Oppgaver knyttet til tiltak skal inndeles i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 innenfor ett eller flere fagområder basert på kompleksitet, vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser som mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet. Hver funksjon må ha ansvarsrett og sentral godkjenning i forhold til tiltaksklassen. Dette betyr at det kan være forskjellige tiltaksklasser for ulike oppgaver i et prosjekt, eksempelvis ved stor kompleksitet knyttet til
fundamenteringen kan dette få en høyere tiltaksklasse enn selve bygget. [42]
Fagområde Tiltaksklasser
1 2 3
Konstruksjonssikkerhet Dimensjonering av bæreevne og stabilitet av bygg, anlegg eller konstruksjoner. brannklasse 2 og 3.
Byggverk som iht NS-EN 1990 + NA plasseres i
pålitelighets- klasse 3 og 4, og
brannklasse 2 og 3.
Tabell 2.2: Kriterier for tiltaksklasse i forbindelse med prosjektering (Utdrag fra tab. 2 SAK10 §9-4) [42]
Veiledningen til SAK10 inneholder en mer detaljert tabell der ansvarsområdene søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende er delt inn i underliggende fagområder.
Tiltaksklassene setter krav til utdanning og praksis.
Tiltaksklasse Funksjon Utdanningsnivå Arbeidserfaring (år)
1 Prosjekterende Mesterbrev/fagskole 4
2 Prosjekterende Høyskolenivå, bachelorgrad 180stp
6 3 Prosjekterende Universitetsnivå, mastergrad
300stp.
8 Tabell 2.3: Krav til utdanning og praksis (Utdrag fra tab. 1, SAK10 §11-3) [42]
2.6.2 Risikoklasse
Risikoklassene skal legges til grunn for prosjektering og utførelse for å sikre rømning og redning ved brann. Risikoklassen har imidlertid også betydning for tiltak og ytelser knyttet til vern av materielle verdier. Ut fra den trussel en brann kan innebære for skade på liv og helse skal byggverk, eller ulike bruksområder i et byggverk, plasseres etter tabell 2.4. [43]
Risikoklasser Byggverk kun beregnet for
Tabell 2.4: Ulike risikoklasser (TEK10 §11-2) [43]
Virksomhet som tradisjonelt faller i en risikoklasse kan unntaksvis, og etter særskilt vurdering, plasseres i en lavere risikoklasse dersom det er få mennesker i byggverket og byggverket er tilrettelagt for rask og enkel rømning og redning. Vurderingen må gjøres av ansvarlig prosjekterende og må være begrunnet og dokumentert. [43]
Virksomhet Risikoklasse
Tabell 2.5: Ulike virsomheter og tilhørende risikoklasse (Utdrag fra tab. 1 VTEK §11-2) [43]
2.6.3 Brannklasse
Brannklassene skal legges til grunn for prosjektering og utførelse, og bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få, dette sikrer byggverkets bæreevne mv. ved brann. Konsekvensen er avhengig av bruken av byggverket (risikoklasse), størrelse,
planløsning, brannenergi mv. Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, skal byggverk, eller ulike deler av et byggverk, plasseres i brannklasser etter tabell 2.6. [43]
Brannklasse Konsekvens
1 Liten
2 Middels
3 Stor
4 Særlig Stor
Tabell 2.6 Brannklasser [43]
Etter TEK10 kan byggverk i brannklasse 1, 2 og 3, hvor konsekvensene ved brann er henholdsvis liten, middels eller stor, kan de preaksepterte ytelsene i VTEK (veiledningen til TEK10) legges til grunn. Dersom konsekvensene ved brann kan bli særlig store for liv og helse, miljø eller samfunnet generelt, skal byggverket plasseres i brannklasse 4. Behovet for beskyttelse dekkes da vanligvis ikke av de preaksepterte ytelsene i VTEK veiledningen, og brannsikkerheten må da dokumenteres ved analyse, noe som i de fleste tilfeller utføres av en rådgivende branningeniør (RIBr). Ved vurdering av behovet for sikkerhetstiltak ved brann skal det tas hensyn til sannsynlige brannforløp (brannscenarioer), potensielle konsekvenser ved brann, byggverkets kompleksitet og om brannsikkerhetsstrategien er komplisert, f.eks.
ved at det er mange tiltak som skal virke samtidig og som er avhengige av hverandre.
