Som vi har vært inne på tidligere, er etterspørselen etter barnetilsyn mer kompli-sert enn etterspørselen etter mange andre goder og tjenester fordi det er så mange slags forhold som påvirker hva slags løsning foreldrene vil foretrekke. Grunnleggende kjennetegn ved foreldrene som yrkesaktivitet, faktisk tilsynsbehov og økonomi er sentralt og ble behandlet i foregående avsnitt. En annen viktig forklaringsfaktor er imidlertid hva foreldrene mener er til barnets beste, for eksempel i forhold til hvor-dan de vurderer egenverdien av et pedagogisk tilbud til barna utenfor hjemmet, eller hvor gamle barn bør være før de kan dra nytte av et slikt tilbud. Det er rimelig å anta at slike vurderinger til en viss grad vil variere med foreldrenes kulturelle og etniske bakgrunn. Fokus i dette avsnittet vil derfor være ulike etniske gruppers syn på hva som er det beste for barnet. Størstedelen av avsnittet vil dreie seg om forel-drenes egne begrunnelser for valg av tilsynsordning – hvorfor velger noen barneha-ge og andre ikke? I tillegg vil vi gå gjennom sammenhenbarneha-gen mellom barnas alder og foreldrenes vurdering av ulike tilsynsformer, samt sammenhengen mellom for-eldrenes holdning til ulike sider ved norske barnehager og norsk barneoppdragelse på den ene siden og barnehagebruk på den andre.
Hvordan begrunner foreldrene selv valget av tilsynsordning?
Det viste seg at en av de viktigste forklaringene på at foreldre ikke hadde barn i barnehage, var at de ikke hadde fått plass. For disse foreldrene er det med andre ord ikke først og fremst et manglende ønske om barnehageplass som gjør at barna er ikke er i barnehagen, men snarere et manglende tilbud. Dette gjelder imidlertid i mindre grad de norske foreldrene enn de etniske minoritetene.
Blant de pakistanske og vietnamesiske foreldrene oppgir i overkant av 30 prosent at de ønsker barnehageplass, men ikke har fått. Blant tyrkere og somaliere er tallet enda høyere – henholdsvis 41 og 43 prosent. Den offentlige statistikken om søkningen til kommunale barnehager som var grunnlaget for forundersøkelsen, viste de samme tendensene. Der fant vi at rundt 35 prosent av barna med minori-tetsbakgrunn ikke fikk innvilget søknad om kommunal barnehageplass (Djuve og Pettersen 1998). Det kan være flere forklaringer på at de etnisk norske foreldrene
tilsynelatende har mindre problemer med å skaffe barnehageplass. En mulighet er at de har sterkere økonomi og dermed i større grad er i stand til å betale for private barnehageplasser. En annen forklaring kan være at de har lettere for å orientere seg i systemet og dermed se de mulighetene som faktisk finnes, mellom annet i det pri-vate barnehagemarkedet. Vi skal imidlertid ikke gå nærmere inn på dette her, og nøyer oss derfor med å slå fast at en av forklaringene på lav barnehagebruk blant foreldre fra etniske minoriteter er at de ikke får plass.
Tabell 5.14 Begrunnelse for å ønske barnehageplass. Prosent av familiene som nevner de ulike begrunnelsene, etter etnisitet
*N er lik alle familier som oppga at de ønsket barnehageplass. Spørsmålsformuleringen i intervjuguiden åpnet for at foreldrene kunne oppgi flere årsaker til at de ønsket barnehage-plass.
De foreldrene som oppga at de ikke hadde barn i barnehage fordi de ikke hadde fått plass, er inkludert i tabellen nedenfor. Den viser hvilke grunner foreldrene som har eller ønsker barnehageplass oppga som forklaring på at de ønsket et slikt tilbud.
Blant de norske foreldrene i Bydel 6 Gamle Oslo ser vi at det er behovet for tilsyn som oftest trekkes fram som forklaring på hvorfor de valgte å plassere barna i barnehage. I de andre gruppene varierer imidlertid betydningen av tilsynsbehovet
Figur 5.13 Prosent av foreldrene som ønsket plass i barnehage, men ikke har fått, etter etnisitet Norsk
som begrunnelse for barnehagebruk eller ønske om barnehageplass. Blant somalis-ke og vietnamesissomalis-ke foreldre kommer tilsynsbehov høyt opp på listen og også blant tyrkiske foreldre nevnes dette av over 40 prosent. Blant pakistanske foreldre som har eller ønsker barnehageplass er det derimot bare 19 prosent som forklarer dette med at de trenger hjelp til tilsyn. En slik variasjon er ikke overraskende når vi ser den i forhold til hvor stor andel av mødrene som er i aktivitet utenfor hjemmet på dagtid. Blant de etnisk norske foreldrene er det bare i underkant av 20 prosent av mødrene som ikke er sysselsatt utenfor hjemmet enten med arbeid eller studier. Blant pakistanske mødre er det tilsvarende tallet 74 prosent. Langt viktigere er imidlertid observasjonen at disse foreldrene ønsker et barnehagetilbud på tross av at de har mulighet til å være hjemme å ta seg av barna sine selv.
