Konkrete friluftslivsdiskurser og manglende elevperspektiv i tidligere forskning

Høsten 2019 gjennomførte jeg et omfattende litteratursøk med formål å undersøke forskningsfeltet som er tilknyttet friluftsliv i kroppsøving, forskningens fokusområde, hvilke teoretiske og metodiske tilnærminger som er tatt i bruk, og hvilke diskurser som preger forskningsfeltet. Litteratursøket ble gjennomført som en systematisk litteraturstudie, med tydelig avgrensning, søkekriterier og inklusjonskriterier. Søket resulterte i åtte utvalgte artikler

fra flere treff (n=87), hovedtrekkene ved studiene er presentert i vedlegg 1. Funnene ble først strukturert ut ifra Goodlads begrepsapparat for læreplanforståelse, beskrevet av Imsen (2009), som er laget for å forstå de ulike nivåene i en læreplan. Goodlads begrepsapparat ble brukt for å få et bilde av hvor tyngden i forskningens fokus lå. Sentrale funn fra litteraturstudiet var at det er utdanningssosiologiske og sosiokulturelle teorier som er fremtredende i de undersøkte artiklene. Deretter delte jeg artiklene inn i to fokusområder, inspirert av Goodlads begrepsapparat (Imsen, 2009): et ideologisk og overordnet syn på læreplanen og et skole- og lærernært syn på læreplanen. Fokusområdene er en inndeling jeg har konstruert selv, for å skille studiene som kun tok for seg læreplaner og andre politiske dokumenter fra studiene som tok for seg hvordan lærere og utdanningsinstitusjoner tolket læreplanene. Innenfor fokusområdene var det flere diskurser som kom tydelig frem, slik som spenningsfeltet mellom tradisjonsrikt friluftsliv og idrettsaktiviteter, behovet for å skape en felles forståelse for friluftsliv, problematikk tilknyttet tidsbruk og friluftsliv, og hva som skal til for at lærere ser mulighetene som deres nærområde tilbyr.

Artiklene vektlegger betydningen av tydeligere definisjon av hva friluftsliv er i kroppsøving for å spesifisere hvilken del av undervisningen som er friluftsliv, slik at friluftsliv ikke drukner i den ordinære kroppsøvingen. Friluftslivets egenart kan tape sin verdi dersom den blir for utvannet av idretts- og prestasjonsorienterte aktiviteter (Backman, 2008; Backman, 2011a;

Dahl, Standal & Moe, 2019; Kårhus, 2010; Martin & McCullagh, 2011; Sutherland & Legge, 2016). Kårhus (2010) fant at utdanningsinstitusjoner i høyere utdanning i større grad tilpasser innholdet i sine utdanninger for å oppnå flest mulig søkere, gjennom å appellere til søkernes interesser. Sett sammen med Levekårsundersøkelsen (Statistisk sentralbyrå, 2019) er det derfor grunn til å tro at utdanningen av kroppsøvingslærere er rettet mot idrettsaktiviteter og spenningsorienterte utendørsaktiviteter, noe som vil være med å forsterke klassifiseringen av idrettsfokus i kroppsøvingsfaget og på den måten svekke friluftslivets posisjon (Backman, 2008).

Backman (2011b) anvender Bernsteins pedagogiske anordning og finner at friluftsliv har en svakere klassifisering enn andre praksiser i faget. En svakere klassifisering vil i dette tilfelle bety at friluftsliv, pga. sin mindre konkrete definisjon, lettere blir dominert av for eksempel idrettsaktiviteter og aktiviteter med prestasjonsfokus, som har en tydeligere definisjon og større oppslutning i samfunnet. På den andre siden kan for sterk definisjon virke begrensende dersom lærere oppfatter friluftsliv som tidkrevende og noe som må gjennomføres i skog og fjell. Den åpne definisjonen av friluftsliv, i tillegg til bevissthet rundt hvordan lærerne kan bruke steder

på alternative måter, kan bidra til større grad av friluftsliv (Backman, 2008; Mikaels, 2018).

Mikaels (2018) bruker place-responsiveness approach for å utfordre hvordan kroppsøvingslærere tenker rundt sted og aktivitetene de kan gjennomføre på ulike steder.

Studiet utfordret lærere til å utvide sin definisjon av friluftsliv til et punkt hvor det kunne gjennomføres hvor som helst og innenfor tidsrammene til én vanlig undervisningsøkt.

Gjennom analysen kom det frem at det er en mangel på forskning tilknyttet elevperspektivet og den erfarte delen av læreplanen. Skolesystemet og alt som skjer der er en helhetlig prosess, som ikke kan skilles fra hverandre dersom en ønsker å forstå det helhetlige bildet (Imsen, 2009). Det at de samme elementene trekkes frem i diskursene både på det ideologiske og overordnede fokusområdet og på det skole- og lærernære fokusområdet er med på å støtte opp under at prosessen i skolen er holistisk. Av den grunn vil jeg i denne masteroppgaven inkludere elevperspektivet gjennom å analysere elevenes forståelse av friluftsliv og sammenligne lærerens opplevde gjennomføring med elevenes erfarte gjennomføring.

Resultatet av litteraturstudiet ble at jeg i masteroppgaven bruker Bourdieus feltteori (beskrevet i Grenfell, 2014) og læreplanteori av Goodlad (gjengitt av Imsen, 2009) som teoretisk grunnlag for analysen. Bourdieu ble valgt på grunn av allsidigheten i konseptene og tankeverktøyene som gjør det mulig å undersøke samspillet mellom objektive strukturer, som her er læreplanen, og subjektive aktører, som her er elever, lærere og skoleledere. For å forstå Bourdieus konsepter og tankeverktøy er boken av Michael Grenfell tatt i bruk, hvor hvert av konseptene i feltteorien blir presentert og undersøkt i detalj. Jeg har valgt å basere mitt teorigrunnlag på denne boken, i stedet for å investere ytterligere tid på å lese meg igjennom hovedverkene til Bourdieu, da Grenfells bok gir en tilstrekkelig forståelse til å anvende Bourdieus konsepter og tankeverktøy i analysen av friluftslivsundervisning, slik som jeg anvender det i denne oppgaven. Goodlads begrepsapparat ble valgt på grunn av hvordan det danner grunnlaget for å dele opp de ulike nivåene læreplanen operer på og hvordan det gir muligheten til å undersøke samspillet mellom de ulike nivåene. Goodlads egen litteratur om begrepsapparatet var ikke å oppdrive, hverken digitalt eller fysisk på grunn av stengte biblioteker. Den tidligere forskningen ga tydelig tegn til behovet for tydelige definisjoner av friluftslivet og jeg har derfor inkludert dette gjennom NINA-rapporten, som nevnt i kapittel 1.1. Litteraturstudiet har også funnet støtte for å bruke kvalitative metoder i form av intervju i denne oppgaven, da dette er den mest fremtredende metodiske tilnærmingen på forskningsfeltet og ettersom intervju er godt egnet for å undersøke sosiale prosesser og fenomener innad i skoler (Creswell, 2008).