Kjennskap og tilknytning til samarbeidsorganene i skolen

Informantene ble spurt om de hadde kjennskap til samarbeidsorganene i skolen. For eksempel ble de spurt om de hadde kjennskap til klassekontaktens rolle og samarbeidet mellom skolen og FAU. De ble også spurt om de var, hadde vært eller skulle tre inn i verv i

samarbeidsorganene.

De fleste mødrene mente de hadde kjennskap tilsamarbeidsorganene i skolen og til klassekontaktens rolle. Mødrene inkluderte erfaringene de hadde med sine eldre skolebarn.

Omtrent halvparten av mødrene hadde vært, var eller skulle tre inn i verv som klassekontakt eller vararepresentant. De færreste hadde kjennskap til samarbeidet mellom skolen og FAU

De fleste av mødrene med akademisk utdanning svarte at de hadde kjennskap til

samarbeidsorganene på skolen og til klassekontaktens rolle. De som hadde eldre barn, hadde alle relativt gode kunnskaper om samarbeidsorganene i skolen. Noen av disse nevnte PPT, den

kommunale musikkskolen, helsesøster og 17. mai-kommiteen som samarbeidsorganer i skolen. Jeg oppfattet det slik, at disse mødrene ikke hadde forstått spørsmålet eller oppfattet det slik at det var spørsmål om samarbeidspartnere til skolen eller liknende.

De fleste som hadde kjennskap til hvordan systemet med klassekontakter fungerte ved skolen, svarte at klassekontakten fungerte som representant for foreldrene, en som læreren kunne henvende seg til. Klassekontakten kunne hjelpe foreldrene med ta opp saker med læreren og omvendt.

En av mødrene med akademisk utdanning visste at det hadde vært møter mellom skolen og FAU, at rektor var innom på møtene, og at skolen brukte FAU i forskjellige sammenhenger. En annen informant mente at det ikke hadde vært regelmessige møter mellom FAU og skolen dette skoleåret:

”Men i år har de ikke hatt kapasitet på grunn av utbygginga av skolen.”

Nesten halvparten av mødrene med akademisk utdanning hadde vært, var eller skulle tre inn i funksjonen som klassekontakt eller vara klassekontakt. En i denne kategorien foreldre svarte innledningsvis, at hun ikke hadde kjennskap til samarbeidsorganene i skolen. Ved

oppfølgingsspørsmål om tilknytning til samarbeidsorganene, viste det seg at hun faktisk var klassekontakt. Hun hadde klar formening både om hvilke funksjon klassekontakten var ment å ha, og at hun fungerte som klassekontakt etter disse intensjonene.

Det virket ikke som alle akademikerne hadde forståelse for hensikten med

samarbeidsorganene. Flere med akademisk bakgrunn svarte at de ikke hadde hatt bruk for

samarbeidsorganene eller behov for å delta i dem. Samtidig virket det som flere helst ville slippe å stille opp i samarbeidsorganene:

”Det er ikke alle som kan være klassekontakt det første året. Heldig vis!” ”Jeg klarte å vri meg unna.”

Mange av mødrene med praktisk utdanning svarte at de hadde kjennskap til samarbeidsorganene i skolen og til klassekontaktenes rolle. Også i denne kategorien mødre var det en som svarte at hun ikke hadde kjennskap til samarbeidsorganene, samtidig som hun var klassekontakt. Ved

oppfølgingsspørsmål viste det seg at både de som var usikre på egen kunnskap og de som trodde de ikke hadde kunnskap om klassekontaktens rolle, likevel godt visste hvilken rolle klassekontaktene var ment å skulle ha. Jeg tolket dette som at disse informantene ikke hadde tiltro til egen kunnskap.

Det var bare en av mødrene med praktisk utdanning som hadde kjennskap til samarbeidet mellom skolen og FAU. Denne informanten hadde god oversikt over samarbeidsorganene, klassekontaktens rolle, og praksisen i samarbeidet ble gjennomført ved skolen. Vedkommende var for tiden

klassekontakt ”Det skal være en representant for foreldrene som læreren skal kunne henvende seg til i forskjellige saker. Som klassekontakt blir en automatisk med i FAU.”

En av mødrene med praktisk utdanning stilte seg helt uforstående til spørsmålene om samarbeidsorganer og klassekontakter mv. Hun hadde eldre barn som var hhv 27, 25 og 22 år gamle, og informantens kontakt med barnetrinnet i grunnskolen lå 10 år tilbake. Siden sist hun hadde hatt kontakt med barnetrinnet på grunnskolen, i forbindelse med det nest yngste barnet, var

skoleloven og mønsterplanene til denne endret 2 ganger, (1987 og 1994). Spesielt endringen i 1987 var vesentlig i forhold til at skolen skulle legge til rette for økt kontakt og samarbeid mellom hjem og skole. Dette kan delvis være en forklaring på hennes reaksjon. Derfor var det andre årsaker enn utdanningsnivået i seg selv som var grunnen til hennes manglende kunnskap på området.