Den markert viktigste årsaken til at foreldrene fra alle de etniske minorite-tene i vårt utvalg ønsket barnehageplass var at barna skulle få anledning til å lære seg å snakke norsk. Mellom 90 og 100 prosent av foreldrene nevnte språktrening som begrunnelse for at de ønsket barnehageplass. Det var dessuten mellom 70 og 80 prosent som også ønsket at barna skulle få lære mer om det norske samfunnet.
En svært høy andel av foreldrene har med andre ord et integreringsperspektiv på valget av tilsynsordning for barna sine. Synet på hva som er til barnets beste blir her knyttet nært opp til hva som vil hjelpe dem i det norske samfunnet. En side av samme sak blir den høye andelen – igjen i alle grupper – som ønsket at barna skul-le få mulighet til sosialisering med andre barn. Mange av foreldrene med minori-tetsbakgrunn var bekymret for at det fantes få norskspråklige barn å leke med der de bodde, særlig på dagtid. Denne muligheten for språklæring var derfor lite aktuell.
Tabell 5.15 Begrunnelse for å ikke ønske barnehageplass. Prosent av familiene som nevner de ulike begrunnelsene, etter etnisitet
k
*N er lik alle familier som oppga at de ikke ønsket barnehageplass. Spørsmålsformuleringen i intervjuguiden åpnet for at foreldrene kunne oppgi flere årsaker til at de ikke ønsket barnehageplass.
I tillegg ligger det også andre utviklingsmuligheter i samvær og lek mellom barn.
Samvær med andre barn kommer svært høyt opp på listen også blant de norske foreldrene i det 8 av 10 trekker fram dette som en av årsakene til at de har eller ønsker barnehageplass. Mer spesielt for nettopp de norske foreldrene, var at 26 prosent ønsket barnehage fordi de oppfattet dette som et tryggere alternativ enn andre til-synsordninger. Dette ble særlig knyttet til den sikkerheten som lå i at det var flere ansatte og mer faglært personell til stede i barnehagene.
Den hyppigst nevnte årsaken til at foreldrene ikke ønsker barnehageplass, er i alle etniske grupper at barnet er for ungt til å gå i barnehage. Med unntak av de pakistanske foreldrene gjelder dette over halvparten av foreldrene i alle gruppene.
Konkret hva som ligger i «for ungt» varierer imidlertid etter foreldrenes etniske bak-grunn, noe vi kommer tilbake til nedenfor. De øvrige svarene kan tolkes i den ret-ning at de gjelder større barn, og her er pris den dominerende forklaringen. Den høye prisen på barnehageplasser trekkes fram av 34 prosent av de vietnamesiske foreldrene, men også blant tyrkiske og norske foreldre er det om 3 av 10 som opp-gir at prisen er for høy til at de kan ha barna i barnehage. Flere av foreldrene hadde opprinnelig fått tilbud om barnehageplass, men måtte si den fra seg fordi kostna-dene ble for høye i forhold til familiens inntekt.
Blant de somaliske foreldrene var det i tillegg en stor andel, nesten 70 pro-sent, som oppga andre årsaker enn det som er nevnt her til at de ikke har barna sine i barnehagen. Dette kan derfor være verdt å kommentere nærmere. I de fleste til-fellene var det to forhold foreldrene trakk fram. For det første var det en del som hadde registrert debatten i media rundt misbruk av barn og var redde for at dette kunne ramme deres egne hvis de sendte dem i barnehagen. Frykten ble forsterket for små barn fordi de vil ha vanskeligere for å fortelle foreldrene sine om det skjed-de noe med skjed-dem i barnehagen. Flere var også bekymret for større barn som ikke snakker så godt norsk at de kan fortelle noen i barnehagen om noe skulle skje. For det andre var det en del av foreldrene som oppga at de ikke har hatt noe fast bosted og at det derfor har vært vanskelig å etablere et stabilt forhold til en barnehage som lå noenlunde i nærheten av hjemmet. Materialet viser at somalierne er den grup-pen som flytter oftest og mye tyder derfor på at dette kan være et større problem for denne gruppen enn for andre. I gjennomsnitt har somalierne i utvalget flyttet 2,7 ganger innenfor Oslo siden 1992. Dette er markert oftere enn for alle de andre gruppene i utvalget. Pakistanerne er mest bofaste – de har i gjennomsnitt flyttet en gang siden 1992, mens det tilsvarende tallet for nordmenn6, vietnamesere og tyr-kere henholdsvis er 1,1, 1,2 og 1,3.
