Normative bidrag om konsultasjon beskriver en rekke ulike konsulentroller og typologier over ulike konsulentroller (jf. kapittel 3 i denne rapporten). Den samme litteraturen beskriver ulemper og fordeler ved de ulike rollene samt betingelsene for bruk av ulike roller (Wooten & White, 1989¸ Block, 1980). Litteraturen gir retningslinjer for valg av rolle med utgangspunkt i et sett diagnostiske variable som type oppgave, egenskaper og egenskaper ved klientorganisasjonen. Mens denne litteraturen fokuserer på valg av rolle sier den samme litteraturen lite om hvordan konsulenter oppnår slike relasjoner, hvordan konsulenter faktisk lykkes i å etablere relasjoner og hvorfor mange konsulenter mislykkes i å realisere tilsiktede klient-relasjoner. Schwabs (1983) viser slik hvordan OD-konsulenter i mange tilfeller har store problemer i å etablere en tilsiktet samarbeidende relasjon til klienter i
Vi kan peke ut tre kjennetegn ved eksisterende bidrag på konsulent – klient relasjoner.
1. For det første; langt det største tilfanget av bidrag beskriver hva vi kan betegne som organisasjonsutvikling intervensjoner. Intervensjonene søker å skape endring gjennom å endre personer i organisasjonen og interaksjonen mellom personer og grupper i organisasjonen. Relatert til dette finner vi at de fleste bidragene beskriver en bestemt rolletilnærming – hva vi kan kalle en prosesskonsulent eller fasiliterende rolle.
Langt de fleste av bidragene som har sett på hvordan konsulenter etablerer relasjoner relaterer seg til ulike former for OD intervensjoner. Menneskeorienterte tilnærminger utgår fra en antakelse om at organisasjonsendring bør begynne med forsøk på å endre mennesker i organisasjoner (Werr, 1995; Leavitt, 1965). Organisatoriske endringer skjer gjennom å påvirke relasjoner mellom mennesker i organisasjonen (i eller mellom grupper). Gode mellom menneskelige relasjoner sees som en forutsetning for at organisasjoner skal fungere effektivt. Konsulenten søker å forbedre kommunikasjon og samhandling mellom aktører noe som i neste omgang antas å løse problemer relatert til oppgave, struktur eller teknologi. Relasjonen mellom konsulenten og klienten blir her selve metodikken for konsulenten. Schein peker på hvordan konsulenten søker å etablere relasjonen som hva han kaller for en trygg beholder for klientens følelser og tanker. Prosesskonsultasjon kan i så måte sees som en metodikk hvor konsulenten etablerer en relasjon som gjør det mulig for klienten å oppfatte, forstå og handle på hendelser som finner sted i klientens interne og eksterne omgivelser for slik å forbedre situasjonen som definert av klienten (Schein, 1969, 1999). Forfattere som Schein (1969, 1987, 1999) og Kaplan (1978) beskriver hvordan konsulenter best kan praktisere prosesskonsultasjon. Andre roller som ekspert-modellen og doktor-pasient ekspert-modellen beskrives som bakgrunn og kontrast til prosesskonsultasjon.
2. For det andre reflekterer teorigrunnlaget til bidragene bakgrunnen til OD i rådgivende psykologi, psykoterapi og familie og gruppe terapi. Teorigrunnlaget skriver seg fra psykodynamiske teorier som objekt–relasjoner (Klein, 1986), bindingsteori (Bowlby, 1984, 1988) og gestaltpsykologi (Lewin, 1951).
