om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021

(1)

Innst. 600 S

(2020–2021)

Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2021, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021,

om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021

og om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet

(2)

(3)

1. Innledning... 1

1.1 Enighet mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om hovedlinjene i revidert nasjonalbudsjett 2021... 2

1.2 Reversering av kutt til partiorganisasjonene... 11

2. Revidert nasjonalbudsjett 2021... 11

2.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2020–2021) ... 11

2.2 Komiteens merknader... 17

2.2.1 Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti... 17

2.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet ... 18

2.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet... 19

2.2.4 Merknader fra Senterpartiet ... 19

2.2.5 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti... 20

2.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne... 21

2.2.7 Merknader fra Rødt... 21

3. Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021... 22

3.1 Sammendrag... 22

3.1.1 Sammendrag fra Prop. 195 S (2020–2021) ... 22

3.1.2 Sammendrag fra Prop. 202 S (2020–2021), Prop. 206 S (2020–2021) og Prop. 211 S (2020–2021) 23 3.2 Komiteens merknader... 23

3.2.1 Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti... 23

3.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet ... 23

3.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet... 38

3.2.4 Merknader fra Senterpartiet ... 40

3.2.5 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti... 57

3.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne... 74

3.2.7 Merknader fra Rødt... 83

3.3 Anmodningsvedtak ... 94

3.3.1 Sammendrag... 94

3.3.2 Komiteens merknader... 95

4. Statsbudsjettet 2021 – skatte- og avgiftspolitikken... 96

4.1 Endringer i skatte- og avgiftsopplegget ... 96

4.1.1 Mellombels lågare meirverdiavgiftssats ... 96

4.1.2 Avgift på viltlevande marine ressursar – oppmodingsvedtak nr. 554 (2019–2020)... 97

4.1.3 Avgift på nye nikotinvarer m.m... 98

4.1.4 Omtalesaker... 98

4.1.4.1 Merverdiavgiftskompensasjon for private ... 98

4.1.4.2 Oppfølgning av anmodningsvedtak om delt virksomhet i rederiskatteordningen... 98

4.1.4.3 Høyring av framlegg til ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen ... 99

4.1.4.4 Strategi for å avvikle ordninga med utsett betaling av skatte- og avgiftskrav m.m... 100

4.1.4.5 Utsett betaling av frekvensavgift for 2021 og 2022 for Ice... 101

4.1.4.6 Avgift på forbrenning av avfall... 102

4.1.4.7 CO₂-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv. ... 103

4.1.4.8 Elavgift og fritaket for solkraft... 103

4.1.4.9 Avgift på alkoholfrie drikkevarer... 104

4.1.4.10 Eingongsavgift på bubilar – oppmodingsvedtak nr. 173 (2020–2021) og 785 (2019–2020)... 105

4.1.4.11 Ordninga med frivillig retting på skatteområdet (skatteamnesti)... 106

4.1.5 Andre forslag fremkommet under komiteens behandling ... 106

(4)

Bjørnar Moxnes om å forhindre økt ulikhet etter koronapandemien og sikre en

rettferdig fordeling av kriseregninga... 109

5.2 Dokument 8:176 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Morten Ørsal Johansen, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt om plan med tiltak for gjenåpning av samfunnet og gjenreising av norsk næringsliv etter pandemien... 109

5.3 Dokument 8:183 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Sylvi Listhaug, Morten Ørsal Johansen, Erlend Wiborg, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt og Himanshu Gulati om økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i Norge ... 109

5.4 Dokument 8:192 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken, Eirik Faret Sakariassen og Karin Andersen om krisetiltak og grønn gjenreisningsplan for Norge... 109

5.5 Dokument 8:196 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Sivert Bjørnstad, Morten Ørsal Johansen, Bengt Rune Strifeldt, Kjell-Børge Freiberg, Terje Halleland, Himanshu Gulati, Roy Steffensen, Tor André Johnsen og Åshild Bruun-Gundersen om å styrke norsk privat eierskap ved å fjerne formuesskatten på næring... 109

5.6 Dokument 8:233 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Tor André Johnsen, Morten Ørsal Johansen, Helge André Njåstad, Hanne Dyveke Søttar, Bård Hoksrud, Himanshu Gulati og Morten Wold om støtte til familieeide, historiske hotell og spisesteder ... 109

5.7 Dokument 8:234 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken om MiljøFUNN... 109

5.8 Dokument 8:262 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Eigil Knutsen, Åsunn Lyngedal og Cecilie Myrseth om rettferdighet i de økonomiske krisetiltakene for næringslivet... 109

6. Oversikt over partienes forslag til endringer... 110

7. Forslag fra mindretall... 134

8. Komiteens tilråding... 409

(5)

Innst. 600 S

(2020–2021) Innstilling til Stortinget

fra finanskomiteen

Meld. St. 2 (2020–2021), Prop. 195 S (2020–2021), Prop. 194 LS (2020–2021), Prop. 202 S (2020–2021), Prop. 206 S (2020–2021), Prop. 211 S (2020–2021) og Dokument 8:159 S,

8:176 S, 8:183 S, 8:192 S, 8:196 S, 8:233 S, 8:234 S og 8:262 S – (2020–2021)

Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjo- nalbudsjett 2021, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2021, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2021 og om økonomiske tiltak i møte med virusut- bruddet

Til Stortinget

1. Innledning

Ko mi teen , m ed l em m ene fra Ar bei de r- pa r tiet , Fr ed r ic H ol en B jø rd a l , Svein Roa ld H an s en, In gr id H eggø, E igil K nu ts en og H ad ia Ta jik, f ra H øy r e, E li n Rodum Agd est ein , l ed er en M ud a ssa r K apu r , A nn e K r ist in e L in n esta d , Vet l e Wa n g S ol eim og Al ek sa nd er St ok kebø, f ra Fr em skr i tts pa r- t iet, M or t en Ør s al Joh a n sen , H an s A nd r ea s Li mi o g Sylvi List h au g, fra Sen ter p ar t iet, Sig bjør n Gj el svik o g Trygve S l agsvo ld Vedum , fra Sos ial i stis k Ven str epa r ti , K ar i E l isa bet h Ka sk i, f ra Ven str e, Ol a E l vest uen , f ra K r ist el ig Fo l kepar t i, To r e Sto r eha ug, f ra M il jø par t iet D e Gr ø n ne, Per E spen St okn es , o g f ra Rø d t, B jø r na r M ox ne s, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd første og annet punktum, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021 er behandlet under kapittel 2, Prop. 195 S (2020–

2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021, Prop. 202 S (2020–2021), Prop. 206 S (2020–2021) og Prop. 211 S (2020–2021) om endringer i statsbudsjettet 2021 er behandlet under kapittel 3 og plenarvedtaksdelen av Prop. 194 LS (2020–2021) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. er behandlet under kapittel 4 i denne innstillingen. Kapittel 5 inneholder omtale av følgende representantforslag fra sesjonen 2020–2021: Dokument 8:159 S, Dokument 8:176 S, Dokument 8:183 S, Dokument 8:192 S, Doku- ment 8:196 S, Dokument 8:233 S, Dokument 8:234 S og Dokument 8:262 S. Kapittel 6 inneholder en oversikt over de enkelte fraksjonenes primærforslag som avviker fra regjeringens forslag. Partienes hovedprioriteringer står omtalt under pkt. 2 om revidert nasjonalbudsjett og pkt. 3 om forslag til endringer i statsbudsjettet for 2021.

Kapittel 7 inneholder forslagene fra komiteens mindretall, og kapittel 8 inneholder komiteens tilråding.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2020–2021) og i Prop. 195 S (2020–2021), viser kom i- teen til at disse er fremsatt i Prop. 194 LS (2020–2021).

Kom it een viser til Innst. 599 L (2020–2021) når det gjelder behandlingen av disse.

Kom it een gjør oppmerksom på at komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag der ikke annet er spesifisert.

(6)

1.1 Enighet mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Fremskritts- partiet om hovedlinjene i revidert nasjonal- budsjett 2021

Ko mi teen s f l er ta l l , m ed l em men e f ra H øy r e, Fr em s kr itt s par t iet , Ven str e o g K r is- t eli g Fo l ke par t i, er enige om ikke å danne andre flertall for prioriteringer som har budsjettmessige kon-

sekvenser eller berører saker som er avtalt eller omfattet av enigheten om revidert nasjonalbudsjett 2021. Det tas også forbehold om at Fremskrittspartiet slutter seg til regjeringens forslag til jordbruksoppgjøret og kommu- neproposisjonen.