Preaksepterte ytelser som er gitt i veiledningen kan benyttes i den grad ansvarlig prosjekterende påviser at de er relevante og tilstrekkelige. [43]
Risikoklasse Etasje
1 2 3 og 4 5 eller flere
1 - BKL 1 BKL 2 BKL 2
2 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3
3 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3
4 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3
5 BKL 1 BKL 2 BKL 3 BKL 3
6 BKL 1 BKL 2 BKL 2 BKL 3
Tabell 2.7: Brannklasser (BKL) for byggverk (VTEK §11-3) [43]
2.6.4 Pålitelighetsklasse
Pålitelighetsklasse fastsettes ut ifra konsekvens og ønsket sikkerhet, det vil si at
konstruksjonen skal prosjekteres og utføres på en slik måte at den har tilstrekkelig kapasitet. I tillegg skal det tas høyde for konstruksjonens brukbarhet og bestandighet. Disse kravene oppfylles gjennom valg av egnede materialer, fagmessig prosjektering og detaljering, og fastsettelse av kontrollprosedyrer. [44]
Pålitelighetsklasse (CC/RC)
Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler
1 Grunn- og fundamenteringsarbeider og undegrunnsanlegg ved enkle og oversiktlige grunnforhold, småhus, rekkehus osv.
2 Industrianlegg, kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg
3 Dammer, veg- og jernbanebruer
4 Atomreaktor, lager for radioaktivt avfall
Tabell 2.8: Inndeling i pålitelighetsklasser (Utdrag fra tab. NA.A1(901). NS-EN 1990-1-1) [44]
Ut i fra tabell NA.A1 (902) ser man at boligbygg vil havne i prosjekteringskontrollklasse PKK2, som betyr at man skal legge særlig vekt på kontroll av: [44]
• Laster og beregningsmodeller for lastpåvirkning
• Modeller for konstruksjonsanalyse og beregning av lastpåvirkning inkludert dynamisk lastvirkning der det er aktuelt
• Lastkombinasjoner, herunder samtidighet av laster
• At funksjonskrav er oppfylt
• Beregning av stabilitet og sikkerhet mot globalt sammenbrudd
• Kapasitetsberegninger av kritiske komponenter (konstruksjonsdeler, knutepunkter, opplegg og tverrsnitt)
• Robusthet og antatte ulykkeslaster
• Tegninger/informasjonsmodeller
• Samsvar mellom beregninger og tegninger/informasjonsmodeller
• At det foreligger tilstrekkelig kjennskap til grunnforhold for å bestemme karakteristiske parametere
• At prosjektering og produksjonsgrunnlag er tilstrekkelig for utførelse
2.6.5 Lydklasse
NS 8175 fastsetter grenseverdier for lydklasser i form av luftlydisolasjon, trinnlydisolasjon, lydnivå og romakustiske størrelser (etterklangstid, etterklangstid relatert til romhøyde, midlere lydabsorpsjonsfaktor, taleoverføringsindeks, mv.). NS 8175 omfatter grenseverdier for ulike bygningstyper som boliger og byggverk for publikum og arbeidsbygninger. [43]
Lydklassene går fra A til D, med ulike kravnivåer, der A er klassen med høyest krav. Klasse C er den klassen som tilsvarer intensjonen i TEK10 og som veiledningen viser til. Dette vil i praksis si at ved lydklassestandardens nominelle verdier for luftlydisolasjonn, trinnlydnivå, etterklangstid, lydnivå fra utendørs og innendørs lydkilder i klasse C, blir forskriftens minstekrav oppfylt. Dersom man ønsker høyere kvalitet, kan man velge en høyere lydklasse enn C i avtaler med f.eks. byggherre og entreprenør. [45]
Type bruksområde Luftlydisolasjon
(R'w) - dB
Trinnlydisolasjon (L'n,w) - dB
Mellom boenheter innbyrdes og mellom en boenhet og fellesareal/kommunikasjonsvei, som fellesgang, svalgang, trapperom, trapp, o.l.
55
Mellom en boenhet og kommunikasjonsvei, som svalgang/utvendig trapp der der er rom med vindu direkte mot disse
45
Mellom en boenhet og nærings- og service- virksomhet, garasjeanlegg, o.l.
60 Mellom boenheter og i en boenhet fra
fellesareal/kommunikasjonsvei som fellesgang, svalgang, trapperom, trapp o.l.
53
I en boenhet fra nærings- og servicevirksomhet, garasjeanlegg, felles takterasse o.l.
48 I en boenhet fra toalett, bad, bod o.l. samt fra
balkong o.l. i en annen boenhet
58 Tabell 2.9: Høyeste grenseverdi for lydklasse C (Utdrag fra NS 8175:2012) [46]