Komiteens merknader

2.2.1 Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Kom it een s m ed l emm er f ra H øy re, Ven -str e o g K r ist el ig Fol kepa r ti viser til at korona-pandemien har gitt det største tilbakeslaget i norsk nomi etter 2. verdenskrig, men at tilstanden i norsk øko-nomi er bedre i år enn i fjor vår. Aktiviteten i økoøko-nomi-

økonomi-en er nå nestøkonomi-en tilbake på nivået fra før krisøkonomi-en, og antall helt- eller delvis permitterte faller kraftig. D is se m ed-l em m er viser tied-l at Norge har ked-lart seg godt både øko-nomisk og målt i antall smittetilfeller gjennom pande-mien sammenliknet med de aller fleste land i Europa.

D iss e m edl em m er viser til at utsiktene til vekst i økonomien i andre halvår av 2021 er gode, og at det ikke ansees å være behov for nye generelle finanspolitis-ke stimuleringstiltak nå. Når smittevernstiltafinanspolitis-kene grad-vis reduseres, vil aktiviteten i økonomien trolig ta seg opp. Når vi er på vei ut av krisen, vil det være nødvendig med en rask nedtrapping av den ekstraordinære offent-lige pengebruken for å hindre at presset i økonomien blir for høyt, og for å tilrettelegge for vekst og nye ar-beidsplasser i privat sektor.

D iss e m ed lem m er viser til at regjeringen, sammen med Stortinget, har iverksatt svært kraftige til-tak for å motvirke smittespredning i samfunnet og be-grense tilbakeslaget i økonomien. D iss e m ed l em -m er trekker særlig fre-m viktigheten av ko-mpensa- kompensa-sjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall, fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt under permittering, forlengelse av dagpengeperioden og garanti- og låne-ordningene med en ramme på 100 mrd. kroner for å bedre likviditeten i bedriftene. I kombinasjon med en rekke andre ordninger og tiltak har dette bidratt til at de økonomiske konsekvensene av pandemien har blitt mindre enn fryktet. De økonomiske tiltakene bevilget i forbindelse med koronapandemien i 2021 summerer seg til 94 mrd. kroner, i tillegg til de 131 mrd. kroner be-vilget i 2020.

D iss e m ed l emm er påpeker at det er viktig å for-hindre at støttetiltak virker passiviserende når aktivite-ten tar seg opp, noe som i verste fall kan forsterke og for-lenge de negative økonomiske konsekvensene av koro-napandemien. Etter hvert som en stadig større del av be-folkningen vaksineres, kan smittevernstiltakene gradvis reduseres. Samtidig må det tas hensyn til usikkerhet om tempoet i gjenåpningen, faren for nye virusvarianter og smittesituasjonen i andre land fremover.

D iss e med l em m er viser at Norges Bank fra 7. mai 2020 har holdt styringsrenten på 0 pst., og at den-ne aldri før har vært så lav. Det lave rentenivået forhind-rer ikke negative økonomiske konsekvenser av smitte-vernstiltak, men bidrar til å motvirke og begrense fallet i økonomisk aktivitet gjennom å bedre likviditeten til både husholdninger og bedrifter med gjeld. D i sse m ed l emm er påpeker at husholdningenes sparerate var historisk høy i fjor, og at mange har fått penger til overs gjennom fjoråret. Det kan bety at konsumet vil øke og bli en betydelig vekstmotor når smittevernstilta-kene lettes på.

D iss e m ed l em mer peker på at krisen har ram-met skjevt. Mens store deler av befolkningen har trygg jobb og har nytt godt av lav rente, har andre blitt

permit-tert eller mistet jobben. Krisen har særlig rammet de med lite utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet.

Det er derfor satt inn kraftige tiltak for å sikre inntekt til de som har mistet jobben.

Di sse m ed l em me r viser til at krisen har med-ført det mest alvorlige tilbakeslaget i norsk økonomi vi har opplevd i fredstid, men at veksten i økonomien er på vei oppover og vaksineringen er godt i gang. Norge har et bedre utgangspunkt for å lykkes enn de fleste land.