Fle rt a ll et er enige om å gjøre følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021:

Beskrivelse Påløpt endring Bokført endring

Skatte- og avgiftslettelser 550 000 000 450 000 000

Psykisk syke m.m. 450 000 000 450 000 000

Samferdsel og lokale tiltak 1 690 500 000 1 504 500 000

Verdiskaping, kompensasjonsordninger mv. 535 200 000 535 200 000

Sum skatte- og avgiftslettelser og økte utgifter 3 225 700 000 2 939 700 000

Omprioriteringer/reduserte utgifter -560 050 000 -560 050 000

Sum totalt (svekket budsjettbalanse) 2 665 650 000 2 379 650 000

Skatte- og avgiftslettelser

Dep. Kap. Post Beskrivelse Påløpt endring Bokført endring

FIN 5511 70 Blomster fra de nest fattigste utviklingslandene

(GSP+-landene) gjøres generelt tollfrie. 0 0

FIN 5556 70 Avvikle avgiften på alkoholfrie drikkevarer fra

1.7.2021 550 000 000 450 000 000

Psykisk helse, nye medisiner/behandlingsmetoder mv. (Covid 19)

HOD 714 79 LFSS – Landsforeningen for forebygging av

selvskading og selvmord 500 000 500 000

HOD 714 79 Mental Helse Ungdom 1 000 000 1 000 000

HOD 714 79 Midlertidig tilskuddsordning for frivillige aktører som har nettverk, etablerte samarbeid og forutsetninger for å nå frem til barn og ungdom i tettbebodde og levekårsutsatte områder. Ordningen skal stimulere til «pop-up»-aktivitet utendørs og

innendørs der egnede lokaler ikke er tilgjengelig. 10 000 000 10 000 000

HOD 714 79 Organisasjonen Leve 1 000 000 1 000 000

HOD 714 79 Øke bevilgningen til midlertidig tilskuddsordning til frivillige organisasjoner med sikte på en

styrkning av forebyggende tiltak for ensomme unge og eldre – inkludert forebyggende hjemmebesøk for

eldre. 10 000 000 10 000 000

HOD 732 70 Ekstrabevilgning for å sikre helårsvirkning, psykisk helsetilbud for synshemmede på Gaustad. Regjerin- gen har kun lagt inn halvårsvirkning i budsjettet for

2021. 2 500 000 2 500 000

HOD 732 70 Økt bevilgning til kjøp og bruk av nye medisiner og

behandlingsmetoder. 100 000 000 100 000 000

HOD 732 72 Øremerkede midler til psykiatri gjennom økt kjøp av privat behandlingskapasitet – psykisk helsetilbud for voksne. Totalt 100 mill. kroner.

53 870 000 53 870 000

73 18 972 000 18 972 000

74 14 344 000 14 344 000

75 12 814 000 12 814 000

(7)

HOD 732 72 Øremerket styrkning av BUP. Totalt 150 mill. kroner. 80 805 000 80 805 000

73 28 458 000 28 458 000

74 21 515 000 21 515 000

75 19 222 000 19 222 000

HOD 765 21 Ytterligere økning av midlertidig tilskuddsordning for kommunene. Hensikten er å gi kommunene bedre anledning til å midlertidig øke ressursene i eksisterende behandlingstilbud innenfor psykisk helse og rusarbeid til barn, unge og voksne under pandemien for å øke tilgangen til lavterskelhjelp for

psykiske plager og rusproblemer. 65 000 000 65 000 000

HOD 765 21 Øke bevilgningen til tilskuddsordning for å legge til rette for opprettholdelse, gjenåpning og etablering av viktige lavterskeltilbud for personer med psykis-

ke lidelser og ruslidelser under pandemien. 5 000 000 5 000 000 HOD 765 71 Styrkning av kriseteamenes rolle under gjenåpnin-

gen av samfunnet i etterkant av pandemien 5 000 000 5 000 000

Samferdsel og øvrige tiltak

SD 1320 30 E6 Sluppen 36 000 000 30 000 000

SD 1320 22 Drift og vedlikehold riksveier 100 000 000 100 000 000

KMD 572 60 Reduserte ferjetakster, ytterligere 15 pst. 165 000 000 82 500 000

SD 1320 72 195 000 000 97 500 000

SD 1320 73 Reduserte bompenger 750 000 000 750 000 000

SD 1360 30 Reparasjon av moloen på Bleik i Andøy kommune i

Nordland 3 200 000 3 200 000

SD 1360 30 Borg havn, nødmudring 1 000 000 1 000 000

KD 226 21 Produksjonsskoler 6 000 000 6 000 000

KD 226 21 Dale Oen Academy 1 500 000 1 500 000

KD 228 71 Ekstratilskudd Maritim skole Sørlandet 1 000 000 1 000 000

KD 228 79 Wang Romerike 1 000 000 1 000 000

KD 228 82 Kapital- og husleietilskudd til friskoler 30 000 000 30 000 000

KD 231 21 Barnas verneombud 5 000 000 5 000 000

KD 275 70 Økt tilskudd til Studentsamskipnadene 40 000 000 40 000 000

KUD 315 86 Ekstremsportveko på Voss 1 000 000 1 000 000

KUD 315 86 Utbetaling av støtte til X-games 0 0

KUD 315 86 Koronatiltak Norway Cup 4 500 000 4 500 000

KUD 328 70 Flymuseet Sola 2 500 000 2 500 000

KUD 322 70 Ishavsmuseet 1 000 000 1 000 000

KUD 322 70 Industriarbeidermuseet og tungtvannskjelleren 18 000 000 18 000 000

KUD 322 70 Industrimuseum Raufoss 1 500 000 1 500 000

KUD 352 73 Pilotprosjekt med Funkiskompetanse i skolen i regi

av Norges Handikapforbund 4 000 000 4 000 000

KMD 500 70 FutureBuilt 2.0 5 000 000 5 000 000

KMD 541 60 Bredbånd 100 000 000 100 000 000

KMD 572 60 Fullføring av fv. 353 Gassveien ved tildeling til

Vestfold og Telemark fylkeskommune 75 000 000 75 000 000

KMD 577 70 Reversering av kutt til partienes sentrale

organisasjoner 20 000 000 20 000 000

JD 440 45 Politibåter/økt beredskap til sjøs 15 000 000 15 000 000

HOD 733 70 Dødehavsstiftelsen, helseopphold Israel 3 000 000 3 000 000

(8)

HOD 765 72 PitStop Norge 3 000 000 3 000 000

HOD 765 73 Sidebygningen psykisk/rus, Vestfold 1 500 000 1 500 000

BFD 882 61 Tilskudd til fredede og verneverdige kirkebygg 7 000 000 7 000 000

KLD 1429 1 500 000 500 000

NFD 900 75 Stiftelsen Rettferd 3 500 000 3 500 000

LMD 1161 75 Fjellstyrene 5 000 000 5 000 000

LMD 1137 70 Mære landbruksskole 2 000 000 2 000 000

LMD 1149 71 Verdiskapingstiltak i skogbruket 35 300 000 35 300 000

LMD 1149 73 Planting av skog, økt tilskuddssats per plante fra 1,20

til 1,50 10 500 000 10 500 000

KLD 1420 22 Kalking av lakseførende elver i Agder 4 000 000 4 000 000

KLD 1420 38 Restaurering av myr og annen våtmark 10 000 000 10 000 000

KLD 1420 85 Reisa Villakssenter 3 000 000 3 000 000

KLD 1420 85 Hardangervidda Nasjonalparksenter 2 000 000 2 000 000

KLD 1432 50 Norsk kulturminnefond 16 000 000 16 000 000

FD 1700 71 Narviksenteret 1 500 000 1 500 000

OED 1820 74 Nasjonalt vannkraftsenter 500 000 500 000

Verdiskaping, kompensasjonsordninger mv. (covid-19)

KMD 571 60 Kapitaltilskudd private barnehager 124 200 000 124 200 000

KMD 553 68 Kommunal kompensasjonsordning 296 000 000 296 000 000

NFD 909 73 Nettolønn, oppheving av gjenværende makstak i tilskuddsmodellen, dvs. for petroleumsskip i NOR, NIS

konstruksjonsskip og NIS ytterligere én termin. 90 000 000 90 000 000

NFD 2421 75 Sirkulærøkonomi/Grønn plattform 25 000 000 25 000 000

Inndekning

UD 100 1 Redusert reiseaktivitet grunnet covid-19, anslag et-

ter 1. tertialrapportering -4 500 000 -4 500 000

KD 285 52 Ettårig aktivitetskutt – Norges forskningsråd. Kutt i KDs poster på NFR (FriPro, sektorovergripende sat- singer og forskningsinfrastruktur). Totalt 80 mill. kr.

