Spørreskjemaet er sendt til 226 lokale lag av Mental Helse, 19 fylkeslag av Mental Helse (MH), 32 lag av Landsforeningen for pårørende i psykiatrien (LPP) og til 127 talspersoner i Voksne for Barn (VfB). Til sammen ble det sendt ut 404 skjema. Det ble brukt medlemslister som organisasjonene sentralt stilte til rådighet. Det kom
inn til sammen 146 svar etter at det var purret en gang. Fra MH kom det 103 svar, altså en svarprosent på 45, 5. Fra LPP kom det 18 svar, 56, 2 %, og fra VfB kom det 24 svar, en svarprosent på 18,9. En respondent har unnlatt å føre på organisasjonens navn. Relativt til andelen lag kommer altså MH, men spesielt VfB dårlig ut, mens svarprosenten for LPP kan betegnes som høy. VfBs nett av talspersoner er nytt, av de som har svart oppgir mange at de ble talspersoner i 2005 eller 2006. Lav svarprosent herfra kan dermed tyde på at talspersonene mener de ikke har nok erfaring til å svare på et slikt skjema.
For å kunne si noe om organisasjonenes utbredelse og antakelsen om at den varierer med hensyn på kommunestørrelse ble det spurt om hvor mange innbyggere det om lag er i den kommunen vedkommende lag og talspersoner er lokalisert. Resultatet vises i tabell 5.1 nedenfor.
Tabell 5.1 Organisasjoner og kommunestørrelse. Prosent av antall kommuner i kategorien. Hele tall i parentes 8
Antall
Tabellen viser først og fremst at MH er den organisasjonen som har flest lokale lag. Dernest viser den at små kommuner har få lokale lag og talspersoner relativt til større kommuner. Av de minste kom-munene med under 1000 innbyggere har kun 7,7 % et lokalt lag, ingen
8 Antall lokale lag og talspersoner som har svart på spørsmål om kommunestørrelse summeres opp til en total på 142.
9 Her er det noen fylkeslag og det summeres derfor til mer enn 100 %.
har talsperson. Av kommunene i størrelseskategorien 1000-3000 innbyggere er det lokale lag og talspersoner i 15,5 %. Sannsynligheten for at det er lokale lag eller talsperson i en kommune stiger som forventet med kommunestørrelse. Andelen kommuner med over 20 000 innbyggere ser ut til å ha mer enn en organisasjon i hver kommune. Innbyggere i små kommuner har altså færre muligheter til å melde seg inn i et lokalt lag av en organisasjon på feltet enn innbyggere i større kommuner. Tall fra NIBR\SINTEFs undersøkelse fra 2005 viser at det er 149 kommuner som svarer at de har lokale lag av Mental Helse, 33 som har lokale lag av Landsforeningen for pårørende og 10 som svarer at de har lokale lag av Voksne for barn.
Organisasjoner av denne typen trenger ildsjeler, og i de små kommunene vil det være få personer å spille ball med. Det kan dermed være vanskelig for dem å opprettholde kontinuitet i sine lag.
Mange kommuner kan ha sovende lag av organisasjonene, noen kommuner kan ha flere lag, eller lag og talspersoner får liten oppmerksomhet i kommunene. Modellen med talsperson kan derfor ha mer for seg for en del kommuner, men som tabellen viser er det få talspersoner i små kommuner.
Antall medlemmer i lag
Spørsmålet om antallet medlemmer i lagene gjelder for MH og LPP.
Det er 112 lag som har svart på hvor mange medlemmer de har.
Antallet medlemmer i lagene varierer fra 2 til 600 og de fleste har mellom 20 og 40 medlemmer. De største lagene er trolig fylkeslag, samt at de er eldst. Det er 59 lag som har 30 medlemmer eller mer. 30 medlemmer er også median. De fleste lagene er forholdsvis nye, og for lagene med 30 medlemmer eller mer er 25 etablert etter 1998. Av lagene under 30 medlemmer er 38 etablert etter 1998. De nyeste lagene ser ut til å ha færre medlemmer enn de litt eldre lagene.
Ut fra materialet er det vanskelig å si noe om det er en sammenheng mellom antall medlemmer i lag og etableringstidspunkt. Det kan likevel se ut til at nye lag er forholdsvis små med hensyn på antallet medlemmer. Antakelsen, som ble satt fram over, om at det er vanskelig for små kommuner å ha kontinuitet i sine lag, får dermed ikke entydig støtte. Men det kan tyde på at opptrappingsplanen har betydning for antallet lag som er etablert. Denne observasjonen kan styrke antagelser om at mentale lidelser blir mer akseptert fordi det gis mer informasjon, og at etableringen av lokale lag skyter fart når det er muligheter for å få økonomisk støtte.
Internt demokrati i lagene
Lagene ser ut til å ha et noenlunde demokratisk indre liv. I 108 lag er det interne prosesser på å fatte beslutninger om hvem som skal representere laget utad. I 24 tilfeller er det alltid fastlagt at leder og nestleder er de som representerer laget. I fem tilfeller rapporteres det om at helseforetak eller kommuner henvender seg direkte til enkeltpersoner når det ønskes medlemmer i råd, utvalg, samt plan- og arbeidsgrupper. Det er 90 lag som sier at det rapporteres muntlig tilbake til laget om eksternt arbeid der laget er representert. Det er 45 lag som har rutiner på å lage skriftlige referater som forelegges medlemmene. 40 lag oppgir at ekstern deltakelse diskuteres på forhånd og at medlemmene som representerer laget får et mandat. 33 lag oppgir at de ikke har rutiner på tilbakemelding om hvordan det arbeides med eksterne saker.
Disse kategoriene er ikke gjensidig utelukkende, lagene kunne svare at de arbeidet på flere måter. Det forholdsvis store antallet lag som oppgir at de ikke har rutiner på tilbakemelding, antyder likevel at mange som er medlemmer i slike lag ikke har inngående kunnskap om hvilke kommunale eller andre prosesser laget er involvert i, og eventuelt hvordan de er involvert.