• No results found

Avhandlingen har vært en sammenstilling og undersøkelse av hvilke tetningsmaterialer som har vært brukt i skandinaviske klinkbygde båter og skip fra jernalderen frem til 1700. Deretter har det vært diskutert hva som kan ha påvirket hvilke tetningsmaterialer som ble brukt.

Sammenstillingen viste først og fremst at animalske fibre har dominert i alle periodene, noe som bekrefter den vanlige oppfatningen om at skandinaviske fartøyer var tettet med ull og hår.

69

Den viste imidlertid også at plantematerialer forekommer allerede i yngre jernalder, slik at det ikke er snakk om eksklusivitet i bruken av animalske fibre: Det kan ikke automatisk antas at et skandinavisk fartøy har hatt animalsk fiber som tetningsmaterial. Plantematerialer fortsettes brukt i senere perioder. Det blir dessuten en gradvis større variasjon i hvilke

tetningsmaterialer man har brukt. Fra å utelukkende ha vært tekstiler av ull i eldre jernalder er tetningsmaterialet i yngre jernalder og tidlig middelalder også tvunnet, og fremstilt av enten ull, storfehår eller plantematerialer. I løpet av middelalderen finnes ull stadig sjeldnere som tetningsmateriale i funnmaterialet, mens hår fra andre dyr blir vanligere. I HMA finnes mose for første gang brukt som tetningsmaterial, en bruk som fortsetter også i de to følgende periodene. Hamp forekommer for første gang i et skandinavisk fartøy i SMA, og finnes kun i et annet av fartøyene i undersøkelsen, datert til andre halvdel av 1600-tallet.

Det er vanskelig å utpeke én bestemt årsak til hvorfor skandinaviske skipsbyggere har valgt å bruke i første omgang animalsk fiber, siden også plantematerialer, som tetningsmaterial. Hva som har spilt inn på valgene har vært varierende avhengig av tid og samfunnskontekst.

Materielle egenskaper som funksjon og form kan imidlertid sies å ha vært mer eller mindre konstante på tvers av periodene. Visse materialer har de nødvendige egenskapene som skal til for å gjøre et fartøys sammenføyninger vanntette. Av disse materialene lar noen seg best bearbeide til visse former. Disse formene egner seg igjen best til å tette ulike

sammenføyninger i fartøyene: Tvunnet materiale, fortrinnvis animalske fibre eller visse mosetyper, forekommer oftest i fartøyenes su, mens tekstiler og flak av mose finnes hyppigst i bunn- og bordlasker samt under reparasjonsbord. Det er en klar sammenheng mellom

tetningsmaterialets form og hvor i fartøyet, eller i hvilken type sammenføyning, det er plassert.

Noen unntak finnes imidlertid. Derimot har det ikke latt seg gjøre å utpeke noen forskjeller mellom tetningsmaterialene avhengig av fartøyenes størrelse eller type, eller forskjeller avhengig av hvilket av de skandinaviske landene et fartøy kom fra.

Tetningsmaterialet later til å følge den generelle skipsteknologiske utviklingen, og endring og stabilitet i bruken av tetningsmaterialer er påvirket av mange av de samme forholdene som spiller inn på hvordan båter og skip bygges og utformes: funksjon, teknologi, økonomi, materialtilgang, tradisjon og ideologi. Akkurat hvor sterkt de ulike forholdene har påvirket de påviste endringen i tetningsmaterialenes sammensetning har ikke latt seg besvare med

sikkerhet, men er forsøkt sannsynliggjort. I tråd med båt- og skipsbyggingen generelt har

70

tradisjon og ideologiske aspekter trolig vært avgjørende opp gjennom jernalder og inn i middelalder. Fra høymiddelalderen og fremover later det til at økonomi har kommet til å spille en viktigere rolle for valg av tetningsmaterial. På den ene siden har tradisjonen med å bruke animalsk fiber blitt videreført, men på den annen side åpnes det for bruk av alternative materialer. Dette kan trolig dels knyttes til økonomiske forhold, men også det at man i mindre grad er bundet av tradisjon og overtro.

Mer inngående og detaljerte undersøkelser av de enkelte endringene ville kanskje gjøre det lettere å sette en finger på akkurat hvilke forhold som i størst grad har påvirket hvilke endringer. Forhåpentligvis kan sammenstillingen som er påbegynt i forbindelse med denne avhandlingen bygges ut med tiden og med flere detaljer om for eksempel bearbeiding, slik at det i fremtiden kan være mulig å lære mer om tetningsmaterialene og valgene knyttet til dem.