-31 600 000 -31 600 000

53 -34 900 000 -34 900 000

54 -13 500 000 -13 500 000

KD 260 70 Nedjustere satsing på at studenter får fullført semesteret. Innebærer en reduksjon av satsingen sammenlignet med forslaget på 25 mill. kroner i

RNB 2021. -5 000 000 -5 000 000

KD 241 21 Nedjustere satsing på at fagskolestudenter får full- ført semesteret. Innebærer en reduksjon av satsingen sammenlignet med forslaget på 25 mill. kroner i

RNB 2021. -5 000 000 -5 000 000

KD 230 1 Udisponerte midler -1 300 000 -1 300 000

KD 291 45 IKT-utvikling i IMDi. Uspesifisert kutt på posten.

Ettårig tiltak. -3 000 000 -3 000 000

KD 291 21 FoU på integreringsområdet. Uspesifisert kutt på

posten. Ettårig tiltak. -3 000 000 -3 000 000

(9)

Fl er ta l l et er videre enige om følgende anmod- ningsforslag, merknader og annen tekst:

Skatte- og avgiftslettelser

Fl er ta l l et er enige om å avvikle avgiften på alkoholfrie drikkevarer fra 1. juli 2021 med et proveny på 450 mill. kroner bokført og 550 mill. kroner påløpt i 2021.

Fle rt a ll et fremmer derfor følgende forslag:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

I

Stortingets vedtak 15. desember 2020 om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70) opphe- ves.

KD 290 1 Videreutvikling av veiledningsmateriell. I RNB fore- slås det å omdisponere 1,1 mill. kroner for å finansi- ere videreutvikling av veiledningsmateriell for kommunen til karriereveiledning før oppstart i in- troduksjonsprogram og informasjonsfilmer for flyktninger som ennå ikke har startet introduksjons-

programmet. -1 000 000 -1 000 000

KD 226 21 Nedskalering av tiltak om tapt læring. Det er i RNB foreslått 260 mill. kroner for å ta igjen tapt læring høsten 2021 til kommuner, fylkeskommuner og fri-

skoler. -10 000 000 -10 000 000

JD 400 1 Reversering av forslag om kjøp av 4G-mobil-

telefoner for høygradert kommunikasjon -12 800 000 -12 800 000

JD 457 1 Digital sikkerhet -7 500 000 -7 500 000

KMD 554 73 Merkurprogrammet, avkortning -20 000 000 -20 000 000

KMD 581 79 Tilskudd til heis og tilstandsvurdering – mindrefor-

bruk -1 950 000 -1 950 000

KMD 2445 24 Vedlikehold på Svalbard – Statsbygg -20 000 000 -20 000 000

KMD 2445 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter -50 000 000 -50 000 000 HOD 761 21 Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetje-

nester -2 000 000 -2 000 000

HOD 762 21 Praksiskompensasjon til fastleger -60 000 000 -60 000 000

BFD 854 21 Reduksjon i utgifter til prosjekt om hurtigbosetting

EMA -7 000 000 -7 000 000

BFD 855 1 Noe redusert økning i bevilgningen til statlige og

private barnevernsinstitusjoner -1 875 000 -1 875 000

22 -3 125 000 -3 125 000

ASD 2650 76 Tilskudd til ekspertbistand -25 000 000 -25 000 000

LMD 1142 79 Tilskudd til opplæring av sesongarbeidere i grønt-

sektoren -15 000 000 -15 000 000

SD 1320 65 Tilskudd til fylkesveier, omfordeling -75 000 000 -75 000 000

SD 1352 73 Mindreforbruk på prosjektet Sandbukta–Moss–

Såstad -60 000 000 -60 000 000

KLD 1420 1 Miljødirektoratet -1 000 000 -1 000 000

KLD 1481 1 Reduksjon i driftsbevilgning for klimakvotekjøp -3 000 000 -3 000 000 FIN 1610 1 Ettårig kutt i Tolletatens utstyrsanskaffelser -7 000 000 -7 000 000

45 -5 000 000 -5 000 000

FD 1760 45 Reduksjon i rammen for personellomstillingstiltak -15 000 000 -15 000 000 OED 1830 50 Redusert satsing – FME for hydrogen og ammoniakk -5 000 000 -5 000 000 OED 1830 51 Redusert satsing – infrastruktur og markedsutvik-

ling for hydrogen -5 000 000 -5 000 000

OED 1840 50 Redusert støtte til CLIMIT – Fond for CO₂-håndte-

ring -5 000 000 -5 000 000

KD 2410 50 Redusert avsetning til utdanningsstipend -40 000 000 -40 000 000

(10)

II Vedtaket trer i kraft 1. juli 2021.»

Fl er ta l l et er enige om å gjøre blomster fra de nest fattigste utviklingslandene (GSP+-landene) generelt tollfrie.

Fl er ta l l et fremmer derfor følgende forslag:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om toll I

I Stortingets vedtak 15. desember 2020 om toll for budsjettåret 2021 (kap. 5511 post 70 og 71) gjøres føl- gende endring:

§ 2 annet ledd skal lyde:

For GSP+-landene er tollsatsen 0 for blomster i kapittel 6, varenumrene 06.02.4008, 06.02.9031, 06.02.9043, 06.02.9044, 06.02.9051, 06.03.1120, 06.03.1290, 06.03.1320, 06.03.1420, 06.03.1510, 06.03.1912, 06.03.1992, 06.03.1994, 06.03.1995 og 06.03.1996 i tolltariffen.

II Vedtaket trer i kraft 1. juli 2021.»

Enighet om anmodningsvedtak

Fl er ta l l et er enige om å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av et a-krimsenter i Troms og Finnmark og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om og i så fall hvordan Kommandantboligen i Bergen kan overdras til Bergen militære samfunn.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at private barne- hagers adgang til finansiering i Husbanken gjeninnføres til 31. desember 2021, eller inntil ny finansieringsløs- ning er vedtatt i Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en evalueringen av brillestøtteordningen for å se om endringene som ble foretatt, har hatt utilsiktede konsekvenser. Evalue- ringen skal også se på om de forskjellige støtteordninge- ne er godt nok kjent for de som er i målgruppen.

Evalueringen skal også se på om støtteordningene er riktig innrettet sånn at de som faktisk har behov, reelt sett får det.»

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for pasienter av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler og de helseøkonomiske gevinstene av le- gemidlene, og legge frem vurderingen for Stortinget på egnet måte. Anbud på folketrygdfinansierte legemidler iverksettes ikke før Stortinget har behandlet saken.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en vurdering av om det bør innføres en kompensasjonsordning for tapt ar- beidsfortjestene for frivillige som blir anmodet av nød- etatene om å bistå i redningsoppdrag.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at naprapater og osteopater gis offentlig autorisasjon, og fremme et lovforslag om dette så raskt som mulig over sommeren og senest i september 2021, samt sikre at det midlertidige momsfritaket videreføres frem til autorisasjon er på plass.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en plan for å sikre flere sy- kepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i årene fremover. Planen skal inne- holde forslag til ulike tiltak som bidrar til rekruttering og sikrer nok kompetente hender og hoder i helse- og omsorgstjenestene.»

Samferdsel

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 750 mill. kroner til reduserte bompenger. Føl- gende bomprosjekter avvikles 1. juli 2021 eller så snart som praktisk mulig etter dette:

Fle rt a ll et viser til at framtidige forpliktelser for staten i riksvegferjedriften blir større som følge av reduserte ferjetakster, da reduserte takster fører til mindre inntekter. Fl er ta l l et foreslår derfor å øke fullmakten til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for kjøp av riksveiferjetjenester, og fremmer følgende forslag:

«Fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for kjøp av transporttjenester

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartemen- tet i 2021 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

E6/E18 Østfoldpakken (Østfold, Viken)

Fv. 255 Jørstad–Segelstad bru (Gausdal/Lillehammer, Innlandet)

Fv. 311 Presterødbakken (Tønsberg, Vestfold og Telemark)

Fv. 34 Grime–Vesleelva (Dokka–Gjøvik, Innlandet) T-forbindelsen (Karmøy–Tysvær–Haugesund, Rogaland)

Finnfast (Finnøy–Rennesøy, Rogaland)

(11)

Siva og Innovasjon Norge

Fl er ta l l et viser til gjennomgangen av det næ- ringsrettede virkemiddelapparatet og forslaget om å slå sammen Innovasjon Norge og Siva. Fl er t al l et understreker viktigheten av at det næringsrettede virkemiddelapparatet har tilstedeværelse over hele landet. Fle r- t al l et mener det er nødvendig at Stortinget får seg forelagt en helhetlig vurdering før endelig beslutning om en slik organisatorisk endring eventuelt tas.