6 Det er viktig å være oppmerksom på at vi hele tiden referer til nordmenn i Bydel 6 gamle Oslo. Flyttehyppigheten i denne bydelen, særlig blant unge, er markert større enn gjennom-snittet for Oslos bydeler (Djuve, Bjørnskau og Hagen 1996)
Mer generelt under «annet»-kategorien finner vi dessuten en del foreldre som opp-ga at de ikke hadde nok informasjon om norske barnehager og hva de innebærer til at de følte seg trygge nok til å sende barna sine dit.
Foreldrenes syn på barnehager og norsk barneoppdragelse
I kapittel tre ble det beskrevet hvordan foreldrenes ønske om barnepass varierte mellom ulike etniske grupper og etter barnas alder. Mellom annet viste det seg at etnisk norske og vietnamesiske foreldre synes barnehage er et alternativ for yngre barn enn pakistanere, tyrkere og somaliere. Tendensene som ble beskrevet i kapit-tel tre (på bakgrunn av hva slags tilsynsordning foreldrene ville ha hvis de kunne
Figur 5.14 Prosent som mener at pass av mor/far er den beste tilsynsordningen, etter etnisitet og barnets alder
0 Norsk Pakistansk Vietnamesisk Tyrkisk Somalisk
Prosent
60 40 20 100 80
0 1 2 3 45
Alder:
Figur 5.15 Prosent som mener at heldagsbarnehage eller familiebarnehage er den beste til-synsordningen, etter etnisitet og barnets alder
0 Norsk Pakistansk Vietnamesisk Tyrkisk Somalisk
Prosent
60 40 20 100 80
0 1 2 3 45
Alder:
velge fritt uavhengig av tilgjengelighet og pris) blir i all hovedsak bekreftet av forel-drenes svar på hva de generelt sett mener er den beste tilsynsordningen for barn i ulike aldersgrupper.
Blant de etnisk norske foreldrene går det et markert skille mellom null- og ettåringene hvor et flertall mener at de yngste har det best hjemme med mor eller far, mens ettåringene kan være i hel- eller halvdagsbarnehage. Andelen av foreldre-ne som meforeldre-ner at barna har det best hjemme hos mor eller far synker med barforeldre-nets alder og for 4–5 åringene er det ingen som mener at dette er den beste løsningen.
De vietnamesiske foreldrene skiller seg ut blant minoritetsgruppene i «norsk» ret-ning. Et flertall mener barna har det best med mor eller far fram til de blir to år, men at de fra to års alder kan være i hel eller halvdagsbarnehage. For tre- til femå-ringene er det en stor overvekt av foreldre som mener at barna har det best i en heldagsbarnehage. I de andre etniske gruppene er det et flertall av foreldrene som mener at barna har det best hjemme hos mor eller far fram til de er tre år. Fra barna er tre år mener imidlertid et flertall at de kan være i barnehage. De pakistanske for-eldrene er noe mer tilbakeholdne enn de tyrkiske og somaliske i den forstand at andelen som mener at barna kan være i heldagsbarnehage stiger langsommere med barnas alder. For fire- og femåringene er det imidlertid et stort flertall i alle grup-per som mener at de har det best i barnehage.
Foreldrene i utvalget ble bedt om å ta stilling til totalt seks påstander om barnehager. Intervjuerne på prosjektet rapporterte at mange av foreldrene, spesielt de med minoritetsbakgrunn, syntes det var vanskelig å vurdere flere av disse påstan-dene. De ble da bedt om å svare ut fra hva de trodde eller hadde hørt av andre. I de
Figur 5.16–20 Foreldrenes holdning til ulike påstander om norske barnehager, etter etnisitet.