Før koronakrisen hadde vi høy sysselsettingsgrad, lav ar-beidsledighet, høy produktivitet, robuste banker, hand-lingsrom i pengepolitikken og en velfungerende økono-mi, samt solide statsfinanser som følge av Statens pen-sjonsfond utland. D iss e m ed l em m er mener målet for den økonomiske politikken i tiden fremover må være at veksten i økonomien videre tiltar, og at de øko-nomiske støtteordningene gradvis reduseres i takt med gjenåpningen av samfunnet. Slik kan det legges til rette for at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, gode velferdsordninger og handlingsrom i den økonomiske politikken. Slik kan Norge også ha et godt utgangspunkt for fremtidige kriser.

2.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Kom it een s m ed l em m er fra Ar beid er -par t iet mener Norge står ved et veiskille. Vi kan bli et forskjellssamfunn som så mange andre land – eller sette ned foten ved valget i 2021 og ta vare på noe av det fines-te ved Norge; at vi er et land med små forskjeller, høy til-lit og muligheter for alle. D isse m ed l em mer vil gi landet en ny kurs. D iss e m edl em m er vil gjøre Nor-ge til et mer rettferdig samfunn med velferd for alle og der vi kutter klimagassutslipp og sørger for trygge job-ber for alle.

Di sse m ed le mm er viser til at koronapandemi-en har demonstrert verdikoronapandemi-en av høy tillit og sterke felles-skap. Det er den sosialdemokratiske samfunnsmodel-len med en sterk velferdsstat, et trygt arbeidsliv og van-lige folk på jobb som har gjort at Norge har klart seg bra gjennom krisen.

Di sse m ed le mm er viser til at den høye tilliten og det sterke fellesskapet settes på spill med høyrepoli-tikk. De siste åtte årene har forskjellene økt. Flere tjenes-ter privatiseres og sentraliseres. Selv i krisetid har høyre-regjeringen kuttet i formueskatten til de som har mest fra før. De tusen rikeste har fått en halv million kroner hver, bare siden pandemien brøt ut.

Di sse m ed l em me r viser til at etter ett år med korona og snart åtte år med høyrepolitikk som øker for-skjellene, trengs nå en kraftfull innsats for å få folk raskt tilbake i trygge jobber og sørge for en velferdsstat som kan stille opp for alle de som etter pandemien trenger hjelp og støtte. Veien ut av krisen er å gjøre fellesskapet enda sterkere, ikke svekke det med mer av

høyrepartie-nes politikk for privatisering og økte forskjeller. Nå er det vanlige folks tur.

D iss e m ed l em m er viser til særlig fire forhold ved norsk økonomi som illustrerer og svekker statens økonomiske robusthet:

1. Ledigheten er fortsatt langt høyere enn før krisen traff landet, og langtidsledigheten er doblet siden 2019.

2. Arbeidsløsheten er høy blant unge og andre utsatte grupper. Faren er stor for at ledigheten biter seg fast som uførhet. Ifølge forskere på Frischsenteret er det

«tendenser til en forsterket todeling av arbeidsmar-kedet, der tilbøyeligheten til å ‘falle ut’ er ganske sta-bil, men der det blir stadig vanskeligere å komme inn (igjen).» Under regjeringen Solberg har antall unge uføre doblet seg.

3. De siste ti årene har andelen sysselsatte utviklet seg svakere i Norge enn i andre land. I 2010 var det bare Sveits og Island som hadde en større andel i jobb enn Norge. Siden da har vi falt til 6. plass i Europa.

Mens yrkesdeltakelsen har økt i landene rundt oss, har den stått stille i Norge.

4. Regjeringen Solberg skulle gjøre Norge mindre olje-avhengig, men underskuddet på handelsbalansen utenom olje og gass er mer enn doblet på regjerin-gen Solbergs vakt.

D iss e me dl em m er mener dette er de største makroøkonomiske oppgavene som må løses det kom-mende tiåret, og viser til d iss e m ed l emm er s pro-gram og budsjettforslag i RNB.

2.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Ko mi teen s m ed le mm er f ra Fr em sk r itts -pa r tiet viser til enigheten med regjerings-partiene og primærforslag og merknader, jf. pkt. 1.1 og 3.2.3 i denne innstillingen.

2.2.4 Merknader fra Senterpartiet

Ko mi teen s m ed l em mer fra S en ter pa r ti -et vil vise til at Nav 28. mai 2021 rapporterte at 6,5 pst.

av arbeidsstyrken i Norge er helt eller delvis arbeidsledi-ge. Tilsvarende tall før nedstengningen i mars var 3,2 pst. I sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett har regje-ringen oppjustert anslagene for ledighet for 2021 sam-menlignet med anslaget i nasjonalbudsjettet for 2021.

