Elementer av lettklinkerbetong

Ved bruk av lettklinkerbetong vil elementene legges med spennretning på tvers av bygget, da dette gir minst spenn. Grunnet plassering av søyler vil dette føre til at største spenn vil bli på 6,7m. Elementene fra Scan har en maks spennvidde på 6,2m. [18] Da står vi kun igjen med Leca byggeplank.

Tabell 7.8: Nominell lastkapasitet for Leca Byggeplank [25]

Ut i fra tabell 7.8 ser vi at vi får en maksimal last på 3,8 kN/m². Himling, påstøp, trinnlyd og undergolv veier totalt 2,8 kN/m². I følge holte koster BP 250 ca 1200 kr/m² mens hulldekke (HD200) koster ca. 700 kr/m². Grunnet spennretning vil hulldekkene kreve færre søyler og bjelker. Da hulldekkene i tillegg krever mindre isolasjon for å tilfredsstille lydkravet regner vi videre med disse fremfor elementene av lettklinkerbetong.

7.5 Diskusjon

Det vil være pris som er den avgjørende faktoren.

Plasstøpt betong Hulldekker Gitterbjelker Totalpris 1 223 400 kr 1 017 800 kr 1 205 000 kr

Pris/m² 2517 kr/m² 2094 kr/m² 2479 kr/m²

Antall arbeidstimer 905 timer 407 timer 934 timer Tabell 7.9 Priser eks. mva fra Holte SmartKalk

Tabell 7.9 viser totalpris for en etasje og pris per m² for hver av de tre vurderte alternativene.

Prisene er inkludert gulv- og himlingsmaterialer, og arbeidskostnader.

Vi ser ut ifra tabellen at en etasjeskiller av hulldekker er billigere og tar kortere tid å bygge enn de to andre alternativene. Plasstøpt betong må forskales før det støpes på byggeplass, og dette er tidkrevende. Hulldekkene støpes på fabrikk, og er klar til montering når de ankommer byggeplassen. Hulldekker er i tillegg forspent og støpes med overhøyde, og får derfor liten nedbøying.

Et annet viktig poeng er at på både hulldekker og plasstøpt betong så trengs det mindre gulv- og himlingsmaterialer for å tilfredsstille brann- og lydkrav enn med en etasjeskiller av gitterbjelker. Det er ikke nødvendig med himling når man har etasjeskiller av betong, både plasstøpt betong og hulldekker. Dette er derimot nødvendig når man benytter gitterbjelker.

Diagrammet for å finne nødvendig dimensjon på hulldekker er kun veiledende, og dekkene må detaljberegnes av produsent. På grunn av at vi kun benytter diagrammet, kan man få noe avvik fra de dimensjonene vi har funnet. Vi ser derimot at vi er godt innafor når det gjelder maksimal last som valgt dimensjon kan ta.

Vi må i tillegg ha 350 mm EPS isolasjon på dekke mellom parkeringskjeller og 1. etasje for å få tilfredsstillende U-verdi, men dette har vi valgt å ikke ha med i prisvurderingen, da det er samme mengde isolasjon både på plasstøpt betong og hulldekker.

7.6 Konklusjon

Ut i fra resultatene har vi kommet fram til at det beste alternativet for en etasjeskiller er det alternativet som er billigst. Vi må da ha HD 200 elementer, med spennvidde på 8,1 meter.

Mellom parkeringskjeller og 1. etasje er det nødvendig med HD220 for å tilfredsstille brannkrav.

8 BALKONG

Vi har valgt å se på løsninger med inntrukket balkong og svalgang, altså at balkongens og svalgangens utside ligger over veggene i parkeringskjelleren.

For å unngå å få for mange søyler under balkongene, som går ut over underliggende uteareal, har vi valgt å benytte hulldekker også her. Balkongen blir 2,4 meter dyp og går over hele blokkens bredde, avskilt mellom leilighetene med skillevegger. Balkongdekket må ha fall på minimum 1:100 for å enkelt lede bort vann. Hulldekkene spenner samme vei som

etasjeskilleren i 2. etasje, opplagt på bjelker. Leilighetene i første etasje får terasse/balkong tilsvarende balkongene i 2. etasje. Disse blir liggende oppå dekke over parkeringskjeller.

Balkongene i 2. etasje må tilfredsstille R30. Balkongdekket over parkeringskjeller må tilfredsstille R90 [43]

8.1 Metode

Vi finner nødvendig dimensjon på hulldekkene ut ifra diagrammet i figur 7.1 basert på påførte laster og spennvidde. Hulldekkene regnes fritt opplagt. Lastene på balkongen er nyttelast og snølast. Siden nyttelasten er såpass stor tar man ikke med noen ekstra snølast i tillegg til nyttelasten, men regner den heller som en del av nyttelasten. Nyttelasten finner vi fra tabell 6.2 i NS-EN 1991-1-1:2002+NA:2008. [76] Egenlast fra hulldekke er allerede korrigert for i diagrammet så denne skal ikke regnes med når man finner dimensjon.

Figur 8.1 Diagram for HD elementer [16]

8.2 Resultater

1. etasje

Spennvidden er 8,1 meter og lastene som virker på hulldekkene er - Nyttelast: 4 kN/m²

- Påstøp: 0,2 kN/m² 2. etasje

Spennvidden er 8,1 meter og lastene som virker på hulldekkene er:

- Nyttelast: 4 kN/m² - Påstøp: 0,2 kN/m²

Ut i fra figur 7.4 ser vi at vi må bruke HD 200.

Vi ser da av figur 7.4 at vi kan bruke HD 200, men for å tilfredsstille R90 må vi bruke HD 220. Det må også benyttes 350 mm EPS isolasjon på dekket mellom parkeringskjeller og 1.

etasje for å få tilfredsstillende U-verdi.

8.3 Diskusjon

Vi har latt være å vurdere plasstøpt betong som en balkongløsning, da vi under kapittelet om etasjeskiller så at det var dyrere enn hulldekker.

Ulempen med å føre bjelken gjennom yttervegg slik at samme bjelke bære både innvendig dekke og balkong er at man da vil få kuldebro. En eventuell løsning for å slippe dette kan være at balkongen står på et frittstående bæresystem. Vi har forsøkt å ta kontakt med leverandører som leverer slike løsninger uten å få svar.

8.4 Konklusjon

Vi velger HD 220 i 1. etasje og HD 200 på balkonger i 2. etasje.

9 SVALGANG

Vi har valgt å se på to løsninger for svalgang; en løsning med massiv prefabrikkert plate og en med plasstøpt betong. Svalgangen får bredde på 1,5 meter, som er minstekravet for

svalganger.

Svalgangen må ha tilstrekkelig fall på minimum 1:100, slik at vann enkelt renner av. Hvis det ikke er tilstrekkelig fall kan det bli oppsamlinger av vann og eventuelt isdannelse.

Svalgangen må ha brannmotstand R30. Vi antar at lydkrav tilfredsstilles av yttervegg som ikke er i kontakt med svalgangen. [83]