Andre vurderte løsninger .1 Konstruksjonsvirke

Ved bruk av konstruksjonsvirke vil taksperrene legges med spennretning på tvers av bygget, da dette gir minst spenn. Grunnet plassering av søyler vil dette føre til at største spenn vil bli på 6,7m.

Tabell 6.5: Største spennvidde (m) for taksperrer av konstruksjonstrevirke C30, takvinkel 0–

30° (Utdrag fra tab. 21e fra 525.814) [74]

Ut i fra tabell 6.5 leser vi største spenn på 5,1m med c/c 600 og snølast på 3 kN/m². Dette vil ikke holde.

6.5.2 Limtre

Ved bruk av limtre vil taksperrene legges med spennretning på tvers av bygget, da dette gir minst spenn. Grunnet plassering av søyler vil dette føre til at største spenn vil bli på 6,7m.

Tabell 6.6: Største spennvidde (m) for taksperrer av limtre GL36c, takvinkel 0–30° (Utdrag fra tab. 21i fra 525.814) [74]

Ut i fra tabell 6.6 leser vi at vi trenger 48x320 med c/c 600 og snølast på 3 kN/m². I Holte SmartKalk ligger denne på ca. 550 kr/m mens takstolene ligger på ca. 200 kr/m. Da takstolene går over lengre spenn og trenger samme mengde isolasjon etc. ser vi at løsningen med limtre blir betraktelig dyrere. Denne løsningen blir derfor uaktuell.

6.5.3 I-bjelker

Ved bruk av I-bjelker vil taksperrene legges med spennretning på tvers av bygget, da dette gir minst spenn. Grunnet plassering av søyler vil dette føre til at største spenn vil bli på 6,7m.

Tabell 6.7: Største spennvidde (m) for taksperrer av I-bjelker, takvinkel 0–30° (Utdrag fra tab. 21k fra 525.814) [74]

Ut i fra tabell 6.7 leser vi største spenn på 5,7m med c/c 600 og snølast på 3 kN/m². Dette vil ikke holde.

6.5.4 Parallellfiner

Ved bruk av parallellfiner vil taksperrene legges med spennretning på tvers av bygget, da dette gir minst spenn. Grunnet plassering av søyler vil dette føre til at største spenn vil bli på 6,7m.

Tabell 6.8: Sperretabell for Kerto-S med tung taktekking [75]

Ut i fra tabell 6.8 leser vi at vi trenger Kerto-S 48x350 med c/c 600 og snølast på 3 kN/m². I skrivende stund koster denne 337,6 kr/m hos T.Haugland, mens byggevarer.net oppgir 242,94 kr/m. Uansett hvem av prisene vi velger vil dette bli dyrere enn takstoler. Da takstolene går over lengre spenn og trenger samme mengde isolasjon etc. ser vi at løsningen med

parallellfiner blir betraktelig dyrere. Denne løsningen blir derfor uaktuell.

6.5.5 Lettklinkerbetong

Ved bruk av lettklinkerbetong vil elementene legges med spennretning på tvers av bygget, da dette gir minst spenn. Grunnet plassering av søyler vil dette føre til at største spenn vil bli på 6,7m. Elementene fra Scan har en maks spennvidde på 6,2m. [18] Da står vi kun igjen med Leca byggeplank.

Tabell 6.9: Nominell lastkapasitet for Leca Byggeplank [25]

Ut i fra tabell 6.9 ser vi at vi får en maksimal last på 3,8 kN/m². Snølast, isolasjon og tekking veier totalt 3,6 kN/m². I følge holte koster BP 250 ca 1200 kr/m² mens hulldekke koster ca.

700 kr/m². Grunnet spennretning vil hulldekkene kreve færre søyler og bjelker. Da

hulldekkene og lettklinkerbetongen krever samme isolasjon og tekking velger vi å ikke regne videre på alternativet med lettklinkerbetong grunnet pris.

6.6 Diskusjon

Ved valg av flatt tak vil det være nødvendig med innvendig sluk, dette har vi ikke funnet priser på og vil derfor se bort fra dette i vurdering av pris. For å få en god avslutning på taket og gode beslag er det vanlig med parapet på 300-500mm, dette har vi heller ikke tatt med i prisene. Det vi også komme tillegg i pris ved valg av saltak, f.eks. takrenner, vindski og lukking av gesimsfremspring. Prisene vil derfor ikke være eksakte, men vil gi en god pekepinn på den billigste løsningen.

Hulldekkene og det plasstøpte dekket spenner langs bygget, mens saltaket og lett-taket vil spenne på tvers. Det betyr at det vil bli forskjell på bjelkene som må bære de forskjellige løsningene. Hulldekkene og det plasstøpte dekket trenger 99 løpemeter med bjelker for å bæres, mens takstolene og lett-taket trenger 82,2 løpemeter med bjelker. Ved valg av langsgående bjelker vil man også trenge dobbelt så mange søyler i 2. etg grunnet lengre bjelkespenn. Dimensjonen på bjelkene og søylene evt. bæreveggene og fundamenter nedover i bygget vil variere avhengig av valg av tak. Her vil saltaket og lett-taket komme klart billigst ut da dette vil ha innvirkninger på totalpris.