71 Litteraturliste

Adams, Jonathan

2003 Ships, Innovation and Social Change. Aspects of Carvel Shipbuilding In Northern Europe 1450 - 1850. Stockholm Studies in Archaeology 24,

Stockholm Marine Archaeology Reports 3. Stockholms Universitet, Stockholm.

Allen, S. J., D. M. Goodburn, J. M. McComish og P. Walton Rogers

2005 Re-used Boat Planking from a 13th-century Revetment in Doncaster, South Yorkshire. Medieval Archaeology XLIX:281-304.

Alopaeus, Harry

1995 Aspects of the Lapuri find. I Shipshape: Essays for Ole Crumlin-Pedersen, redigert av Olaf Olsen, Jan Skamby Madsen og Flemming Rieck, s. 127-134.

The Viking Ship Museum in Roskilde, Roskilde.

Andersen, Erik, Jytte Milland og Eva Myhre

1989 Uldsejl i 1000 år. Vikingeskibshallen, Roskilde.

Andersen, Erik og Anna Nørgård

2009 Et uldsejl til Oselven. Arbejdsrapport om fremstillingen af et uldsejl til en traditionel vestnorsk båd. Vikingeskibsmuseet i Roskilde.

Arbman, Holger

1940 Der Årby-Fund. Acta Archaeologica XI:43-102.

Arisholm, Torstein, Morten Hesthammer, Åsmund Kristiansen og Tom Rasmussen 2008 Kravellbygging i Norge. Historie, teknikk, utvikling. Hardanger

Fartøyvernsenter, Norsk Sjøfartsmuseum.

Arnold, Béat

1977 Some remarks on caulking in Celtic boat construction and its evolution in areas lying northwest of the Alpine arc. The International Journal of Nautical

Archaeology and Underwater Exploration 6(4):293-297.

Auer, Jens og Thijs Maarleveld (red.)

2013 Skjernøysund Wreck 3. Fieldwork Report 2011. Maritime Archaeology Programme, University of Southern Denmark, Esbjerg.

Ballard, Chris, Richard Bradley, Lise Nordenborg Myhre og Meredith Wilson

2003 The ship as a symbol in the prehistory of Scandinavia and Southeast Asia.

World Archaeology 35(3):385-403.

Bartholin, Thomas Seip

1999 Dendrokronologisk undersøgelse af The Big Ship og The Second Big Ship fra Bryggen i Bergen.

72 Bender Jørgensen, Lise

2005 Textiles of Seafaring: an Introduction to an Interdisciplinary Research Project.

I Northern Archaeological Textiles, redigert av Frances Pritchard og John Peter Wild, s. 65-69. NESAT. Oxbow Books, Oxford.

2012 The introduction of sails to Scandinavia: Raw materials, labour and land. I N-TAG TEN. Proceedings of the 10th Nordic N-TAG conference at Stiklestad,

Norway 2009, redigert av Ragnhild Berge, Marek E. Jasinski og Kalle Sognnes, s. 173-181. Archaeopress, Oxford.

Bill, Jan

1991 Gedesbyskibet. Middelalderlig skude- og færgefart fra Falster.

Nationalmuseets Arbejdsmark 1991:188-198.

1994 Iron Nails in Iron Age and Medieval Shipbuilding. I Crossroads in Ancient Shipbuilding, redigert av Christer Westerdahl, s. 55-63. Oxbow Books, Oxford.

1995 Getting into business - Reflections of a market economy in medieval Scandinavian shipbuilding. I Shipshape. Essays for Ole Crumlin-Pedersen, redigert av Olaf Olsen, Jan Skamby Madsen og Flemming Rieck, s. 195-202.

The Viking Ship Museum in Roskilde, Roskilde.

1998 Bondesøfart i middelalderen? Marinarkæologisk Nyhedsbrev fra Roskilde 11:4-9.

2003 Schiffe als Transportmittel im nordeuropäischen Raum. Mitteilungen der Deutschen Gesellschaft für Archäologie des Mittelalters und der Neuzeit 14:7-19.

2006a Marinarkæologisk udgravning Roskilde havn, "vrag 1". NMU j.nr. 1441.