D iss e med l em m er vil videre vise til pressemelding fra Nav 10. mars i år der arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte uttaler:

«Selv om vi forventer en betydelig bedring på arbeidsmarkedet, og da særlig i løpet av andre halvår i år, er det fremdeles en lang vei tilbake til den situasjo-nen vi hadde på arbeidsmarkedet før koronakrisen.

Arbeidsledigheten vil fremdeles være på et mye høyere

nivå ved utgangen av 2022 enn den var før koronakri-sen.»

Videre understreker Holte:

«Den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet gjør at vi risikerer at mange vil gå lenge arbeidsledige.

Flere vil ha behov for hjelp fra NAV og risikoen for at flere havner varig utenfor arbeidslivet har økt under koronapandemien.»

Di sse m ed l emm er vil understreke alvoret i det-te og mener det påhviler regjeringen et stort ansvar i å sørge for at de mange som har mistet jobben som følge av koronakrisen, raskest mulig kommer tilbake i arbeid.

Dessverre svarer, etter di sse m ed l em m er s mening, verken regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett eller enigheten mellom regjeringspartiene og støttepar-tiet Fremskrittsparstøttepar-tiet på disse utfordringene. D iss e me dl em m er vil vise til at Senterpartiet i sitt alternati-ve reviderte budsjett foreslår en rekke forsterkede krise-tiltak for hardt rammet arbeidsfolk og bedrifter, og vil vise til kap. 3.2.4 for en helhetlig oversikt over partiets forslag på ulike områder.

Di sse med l em m er vil understreke at Nav i pres-semeldingen fra 10. mars trekker frem luftfart og reiseliv som bransjer som er hardest rammet av pandemien, og at disse trolig vil ha utfordringer i flere år framover.

Di sse m ed l em mer vil vise til pressemelding fra Parat og Pilotforbundet 7. juni 2021, der Parat-leder Unn Kristin Olsen uttaler:

«Norsk luftfart har ligget mer eller mindre nede for telling grunnet myndighetspålagte restriksjoner siden mars 2020. Like lenge har vi bedt om at regjeringen eta-blerer kompensasjonsordninger for denne næringen, lik det den har gjort for den øvrige del av norsk nærings-liv. Heller ikke denne gangen fant regjeringspartiene og FrP de nødvendige midlene til å hjelpe luftfarten gjen-nom krisen.»

I samme melding uttaler leder i Pilotforbundet, Oddbjørn Holsether:

«Når man vet at andre lands myndigheter har bidratt med helt opp til 100 milliarder kroner til sine fly-selskaper. Er det nesten ufattelig at regjeringen og FrP ikke ser konsekvensene. Det blir vanskelig å konkurrere mot selskap som har fått støtte, og dette vil ha ring-verknader også på norsk innenriks trafikk. Nå må man sikre at denne delen av norsk infrastruktur kan fungere som før pandemien.»

Di sse m ed l em m er vil påpeke at luftfarten ikke har fått noe kompensasjon for mars 2020 til april 2021, og at den foreslåtte kompensasjon fremover vil inne-bære lite eller ingenting. Til dette kommer at regjerings-partiene og støttepartiet Fremskrittspartiet sørger for en dobling av reiselivsmomsen fra 1. oktober, noe som rammer både luftfart og annen transport, overnatting og kultur hardt i en fase når de skal forsøke å øke

aktivi-teten gradvis igjen. Velbegrunnede forslag om tilpasnin-ger i kompensasjonsordningen og nye stimuleringsord-ninger for bl.a. eventbransjen blir kontant avvist gjen-nom flertallets enighet. D isse m ed l em m er vil un-derstreke at regjeringspartiene og støttepartiet Frem-skrittspartiet med åpne øyne med dette vil kunne bidra til å forsterke krisen i noen av de bransjene som har vært hardest rammet av pandemien over tid og som trolig vil merke store konsekvenser i lang tid fremover.