NIPT-testing og tidlig ultralyd

Fl er ta l l et viser til at regjeringen som følge av ny bioteknologilov foreslår en bevilgningsøkning på 184 mill. kroner, blant annet til nødvendige kurs og kompe- tanseheving for jordmødre og leger som skal tilby tidlig ultralyd. Fl er ta l l et ber regjeringen følge opp helse- foretakene for å sikre at disse midlene benyttes til kjøp av nødvendig utstyr og etterutdanning av nok helseper- sonell, slik at NIPT blir tilgjengelig for målgruppen i lø- pet av 2021 og tidlig ultralyd i løpet av 2022.

Magnormoen

Fl er ta l l et viser til enighet mellom Fremskritts- partiet og regjeringspartiene om videre prosess for rea- lisering av en felles norsk-svensk politistasjon på Mag- normoen. Fl er t al l et viser til at Politidirektoratet på bakgrunn av dette fikk et utredningsoppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet som inkluderer utred- ning av felles politistasjon, samt et oppdrag om å vurdere de juridiske forholdene knyttet til politioperativt samarbeid på tvers av landegrensene. Fl er t al l et viser til at rapporten nå er ferdigstilt, og anmoder regjeringen om å følge opp saken videre i tråd med Stortingets vedtak så raskt som mulig.

Stiftelsen Rettferd

Fl er ta l l et viser til det viktige arbeidet Stiftelsen Rettferd gjør for enkeltpersoner i vanskelige livssitua- sjoner, og at Stiftelsen Rettferd i samarbeid med SMB Norge også vil etablere en rådgivningstjeneste for covid- 19-utsatte bedrifter og gründere. Flertallet foreslår i den forbindelse en tilleggsbevilgning på 3,5 mill. kroner til dette arbeidet. Fl er t al l et mener videre det bør vurderes om Stiftelsen Rettferd bør inn som et øremerket tiltak i statsbudsjettet.

Elektronisk tollbehandling

Fl er ta l l et viser til at godstransport siden slutten av 1980-tallet har blitt elektronisk tollbehandlet i

deklarasjonssystemet TVINN. Fl er t al l et er også kjent med at det jobbes med en ny løsning for deklarering og automatisk fortolling av varer på grensen, slik at all behandling ved selve grensepasseringen skal kunne skje elektronisk og i det såkalte ekspressfortollingssystemet, der godstransport skal slippe å stoppe på grensen. Dette omfatter etablering av løsninger for elektronisk overfø- ring av informasjon fra næringslivet om grensekryssen- de varer og tilknyttede aktører i forkant av grensepasseringen. Det vises videre til at det nå er etablert pilotprosjekt for løsningen på grenseovergangene Ørje og Svine- sund.

BSU-ordningen

Fle rt a ll et viser til at BSU-ordningen er et viktig verktøy for å hjelpe flere unge til å kunne kjøpe sin egen bolig. Fl er t al l et viser til at ordningen er spisset og for- bedret i flere omganger siden 2013, og ber regjeringen fortsette å vurdere ytterligere forbedringer i ordningen, for eksempel gjennom å øke taket for årlig sparebeløp og totalbeløp.

Norsk eierbeskatning

Fle rt a ll et viser til at formuesskatten kun betales av norske eiere. Dette gjør at utenlandske eiere får et urettmessig konkurransefortrinn foran norske eiere.

Fl er ta l le t mener det er positivt med en sterk tilstede- værelse av nasjonale og lokale eiere, og at dette er positivt for norsk næringslivs robusthet og norske arbeidsplasser. Fl er ta l l et understreker at det å gi norsk næ- ringsliv samme konkurransevilkår som utenlandskeid næringsliv er en viktig del av å skape et næringsvennlig Norge.

Fle rt a ll et viser til at formuesskatten på arbeidende kapital rammer uavhengig av om bedrifter går med overskudd eller underskudd, og at dette gjør formuesskatten spesielt uheldig i økonomiske nedgangsperio- der som den Norge nå har vært igjennom.

Fle rt a ll et understreker at mer av kapitalen i samfunnet trengs for å skape jobber og styrke næringslivet.

Fl er ta l le t mener en vridning for å kanalisere mer av norsk kapital til verdiskaping og produktiv virksomhet vil lede til flere arbeidsplasser.

Fle rt a ll et er opptatt av at vi skal skape mer og styrke norsk eierskap. Fl er t al l et merker seg at de bor- gerlige partiene siden 2013 samlet har redusert skatte- og avgiftsnivået med om lag 34 mrd. kroner. Fl er t al- l et peker særlig på lettelsene i arbeidende kapital som

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme for gamle og nye

forpliktelser Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

1320 Statens vegvesen

72 Kjøp av riksveiferjetjenester 14 750 mill. kroner 1 800 mill. kroner»

(12)

eksempler på skatteletter som har styrket norsk næ- ringslivs konkurranseevne.

På denne bakgrunn ber fl er t al l et regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en vurdering av om summen av formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt på norske arbeidsplasser er konkurran- sedyktig med eierbeskatningen i andre OECD-land og de største økonomiene utenfor OECD, og i denne sammenheng vurdere konkrete langsiktige skattetiltak som kan gjøre Norge til et mer attraktivt land for investorer og gründere der norskeide arbeidsplasser har like gode vilkår som norske arbeidsplasser eid fra utlandet.

Sykepleierutdanning

Fl er ta l l et understreker betydningen av en de- sentralisert sykepleierutdanning for å sikre rekruttering i hele landet, og mener det er viktig at det er jevnlig oppstart på alle studiesteder som tilbyr denne utdanningen, forutsatt at søkergrunnlaget og andre lokale forhold gir mulighet for dette.

Museum

Fl er ta l l et viser til at kystkulturen er en viktig del av Norges kulturhistorie og identitet, og vil rose de mange ildsjelene og flotte initiativene langs kysten til å bevare denne delen av norsk kulturhistorie for fremtiden. Is- havsmuseet Aarvak i Brandal er et av flere eksempler på dette, og arbeidet med å restaurere ishavsskuta MS Po- larstar er et prisverdig initiativ til å bevare norsk maritim historie gjennom preservering og bruk for kommende generasjoner. Fl er t al l et er enige i at Ishavs- museet Aarvak bør vurderes for nasjonal status.

Lavterskeltilbud for studentene gjennom studentfrivillig- heten

Fl er ta l l et viser til at Stortinget i februar 2021 bevilget midler til en rekke tiltak for å støtte studenter som møter økonomiske, faglige eller psykososiale utfordringer som følge av tiltak mot koronapandemien. Den stør- ste delen av økningen gikk til å dekke stipendandelen av et nytt tilleggslån for studenter som har mistet deltids- inntekt, og er tildelt Statens lånekasse for utdanning, jf.

Innst. 233 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021).

Samtidig viser fl er t al l et til at det i løpet av våren er kommet indikasjoner på at studenter har opplevd tiltakene som følge av pandemien ekstra belastende. Mange studenter har over lang tid hatt liten eller ingen fysisk undervisning og tilgang til campus. Resultater fra ShoT- undersøkelsen og innspill fra studentorganisasjonene tilsier at det kan være risiko for psykososiale problemer, svekket studieprogresjon og frafall fra studiene.

Fl er ta l l et mener det er viktig å ivareta studiemil- jøet for eksisterende og nye studenter. Med åpningen av samfunnet og bedre økonomiske utsikter for mange studenter mener fl er t al l et at 40 mill. kroner kan om-

fordeles fra kap. 2410 post 50, avsetning til utdanningsstipend (overslagsbevilgning) under Statens lånekasse for utdanning, til lavterskeltilbud for studentene gjennom studentfrivilligheten eller lignende. Midlene vil til- deles gjennom studentsamskipnadene og skal gå til lavterskeltilbud for studentene gjennom studentfrivilligheten, fadderukene eller andre tiltak som studentene ser behov for lokalt. Midlene skal brukes høsten 2021.