Vikingeskibsmuseet, Roskilde.

2006b Marinarkæologisk udgravning Roskilde havn, "vrag 2". NMU j.nr. 1469.

Vikingeskibsmuseet, Roskilde.

2006c Marinarkæologisk udgravning Roskilde havn, "vrag 4". NMU j.nr. 1480.

Vikingeskibsmuseet, Roskilde.

2007a Marinarkæologisk udgravning Roskilde havn, "vrag 5". NMU j.nr. 1481.

Vikingeskibsmuseet, Roskilde.

2007b Marinarkæologisk udgravning Roskilde havn, "vrag 6". NMU j.nr. 1482.

Vikingeskibsmuseet, Roskilde.

2009 Zwischen Kogge und Kraweel. Traditioneller Kleinschiffbau in

Südskandinavien in einer Zeit der Wende. I Zwischen Tradition und Wandel.

Archäologie des 15. und 16. Jahrhunderts. Tübinger Forschungen zur historischen Archäologie. Dr. Faustus, Büchenbach.

73

2010 Viking Age Ships and Seafaring in the West. I Viking Trade and Settlement, redigert av Iben Skibsted Klæsøe, s. 19-42. Museum Tusculanum Press, Copenhagen.

Bill, Jan og Morten Gøthche

2006 Renæssance i småskibsbyggeriet – arkæologisk set. I Skibsbyggeri og søfart i Renæssancen, redigert av Erik Gøbel og Christian Lemée, s. 43-68. Maritim kontakt. Kontaktudvalget for dansk maritim historie- og samfundsforskning, København.

Bill, Jan, Morten Gøhtche og Hanne Marie Myrhøj

2000 Roskildeskibene. I Civitas Roscald – fra byens begyndelse, redigert av Tom Christensen og Michael Andersen, s. 211-259. Roskilde Museum, Roskilde.

Bockius, Ronald

2002 Abdichten, Beschichten, Kalfatern – Schiffsversiegelung und ihre Bedeutung als Indikator für Technologietransfers zwischen den antiken

Schiffbautraditionen. Jahrbuch des Römisch-Germanischen Zentralmuseums Mainz 49:189-234

Bonde, Niels

1997 Preliminær undersøgelse af seks skibsvrag fra Roskilde gamle havneområde.

NNU Rapport nr. 15. Nationalmuseet, København.

2005 Dendrokronologisk analyse af skibsvrag fundet ved Sjøvollen, Asker kommune, Akershus fylke, Norge. NNU Rapport nr. 10. Nationalmuseets, København.

2010a Dendrokronologisk undersøgelse af "Gokstadskibet". NNU Rapport 16 – 2010.

Nationalmuseet, København.

2010b Dendrokronologisk undersøgelse af "Osebergskibet". NNU Rapport 19 – 2010.

Nationalmuseet, København.

2010c Dendrokronologisk undersøgelse af prøver fra gravhøj i Haugen, Frederikstad kommune, Østfold (N). "Tuneskibet". NNU Rapport 11 – 2010. Nationalmuseet, København.

Bonde, Niels og Arne Emil Christensen

1993 Dendrochronological dating of the Viking Age ship burials at Oseberg, Gokstad and Tune, Norway. Antiquity 67:575-583.

Bonde, Niels og Aoife Daly

2000 Dendrokronologisk undersøgelse af "den sønderhugne egebåd" fra Nydam Mose Sønderjyllands amt. NNU rapport nr. 3.

Bonde, Niels og Jørgen Steen Jensen

1995 The dating of a Hanseatic cog-find in Denmark. What coins and tree rings can reveal in maritime archaeology. I Shipshape: Essays for Ole Crumlin-Pedersen, redigert av Olaf Olsen, Jan Skamby Madsen og Flemming Rieck, s. 103-121.

The Viking Ship Museum in Roskilde, Roskilde.

74 Bonde, Niels og Frans-Arne Stylegar

2009 Fra Avaldsnes til Oseberg. Dendrokronologiske undersøkelser av skipsgravene fra Storhaug og Grønhaug. Viking 72:149-168.

