bramness, 2016, s. 1-6).
Benzodiazepiner, som er en samlebetegnelse på en mengde angstdempende midler og
sovemidler (Kunckel, Stauning Flicker, & Toft, 2012, s. 22), misbrukes også i økende grad av tenåringer (Fotiou, Kanavou, Richardson & Kokkevi, 2014, s. 371; SIRUS, 2016, s. 238).
Likeledes misbrukes også LAR-medikamenter (Legemiddelassistert Rehabilitering) som Subutex i stor grad (RELIS, 2013), og både politi (Hatleskog & Villalobos, 2010) og
utekontakt varsler at tilgangen er stor og at ungdommer debuterer og blir avhengige av dette kjemisk fremstilte opiatet (Helland & Torvik, 2014). At Folkehelseinstituttet (2017) har mottatt et økende antall henvendelser om selvpåførte paracetamol-forgiftninger blant 15-19årige underbygger indikasjonen om at medisinske medikamenter i pilleform er et økende problem blant unge.
Cannabis
Cannabis er det vanligste brukte illegale rusmiddelet i verden. SIRUS’
befolkningsundersøkelser forteller at andelen som oppgir å ha brukt cannabis én eller flere ganger hittil i livet har økt jevnlig siden 80-tallet, fra 8,5 prosent i 1985 til noe over 20 prosent i de siste årene noe som tilskrives kohorteffekt. Dette betyr at cannabisbruk som startet blant ungdom og unge voksne på 1960-tallet fremdeles telles da de fleste av disse ennå ikke passert 65 år. Ettersom også stadig nye personer prøver cannabis, vil også andelen som har prøvd stoffet noen gang øke (SIRUS, 2016, s. 267).
Cannabis er også det mest brukte av illegale rusmidler blant ungdom i Norge. Ungdata (Bakken, 2016) rapporterer at det er rimelig å konkludere med en stabil utvikling. Tall
indikerer at 3% av elevene på ungdomsskolen har brukt cannabis, og at disse tallene øker ved utgangen av videregående skole da betydelig flere har erfaringer med stoffet, og særlig blant gutter. På VG3 har 22 prosent av guttene og 14 prosent av jentene prøvd hasj eller marihuana (2016, s.87). På tross av indikasjoner på stabile tall, viser midlertid tall fra ESPAD, den europeiske skoleundersøkelsen at de som hadde brukt cannabis noen gang blant 15-16 åringer har økt til syv prosent (SIRIUS. 2016, s. 265).
Årsaken til økt bruk og flere brukere kan delvis rettes mot cannabisindustrien som i økende grad bruker samme markedsføringsmønster som vi finner hos både tobakks- og
alkoholindustrien (Davenport & Caulkins, 2016; Actis, 2017).
Syntetiske rusmidler, NPS (New psychoactive substances)
Syntetiske rusmidler (NPS) har mange navn, og kalles blant annet syntetisk hasj, legal highs, designer drugs, psykoaktive stoffer, motedop, herbal highs, bath salts, research chemicals (RC), bokstav-droger og internett-dop (UNOCD, 2017; Pedersen, 2014). Dette er en stor gruppe, relativt nye rusmidler som så sent som 2009 ble omfattet av narkotikalovene i flere land i Europa. I Norge ble 8 ulike syntetiske cannabinoider oppført på narkotikalista i 2011, samtidig som det ble fastsatt ny narkotikaforskrift som innebærer at mange nyutviklede narkotiske stoff, som for eksempel syntetiske cannabinoider, er å regne som narkotika i Norge.
Syntetiske rusmidler er kjemisk framstilte og inneholder ikke cannabis-virkestoffet THC, men skal angivelig gi cannabisliknende rus. De fleste av disse stoffene har imidlertid både
uforutsigbare og langt sterkere virkninger sammenlignet med naturlige cannabisprodukter, hvilket gir en betydelig økt risiko for negative konsekvenser ved bruk (SIRUS, 2016. s. 250).
Folkehelseinstituttet (2015) ordlegger seg sterkere, og opplyser at bruk kan medføre alvorlige og potensielt livstruende tilstander som krever rask legehjelp. De opplyser også om «fleire rapportar om alvorlege forgiftingar og dødsfall i samband med bruk av syntetiske
cannabinoidar, mellom anna hjerteinfarkt hos tenåringar» (Folkehelseinstituttet, 2015).
Det er gjort flere større beslag av syntetiske rusmidler i Norge, men det er en stor utfordring å oppdatere lovverket i takt med produsentenes stoffendringer. Produsentene endrer stadig sammensetningene for å omgå forbudene (Folkehelseinstituttet, 2015). Eksempelvis ble det rapportert hele 101 nye stoffer i 2014, og nesten like mange nye stoffer i 2015 (EMCDDA,
2016). På tross av nedgang i antall beslag, melder politiet (2016. s. 3) at det fortsatt grunn til å advare mot bruk av NPS. Stoffene er ofte veldig potente, det er lett å overdosere og
virkningene kan være fatale. EUs narkotikaovervåkingsbyrås (EMCDDA) rapport (2016) forteller at raskt og effektivt respons på salg av NPS er en stor utfordring. Noen av stoffene viser seg å være svært giftige, og unge brukere kan, uten å vite det, fungere som prøvekaniner for stoffer vi ikke kjenner helserisikoen til.
Sentralstimulerende midler (eksempelvis MDMA og amfetamin)
EMCDDA viser i sin årlige narkotikarapport fra 2016, at det er økning i antall brukere av enkelte stoffer. Rapporten viser blant annet at MDMA (som ofte selges som ecstasy) er tilbake som et av de mest populære sentralstimulerende midlene blant Europas unge (EMCDDA, 2016). Om lag 2,1 millioner europeiske unge voksne (15–34 år), det vil si 1,7 prosent av denne aldersgruppen, rapporterer å ha brukt MDMA i løpet av det siste året.