Gassveien

Fle rt a ll et viser til at fv. 353 Gassveien fikk en bevilgning på 75 mill. kroner i forbindelse med budsjettforliket for 2021. Prosjektet har uavklart fullfinansiering og fremdriftsplan. Det vises i denne sammenheng til Vestfold og Telemark fylkestings vedtak 13. april om prosjektet. Fl er t al l et ønsker å fordele de avsatte midlene direkte til Vestfold og Telemark fylkeskommune og vil derfor øke kap. 572 post 60 med 75 mill. kroner og redusere kap. 1320 post 65. Dette innebærer samtidig at det vil være fylkeskommunen som har ansvaret for byg- ging og finansiering av fv. 353 Gassveien. Fle rt a ll et forventer at midlene går til å fullføre dette viktige veiprosjektet så snart som mulig.

Toppidrett

Fle rt a ll et viser til flertallsmerknaden i innstillingen til statsbudsjettet for 2019, hvor det ble pekt på behovet for en gjennomgang av finansieringen for topp- idrettsgymnasene som er godkjent av Olympiatoppen.

Samtidig viser f l er ta l l et til budsjettforliket for 2021, hvor flertallet vedtok å øke bevilgningene til disse skole- ne med 20,5 mill. kroner for å innføre en ensartet tilskuddssats per elev på toppidrettsgymnas. Fle rt a ll et er kjent med at Wang Romerike ikke er en del av til- skuddsordningen for toppidrett, men er enige om å foreslå at de får en engangsbevilgning på 1 mill. kroner.

Mostratinget

Fle rt a ll et viser til at innføring av kristenretten på Mostratinget i 1024 skal markeres med et nytt riks- jubileum i 2024. I statsbudsjettet er det bevilget 1 mill.

kroner til Moster 2024 AS for arbeidet med 1000-års- jubileet. Søknad om tilskudd til nybygg følges opp av de- partementet på vanlig måte.

Luftfarten

Fle rt a ll et viser til at luftfarten sammen med resten av reiselivet har blitt spesielt hardt rammet av koronapandemien. For at vi skal ha god og fremtidsret- tet infrastruktur for luftfart etter pandemien, har regjeringen og Fremskrittspartiet fremmet en rekke tiltak for at flyselskapene skal kunne holde hjulene i gang. Fl er- ta l l et viser til at inkludert forslagene i revidert nasjonalbudsjett er det foreslått og bevilget tiltak for luftfarten på 22,7 mrd. kroner i løpet av koronapandemien.

(13)

Fl er ta l l et viser videre til at regjeringen nå fore- slår å innlemme luftfarten i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med mai 2021.

Fl er ta l l et viser også til at flyselskapene kan søke støt- te fra lønnsstøtteordningen som gjelder fra mars 2021.

Fl er ta l l et viser til at det ikke har blitt etablert en egen kompensasjonsordning for luftfarten, ettersom det fra regjeringen har vært anbefalt å heller gjennom- føre andre og mer målrettede tiltak. Fl er t al l et understreker at det har blitt bevilget store beløp til midlertidige flyrutekjøp, i tillegg til tiltak som blant annet en stat- lig lånegaranti for flyselskap og tilskudd til Avinor.

Fl er ta l l et mener dette har vært en foretrukket løs- ning for å støtte flyselskapene og opprettholde aktivitet og arbeidsplasser heller enn at en økonomisk kompen- sasjon kan tilfalle selskapenes eiere og kreditorer.

Fl er ta l l et viser til at håndteringen av luftfarten, gjennom forslag fra regjeringen og budsjettenigheter mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, frem- står som svært vellykket. Staten har også bidratt i proses- sen for restrukturering av flyselskapet Norwegian.

Fl er ta l l et viser videre til at det har vært avgjørende at nordiske flyselskap sine eiere og kreditorer har stilt opp i flere runder.

Covid-19 og koronarelaterte tiltak

Fl er ta l l et viser til at stadig flere blir vaksinert, og at det ifølge FHIs prognoser vil bli tilbudt vaksine til alle over 18 år innen utgangen av juli. Alle skal ifølge disse prognosene være ferdigvaksinerte innen midten av september. Det vises videre til at gjenåpningen nå har startet flere steder i landet, selv om det fortsatt er lokale utbrudd som krever lokale tiltak. Det er stor optimisme i store deler av næringslivet, og arbeidsledigheten faller.

Fl er ta l l et har merket seg at regjeringen har fore- slått til sammen 1 mrd. kroner i den kommunale kompensasjonsordningen, med 500 mill. kroner som skal fordeles innen utgangen av juni, og 500 mill. kroner som holdes tilbake inntil videre, og som kan fordeles på egnet måte når det eventuelt blir behov for det. Fl er ta l- l et viser til sitt forslag om å øke denne potten med ytterligere 296 mill. kroner, hvorav 250 mill. kroner legges til i førstkommende fordeling og 46 mill. kroner ved behov. Det vil gi regjeringen handlingsrom til å møte de økonomiske konsekvensene av eventuelle nye ned- stengninger på en rask og kraftfull måte. Fl er ta l l et forutsetter at midlene rettes inn mot næringsliv i kommuner som sliter som følge av nye virusutbrudd med påfølgende smittevernstiltak, herunder aktører som faller utenfor øvrige kompenserende ordninger.

Fl er ta l l et har merket seg at perioden siden den første nedstengningen 12. mars i fjor har vist at utviklingen i pandemien er uforutsigbar, og at viruset oppstår i stadig nye mutasjoner. Fl er t al l et viser til at lønns- støtteordningen ble forlenget etter samråd med parte-

ne. Fl er ta l le t er opptatt av å sikre at næringslivet skal få støtte i den grad smittesituasjonen og smittevernstil- takene tilsier det også fremover. Selv om f le rt a ll et mener de koronarelaterte tiltakene bør avvikles i løpet av høsten som skissert i revidert nasjonalbudsjett, kan det ikke utelukkes at det vil kunne bli behov for å forlenge enkelte ordninger, herunder kompensasjonsordningen, eventuelt i en justert form, dersom situasjonen igjen skulle endre seg til det verre. Det kan for eksempel være aktuelt dersom viruset oppstår i varianter som vaksinene ikke er effektive mot. Fl er ta l le t forutsetter at regjeringen i så fall kommer tilbake til Stortinget ved behov.

Psykisk helse, nye medisiner/behandlingsmetoder mv.

(covid-19)

Fle rt a ll et er videre enige om følgende merknader, der tallene gjengitt i merknadsform er hentet fra tabellen ovenfor og reflekterer endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021:

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en midlertidig til- takspakke for psykisk helse. F le rt a ll et er enige om at tiltakene er midlertidige og avgrenset til 2021. De føl- gende forslagene inngår i den midlertidige tiltakspak- ken.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 0,5 mill. kroner til LFSS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til Mental helse ungdom.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 10 mill. kroner til en midlertidig tilskuddsordning for frivillige aktører som har nettverk, etablerte samarbeid og forutsetninger for å nå frem til barn og ungdom i tettbebodde og levekårsutsatte områder. Ord- ningen skal stimulere til «pop-up»-aktivitet utendørs og innendørs der egnede lokaler ikke er tilgjengelige.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til organisasjonen Leve.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 10 mill. kroner til den midlertidig tilskuddsordning til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for ensomme unge og eldre, inkludert forebyggende hjem- mebesøk for eldre.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 100 mill. kroner som øremerkes til kjøp av privat behandlingskapasitet innen psykiatri. Bevilg- ningsøkningen skal også kunne benyttes til å øke kapa- siteten i RHF for å ta ned køer og ventetider, for eksempel gjennom kveldspoliklinikker.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 2,5 mill. kroner til et psykisk helsetilbud for synshemmede på Gaustad.

(14)

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 100 mill. kroner til kjøp og bruk av nye medisiner og behandlingsmetoder til bruk i klinisk utprøving.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 65 mill. kroner til midlertidig tilskuddsordning for kommunene, hvorav 30 mill. kroner øremerkes barn og unge. Hensikten med bevilgningen er å gi kommunene bedre anledning til å midlertidig øke ressursene i eksisterende behandlingstilbud innenfor psykisk helse og rusarbeid til barn, unge og voksne under pandemien for å øke tilgangen til lavterskelhjelp for psykiske plager og rusproblemer.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 5 mill. kroner til den midlertidige tilskuddsord- ningen for å legge til rette for opprettholdelse, gjenåp- ning og etablering av viktige lavterskeltilbud for personer med psykiske lidelser og ruslidelser under pandemien.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 150 mill. kroner til BUP.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 5 mill. kroner for å styrke kriseteamenes rolle under gjenåpningen av samfunnet i etterkant av pandemien.