Prosent av familiene som sier seg henholdsvis helt enig, delvis enig, verken eller, delvis uenig eller helt uenig i påstandene
Figur 5.16 Barnehagene legger for liten vekt på lese og skrivetrening på barnas morsmål
Prosent
0 20 40 60 80 100
Norsk Pakistansk Vietnamesisk Tyrkisk Somalisk
Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig
tilfellene hvor de likevel ikke kunne svare, ble de plassert i «verken eller» kategori-en. En svakhet ved materialet er at det normative elementet i påstandene (nærmere bestemt formuleringen «for liten vekt på») kan ha blitt svekket i enkelte av overset-telsene. Vi har likevel valgt å bruke dataene fordi tendensene de viser, i all hoved-sak stemmer overens med tendenser i andre deler av datamaterialet, noe som svek-ker sannsynligheten for at spørsmålene er blitt misforstått av intervjuobjektene.
Med ett unntak slo alle holdningsspørsmålene ut med klare etniske forskjeller.
Et klart flertall av de norske foreldrene sa seg helt eller delvis uenige i at barnehage-ne legger for liten vekt på lese- og skrivetrening på barnas morsmål. Blant alle grupper av etniske minoriteter sa imidlertid foreldrene seg enig i denne påstanden. Når det gjaldt påstanden om at barn med innvandrerbakgrunn får for liten kjennskap til sin
Figur 5.17 Norske barnehager har god disiplin og orden
Prosent
0 20 40 60 80 100
Norsk Pakistansk Vietnamesisk Tyrkisk Somalisk
Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig
Figur 5.18 Barn med innvandrerbakgrunn får for liten kjennskap til sin egen kultur i norske barnehager
Prosent
0 20 40 60 80 100
Norsk Pakistansk Vietnamesisk Tyrkisk Somalisk
Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig
Figur 5.19 Norske barnehager er viktige for at barn med innvandrerbakgrunn skal lære norsk
Prosent
0 20 40 60 80 100
Norsk Pakistansk Vietnamesisk Tyrkisk Somalisk
Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig
Figur 5.20 Barn med innvandrerbakgrunn får for liten kjennskap til sin egen religion i norske barnehager
Prosent
0 20 40 60 80 100
Norsk Pakistansk Vietnamesisk Tyrkisk Somalisk
Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig
egen kultur i barnehagen, var det et flertall av de norske foreldrene som ikke hadde noen klar holdning for eller mot. De fleste minoritetsforeldrene sa seg imidlertid i høy grad enig i påstanden. I holdningene til påstanden om at barn med innvandrer-bakgrunn får for liten kjennskap til egen religion i norske barnehager, vises det amme mønsteret mellom norske foreldre og gruppen av minoritetsforeldre. I dette tilfellet kan vi imidlertid også finne variasjoner mellom de ulike etniske minorite-tene. Pakistanske, somaliske og tyrkiske foreldre var i overveiende grad enige i at barna får for liten kjennskap til egen religion i barnehagene, mens vietnamesiske foreldre delte seg jevnt mellom de som var enige, uenige og ikke tok stilling verken for eller imot. Det er rimelig å anta at denne forskjellen henger sammen med de ulike minoritetsgruppenes religiøse tilhørighet fordi religionen har en mindre
entral plass i hverdagen for vietnameserne som ikke er muslimer, enn for de tre andre etniske gruppene. Foreldrenes holdninger til påstanden om at norske barnehager har god disiplin og orden, tyder på at minoritetsforeldrene – spesielt pakistanerne – i større grad er enige i dette enn de etnisk norske foreldrene. Det sterke utslaget blant pakistanske foreldre kan imidlertid bunne i språklige forhold. Det kvalitative intervjumaterialet (jf. kapittel 4) tydet på at de pakistanske foreldrene i stor grad satte likhetstegn mellom begrepet disiplin og det at barna lærer å mestre hverdags-lige ting som å spise maten sin selv, mens de skilte ut respekt for voksne og mer generelle oppdragelsesforhold. Den ene påstanden som alle, både de norske foreldre og foreldre med minoritetsbakgrunn, sa seg enig i, var at norske barnehager er vik-tige for at barn med innvandrerbakgrunn skal lære seg norsk. Dette var den påstan-den som ga sterkest utslag – andelen som sa seg helt eller delvis enig var mellom 86 og 100 prosent.