Borg, Jan, Monica Gustafsson og Mats Sjölin

2000 The story of the Viking-age ship from Äskekärr. Göteborgs Stadsmuseum, Göteborg.

Brøgger, A. W. og Haakon Shetelig

1950 Vikingeskipene. Deres forgjengere og etterfølgere. Dreyers forlag, Oslo.

1951 The viking ships. Their ancestry and evolution. Dreyers Forlag, Oslo.

Bugge, Gunnar og Christian Norberg-Schulz

1990 Stav og laft i Norge. Norsk arkitekturforlag, Oslo.

Cappers, R. T. J., E. Mook-Kamps, S. Bottema, B. O. van Zanten og K. Vliermann 2000 The analysis of caulking material in the study of shipbuilding technology.

Palaeohistoria 39/40:577-590.

Carlson, Deborah N.

2007 Mast-Step Coins among the Romans. The International Journal of Nautical Archaeology 36(2):317-324.

Cederlund, Carl Olof og Sverker Söderberg

1980 Båtar i 1600-talets Stockholm - om sex båtfynd i kv Hästen. Sjöhistoriska museets rapportserie 12. Statens Sjöhistoriska Museum, Stockholm.

Christensen, Arne Emil

1968 The Sjøvollen ship. Viking:131-153.

1973 Skipsfunn på Sørenga i Oslo. Naturen 3:99-105.

1982 Viking age ships and shipbuilding. Norwegian Archaeological Review 15(1):19-28.

1985 Boat finds from Bryggen. I The Bryggen Papers, main series, redigert av Asbjørn Herteig, s. 47-278. vol. 1.

1992 Gamle norske trebåter. Bevaring og vedlikehold. Grøndahl Dreyer, Oslo.

2006 Sying, klink, trenagle - noen funderinger omkring sammenføyningsteknikker. I Klink og seil - Festskrift til Arne Emil Christensen, redigert av Torstein

Arisholm, Knut Paasche og Trine Lise Wahl, s. 73-79. Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo.

Christensen, Arne Emil og Gunnar Leiro

1976 Klåstadskipet. Vestfoldminne:5-21.

75 Christensen jr., Arne Emil

1966 Frå vikingskip til motorsnekke. Det Norske Samlaget, Oslo.

Conlin, David L.

1998 Ship evolution, ship "ecology", and the "Masked Value Hypothesis". The International Journal of Nautical Archaeology 27(1):3-15.

Crumlin-Pedersen, Ole

1968 The Gredstedbro Ship. Acta Archaeologica 39:262-267.

1979 Lynæsskibet og Roskilde Søvej. I 13 bidrag til Roskilde by og egn's historie, redigert av Frank A. Birkebæk, s. 65-77. Roskilde Museum, Roskilde.

1984 Fotevik. De marinarkæologiske undersøgelser 1981 og 1982. I Pugna forensis-?

Arkelogiska undersökningar kring Foteviken, Skåne 1981-1983, redigert av Carin Bunte, s. 7-68. Länsstyrelsen i Malmöhus län, Malmö.

1989 Skibet i Bøtøminde – en falstersk middelalderskude. I Jan Skamby-Madsen og Ole Crumlin-Pedersen: To skibsfund fra Falster:33-44. Vikingeskibshallen i Roskilde

1997 Viking-Age ships and shipbuilding in Hedeby/Haithabu and Schleswig. Ships and boats of the North. Archäologisches Landesmuseum der Christian-Albrechts-Universität & The National Museum of Denmark, Schleswig &

Roskilde.

Crumlin-Pedersen, Ole og Olaf Olsen (red.)

2002 The Skuldelev ships. The Viking Ship Museum National Museum of Denmark, Centre for Maritime Archaeology, Roskilde.

Crumlin-Pedersen, Ole og Birgitte Munch Thye (red.)

1995 The Ship as Symbol in Prehistoric and Medieval Scandinavia. National Museum of Denmark, København.

Dawkes, Giles, Damian Goodburn og Penelope Walton Rogers

2009 Lightening the Load: Five 19th-Century River Lighters at Erith on the River Thames, UK. The International Journal of Nautical Archaeology 38(1):71-89.

Diot, Marie-Francoise

1994 Artefact sourcing using pollen analysis: A case study of caulking mosses from a 17th century river boat. American Association of Stratigraphic Palynologists Contributions Series 29:83-92.

Dobres, Marcia-Anne og Christopher R. Hoffman (red.)

1999 The Social Dynamics of Technology: Practice, Politics and World Views.

Smithsonian Institution Press, Washington.