Andre merknader

Fl er ta l l et er videre enige om følgende merknader, der tallene gjengitt i merknadsform er hentet fra tabellen ovenfor og reflekterer endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021:

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 124,2 mill. kroner til økt kapitaltilskudd for private barnehager.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 296 mill. kroner til den kommunale kompensasjonsordningen. 250 mill. kroner skal overføres til kommunene raskt, og regjeringen får fullmakt til bruk av ytterligere 46 mill. kroner ved behov. Dette kommer i tillegg til regjeringens opprinnelige forslag.

Fl er ta l l et viser til enigheten, der det foreslås en engangsbevilgning på 90 mill. kroner for å oppheve gjenværende makstak i tilskuddsmodellen for petroleumsskip i NOR, NIS konstruksjonsskip og NIS generelt i ytterligere én termin.

Fl er ta l l et viser til enigheten, der det foreslås 25 mill. kroner til sirkulærøkonomi på kap. 2421 post 75 Innovasjon Norge – Grønn plattform. Fl er ta l le t viser blant annet til satsingen på renseanlegg for returtre på Forestia og mener at dette er ett av flere fremtidsrettede prosjekt som vil kunne falle inn under denne ordningen.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 30 mill. kroner til mindre investeringstiltak på E6 Sluppen.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 100 mill. kroner til drift og vedlikehold av riksveier.

Fle rt a ll et er enige om å redusere ferjetakstene med ytterligere 15 pst. gjennom en bevilgningsøkning på 180 mill. kroner for andre halvår 2021. Dette legger til rette for at total reduksjon av ferjetakstene fra 1. juli 2021 blir på 25 pst.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 3,2 mill. kroner til reparasjon av moloen på Bleik i Andøy kommune i Nordland.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 5 mill. kroner til Barnas verneombud-PBL – opplæring om vold og overgrep mot barn i barnehage- ne.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på et engangstilskudd på 18 mill. kroner til Indus- triarbeidermuseet og tungtvannskjelleren for å dekke det resterende finansieringsbehovet til byggeprosjektet.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1,5 mill. kroner til Industrimuseum Raufoss.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 3,5 mill. kroner til en midlertidig rådgivningstje- neste for covid-19-utsatte småbedrifter og gründere i regi av Stiftelsen Rettferd.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 3 mill. kroner til Dødehavsstiftelsen, helseopphold Israel.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 5 mill. kroner til Fjellstyrene.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1,5 mill. kroner til Dale Oen Academy.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 2,5 mill. kroner til Flyhistoriskmuseum Sola.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 15 mill. kroner til politibåter/økt beredskap til sjøs.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 6 mill. kroner til produksjonsskoler.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 30 mill. kroner til kapital- og husleietilskudd til friskoler.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til Ekstremsportveko på Voss.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 4 mill. kroner til pilotprosjekt med Funkiskom- petanse i skolen i regi av Norges Handikapforbund.

Fle rt a ll et er enige om at 13 mill. kroner av bevilgningen på 15 mill. kroner betales ut til X-games for å planlegge og inngå kontrakter for arrangement i 2022.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 5 mill. kroner til FutureBuilt 2.0.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 3 mill. kroner til PitStop Norge.

(15)

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 7,5 mill. kroner til fredede og verneverdige kirkebygg. Av disse går 0,5 mill. kroner til Riksantikvarens forvaltning.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 2 mill. kroner til Mære landbruksskole.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 4 mill. kroner til kalking av lakseførende elver i Agder.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 10 mill. kroner til restaurering av myr og annen våtmark.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 16 mill. kroner i tilskudd til kulturminner, kul- turmiljøer og kulturlandskap.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 4,5 mill. kroner til Norway Cup.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 100 mill. kroner til bredbåndsutbygging.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 35,3 mill. kroner til verdiskapingstiltak i skogbruket.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 10,5 mill. kroner for å øke tilskuddssats per plante fra 1,20 til 1,50 kroner ved planting av skog.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til nødmudring i Borg havn.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til Maritim skole Sørlandet.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1 mill. kroner til Ishavsmuseet.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1,5 mill. kroner til «Sidebygningen», psykisk/rus i Vestfold.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 3 mill. kroner til Reisa Villakssenter.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1,5 mill. kroner til Narviksenteret.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 0,5 mill. kroner til Nasjonalt Vannkraftsenter.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning på 2 mill. kroner til Hardangervidda Nasjonalpark- senter.

Inndekningsforslag

Fl er ta l l et vil videre utdype følgende inndekningsforslag i forliket, der tallene gjengitt i merknadsform er hentet fra tabellen ovenfor og reflekterer endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021:

Fl er ta l l et er enige om å redusere bevilgningen til den ekstraordinære covid-19-støtteordningen innenfor Merkurprogrammet med 20 mill. kroner grunnet mindreforbruk. Fl er ta l l et viser til at på grunn av et min-

dreforbruk i 2020 ble 25,3 mill. kroner overført til 2021, men det er ikke kommet inn nye søknader i 2021.

Fle rt a ll et er enige om å redusere bevilgningen til praksiskompensasjon til fastleger med 60 mill. kroner.

Fl er ta l le t viser til at vaksinerte leger ikke lenger trenger å gå i smittekarantene, og at det er redusert behov for ordningen. Ordningen skal etter planen avvikles i sin helhet fra 1. januar 2022.

Fle rt a ll et er enige om å redusere bevilgningen til prosjekt for hurtigbosetting av enslige mindreårige asyl- søkere med 7 mill. kroner. Fl er ta l l et viser til at det har ankommet svært få enslige mindreårige asylsøkere de siste årene, og at posten derfor kan reduseres noe.

Fle rt a ll et er enige om å redusere bevilgningen til prosjektet Sandbukta–Moss–Såstad med 60 mill. kroner grunnet mindreforbruk.

Fle rt a ll et er enige om å redusere bevilgningen til opplæring av sesongarbeidere i grøntsektoren med 15 mill. kroner grunnet lite interesse for ordningen.

1.2 Reversering av kutt til partiorganisasjonene Kom it een s fl er t al l , m ed l em men e fra Ar- beid er pa rt iet , H øy r e, Fr em sk r itts pa r tiet , Sen ter p ar t iet, Ven str e, K r ist el ig Fo lkep ar- ti og M il jø par t iet D e Gr øn n e , foreslår å reverse- re kuttet på 20 mill. kroner til partiorganisasjonenes sentrale organisasjoner, gjennomført i statsbudsjettet i fjor høst under kap. 577 post 70. De politiske partienes sentrale organisasjoner legger til rette for utforming av politikk, organiserer frivillige og drifter en rekke støtte- funksjoner for partiene.

2. Revidert nasjonalbudsjett 2021

2.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2020–2021) Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt det siste året. Koronaviruset rammer liv og helse, og smitteverntiltakene rammer sosial og økonomisk aktivitet. Konsekvensene har vært store for mange personer og bedrifter, og for norsk og internasjonal økonomi.

Det er utsikter til at omfattende vaksinering vil gi kontroll med pandemien i løpet av de nærmeste månedene.

Usikkerheten er likevel betydelig, og nye virusvarianter, utfordringer med vaksineleveranser og smittesituasjonen i andre land kan forsinke veien ut av pandemien.

De langsiktige virkningene av viruspandemien kjenner vi ennå ikke omfanget av.

Mest sannsynlig vil smitteverntiltakene kunne trappes gradvis ned de nærmeste ukene og månedene og samfunnet gjenåpnes. I løpet av sommeren vil trolig veksten i norsk økonomi skyte fart, og mange permitterte kan komme tilbake i jobb. Samtidig kan det fort-

(16)

satt i perioder være nødvendig med lokale smitteverntiltak i områder med større utbrudd.

For å begrense skadevirkningene av pandemien for bedrifter og arbeidsplasser er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet har vært å bidra til at bedrifter som ellers er sunne og levedyktige, ikke skal buk- ke under som følge av virusbekjempelsen. Slik trygger vi lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og vi unn- går at høy arbeidsløshet får varig feste.

Krisen har rammet skjevt. Mens store deler av be- folkningen har trygg jobb og nytt godt av lav rente, har andre blitt permittert eller mistet jobben. Krisen har særlig rammet de med lite utdanning og svak tilknyt- ning til arbeidslivet. Det er derfor satt inn store tiltak for å kompensere personer som har mistet jobb og inntekt.