Teoritilfanget som ligger til grunn for beskrivelsen av konsulent – klient relasjoner reflekterer røttene til organisasjonsutvikling i klinisk psykologi, psykoterapi og gruppeterapi (French, Bell & ZawackiSchein baserer seg f.eks. på Rogers (1951) arbeid på klientsentrert terapi. Hirschhorn (1988) tar utgangspunkt i objekt relasjoner og arbeidene til Melanie Klein. Psykodynamiske teorier ser menneskelig atferd som manifestasjonen av et dynamisk samspill av indre krefter, hvorav de fleste opererer ubevisst (Bandura, 1986). Sentrale antakelser i psykodynamiske teorier er for det første (i) at en stor del av folks mentale liv er ubevisst. Folk er i mange tilfeller ute av stand til å forstå sin egen atferd. For det andre antas stabile personlighetstrekk å formes i barndommen. Tidlige erfaringer med viktige omsorgspersoner påvirker hvordan folk forholder seg til og danner relasjoner med andre personer. En tredje sentral antakelse er at folks representasjoner av seg selv, av andre og relasjoner til andre, veileder folks interaksjoner med andre personer. For det fjerde antar psykodynamiske teorier at folk utvikler sin personlighet gjennom å bevege seg fra en umoden, sosial avhengig tilstand mot en moden tilstand preget av gjensidig og likeverdig avhengighet i forhold til andre personer (Westen, 1998). Utviklingen og forløpet av interaksjonen mellom konsulent og klient kan bedre forståes ved å se nærmere på ubevisste, uløste konflikter, behov og motiver hos henholdsvis klient og konsulent. Ubevisste motiver refererer seg til tidligere konflikter og utfordringer i aktørenes barndom eller fra relasjoner med andre aktører i organisasjonen. Aktørene overfører i regelen uten selv å være seg dette bevisst, konflikter og problemer over på interaksjonspartnere som konsulenten. Dette skjer gjennom prosesser som splitting, projisering og overføring (Hirschhorn, 1988, 1991).
Et annet viktig teoritilfang består av gestalt-psykologi og er best representert gjennom Lewins feltteori (Lewin, 1951). Gestalt teori vektlegger folks subjektive forståelse av sine omgivelser. Erfaringer, læring og handlinger antas å fremkomme som resultat av interaksjonen mellom individer og situasjon i hva gestalt teori kaller for et dynamisk felt. Gestalt teori avviser forklaringer som bygger på enkle forklaringsmekanismer som drifter i psykoanalyse, personlighetstrekk i klassisk personlighetsteori, eksterne stimuli som i behaviorisme eller mentale prosesser som i kognitiv psykologi.
skille mellom to hovedkategorier; (i) case studier hvor forskeren (ofte også konsulenten) gjør bruk av teori som fortolkningsramme for å analysere erfaringer og observasjoner fra caset og (ii) eksplorative undersøkelser hvor forskeren ser på sammenhengen mellom forekomsten av bestemte typer atferd og ulike utfall.
Undersøkelsene baserer seg her på selv-rapportering fra henholdsvis involverte konsulenter og klienter.
Case-studier vil i mange tilfeller innebære varianter av aksjonsforskning hvor forfatteren inngå i en dobbeltrolle som konsulent eller endringsagent og forsker.
Fokuset til forskeren består i å gi en mest mulig dekkende beskrivelse av en spesifikk kontekst og utlede meningsfulle og nyttige modeller for medarbeidere i klientorganisasjonen hvor nytte vil være definert av behovene til medarbeidere i en klientorganisasjon. Forskeren forsøker å fange sosiale fenomener i det disse utspiller seg og beskrive sin egen og andres subjektive opplevelse av fenomenene som beskrives. Forskerens rolle som konsulent og deltaker gir konsulenten aksess til sosiale fenomener som ellers ville være utilgjengelige for utenforstående (Hirschorn, 1988). Forskeren anvender seg av teori som et utgangspunkt for å fortolke empiriske observasjoner og er i liten grad interessert i å teste eller verifisere et sett av teoretiske sammenhenger (Nevis, 1987).
Andre mer tradisjonelle empiriske studier baserer seg på spørreskjema og forsøker å identifisere samvariasjon mellom et sett handlinger eller aktiviteter og egenskaper ved relasjonen (Armenakis & Burdg, 1988). Kellogg (1984) konstaterer slik at en innledende avklaring av gjensidige rolleforventninger lot til å resultere i bedre konsulent – klient relasjoner og mindre konflikter. Respondenter består av involverte konsulenter, medarbeidere i klientorganisasjonen eller begge. Studiene kan betegnes som eksplorative, og unnlater å spesifisere eller teste en kausal kjede.