Samtidig rapporterer ni av tolv land om høyere estimater for bruk blant unge voksne enn i tidligere sammenlignbare undersøkelser. Det er også indikasjoner på at MDMA ikke lenger er et subkulturelt stoff begrenset til bestemte miljøer, men brukes av en mer sammensatt gruppe unge mennesker i helt vanlige miljøer. Rapporten bekrefter at MDMA øker i popularitet, ikke bare blant etablerte brukere av sentralstimulerende midler, men også blant en ny generasjon av unge brukere. EMCDDA understreker at det å iverksette tiltak mot denne økende trusselen er en kritisk utfordring for europeisk rusmiddelpolitikk i tiden fremover (EMCDDA, 2016):
Den fornyede interessen for MDMA gjør at vi må tenke helt nytt når det gjelder forebygging og skadereduksjon for å nå frem til og hjelpe en ny gruppe brukere som kanskje bruker høydoserte produkter uten helt å forstå hvilken risiko de tar. I denne nye rapporten setter vi fokus på forgiftninger og til og med dødsfall assosiert med dette stoffet. Dette er spesielt
bekymringsfullt når vi ser at MDMA nå er på vei inn i ganske vanlige sosiale settinger og blir stadig lettere å få tak i på internett
EMCDDA, 2016, s. 2
Rapporten om trender og utvikling 2016 understreker at «potensialet for videre vekst i denne type handel ser ut til å være stor», og samsvarer med de årlige tallene fra
Kriminalpolitisentralen (Kripos), som forteller at MDMA (ecstasy) beslaglegges over hele landet og tar en stadig større del av narkotikamarkedet (Politiet, 2016, s. 3).
Som et supplement til EMCDDA-spørreundersøkelsene ble det i 2015 gjennomført analyser av avløpsvannet i flere byer. Jamfør undersøkelsene ble det funnet mer MDMA i det
kommunale avløpsvannet i 2015 enn i 2011, i enkelte byer betydelig mer. Dette bekreftes av NIVA, som i 2014 fant en økning på så mye som ti ganger fra året før i Oslo-kloakken (EMCDDA, 2016). Jamfør MDMA-funnene, og tidligere nevnte funn av legemidler, ble det også gjort store funn av metamfetamin i avløpsvannet. Disse funnene indikerte at Oslos befolkning brukte 30 ganger mer metamfetamin enn man eksempelvis gjorde i Stockholm, totalt 3. mest i Europa. Denne kunnskapen føyer seg inn i en lang rekke interessante funn fra forskningssamarbeidet (EMCDDA, 2016).
Dopingmidler
Regjeringen beskrev i St.meld. nr. 30 i 2012 (s. 55-57) «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol – narkotika – doping» en mobilisering mot doping som
samfunnsproblem ved å integrere doping i rusmiddelpolitikken. Dopingmidler knyttes ikke bare til toppidrett, men heller andre bruksformer. En omfattende undersøkelse fra 2001 (Wichstrøm & Pedersen, 2001, s. 5-13) viste at den viktigste tilknytning var sammenhengen til atferdsproblemer, særlig vold og aggresjon, ikke bare kroppsfokusering.
I en undersøkelse gjort på et utvalg studenter i alderen 18-25 (Sentio Research, 2016) fortalte 22 prosent at de kjente noen i sin omgangskrets som brukte, eller hadde brukt dopingmidler.
Blant mennene oppga 13 prosent at det var greit å bruke doping så lenge du hadde kontroll og ikke ble avhengig. 4 prosent oppga at de selv bruker eller har brukt dopingmidler. Omtrent like mange kvinner som menn oppga at de hadde brukt eller bruker doping. Derimot synes 24 prosent at det var verre å innrømme dopingbruk enn bruk av andre rusmidler. Kun 2 prosent oppga at bruk av doping for å prestere bedre på idrettsbanen var greit. Denne type bruk viste lavest aksept. Undersøkelsen, samt store beslag av dopingmidler, indikerer et stort marked, som også indikerer økt utbredelse, aksept og normalisering av dopingbruk blant unge (Actis, 2016). Dopingbruk og syn på doping ser ut for å være i endring. Dopingmidlene har tatt steget fra de store idrettsarenaene til treningsstudioet på hjørnet. Fra skamfulle dopingtatte
toppidrettsutøvere, via bodybuildere med enorme muskler, til kriminalitet og
torpedovirksomhet, til ungdommene som bruker doping som snarveien til drømmekroppen.
SIRUS (Sandøy, 2013, s. 9-11) annonserte allerede i 2013 et stort gap mellom den tilgjengelige, generaliserbare statistikken og forestillingene om utbredelse av blant annet anabole androgene steroider (AAS) i spesifikke miljø. Fra å antyde AAS-bruk som et lavfrekvent fenomen, slo nøkkelinformanter i kartlegginger fast at så mye som 30-50 % av medlemmene på enkelte treningssentre brukte AAS. Denne diskrepansen beskriver
vanskelighetsgraden ved dette arbeidet. Dette erkjennes også i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005 «Når det gjelder omsetning og bruk av dopingmidler utenfor idretten har det vært en bekymringsfull utvikling de senere årene»
(Sosialdepartementet, 2003, s. 10). Norsk helseinformatikk (Kvam, 2016) og Helse- og omsorgsdepartementet (2012, s. 7) advarer om at det på tross av at listen over bivirkninger og farer ved bruk av dopingmidler er lang og skremmende, så er dopingbruk i ferd med å bli et samfunnsproblem. Antidoping Norges «Dopingtelefon» rapporterer at de yngste brukerne er barn i 13-års alderen (Kvam, 2016).