Som nevnt, kan det være grunn til å tro at foreldrenes holdninger til inn-holdet i norske barnehager vil påvirke deres ønske om å søke barnehageplass. Vi har
Figur 5.21–26 Foreldrenes holdninger til påstander om norske barnehager etter etnisitet og barnehagebruk. Prosent av familiene som sier seg henholdsvis enig, uenig eller verken eller til påstandene.
Figur 5.21 Barnehagene legger for liten vekt på lese- og skrivetrening på barnas morsmål, et-ter etnisitet og barnehagebruk
Alle
Prosent
0 20 40 60 80 100
Norsk
Pakistansk Vietnamesisk
Tyrkisk Somalisk
Enig Verken eller Uenig Ikke barnehage
Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage
Figur 5.22 Barnehagene legger for liten vekt på lese og skrivetrening på norsk, etter etnisitet og barnehagebruk
Prosent
0 20 40 60 80 100
Enig Verken eller Uenig
Alle Pakistansk
Vietnamesisk Tyrkisk
Somalisk Ikke barnehage
Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage
*Spørsmålet er bare stilt til foreldre med minoritetsbakgrunn
Figur 5.23 Norske barnehager har god disiplin og orden, etter etnisitet og barnehagebruk
Prosent
0 20 40 60 80 100
Enig Verken eller Uenig
Alle Norsk Pakistansk
Vietnamesisk Tyrkisk
Somalisk Ikke barnehage
Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage
derfor undersøkt om det er noen sammenheng mellom foreldrenes holdninger til påstandene ovenfor og bruken av barnehage.
Materialet kan tyde på at de pakistanske foreldrene som har valgt å bruke barnehage ønsker at barna skal få lese- og skrivetrening både på norsk og på mors-målet. De sier seg, i markert større grad enn foreldre uten barnehageplass, enig i påstanden om at det er for lite lese- og skrivetrening i barnehagen. Dette kan tyde på at de hadde en forventning om hva barnehagen skulle inneholde som ikke er blitt innfridd. For de andre gruppene er det ingen klare tendenser i holdningene til disse påstandene.
Blant de etnisk norske foreldrene som ikke har barnehageplass, er tilliten til at det hersker god orden og disiplin i barnehagene større enn blant de som faktisk har barnehageplass. Med unntak av tyrkerne, forholder det seg omvendt blant minoritetsforeldrene. Dette kan på den ene siden tyde på at minoritetsforeldre gjen-nom erfaring med barnehagen får et mer positivt bilde av akkurat dette aspektet ved norske barnehager. En annen tolkning er at skepsis til graden av orden og dis-iplin i barnehagene stopper foreldre fra å søke om barnehageplass. Med andre ord at det dreier seg om seleksjon snarere enn erfaring: De foreldrene som mener disiplin
Figur 5.24 Barn med innvandrerbakgrunn får for liten kjennskap til sin egen kultur i norske barnehager, etter etnisitet og barnehagebruk
Prosent
0 20 40 60 80 100
Enig Verken eller Uenig
Alle Norsk
Pakistansk Vietnamesisk
Tyrkisk Somalisk Ikke barnehage
Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage
Figur 5.25 Norske barnehager er viktige for at barn med innvandrerbakgrunn skal lære norsk, etter etnisitet og barnehagebruk
Prosent
0 20 40 60 80 100
Enig Verken eller Uenig
Alle Norsk
Pakistansk Vietnamesisk
Tyrkisk Somalisk Ikke barnehage
Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage Ikke barnehage Barnehage
og orden i norske barnehager er for dårlig, søker ikke om barnehageplass i motset-ning til de som mener at denne siden ved norske barnehager er god nok.
Blant vietnamesiske og tyrkiske foreldre er det en høyere andel av foreldre uten barnehageplass som sier seg enig i at barn med innvandrerbakgrunn får for liten kjennskap til egen kultur og religion i norske barnehager, enn blant foreldre som bruker barnehage. Forklaringen kan, som ovenfor, igjen både knyttes til seleksjon og erfaring. Blant de somaliske foreldrene er det en høyere andel av de med barne-hageplass enn uten, som mener det er for lite formidling av innvandrerbarnas
Blant vietnamesiske og tyrkiske foreldre er det en høyere andel av foreldre uten barnehageplass som sier seg enig i at barn med innvandrerbakgrunn får for liten kjennskap til egen kultur og religion i norske barnehager, enn blant foreldre som bruker barnehage. Forklaringen kan, som ovenfor, igjen både knyttes til seleksjon og erfaring. Blant de somaliske foreldrene er det en høyere andel av de med barne-hageplass enn uten, som mener det er for lite formidling av innvandrerbarnas