Litt under halvparten av mødrene med praktisk utdanning hadde vært, var eller skulle tre inn i funksjon som klassekontakt eller vararepresentant. Det var flere som ikke var fremmede for å stille opp i slike verv, men de var ikke blitt spurt. De uttrykte ikke tanker om at de selv kunne ta initiativ til å stille opp som klassekontakt eller liknende.

Få av mødrene med utdanning på grunnskolenivå, svarte at de hadde kjennskap til

samarbeidsrutinene på skolen. Litt over halvparten de hadde kunnskap om hva som skulle være klassekontaktens rolle. Det var ulike oppfatninger om hva klassekontaktens oppgaver skulle være.

Noen svarte at klassekontakten skulle være et bindeledd mellom klassen og læreren, mens andre mente klassekontakten skulle være med å stelle til arrangementer. Nesten halvparten av mødrene med dette utdanningsnivå hadde ingen formening, verken om klassekontaktens rolle eller om hvordan samarbeidsorganene fungerte ved skolen. Ingen av mødrene med utdanning på grunnskolenivå sa de hadde kjennskap til samarbeidet mellom skolen og FAU.

To disse mødrene hadde hatt formell tilknytning til samarbeidsorganene som klassekontakt. Den ene var positivt innstilt til dette, mens den andre hadde følt seg presset til å påta seg vervet: ”Jeg er klassekontakt. Men det er ikke frivillig.”

De fleste mødrene mente at klassekontaktene ved skolen i relativt liten grad deltok i saker som berørte elevenes sosiale og faglige skolehverdag. I praksis fungerte foreldrene kun som kakebakere og praktisk tilretteleggere ved arrangementer.

Flere mødre med akademisk utdanning enn foreldre med lavere utdanning, var blitt spurt av læreren om de ville tre inn i funksjonene som klassekontakt eller andre verv innen

samarbeidsorganene i skolen.

Som oppfølgingsspørsmål ble alle spurt om de ble brukt som resurs i skolen.

Nesten alle svarte at de i liten eller ingen grad ble brukt som resurs i skolen. En av informantene med praktisk utdanning hadde vært på skolen og demonstrert læringsbetingelser for hund.

Flere av informantene med akademisk utdanning mente at skolen kunne brukt foreldrene mye mer:

”Det er mye foreldrene kunne bidra med. Bedriftsbesøk og folk kunne komme til skolen og fortelle.”

Flere mødre med praktisk utdanning, hadde fritidsaktiviteter som musikk og dans som de kunne bidratt med i skolen. Noen av mødrene uttrykte at skolen hadde åpnet for at foreldrene kunne komme på skolen når de ville, men at skolen ikke hadde tatt noe initiativ til at foreldrene skulle ha noen aktiv deltagelse i skolehverdagen:

”Det har ikke vært noe for oss enda. Men jeg vet vi skal være med i 17.maikomité. Læreren har sagt vi kan komme når vi vil. Men jeg tenker at hvis jeg skulle dukke opp, vil det vel forstyrre klassen. Noen kan reagere på det.”

”Jeg tilbød meg å hjelpe til i svømminga, og det var ho, (læreren), glad for.”

To av mødrene med utdanning på grunnskolenivå mente foreldrene ble brukt som resurs i skolen, men kunne ikke presisere på hvilke måte skolen hadde brukt dem:

”Vi er ikke blitt spurt, men jeg vet om andre.”

Hovedinntrykkene er at mødre med akademisk eller med praktisk utdanning har omtrent like god kjennskap til samarbeidsorganene i skolen og til klassekontaktens rolle. Det kan det se ut til at flere av mødrene med akademisk utdanning beskriver en idealtilstand mer enn realitetene i hvordan klassekontaktene ble brukt i skolen.

Foreldrene med praktisk utdanning og med gunnskoleutdanning, fortalte at klassekontakten stort sett ble brukt som tilretteleggere ved ulike arrangementer, med ansvar for kakebaking og liknende praktiske oppgaver. Dette samsvarte i stor grad med det lærerne uttrykte i sine svar. Det kan være at de med akademisk utdanning enten faktisk ikke hadde kjennskap til hvordan klassekontakten fungerte på skolen, eller at de ville svare politisk korrekt.

Vel så mange foreldre med praktisk utdanning som foreldre med akademisk utdanning, stilte seg positivt til å stille som klassekontakt eller andre funksjoner i samarbeidsorganene i skolen. Men i de fleste tilfellene var det de høyt utdannede foreldrene som var blitt bedt av læreren om å ta på seg vervene. Mange foreldre ønsket å bli brukt som i skolen, men dette hadde skolen i liten grad maktet å dra nytte av.