Egenberg, Inger Marie

2010 Tjære og båt var to sider av samme sak før i tiden. Norsk Maritimt Museum Årbok 2009:211-230.

76 Eldjarn, Gunnar og Jon Godal

1988 Nordlandsbåten og Åfjordsbåten 3. A. Kjellands forlag, Lesja.

1990 Nordlandsbåten og Åfjordsbåten 2. Båtstikka, Rissa.

Engen, Einar

2007 Mose som byggemateriale: en gjennomgang av noen mosearter og bruken av disse. I Byggnadstraditioner i gränstrakter, s. 167-174. Jämtlands läns museum, Östersund.

Englert, Anton

2003 Large Cargo Vessels in Danish Waters 1000-1250. Archaeological Evidence for Professional Merchant Seafaring before the Hanseatic Period. I Boats, Ships and Shipyards. Proceedings of the Ninth International Symposium on Boat and Ship Archaeology Venice 2000, redigert av Carlo Beltrame, s. 273-280. Oxbow Books, Oxford.

Eriksen, Orla Hylleberg

1993 Dendrokronologisk undersøgelse av skibsvrag fra Klåstad, Norge.

Falck, Tori

2012 Arkeologisk overvåking av senketunneltraseen 2005-2008. Delrapport 4.

Båtfunn i senketunneltraseen. Norsk Maritimt Museum.

Fasteland, Arthur

1996 Valderøybåten og Halsnøybåten - gamle funn i nytt lys. ARKEO. Nytt fra Arkeologisk Institutt, Universitetet i Bergen 2:23-26.

Fawsitt, Sarah

2012a Dokumentasjonsrapport Dronning Eufemiasgate Sørenga 9. Norsk Maritimt Museum.

Fawsitt, Sarah

2012b Dokumentasjonsrapport Dronning Eufemiasgate Sørenga 10. Norsk Maritimt Museum.

Filipowiak, Władysław

1991 Shipbuilding at the Mouth of the River Odra (Oder). I Crossroads in Ancient Shipbuilding. Proceedings of the Sixth International Symposium on Boat and Ship Archaeology, redigert av Christer Westerdahl, s. 83-96. Oxbow Books, Oxford.

Flatman, Joe

2003 Cultural biographies, cognitive landscapes and dirty old bits of boat: 'theory' in maritime archaeology. The International Journal of Nautical Archaeology 32(2):143-157.

77 Franklin, Carol Ann

1985 Caulking Techniques in Northern and Central European Ships and Boats: 1500 B.C. - A.D. 1940. Upublisert masteravhandling, Texas A & M University.

Færøyvik, Bernhard og Per Fett

1943 Fjørtoftbåtane. I Bergens Museums Årbok, s. 3-29. Historisk-antikvarisk rekke.

Bergens Museum, Bergen.

Gjessing, Gutorm

1941 Båtfunnene fra Bårset og Øksnes. To nordnorske jernalderfunn. Tromsø Museums Årshefter. Kulturhistorisk avd. nr 58 (1935). Tromsø Museum, Tromsø.

Gorham, L. Dillon og Vaughn M. Bryant

2001 Pollen, phytoliths, and other microscopic plant remains in underwater archaeology. International Journal of Nautical Archaeology 30(2):282-298.

Guttu, Tor, Kåre Skadeberg og Inge Wettergreen-Jensen (red.) 1977 Riksmålsordboken. Kunnskapsforlaget, Oslo.

Gøthche, Morten

2004 Marinarkæologisk udgravning Amager Strandpark, vrag. NMU j.nr. 2423.

Vikingeskibsmuseet, Roskilde.

Hjelm-Petersen, Anette

2010 Ship Caulking – A project with focus on the "leftovers" from ship conversation projects. Upublisert plakat fra ICOM-CC WOAM (Wet Organic

Archaeological Materials) 11, Greenville, North Carolina.

Hobberstad, Lin Cecilie

2012 Lasting og lossing i Oslo havn. Upublisert masteravhandling i arkeologi, Universitetet i Oslo.

Hocker, Fred og Aoife Daly

2006 Early cogs, Jutland boatbuilders, and the connection between East and West before AD 1250. I Connected by the Sea. Proceedings of the Tenth

International Symposium on Boat and Ship Archaeology Roskilde 2003, redigert av Lucy Blue, Fred Hocker og Anton Englert, s. 186-194. Oxbow, Oxford.

