• No results found

Kapittel 4. Opplevd kontroll - foranledninger og konsekvenser

4.5. Foranledninger til kontrolltap

For å klargjøre hva som foranlediger kontrolltap kan vi skille mellom (i) et gitt ytre stimulus som atferden til en sjef eller en konsulent, (ii) konteksten som dette stimuliet inngår i og (iii) personen som prosesserer informasjonen. De ulike elementene inngår i et samspill. Personen som bearbeider inntrykk fra omgivelsene kommer med en forhistorie avleiret i form av erfaringer og forestillinger om årsak virkningsforhold, og med et sett av motiver i interaksjonen med omgivelsene. Vi legger merke til informasjon som lett kan integreres i eksisterende mentale strukturer og som oppleves som relevant for oss gitt et sett av aktive motiver.

Til grunn for opplevd kontroll ligger forestillinger om hvordan vi selv vil håndtere mulige trusler mot kontroll. Stimuli vi oppfatter å være i stand til å kontrollere oppfattes ikke som trusler mot opplevd kontroll men kan tvert i mot bidra til økt opplevd kontroll. Informasjonen i omgivelsene knytter seg hele tiden til selvet og hvordan en selv kan antas å interagere med et gitt stimuli. Informasjonen kan her ligge i faktiske erfaringer, eller tenkte erfaringer med stimuliet. Vi kan f.eks. basere

oss på egne fysiologiske reaksjoner i nærvær med stimuliet som svette, skjelving, og av det slutte tap av kontroll. Opplevd eller forventet mestring av vanskelige utfordringer antas her å føre til en forsterket opplevelse av kontroll mens manglende evne antas å føre til en opplevelse av kontrolltap. Mestring av lette oppgaver gir i så måte relativt lite informasjon.

Stimuli sees i forhold til en bakgrunn og en kontekst. For det første bidrar bakgrunnen til å fremheve eller skjule bestemte stimuli. Vi legger spesielt merke til atferd som skiller seg ifra en normal atferd. Atferden i relasjoner kunne tenkes å oppfattes ulikt, avhengig av hvordan partene ser relasjonen og formålet med relasjonen.

Forretningsmessig atferd i noe som av en eller flere av partene sees som en tett, intim relasjon kan forårsake reaksjoner.

Organisasjonstruktur, kulturen i organisasjonen og ikke uttalte normer definerer et sett av forventninger til atferd og sier noe om hvilke typer atferd som er akseptable og hvilke som ikke er det. Omgivelsene sier også noe om hva som er akseptabel ytelse og hvor mye kontroll som en kan forvente å ha i en gitt situasjon (Shetzer, 1993). Vi sammenligner egen kontroll med hva andre har av kontroll. Å oppleve at andre har mer kontroll kan i seg selv forårsake et opplevd tap av kontroll selv om situasjonen for den enkelte i det ytre ellers ikke har forandret seg.

Vi kan illustrere dette i følgende figur. Figuren utdyper sammenhengen mellom foranledninger til opplevd kontrolltap og opplevd kontrolltap som vist i figur 1.1.

Figur 4.2 Bearbeiding av stimuli

Figur 4.2. viser hvordan folks opplevelse av kontroll kan sees som resultatet av tre relaterte faktorer; egenskaper ved stimuliet (f.eks. atferden til konsulenten), normer, verdier, forventninger til atferd og teorier om årsak virkningsforhold i omgivelsene, samt folks egne motiver, forventninger og mentale strukturer. Folk søker først å kategorisere inntrykk med utgangspunkt i etablere kategorier og skjema (Fiske &

Neuberg, 1990). Hva folk ser vil også reflektere hva folk forventer å se (Ellis & Hunt, 1993). Folk later videre til å fordele oppmerksomheten mot de delene av omgivelsene som ansees være mest relevant i forhold til egne målsetninger (Fiske & Depret, 1999).

Hva vi ser og hvordan vi fortolker det vi ser vil også reflektere sosiale normer, verdier og antakelser i en bestemt sosial kontekst. I forsøk på å forstå omgivelsene søker folk informasjon i omgivelsene. Hva vi opplever som tilstrekkelig kontroll i en gitt situasjon vil slik kunne reflektere en sammenligning av egen og andres kontroll (Greenberger & Strasser, 1990).

Vi vil relatere tap av kontroll til to ulike men relaterte årsaker. Det ene baserer seg på Brehms begrep reactance (Brehm & Brehm, 1981) og er hvor folk opplever et tap av friheter. Brehms reactance teori hevder at når individer opplever sin frihet til å engasjere seg eller ikke engasjere seg en bestemt type atferd truet eller eliminert,

Stimuli (for

for akseptert atferd i en bestemt setting eller

reagerer med reaktans, en tilstand av opphisselse som motiverer forsøk på å gjenopprette kontroll. I følge Brehm (1993) kan slike friheter sees som biter av kontroll. Brehm forutsetter at folk i utgangspunktet opplever seg selv som utstyrt med friheter. Folk vil normalt ikke være seg bevisst å være i besittelse av nevnte friheter.

Først når disse frihetene trues blir folk seg bevisst frihetene.

I følge Brehm vil styrken på reaksjonen være en funksjon av (i) hvor stor andel av nevnte friheter som trues, (ii) hvor stor betydning folk tillegger en bestemt frihet (iii) hvorvidt det finnes alternative måter å tilfredsstille det samme behovet på og (iv) hvorvidt tapet eller trusselen mot frihet impliserer et framtidig tap av frihet eller et mulig tap av frihet på andre områder.

Den andre kilden til kontrolltap knytter seg til folks opplevelse av mestring eller i dette tilfellet; manglende mestring (Bandura, 1997). Opplevelsen av å ikke mestre en bestemt situasjon eller arbeidsoppgave truer folks opplevelse av kontroll. Opplevelsen av manglende mestring vil kunne gi seg fysiske utslag som svette, hjertebank og redusert hudmotstand. Folk reagerer emosjonelt på situasjoner de selv opplever ikke å beherske og kategoriserer opplevelsen som tap av kontroll.

Basert på det foregående vil vi anta at den opplevde trusselen vil være større, jo flere friheter som trues, jo mer omfattende denne trusselen er, jo viktigere disse frihetene er for vedkommende, og jo færre alternative friheter som eksisterer. Videre kan vi tenke oss at en trussel som impliserer et framtidig tap av frihet og tap av frihet også innenfor andre områder vil oppleves som større enn en trussel som utelukkende har relevans for den aktuelle situasjonen personen befinner seg i (Brehm & Brehm, 1981).

Opplevelsen av mangelfull mestring vil i seg selv true en opplevelse av kontroll.

Opplevelsen av å ikke mestre en påtvunget situasjon vil også forsterke det opplevde kontrolltapet knyttet til tap av frihet.