D iss e m ed l emm er vil vise til at Senterpartiets alternative reviderte budsjett inkluderer forsterkede krisetiltak på ca. 5,5 mrd. kroner, samtidig som forslaget innebærer en lavere samlet bevilgning til ordinære bud-sjettiltak enn flertallet. D iss e m edl em m er vil videre vise til at Senterpartiets alternative reviderte nasjonal-budsjett innebærer en oljepengebruk på ca. 410,5 mrd.

kroner.

D iss e me dl em m er vil understreke at koro-nakrisen har vist at mange flere jobber enn man trodde kan gjennomføres uten hensyn til geografisk avstand.

Etter koronakrisen har myndigheter og arbeidsgivere i større grad enn tidligere mulighet til å legge opp til at folk kan arbeide og bo der de ønsker. D iss e m ed l em -m er -mener at disse -mulighetene -må utnyttes til det beste for samfunnet og den enkelte, og at dette må tas høyde for innen flere samfunnssektorer og budsjettom-råder. Det er behov for en mer aktiv politikk for å sikre et velfungerende offentlig tjenestetilbud i hele Norge og bedre fordeling av statlige arbeidsplasser. Koronakrisen har vist at risikoen ved at mange bor tett er stor både for den enkeltes helse og for samfunnets økonomi. D i sse m ed l emm er påpeker for øvrig at mange nordmenn ønsker å bo mer desentralt enn de gjør, men at jobbtil-gang har begrenset denne muligheten. Dernest er det avgjørende å sikre bedre vilkår for de som daglig pend-ler langt for å komme til jobb, og for de som må bo på brakke.

D iss e m ed l emm er mener fremskritt ikke opp-nås primært gjennom å håndtere de umiddelbare utfor-dringer en krise skaper, men ved å se mulighetene som kan ligge i den nye situasjonen. Norge har forutsetnin-ger for å produsere mange av de produktene som koro-nakrisen har vist at det er viktig at Norge og våre natur-lige samarbeidspartnere i større grad tilvirker selv. Sam-tidig må kritisk infrastruktur og kritisk virksomhet og produksjon i større grad skje fra Norge. Dette gjelder blant annet innen sektorer som helse, mineralutvin-ning, matproduksjon, farmasøytisk industri og infor-masjonsteknologi. D iss e m ed l em mer vil vise til egne forslag om dette, blant annet i denne innstilling.

D iss e m ed l em me r vil vise til Innst. 388 S (2020–

2021) om Perspektivmeldingen for Senterpartiets ana-lyser og strategier knyttet til de utfordringer Norge står overfor i tiårene som ligger foran oss.

Di sse m ed l em m er viser ellers til at Senterparti-et i Finansmarkedsmeldingen 2021 foreslår en rekke til-tak som vil bidra til å øke kapitaltilgangen til virksom-heter i hele landet. Det er i samarbeid mellom offentlig og privat initiativ at potensialet til å utnytte mulighete-ne til å styrke Norge og norsk økonomi i etterkant av koronakrisen ligger.

2.2.5 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti Kom it een s m edl em fra S os ial ist is k Ven -str ep ar t i viser til at Norge våren 2021 forhåpentligvis er på vei ut av en dyp og alvorlig økonomisk krise, med økende økonomiske forskjeller, svært høy arbeidsløs-het og et stort behov for å raskt omstille økonomien i grønnere retning. Det er store oppgaver som står foran oss.

De tte med l em vil vise til at vi ennå ikke kjenner fullt ut de langsiktige konsensene av koronapandemien for norsk økonomi. Det er stor grunn til å tro at krisa vi-dere har økt den allerede økende økonomiske ulikhe-ten. De som har vært rammet hardest, har vært de med lavest lønn og utdanning. Samtidig har regjeringens kri-sepakker i for stor grad tilgodesett de store bedriftene og deres eiere, uten å stille krav. De tte m ed l em mener det er avgjørende å føre en aktiv politikk som reduserer ulikheten, som sikrer at folk får og holdes i jobb og som styrker, og ikke svekker, velferden.

De tte med l em mener det er svært betegnende at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke har priori-tert noen tiltak og virkemidler for å få folk tilbake i ar-beid i sin budsjettenighet og heller ikke har skapt trygg-het rundt inntektssikringa for permitterte og andre. Det er utrolig at flertallet prioriterer billigere brus og redu-serte bompenger i en situasjon hvor over 180 000 men-nesker er helt eller delvis arbeidsledige, og 76 500 perso-ner nå har vært arbeidssøkere i mer enn ett år, altså gjennom hele pandemien.

