I de tidligere avsnittene har vi sett at foreldres etterspørsel etter barnehagetjenester påvirkes av mange forhold. Ett av disse forholdene er det tilsynsbehovet som følger av foreldrenes aktiviteter utenfor hjemmet. Husholdninger der begge foreldre er yrkesaktive eller opptatt med utdanning eller kursvirksomhet, må nødvendigvis ha et større behov for tilsyn enn husholdninger der én eller begge foreldre er hjemme.
Foreldrenes yrkesaktivitet styres av utdanning og jobbmuligheter, men den styres også av de voksnes syn på hva som er naturlige roller for ektefellene i ulike livsfaser.
I den grad barnehagebruk er et resultat av tilsynsbehov, vil foreldrenes oppfatnin-ger om hvorvidt kvinner bør arbeide utenfor hjemmet i ulike livsfaser nødvendig-vis influere på husholdningens etterspørsel etter barnehagetjenester. I et likestillings-perspektiv hadde det vært mest korrekt å undersøke foreldrenes holdninger til både fars og mors yrkesaktivitet. Blant de norske foreldrene var det en del som reagerte negativt på at spørsmål om fars omsorgsoppgaver var utelatt. I de etniske minorite-tene var det ingen som reagerte på dette, snarere er det vel grunn til å tro at reak-sjonene på spørsmål om hvorvidt far burde være hjemme og ta seg av barna ville ha blitt tatt imot med en smule undring i enkelte minoritetsmiljøer.
I det foregående avsnittet har vi redegjort for de etniske gruppenes syn på hva slags tilsyn som er det beste for barnet. Her skal vi fokusere hva foreldrene mener er riktig for mor. Selv om det er grunn til å forvente en sammenheng mellom disse to forholdene, er det ikke nødvendigvis fullt sammenfall mellom hva foreldrene mener er best for barn i ulike aldersgrupper, og hva de mener mødrene til de sam-me barna bør gjøre.
Synet på mors yrkesaktivitet i småbarnsfasen er klart etnisk betinget: En av tre norske familier mener at mor bør arbeide heltid mens hun har barn i alderen 0–
3 år, men det er svært få av familiene med minoritetsbakgrunn som deler dette sy-net, jamfør tabell 5.33. Mange synes at deltidsarbeid kan være en passende løsning, men fire av ti vietnamesere og tyrkere, og hele sju av ti pakistanere mener at mor bør være hjemme i denne fasen. Når barna blir eldre endrer imidlertid dette bildet seg dramatisk. Med unntak av pakistanerne, der en av fire fremdeles mener at mor bør være hjemme, er det nå svært få som ikke synes at mor kan være yrkesaktiv.
Vietnameserne framstår nå som mer positive til kvinners heltidsyrkesaktivitet enn noen annen gruppe, inkludert de norske foreldrene.
Vi nordmenn er nok svært tilbøyelige til å tolke svarene på disse spørsmåle-ne som en indikator på vestlighet eller modernitet, og ikke minst som et tegn på hvordan det står til med likestillingen mellom kjønnene. Det er vel ingen tvil om at synet på kvinners yrkesdeltakelse sier noe om likestilling. På den andre siden skal
vi ikke uten videre gå ut fra at det å delta i arbeidslivet oppfattes på samme måte innen alle etniske og sosioøkonomiske grupper. Et eksempel på dette fikk en av våre intervjuere som intervjuet et somalisk ektepar. Etter å ha arbeidet seg gjennom nesten alle spørsmålene om kvinners yrkesdeltakelse, på hvilke familiefaren konsekvent svarte at han syntes konen burde være hjemme, kom de fram til det siste spørsmå-let i denne delen: Ja men, når barna har flyttet hjemmefra da, hva skal mor gjøre da? Hvorpå far i huset svarer: Da skal hun i hvert fall være hjemme, for da må hun få kose seg med barnebarna!. Akademikere ser gjerne på yrkesdeltakelse som et go-de, men sannheten i dette avhenger selvfølgelig av hva slags jobb det er snakk om.
Figur 5.29 Fordeling av foreldrene etter svar på spørsmålet: Mener du at kvinner burde arbeide utenfor hjemmet på heltid, deltid eller ikke i det hele tatt etter å ha giftet seg, men før hun har fått barn?