Hocker, Frederick M.

2004 Shipbuilding: philosophy, practice and research. I The philosophy of

shipbuilding: conceptual approaches to the study of wooden ships, redigert av Frederick M. Hocker og Cheryl A. Ward. Texas A&M University Press, College Station.

Humbla, Philibert

1934 Äskekärrsbåten. Göteborgs och Bohusläns Fornminnesförenings tidskrift, Göteborg.

78 Humbla, Philibert og Lennart von Post

1937 Galtabäcksbåten och tidigt båtbyggeri i Norden. Göteborgs Kungl.

Vetenskaps- och Vitterhets-Samhälles Handlingar. Femte följden. Ser. A. Band 6, nr. 1, Göteborg.

Hylleberg Eriksen, Orla

1993 Dendrokronologisk undersøgelse af skibsvrag fra Sørenga, Oslo, Norge. NNU Rapport nr. 28. Nationalmuseet, København.

1999 Dendrokronologisk undersøgelse af planker fra skibsvrag fundet ved Eltang, Vejle Amt. Nationalmuseets Undersøgelser, rapport 50. Nationalmuseet, København.

Høeg, Ove Arbo

1974 Planter og tradisjon: floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973.

Universitetsforlaget, Oslo.

Hörberg, Per U.

1995 Nuts, Bricks and Pewter - preliminary notes on three new ship-finds in Scania, Sweden. I Shipshape: Eassys for Ole Crumlin-Pedersen, redigert av Olaf Olsen, Jan Skamby Madsen og Flemming Rieck, s. 123-126. The Viking Ship

Museum in Roskilde, Roskilde.

Indruszewski, George

2004 Man, Ship, Landscape. Ships and seafaring in the Oder Mouth are AD 400-1400. A case study of an ideological context. Publications from the National Museum. Studies in Archaeology & History. The National Museum,

Copenhagen.

Indruszewski, George, Marcus Nilsson og Tomasz Ważny

2006 The ships that connected people and the people that commuted by ships: The western Baltic case-study. I Connected by the sea, redigert av Lucy Blue, Fred Hocker og Anton Englert, s. 177-186. Oxbow Books, Oxford.

Jessen, Catherine og Frans-Arne Stylegar

2012 Ødegården Sosteli i Åseral fra romertid til vikingtid. Viking. Norsk arkeologisk årbok 75.

Johansen, Lise-Marie Bye

2007 Arkeologisk utgravning av Sørenga 7. Et båtvrak fra slutten av 1600-tallet. Del 1. Rapport Arkeologiske utgravninger 2007/25. NIKU.

Johnson, Matthew

1996 An Archaeology of Capitalism. Blackwell, Oxford.

2010 Archaeological Theory: An Introduction. Wiley-Blackwell, Malden.

Kloster, Johan og Dag Nævestad

1985 Isegranskipet. Norsk Sjøfartsmuseums Årbok 1985:179-186.

79 Larsen, Lars Krants, Claudia Baittinger og Niels Bonde

2011 Reused boat timbers from Aarhus. Maritime Archaeology Newsletter from Denmark 26:21-23.

Larsson, Gunilla

2007 Ship and Society. Maritime Ideology in Late Iron Age Sweden. Uppsala Universitet, Uppsala.

Lemonnier, Pierre (red.)

1993 Technological Choices. Transformation in material cultures since the Neolithic.

Routledge, London.

Lie Christensen, Arne

1995 Den norske byggeskikken: hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Pax, Oslo.

Liebgott, Niels-Knud

1995 A ship and its cargo. I Shipshape: Essays for Ole Crumlin-Pedersen, redigert av Olaf Olsen, Jan Skamby Madsen og Flemming Rieck, s. 175-194. The Viking Ship Museum in Roskilde, Roskilde.

Litwin, Jerzy

1995 The Puck Bay wrecks - an opportunity for a "Polish Skuldelev". I Shipshape.

Essays for Ole Crumlin-Pedersen, redigert av Olaf Olsen, Jan Skamby Madsen og Flemming Rieck, s. 135-150. The Viking Ship Museum in Roskilde,

Roskilde.

Ljøsne, Anne Grete

2001 Historien om vår gamle trearkitektur: Etablerte "sannheter" og fornyet forskning. Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring) 155:227-238.