De tte m ed l em merker seg at flertallet slår fast at det ikke er behov for nye generelle finanspolitiske sti-muleringstiltak nå, og at det vil være nødvendig med en rask nedtrapping av den ekstraordinære offentlige pen-gebruken for å hindre at presset i økonomien blir for høyt. D ett e m ed l em understreker at dette skrives samtidig som flertallet øker den allerede svært høye ol-jepengebruken i budsjettavtalen med 2,4 mrd. kroner og det uten at det er noen nye krisetiltak, men snarere varige utgiftsøkninger. D ett e me dl em vil bemerke at det gjør opprydningsjobben for et nytt flertall etter val-get vanskeligere, men desto viktigere.

De tte m ed l em viser til at både næringsliv, inn-byggere og kommunesektoren har vært avhengig av statlige økonomiske ekstrabevilgninger og til dels fort-satt er det. D et te m ed l em mener vi på trappene til gjenåpning og normalisering ikke kan ta for gitt at øko-nomien raskt kommer på fote igjen, spesielt ikke for de

næringene som har vært hardest rammet. Også i kom-munene og i velferden er det nå store etterslep og lang-siktig alvorlige konsekvenser av den tida vi har vært gjennom. D ett e m ed le m mener det nå trengs lang-siktig vilje til å reparere velferden vår. Særlig gjelder det-te for barn og unge.

D ett e m ed l em mener at på samme måte som re-gjeringas krisepolitikk har vært usosial, har den også vært grå og fossil. Norge skiller seg ut i negativ forstand internasjonalt i å hatt så lav andel av krisepakkene til grønne prosjekter og krav, og heller tvert imot økt de fossile subsidiene. D ett e m ed l em mener Norge er langt dårligere stilt nå for det grønne skiftet enn vi var før pandemien, og at all den grå statlige pengebruken er en enorm tapt mulighet til omstilling. D ette m ed -l em vi-l understreke at det haster mer enn noensinne å kutte klimagassutslippene og å omdirigere både penger og folk til grønne arbeidsplasser, prosjekter og industri.

D ett e m ed le m vil her vise til mange av de forslagene som fremmes fra Sosialistisk Venstreparti i denne inn-stillingen.

D ett e m ed l em viser til at Sosialistisk Venstre-parti på samme tid i fjor slo fast at vi må ha et tydelig mål om at Norge skal komme gjennom denne krisa med mindre ulikhet og lavere klimagassutslipp og med en omstilt og grønnere økonomi. D ett e m ed l em mener det er åpenbart at dagens regjering har feilet i dette.

2.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne Ko mi teen s m edl em f ra Mi l jøpa r tie t D e Gr ø nn e viser til at det faktum at klimakrisen er den største krisen menneskeheten står overfor, ikke reflek-teres i regjeringens reviderte budsjett. Regjeringen og Stortinget har satt klimamål, men synes ikke å ha ambi-sjoner om å nå disse. D et te med l em viser også til SSBs siste klimastatistikk, som viser at regjeringen ikke har sikret at Norge når 2020-målene for klimagassre-duksjoner. Det kan også synes som om den marginale reduksjonen i Norges utslipp de siste 30 årene skyldes koronapandemien i 2020 og ikke aktive tiltak fra denne regjeringen for å redusere klimagassutslippene.

D ett e m ed le m viser til at dette har vært siste mulighet for regjeringen til å sette ny kurs for norsk mil-jøpolitikk som sikrer en utvikling i tråd med Parisavta-len og fremtidige generasjoners behov for en levende klode. D ett e m ed l em viser til at Miljøpartiet De Grønne høsten 2020 fremmet et omfattende forslag til et alternativt statsbudsjett for 2021 med tiltak og forslag på alle saksområder. D ett e m ed l em har gitt uttrykk for Miljøpartiet De Grønnes primærstandpunkter og hovedmål for budsjettpolitikken i dette dokumentet.

Miljøpartiet De Grønne fremmer ikke disse forslagene i denne innstillingen, fordi dette er et revidert budsjett og

Miljøpartiet De Grønne fremmer ikke disse forslagene i denne innstillingen, fordi dette er et revidert budsjett og