Prosent
0 20 40 60 80 100
Norsk Pakistansk Vietnamesisk Tyrkisk Somalisk
Heltid Deltid Være hjemme Vet ikke
Figur 5.30 Fordeling av foreldre etter svar på spørsmålet: Mener du at kvinner burde arbeide utenfor hjemmet på heltid, deltid eller ikke i det hele tatt når hun har barn i alderen 0 til 3 år?
Prosent
0 20 40 60 80 100
Norsk Pakistansk Vietnamesisk Tyrkisk Somalisk
Heltid Deltid Være hjemme Vet ikke
Hvis vi gjør et kjapt overslag over hva slags jobber en godt voksen somalisk kvinne uten særlig yrkespraksis vil kunne få i det norske arbeidsmarkedet, framstår ekte-mannens holdning straks som noe mindre undertrykkende enn den kanskje gjør ved første øyekast. Kanskje er minoritetsspråklige kvinners tilpasning på arbeids-markedet vel så mye et utslag av klasseforskjeller som av kulturforskjeller.
For nordmenn er det en klar sammenheng mellom hvorvidt barna i alderen 0–3 år er i barnehage, og foreldrenes syn på kvinners yrkesaktivitet mens hun har barn i den alderen. I de andre gruppene er enten mønsteret uklart, eller barnehage-bruken er i utgangspunktet så lav at holdningene ikke kan gjøre noe særlig utslag.
Figur 5.31 Fordeling av foreldre etter svar på spørsmålet: Mener du at kvinner burde arbeide utenfor hjemmet på heltid, deltid eller ikke i det hele tatt når hun har barn i alderen 3 til 6 år? Prosent
Prosent
0 20 40 60 80 100
Norsk Pakistansk Vietnamesisk Tyrkisk Somalisk
Heltid Deltid Være hjemme Vet ikke
Figur 5.32 Fordeling av foreldre etter svar på spørsmålet: Mener du at kvinner burde arbeide utenfor hjemmet på heltid, deltid eller ikke i det hele tatt etter at det yngste barnet er begynt på skole?
Prosent
0 20 40 60 80 100
Norsk Pakistansk Vietnamesisk Tyrkisk Somalisk
Heltid Deltid Være hjemme Vet ikke
I noen tilfeller er også antall barn så lite at prosentene ikke bør tolkes. Det er imid-lertid en tendens til at synet på om mor skal være hjemme med små barn også på-virker barnehagebruken til de større barna. Dette henger sammen med at de to holdningsspørsmålene korrelerer: Ikke uventet er det en tendens til at de som ønsker
Figur 5.33 Fordeling av foreldre etter svar på spørsmålet: Mener du at kvinner burde arbeide utenfor hjemmet på heltid, deltid eller ikke i det hele tatt etter at barna er flyttet hjemmefra
Prosent
Heltid Deltid Være hjemme Vet ikke
Tabell 5.16 Andel av barna som er i enten heldagsbarnehage eller i familiebarnehage, etter foreldrenes syn på hvor mye kvinner bør arbeide utenfor hjemmet mens hun har barn i alderen 0–3år
at kvinner skal være hjemme når de har barn i alderen 4–6 også ønsker at kvinner skal være hjemme når de har barn i alderen 0–3. Syn på kvinners yrkesaktivitet når de har barn i alderen 4–6 ser ut til å ha stor betydning for barnas barnehagebruk, jamfør tabell 5.15.
Oppsummering
Samvariasjonen mellom barnehagebruk og syn på kvinners yrkesaktivitet er liten for de minste barna, noe som har sammenheng med at barnehagebruken i utgangs-punktet er svært liten. For de eldre barna er det en klar tendens til at de som mener at kvinner bør være hjemme når hun har barn i førskolealder i mindre grad bruker barnehage enn andre.
Det er imidlertid god grunn til å tro at synet på kvinners yrkesaktivitet henger sammen med syn på hva som er best for barnet. For å finne ut om det er det ene eller begge fenomenene som påvirker barnehagebruken må vi bruke analyseteknikker som gjør det mulig å kontrollere effekten av en variabel for effekter av andre for-hold som opptrer samtidig, og som vi har grunn til å tro påvirker barnehagebruken.
Dette er tema for neste avsnitt.
Tabell 5.17 Andel av barna som er i enten heldagsbarnehage eller i familiebarnehage, etter foreldrenes syn på hvor mye kvinner bør arbeide utenfor hjemmet mens hun har barn i alderen 4–6 år