Loewen, Brad

2005 Resinous Paying Materials in the French Atlantic, AD 1500-1800. History, Technology, Substances. The International Journal of Nautical Archaeology 34(2):238-252.

Maarleveld, Thijs J.

1995 Type or technique. Some thoughts on boat and ship finds as indicative of cultural traditions. The International Journal of Nautical Archaeology 24(1):3-7.

Magnus, Bente

1980 Halsnøybåtens tekstiler. Arkeo:22-25.

Magnus, OIe

2005 Kalfatring. I Tårnby. Gård og landsby gennem 1000 år, redigert av Mette Svart Kristiansen, s. 303-304. Jysk Arkæologisk Selskab, Højbjerg.

80 McGrail, Seán

1974 Building the replica. The building and trials of an ancient boat: the Gokstad faering 1. National Maritime Museum, London.

Meyer Pedersen, Walter

2002 Bårsetbåten. En revurdering av rekonstruksjonen fra 1937. Hovedoppgave i arkeologi, Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø.

Molaug, Petter B.

2010 Tønsberg 1. Arkeologisk fremgraving og dokumentasjon av del av båtvrak funnet i Nedre Langgate i 2009. NIKU Oppdragsrapport nr. 64/2010, NIKU.

Molaug, Svein

1989 Norsk sjøfart på 1600-tallet. I Norsk sjøfart, redigert av Brit Berggreen, Arne Emil Christensen og Bård Kolltveit, s. 160-215. vol. 1. Dreyer, Oslo.

Myhre, Bjørn

1980 Ny datering av våre eldste båter. Arkeo:26-30.

Myrhøj, Hanne Marie

2000 The Late Medieval Wreck from Vedby Hage, Denmark. I Down the River to the Sea. Eighth International Symposium on Boat and Ship Archaeology, Gdansk 1997, redigert av Jerzy Litwin, s. 229-234. Polish Maritime Museum, Gdansk.

2002 Middelalderskib ved Hårbølle. Marinarkæologisk Nyhedsbrev fra Roskilde 19:12-13.

2005 Skibstømmer. I Tårnby. Gård og landsby gennem 1000 år, redigert av Mette Svart Kristiansen, s. 299-303. Jysk Arkæologisk Selskab, Højbjerg.

Möller-Wiering, Susan

2001 Karschau, Haderslev und Lynæs: Kalfat aus mittelalterlichen Schiffen als Ausdruck einer nordeuropäischen Schiffbautradition. Archäologie in Schleswig.

Arkæologi i Slesvig 9:151-163.

2004 Schiffbau und Textil: Ansätze zu einer systematischen Untersuchung von Kalfat. I Priceless invention of humanity - textiles. Report from the 8th North European symposium for archaeological textiles. NESAT XVII, redigert av Jerzy Maik, s. 113-119. Acta Archaeologica Lodziensia. vol. 50, Lodz.

Nakoinz, Oliver

1998 Das mittelalterliche Wrack von Schuby-Strand und die Schiffbautraditionen der südlichen Ostsee. Archäologisches Korrespondenzblatt 28:311-322.

Nedkvitne, Arnved og Per G. Norseng

2000 Middelalderbyen ved Bjørvika. Oslo 1000-1536. J. W. Cappelens Forlag, Oslo.

Nicolaysen, N.

1882 Langskibet fra Gokstad ved Sandefjord. Cammermeyer, Kristiania.

81 Nymoen, Pål og Charlotte Melsom

2010 Fra jernverkshavn til spa-hotell. Beretning fra arkeologiske undersøkelser av havn og skipsfunn. Batteristranda, Larvik i Vestfold. Norsk Maritimt Museum, Oslo.

Nævdal, Desirée

2000 Sørenga 2: rekonstruksjon og analyse av et skipsvrak fra Gamlebyen.

Hovedoppgave i nordisk arkeologi, IAKK, Universitetet i Oslo.

Nævestad, Dag

1998 Lokaliserte middelaldervrak i Øst-Norge. Oversikt og status for

kyststrekningen fra svenskegrensen til Rogaland. Norsk Sjøfartsmuseums Årbok 1998: 159-207.

Paasche, Knut

2006 Kilder til det ukjente - fra skrog til rigg og seil. I Klink og seil - Festskrift til

2006 Kilder til det ukjente - fra skrog til rigg og seil. I Klink og seil - Festskrift til