Barnehagetilbudet dekker som nevnt to i prinsippet adskilte, behov: Barnas behov for gode oppvekstressurser, og foreldrenes behov for tilsyn med barna mens de selv er opptatt med arbeid eller studier. I praksis er det likevel foreldrenes vurderinger av begge disse behovene som blir utslagsgivende for hva slags ordning som blir valgt, og det kan være vanskelig å skille det ene fra det andre. Foreldrenes vurderinger av hva slags tilsyn som er best for barnet er viet mye oppmerksomhet i denne under-søkelsen.og vi har derfor satt av hele neste avsnitt (5.3) til dette. Her skal vi først se litt nærmere på andre kjennetegn ved foreldre som etterspør barnehage. Hvor store utslag får bakgrunnsvariabler som utdanning, yrkesaktivitet, økønomi, alder og sivilstand på barnehagebruken?
Kjennetegn ved foreldrene kan antyde noe om hvem som velger barnehage og hvorfor: Siden foreldrenes yrkesaktivitet utløser et tilsynsbehov, samtidig som det genererer inntekt til å betale for barnehageplass, er det nærliggende å tenke seg at etterspørselen etter barnehager er nært knyttet til foreldrenes yrkesaktivitet. Sam-tidig vil en slik seleksjon av barn av foreldre med visse kjennetegn medføre at de barna som er hjemme, eller har andre tilsynsordninger, har foreldre som ikke re-presenterer et gjennomsnitt av de respektive etniske gruppene. Ut fra en tanke om at barn med minoritetsbakgrunn har et spesielt behov for å lære norsk språk og få innblikk i norsk kultur, vil det være barn med foreldre som snakker dårlig norsk og har liten forankring i det norske samfunnet, som har det største behovet for barne-hageplass. Vi vil derfor undersøke sammenhengene mellom barnehagebruk og slike foreldrekjennetegn.
Yrkesaktivitet og barnehagebruk
I den norske befolkningen er barnehagebruk som ventet nært knyttet til mors yrkesaktivitet. 73 prosent av de norske mødrene som er i heltidsarbeid har barn i barnehage, mens bare 9 prosent av de hjemmeværende har det. Innen de etniske minoritetene er denne sammenhengen betydelig svakere. Dette gir seg utslag både i at de yrkesaktive kvinnene i større grad enn norske yrkesaktive kvinner finner an-dre ordninger for tilsyn,4 og i at barnehagebruken blant de hjemmeværende kvin-nene er betydelig høyere enn blant norske hjemmeværende kvinner. Yrkesaktivite-ten blant kvinner innen en del etniske minoriteter er svært lav, noe som gjør at dersom barnehagebruken hadde vært tett knyttet til yrkesaktivitet ville andelen av barn med minoritetsbakgrunn som gikk i barnehage vært betydelig lavere enn den faktisk er. Som vi skal se i neste delkapittel har foreldre med innvandrerbakgrunn i stor grad andre beveggrunner for å velge barnehage enn norske foreldre.
Mors tilknytning til arbeidslivet er ikke noen fullgod indikator på tilsyns-behov. Vi har derfor sett på begge foreldres aktiviteter, og laget to indikatorer på tilsynsbehov: Hvorvidt begge foreldre er i aktivitet (det vil si enten i arbeid, under utdanning, på amo-kurs eller språkkurs) og om denne aktiviteten for begge forel-dre foregår på dagtid. Tabell 5.5 viser andelen av barnefamiliene som benytter seg av barnehage, etter foreldrenes tilknytning til arbeidsliv og utdanningsaktivitet. I de norske barnefamiliene der begge foreldre deltar i enten yrkesliv, amo-kurs eller er under utdanning, har 69 prosent barnehageplass til ett eller flere av barna i fami-lien. I de minoritetsspråklige familiene er andelen på 47 prosent. Ikke uventet fin-ner vi den høyeste barnehagebruken i gruppen av norske foreldre der begge har ordinær arbeidstid. I denne gruppa har hele 73 prosent ett eller flere barn i barne-hage. Også her ser vi at utslagene av tilsynsbehov på barnehagebruken er klart mindre blant i etniske minoritetene enn blant norske foreldre.
Økonomi og barnehagebruk
Andelen toinntektsfamilier varierer som vi har sett kraftig mellom de etniske grup-pene. Fra tidligere studier og offentlig statistikk vet vi også at gjennomsnittlig inn-tekt er betydelig lavere innenfor de minoritetsgruppene som omfattes av denne stu-dien, enn den er i den etnisk norske befolkningen. Sammenholdt med at utgiftene til barnehage er store, selv med inntektsmoderasjon (noe som også påpekes av mange av respondentene), er det grunn til å forvente at svak økonomi er et hinder for barne-hagebruk innen disse gruppene.
4 Riktignok framstår barnehagebruken blant somaliske yrkesaktive kvinner som høy. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at antall intervjuede kvinner som havner i denne kategorien er svært lavt
Tabell 5.6 Prosent som har eller har hatt barn i barnehage, etter mors etnisitet og tilknytning
Det er mange måter å måle husholdningenes inntektsproblemer på. Vi vil her bru-ke andelen som svarer at de vil kunne klare en uforutsett utgift på 5000 kroner ved å bruke oppsparte midler, som en indikator på familiens økonomiske situasjon. For alle grupper med unntak av vietnameserne er det en klar tendens til at de med øko-nomiske problemer bruker barnehage i mindre grad enn andre.