Strenge smitteverntiltak og begrenset aktivitet på skoler og studiesteder har også fått negative konsekvenser for mange. Regjeringen foreslår forsterkede tiltak for sår- bare grupper og elever og studenter.

De økonomiske tiltakene bør trappes ned i løpet av gjenåpningsperioden for å stimulere til aktivitet og økt sysselsetting. Det er viktig å forhindre at tiltak virker passiviserende når aktiviteten kan ta seg opp, noe som kan forsterke og forlenge de negative konsekvensene av pandemien. Samtidig må det tas hensyn til usikkerhet om tempoet i gjenåpningen. Regjeringen foreslår i revidert budsjett økte bevilgninger til kommunene og hel- sesektoren for å kunne håndtere pandemien og smittevern. De brede støtteordningene for husholdninger og bedrifter foreslås forlenget ut over perioden vi nå ser for oss at de strenge smitteverntiltakene vil gjelde. Det ska- per forutsigbarhet for husholdninger og bedrifter.

Regjeringens mål er å håndtere pandemien slik at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger. Mange land har opplevd at økonomiske tilbakeslag gir langvarige konsekvenser med arbeidsledighet som biter seg fast på et høyt nivå. Vårt felles mål må være å unngå dette, og at vi skal komme ut av krisen med en velfungerende og vekstkraftig økonomi.

Regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen oppdateres i denne meldingen, blant annet for å tyde- liggjøre hvordan vi vil bekjempe negative langtidsvirk- ninger av krisen. Vi skal ta Norge trygt ut av koronakrisen. Vi skal sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten. Samtidig skal vi få opp aktiviteten og folk tilbake i jobb. Vi skal skape mer og inkludere flere.

Utsikter til sterk vekst i norsk økonomi

Koronapandemien har gitt et tilbakeslag i norsk økonomi uten sidestykke i etterkrigstiden, men det går bedre i norsk økonomi nå enn i fjor vår. Det skyldes dels at smitteverntiltakene er innrettet litt annerledes, og dels at bedriftene i større grad har tilpasset kostnader og

drift til situasjonen der det er mulig. Aktiviteten i øko- nomien er nesten tilbake igjen på nivået fra før krisen, og tallet på permitterte er kommet markert ned.

Deler av økonomien – særlig tjenesteytende nærin- ger der virksomheten er basert på at mange samles, slik som restauranter, hoteller, reiseliv og kultur – står fortsatt i en krevende situasjon. I disse næringene, som ut- gjør 10 pst. av verdiskapingen og 17 pst. av sysselsettin- gen, har aktiviteten falt med rundt 30 pst. siden før pandemien. I øvrige næringer har det samlet sett vært en viss oppgang. Norsk næringsliv drar nytte av høyere ol- jepris og økt etterspørsel fra utlandet.

Også ute går det bedre enn i fjor vår, på tross av strenge smitteverntiltak. Flere av våre handelspartnere har begynt å lette på en del av tiltakene. Oppdaterte prognoser fra IMF og OECD tilsier at den internasjonale oppgangen kommer raskere enn tidligere lagt til grunn.

Veksten i BNP hos våre handelspartnere anslås nå til 4,4 pst. i år og 3,7 pst. neste år.

Ifølge OECD og IMF er Norge blant de landene som så langt er kommet best ut av pandemien, både når det gjelder helsemessige konsekvenser og utslagene i øko- nomien. Tjenestenæringer som er blitt hardt rammet, utgjør en mindre andel av norsk økonomi enn i mange andre land. Men også i Norge rammes mange bedrifter i tjenestenæringene hardt. Til tross for omfattende øko- nomiske kompensasjonsordninger, må vi være forbe- redt på flere konkurser når de økonomiske tiltakene trappes ned. En del virksomheter vil neppe komme tilbake til aktiviteten fra før pandemien.

Arbeidsledigheten har falt betydelig siden i fjor vår, men er fortsatt klart høyere enn før pandemien. Øknin- gen skyldes i hovedsak flere permitterte i tjenestenærin- ger med kraftig omsetningsfall, hvor lavtlønnede og personer med lav eller ingen utdanning er overrepre- sentert. Det er særlig overfor disse arbeidstakerne og disse bedriftene de omfattende og målrettede kompen- sasjonsordningene har vært viktige. Det er grunn til å tro at mange permitterte raskt vil komme tilbake i jobb igjen, og ledigheten kan gå vesentlig ned, etter hvert som smitteverntiltakene blir lettet på. Det er likevel en fare for at yrkesdeltakelsen kan gå varig ned som følge av pandemien. Regjeringen foreslår i revidert budsjett særskilte tiltak for unge, langtidsledige og andre utsatte grupper.

Mange har fått penger til overs som følge av at ren- ten er satt ned, sparte transportutgifter og lavere utgifter til for eksempel restaurantbesøk og utenlandsreiser.

Husholdningenes sparerate var historisk høy i fjor. Ana- lyser fra Norges Bank tyder på at den økte sparingen pri- mært skyldes smitteverntiltak og smittefrykt. Det trek- ker i retning av at konsumet kan øke mye og bli en betydelig vekstmotor når smitteverntiltakene kan lettes på.

At mange har klart seg godt økonomisk, gjenspeiles i høy temperatur i boligmarkedet. Betalingsviljen for

(17)

bolig er blitt trukket opp av rekordlave utlånsrenter og høy sparing. Det er en risiko for at høy boligprisvekst, særlig i kombinasjon med svært lave renter, kan virke selvforsterkende og bidra til at husholdningenes gjeld skyter fart fra et allerede høyt nivå.

Hvor raskt den økonomiske aktiviteten vil ta seg opp fremover, avhenger i stor grad av hvor raskt vaksi- neringen går og hvor tidlig smitteverntiltak kan fases ut.

Ofte har økonomiske kriser vært utløst og forsterket av finansielle ubalanser som har bygd seg opp i forkant.

Denne krisen er annerledes. Etter hvert som smitteverntiltak lettes på, vil trolig aktivitet og sysselsetting ta seg raskt og kraftig opp. I kapittel 2 i denne meldingen vises tre scenarioer for utviklingen i Fastlands-BNP gjennom 2021 og 2022, og forskjellen mellom dem springer ut av smitteutviklingen. I alle de tre scenarioene nærmer vi oss trendbanen fra før krisen mot slutten av 2022. I de mest optimistiske scenarioene kommer mye av gjeninnhentingen allerede rundt sommeren, i det pessi- mistiske ikke før neste år. Hovedbildet er likevel at vi får kontroll med pandemien gjennom vaksinering i løpet av de kommende månedene, og at Fastlands-BNP vil vokse med 3 3/4 pst. både i år og neste år. Et slikt vekst- bilde legger til rette for at ledigheten kommer tilbake til lave nivåer i løpet av neste år.

Bak dette bildet ligger en nokså ulik utvikling i en- keltnæringer. Så lenge store deler av verdens befolkning ikke er vaksinert og før vi får kontroll med pandemien, vil det trolig være nødvendig med restriksjoner og redusert reiseaktivitet. Noen næringer kan dessuten oppleve langvarig lavere etterspørsel som følge av endringer i reisevaner, handlevaner og at møter i større grad vil bli avholdt digitalt. For reiseliv og persontransport kan det innebære langvarig lavere etterspørsel. Det samme kan gjelde den delen av varehandel som ikke har nettbaser- te løsninger.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

Svært omfattende økonomiske tiltak som gradvis vil bli trappet ned

De omfattende økonomiske støttetiltakene har brakt bruken av oljeinntekter i 2021, målt ved det struk- turelle oljekorrigerte underskuddet, opp til 3,7 pst. av fondskapitalen. Det er på nivå med uttaket i 2020. Olje- pengebruken i 2021 anslås nå til 402,6 mrd. kroner, nær 90 mrd. kroner mer enn budsjettforslaget i fjor høst.

Budsjettindikatoren, som måler endringen i bruken av oljepenger fra ett år til det neste målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås nå til 0,6 pst. i 2021, etter at den var på hele 3,9 pst. i 2020. De midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet har også bidratt til å holde etterspørselen i økonomien oppe.

Den finanspolitiske innsatsen under koronapandemien

har ingen parallell i de femti årene beregningene for budsjettindikatoren omfatter.