Når det kommer til materialpriser vil alternativet med takstoler være billigst, etterfulgt av plasstøpt betong. Det er imidlertid meget tidskrevende å montere alle nødvendige elementer

som trengs for å oppnå brann- og isolasjonskravene med takstoler. Plasstøpt betong krever mye arbeid til forskaling og armering, noe som vil øke tidsbruken drastisk. Disse

alternativene vil dermed være mest usikker med tanke på tidsbruk og eventuelle økonomiske tap grunnet tidsbruk. Dette betyr økt tidsbruk for entreprenør som vil føre til større risiko.

Total pris (kr) Totalt tidsf. (t) Kvm. Pris (kr) Egenlaster (kN/m²)

Plasstøpt 1 612 000 1143 2378 6,1

Hulldekker 1 283 000 474 1892 3,6

Takstoler 1 216 000 936 1793 1,1

Lett-Tak 1 208 000 434 1781 0,75

Tabell 6.10: Pris-, tids-, og lastsammenlikning

Ulempen med flatt tak er at man må ha innvendig sluk som holder seg frostfritt for å føre vekk smeltevann og regnvann fra takkonstruksjonen. Erfaringsmessig har disse vist seg å skape langt flere vannskader enn hva tak med større fall (≥ 13°). Saltaket har også den

fordelen at takutstikket reduserer regnpåkjenningen på fasader slik at våttiden blir kortere.[33]

Ved bruk av takstoler vil man få kuldebro, dette slipper man ved flatt tak da isolasjonen ligger sammenhengende over hele takflaten.

Ut i fra tabell 6.10 ser vi at det er liten prisforskjell på lett-tak, takstoler og hulldekker.

Grunnet de reduserte lastene videre ned i konstruksjonen samt bedre skivevirkning mener vi derfor at det vil være fordelaktig å velge lett-tak fremfor takstoler og hulldekker. Dette er også løsningen som krever minst arbeid.

6.7 Konklusjon

Vi har valgt Lett-Tak elementer 44/2,0+48*96 med høyde 551mm. Disse tilfredsstiller R 30 med 30mm steinull, lydklasse C og har en U-verdi på 0,13.

7 ETASJESKILLER

Etasjeskiller skal bære påførte nyttelaster og egenlaster, i tillegg til at den skal fungere som en skive for å ta opp horisontalkrefter. Etasjeskiller mellom 1. og 2. etasje må tilfredsstille lydkrav C, og ha brannmotstand REI 30. Etasjeskiller mellom garasjekjeller og 1. etasje må i tillegg ha brannmotstand REI 90. [43]

Vi har valgt å sammenlikne etasjeskiller av plasstøpt betong, hulldekker og gitterbjelker.

7.1 Plasstøpt betong

7.1.1 Metode

Etasjeskiller av betong dimensjoneres etter NS-EN1992-1-1:2004 + NA:2008, Prosjektering av betongkonstruksjoner. Vi bruker dimensjoneringsprogrammet Eurocodeexpress for å dimensjonere den plasstøpte platen kontinuerlig over 5 felt. Lastene på dekket er nyttelast og egenlast fra gulvmaterialer og innervegger.

Nyttelasten finnes fra kategori A i tabell 6.2 i NS-EN 1991-1-1:2002+NA:2008. Nyttelasten multipliseres med arealreduksjonsfaktoren, som for brukskategoriene A-D utregnes med formelen:

Hvor A er belastningsarealet til nyttelasten. [76]

Overdekning finnes ut i fra tabell 4.5N i NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008 med eksponeringsklasse XC1 og konstruksjonsklasse S4. [77, 78]

Vi finner priser i programmet Holte SmartKalk, basert på mengde armering, platens dimensjon, samt tilleggsmaterialer for å tilfredsstille krav til bygningsfysikk.

7.1.2 Resultater

Belastningsarealet blir 97,2 m^2. Arealreduksjonsfaktoren blir da 0,65.

Overdekning blir 15 mm.

Betongdekket beregnes til å måtte ha tykkelse 260 mm. Det er maksimalt moment over opplagere ved de midterste feltene, og det er her nødvendig med 807 mm², Ø12 s140 hovedarmering. Ved maksimalt feltmoment er det nødvendig med 665 mm² hovedarmering med Ø12 s170, og 174 mm², Ø10 s450 fordelingsarmering. [vedlegg F1]

Tabell 7.1 Gulvløsninger som tilfredsstiller lydkrav [77]

Ut i fra tabell 7.1 finner vi at vi trenger flytende gulv og 20 mm trinnlydsplate for å

tilfredsstille kravene for lyd. Platen tilfredsstiller også kravet om REI 30 og REI 90. [77, 79]

For å beregne pris på konstruksjonen må man inkludere:

• Parkett (14mm)

• Sponplate (19mm)

• Trinnlydsplate (20mm)

• Betongdekke (260mm)

• Armering (8,4 kg/m²)

• Forskaling

7.2 Hulldekker

In document Bacheloroppgave Bygg (sider 62-68)