Tabell 5.7 Mødrenes tilknytning til arbeidsliv og utdanning, etter etnisk tilhørighet. Prosent s
Tabell 5.8 Fordeling av barnefamilier etter antall foreldre i hvert hushold som har en gitt tilkny-tning til arbeidslivet. Prosent
r
Tabell 5.9 Andel av husholdningene som har barn i barnehage, etter om begge foreldre (eller en enslig forsørger) er i aktivitet utenfor hjemmet enten yrkesaktive, deltar i amo-kurs eller på norskkurs, og om begge foreldre (eller en enslig forsørger) har ordinær arbeidstid. Prosent
t
Utdanning, alder, norskkunnskaper og barnehagebruk
I den norske befolkningen er vi vant til at det er en sterk sammenheng mellom ut-danning og yrkesaktivitet, og at de med høy utut-danning har jobber som står i sam-svar med den utdanningen de har. Fra tidligere studier vet vi at disse sammenhen-gene er betydelig svakere for personer med bakgrunn i en etnisk minoritet (Djuve og Hagen, 1995). Dette funnet blir bekreftet også i denne undersøkelsen: De yrkes-aktive småbarnsforeldrene med minoritetsbakgrunn har med få unntak yrker som ikke krever spesielt høy utdanning, uavhengig av hva slags utdanning de faktisk har.
Blant norske foreldre finner vi en sterk tendens til at barnehagebruken øker med økende utdanning. I de etniske minoritetene er det ingen klare sammenhen-ger mellom utdanning og barnehagebruk.
Det er en sterk sammenheng mellom alder og barnehagebruk i alle de etnis-ke gruppene. Dette har sammenheng med at de eldste mødrene har de eldste bar-na, og som vi har sett øker barnehagebruken med barnets alder. Dessuten er det nødvendigvis en sammenheng mellom mors alder og hennes utdanningsnivå. For den norske gruppa krever det videre analyse å avgjøre om det er alder eller utdan-ning (eller barnas alder) som påvirker barnehagebruken. Dette vil vi komme tilba-ke til i delkapittel 5.5.
I de etniske minoritetene er det, med unntak av i den vietnamesiske grup-pen, en klar sammenheng mellom barnehagebruk og mors norskkunnskaper. Bar-nehagebruken er klart lavere blant dem som snakke dårlig norsk, jamfør figur 5.12.
Foreldrene til barn som ikke går i barnehage scorer i alle gruppene lavere på en in-deks for begge foreldrenes norskkunnskaper, enn foreldrene til barn som går i barnehage. Indeksen er konstruert på følgende måte: Hver av foreldrene får to poeng
Tabell 5.10 Prosent av foreldrene som har eller har hatt barn i barnehage, etter etnisitet og evne til å klare en uforutsett utgift på kr 5000 ved hjelp av oppsparte midler (N i parentes)
p
Tabell 5.11 Prosent av foreldrene som har eller har hatt barn i barnehage, etter etnisitet og
for svaret «veldig bra» på hvert av spørsmålene om muntlige norskferdigheter og leseferdigheter, samt for daglig lesing av norske aviser. Det gis ett poeng for svaret
«nokså bra» på norskferdigheter, samt for ukentlig lesing av norske aviser. Andre svar gir null poeng. Det kan altså maksimalt scores 12 poeng.
Tabell 5.12 Prosent som har eller har hatt barn i barnehage, etter mors etnisitet og alder
Tabell 5.13 Gifte par: Foreldrenes gjennomsnittlige score på indeks (0–12) over norskkunnska-per (mors og fars muntlige og skriftlige norskkunnskanorskkunnska-per samt lesing av norske aviser), etter barnas barnehagebruk og etnisitet
e
Oppsummering
Blant nordmenn er barnehagebruk nært knyttet til foreldrenes yrkesdeltakelse. I de etniske minoritetene er denne sammenhengen mye svakere. Dette gir seg utslag både i at de yrkesaktive kvinnene med minoritetsbakgrunn i større grad enn norske kvinner finner andre tilsynsordninger enn barnehage, og i at barnehagebruken blant de hjemmeværende kvinnene i de etniske minoritetene er betydelig høyere enn blant norske hjemmeværende kvinner. Det samme mønsteret gjør seg gjeldende når det gjelder sammenhengen mellom mors utdanning og barnehagebruk, i det det bare er i den norske gruppen vi finner en slik (positiv) sammenheng. Sammenhengen mellom økonomi og barnehagebruk er klarere, det er en klar tendens til at i alle grupper unntatt vietnameserne at barnehagebruken er lavere blant familier med økonomiske problemer. Det samme gjelder for mors norskkunnskaper: I alle gruppene med unntak av i den vietnamesiske er det slik at barnehagebruken er størst blant mødre som snakker godt norsk.
Figur 5.12 Prosent som har eller har hatt barn i barnehage, etter mors etnisitet og muntlige norskferdigheter
Veldig bra Nokså bra Dårlig Pakistansk
Vietnamesisk
Tyrkisk
Somalisk
Prosent
0 20 40 60 80 100
Har aldri hatt
barn i barnehage Har barn i
barnehage Har hatt barn i barnehage
Veldig bra Nokså bra Dårlig
Veldig bra Nokså bra Dårlig
Veldig bra Nokså bra Dårlig
Økonomiske hensyn er selvfølgelig ikke de eneste beveggrunnene foreldre kan ha for å velge den ene eller andre tilsynsordningen. I de påfølgende avsnittene tar vi opp betydningen av foreldrenes oppfatninger omkring hva slags tilsyn som er best for barnet, og av synet på ønskeligheten av at mødre skal være yrkesaktive.