Oppsparte midler i Statens pensjonsfond utland har gitt stor økonomisk handlefrihet til å motvirke de negative konsekvensene av pandemien. I tråd med handlingsregelen har vi midlertidig økt bruken av fonds- midler, slik at den brå nedturen skal få minst mulig ska- devirkninger på lang sikt. Handlingsregelen sier at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomi- en, mens den langsiktige rettesnoren er at uttaket over tid skal følge den forventede realavkastningen av fondet på 3 pst.

Regjeringens strategi for veien ut av krisen er å kompensere når det er nødvendig, men trappe ned de øko- nomiske tiltakene for å gi insentiver til aktivitet så snart smittesituasjonen og smitteverntiltakene gjør det er mulig.

Så lenge det er smitteverntiltak som griper sterkt inn i den økonomiske aktiviteten, vil det være behov for økonomiske tiltak. Vi har nå de støtteordningene vi trenger. Regjeringen foreslår nå å forlenge kompensasjonsordningen, lønnsstøtteordningen og lånegaranti- ordningen. Den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet foreslås forlenget ut oktober (juli/august og september/oktober), men i en nedtrappet versjon som gir sterkere insentiver til aktivitet. Regjeringen ber dessuten om fullmakt til å avvikle ordningen fra september dersom gjenåpningen av samfunnet har kommet til- strekkelig langt på nasjonalt nivå. Tidsrommet for når lønnsstøtteordningen kan benyttes, foreslås utvidet i to måneder, til 31. august. I tillegg forlenges andre støtte- ordninger rettet mot næringslivet, kulturlivet og transport. De viktigste utvidelsene i folketrygden for ledige og permitterte er allerede forlenget til 1. oktober. Regje- ringen foreslår nå at også særreglene for sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger forlenges til 1. oktober. Kapittel 4 gir en samlet fremstilling av støttetiltakene det siste året, herunder behovet for tiltak i den siste fasen av krisen.

Støtteordningene skal virke så lenge aktiviteten holdes nede av smitteverntiltak. Dersom støtteordnin- gene varer ved lenge, kan de virke passiviserende og svekke insentiver til aktivitet og omstilling. Offentlige støtteordninger for å forsøke å fremskynde noe som markedet løser raskere og bedre, bør unngås. Etter mer enn ett år med offentlige støtteordninger i et omfang vi aldri tidligere har sett, må næringslivet etter hvert tilbake til normalen der investerings- og ansettelsesbeslut- ninger baseres på forventninger om egen inntjening.

Regjeringen tar grep for å bekjempe negative lang- tidsvirkninger av krisen. Bant annet foreslås nye tiltak for økt kompetanse og for å ta igjen tapt progresjon i skole, voksenopplæring og barnehage. Det foreslås også nye omfattende tiltakspakker rettet mot sårbare grupper og psykisk helse.

(18)

I mai i fjor la regjeringen frem en strategi for «Nor- ges vei ut av krisen». Den ble oppdatert i nasjonalbudsjettet, og oppdateres på nytt i denne meldingen. Ho- vedpunktene er:

1. Få folk i jobb. Vi skal få ledigheten ned og inkludere flere i arbeidslivet. Vi må unngå at de som ble ledige under koronakrisen, blir stående varig utenfor. Det er behov for å legge til rette for særlig hardt ram- mede næringer som reiseliv, uteliv og transport, og tiltak rettet mot de med lav utdanning, unge og inn- vandrere.

2. Ny vekst i private bedrifter. Vi skal bidra til ny vekst, omstilling og nyskapning, og legge til rette for at det skapes flere arbeidsplasser i hele landet.

3. Sammen ut av krisen. Vi skal ta ekstra godt vare på de som har hatt det vanskeligst gjennom krisen. Vi skal yte ekstra innsats for ensomme eldre, ivareta volds- og overgrepsutsatte barn, støtte barn og unge med psykiske helseutfordringer, fremme integre- ring og tette kunnskapshull i utdanningen.

4. Bygge kompetanse. Vi skal sørge for at flere fullfører videregående skole og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger.

Det gjelder også de som er blitt permittert eller arbeidsledige som følge av pandemien.

5. Grønn omstilling. Vi skal legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid på veien ut av krisen.

6. Forsterket internasjonalt samarbeid. Vi skal fortsette Norges internasjonale engasjement, særlig innen vaksine, handel, utvikling, klima og beredskap.

Morgendagens utfordringer må løses i samarbeid med andre land.

Strategien strekker seg lenger enn inneværende år og har til hensikt å begrense de negative langtidsvirk- ningene av krisen og skape muligheter for ny vekst. En avgjørende forutsetning er at den offentlige pengebruken knyttet til pandemien trappes kraftig ned når smitteverntiltakene tas ned, både for å skape rom for vekst og omstilling i privat sektor og for å ivareta langsiktig økonomisk bærekraft.

Offentlige utgifter i Norge var på et høyt nivå allerede før koronakrisen, og krisehåndteringen bør ikke bidra til et varig løft i utgiftsnivået. I budsjettet for 2020 var det opprinnelig anslått at de offentlige utgiftene ville tilsvart 57,6 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomi- en, opp fra 55,4 pst. i 2000. Som følge av krisehåndterin- gen er utgiftsandelen løftet til 65,4 pst. i 2020 og 64,6 pst.

i 2021. Det er svært høye nivåer sett i historisk og internasjonal sammenheng.

Også utenom koronatiltak har oljepengebruken økt siden regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Det må blant annet ses i sammenheng med stortingsbe- handlingen av budsjettet før jul, samt økte bevilgninger

til alderspensjon og deltakelse i EU-programmer siden årsskiftet. I revidert budsjett foreslår regjeringen også utgiftsøkninger utenom koronatiltak, blant annet som følge av anslagsendringer i folketrygden.

Med utsikter til god vekst i økonomien i andre halvår, er det ikke behov for nye generelle finanspolitiske stimuleringstiltak nå. Når smitteverntiltakene er fjer- net, vil trolig mye aktivitet ta seg opp. En rask nedtrap- ping av den ekstraordinære offentlige pengebruken vil bidra til å hindre at presset i økonomien blir for høyt når krisen er over, og legge til rette for vekst og nye arbeidsplasser i privat sektor.

Ser vi årene 2020 og 2021 under ett, kan den ekstra bruken av oljepenger under pandemien anslås til om lag 270 mrd. kroner, sammenlignet med om vi hadde ført en nøytral budsjettpolitikk. Pengebruken må også ned igjen for å unngå at krisehåndteringen bidrar til et varig løft i det offentlige utgiftsnivået, som var høyt allerede før koronakrisen. Oljepengebruken som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien har økt fra i gjen- nomsnitt om lag 8 pst. i årene 2016–2019 til over 12 pst.

i 2021.

Til tross for den ekstraordinære pengebruken under pandemien, vokste Statens pensjonsfond utland med vel 800 mrd. kroner gjennom fjoråret, etter betydelig oppgang mot slutten av året. Fondsverdien var vel 10 900 mrd. kroner ved årsskiftet, om lag 600 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2021.

Fondet har gått videre opp med rundt 200 mrd. kroner etter årsskiftet. De store svingningene i fondsverdien gjennom fjoråret understreker viktigheten av at pandemien ikke leder til et varig høyere fondsuttak. Både av hensyn til bærekraft i offentlige finanser og usikkerhet i fremtidig fondsverdi bør bruken av oljepenger bringes markert ned i årene fremover. En forutsetning for å kunne bruke mer i dårlige tider, er at det brukes mindre i gode tider. Samlet sett har regjeringen brukt om lag 300 mrd. kroner mindre i perioden 2014–2021 enn en bruk tilsvarende den langsiktige rettesnoren i handlingsregelen.

Vi har et ansvar for å ta vare på fellesskapets verdier selv om det er krise. Det som finansieres i dag, vil måtte betales av fremtidige generasjoner.

Pengepolitikken har vært svært ekspansiv under pandemien. I mai i fjor satte Norges Bank styringsrenten ned til null, mot 1,5 pst. før virusutbruddet. Det er det laveste nivået for styringsrenten noensinne. Lavere rente bidro raskt til å bedre likviditeten for husholdninger og næringsliv med gjeld i krisens første fase. Samti- dig virket også finanspolitikken raskt, kraftfullt og mål- rettet, blant annet gjennom pengeoverføringer til husholdninger og bedrifter.

Krisen har rammet næringslivet skjevt. Mens noen bedrifter har måttet redusere aktiviteten som følge av smitteverntiltak, har mange klart seg godt eller til og