Kilder og metode

Det har blitt benyttet ulike kilder i arbeidet med likestillingens lange linjer i Statoil.

Primærkildene som har blitt brukt har blant annet bestått i materiale etter likestillingsutvalget ved hovedkontoret i Stavanger. Møtereferater, handlingsprogrammer, årsmeldinger, en

likestillingshåndbok, diverse notater og rapporter er i stor grad det som har inngått i materialet etter likestillingsutvalget. Dette materialet oppbevares vanligvis hos Statsarkivet i Stavanger, men ble for anledningen sendt til Riksarkivet i Oslo, der jeg har sett på det.²¹

21 Som en del av prosjektet «Statoils historie 1972-2022 år», har alt av Statoils materiale blitt tilgjengeliggjort for oss som er en del av prosjektet. Det er også med dette at mye materiale utover likestillingsutvalgets, ble sendt til Riksarkivet for å gjøre det enklere for oss som trengte å se det. Prosjektet består per dags dato av en rekke masterstudenter, både ved NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo, to postdok-prosjekter og en phd-stipendiat. De tre sistnevnte ved UiO.

9

I tillegg til dette har jeg brukt internavisen Status som ble utgitt for første gang 27. juni 1974.

Frem til omtrent 1990-tallet ligger denne digitalt ute på Nasjonalbibliotekets nettsider. Etter dette og frem til 2007 brukte jeg de trykte utgavene som oppbevares hos Nasjonalbiblioteket.

Fra 2007 opphørte trolig avisen i forbindelse med en generell digitalisering og fusjonen med Hydro. I Status har diverse saker om likestillingsutvalgets arbeid og likestilling i selskapet mer generelt, blitt publisert. Med dette har en fått et bilde av hva som har blitt formidlet til de ansatte, noe som har vært viktig for å forstå hvor likestillingsfokuset har ligget.

Årsrapportene har også vært viktige bidrag i arbeidet med oppgaven. Disse har vært med på å gi et bilde av synet på likestilling, og hvordan dette har endret seg. Ved å gå gjennom alle rapportene har det først og fremst blitt tydelig når likestilling har blitt nevnt, i hvilken

sammenheng, og hvordan det har blitt snakket om. Dette har vært viktig for å få en ytterligere forståelse for hva likestilling i Statoil har handlet om. Og kanskje spesielt hva de ønsket å vise utad.

For å kunne svare på hvordan staten har arbeidet med likestilling, har det blitt tatt i bruk offentlige dokumenter, blant annet stortingsmeldinger, rapporter, samt digitalt tilgjengelig tekst fra regjeringen.no. Dette være seg pressemeldinger, men også taler eller andre utsagn fra ulike politikere. Boken Norsk likestillingshistorie har også vært et viktig bidrag her.

Som et supplement til de skriftlige kildene, har det blitt utført noen kvalitative intervjuer med personer som alle på et tidspunkt har vært ansatt i Statoil. De jeg har snakket med har vært Arve Johnsen, første administrerende direktør i Statoil, Birte Borrevik, tidligere

boremedarbeider, Gerd Halmø, første direktør for miljø og Magne Hovden, nåværende personaldirektør i Statoil. Utvalget av personer er relativt tilfeldig, bortsett fra Arve Johnsen og Magne Hovden. Disse fikk jeg kontakt med gjennom personer ved tidligere nevnte Statoilprosjekt. De øvrige personene ble jeg satt i kontakt med via Angela Ebbesen, tidligere tilsynsdirektør i Oljedirektoratet. Kontakten med Ebbesen ble opprettet via Kristin Øye

Gjerde ved Oljemuseet i Stavanger, som fra et tidligere møte visste at jeg skrev om likestilling i Statoil. Poenget mitt her er at utvalget av personer ikke var bevisst, men at det heller kan regnes som et resultat av Ebbesens nettverk. Allikevel hadde de alle noe å si om sin opplevelse av likestillingsarbeidet, noe som har gitt et verdifullt innsyn og bidratt til å underbygge eller nyansere deler av oppgaven. I tillegg til intervjuene har jeg hatt

mailkorrespondanser med ulike personer, som har svart på spørsmål vedrørende oppgaven.

Disse er Njål Gjedrem, tidligere ansatt i Statoil, Randi Grung-Olsen, ansatt i Statoil, Angela

10

Ebbesen, Håkon Smith-Isaksen, kommunikasjonsrådgiver i Olje- og energidepartementet og Aleksander Kristian Ellingsen, ansatt i Statoil.

Det ble for øvrig gjort forsøk på å kontakte Lill Heidi Bakkerud, mangeårig leder i

fagforeningen Industri Energi, tidligere Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF), men også Siri Bentsen, tidligere leder av fagforeningen som nå heter TEKNA, daværende Norske Sivilingeniørers forening (NIF), uten hell. De kunne trolig ha bidratt til å utdype fagforeningenes rolle i likestillingsarbeidet. Olav Fjell ble også kontaktet, men dessverre for sent i dette arbeidet slik at vi ikke fant anledning til en samtale. Han hadde heller ikke mulighet til å svare på mine oversendte spørsmål på mail. Det samme gjaldt Harald Norvik som jeg kontaktet samtidig med Fjell, men han svarte ikke på min henvendelse i det hele tatt.

De kunne sagt noe om sin egen rolle i likestillingsarbeidet, noe som hadde vært interessant, men allikevel ikke avgjørende for denne oppgaven.

Videre har diverse presseoppslag blitt benyttet, spesielt i kapittel 5. Dette har vært med på å si noe om næringslivets syn på likestilling i løpet av 2000-tallet, men også hvordan arbeidet for likestilling har foregått. Her har blant annet mediearkivet Atekst og offentlige søkemotorer blitt brukt til å lete fram oppslag.

Filmen Norsk sokkel – også for kvinner fra 1985 har også blitt benyttet i arbeidet med oppgaven. Filmen var et samarbeid mellom Statoil og Oljedirektoratet. Den skulle vise at oljeindustrien ikke kun var forbeholdt menn, og samtidig slå hull på myter knyttet til virksomhet til havs.

Jeg er klar over at det finnes flere kilder som kunne ha blitt tatt i bruk for å ytterligere underbygge mine argumenter, men av hensyn til tid og ressursbruk er det umulig å se på alt.

Allikevel vil jeg argumentere for at kildene jeg har valgt ut er med på å besvare problemstillingen på en god måte.

Oppgaven har hatt som utgangspunkt å gi en deskriptiv fremstilling av likestillingsarbeidet i Statoil, med unntak av analytisk drøfting enkelte steder. I arbeidet med de skriftlige kildene, er kildegransking som metode blitt benyttet. Ved denne metoden reises automatisk noen spørsmål som må besvares: Hvilke kilder har vi som kan svare på det stilte spørsmålet? Dette handler om å finne frem til kilder som er representative eller fullstendige. Et annet spørsmål bunner ut i hva slags kilder man har funnet. «Det gjelder å bestemme opphavet deres og

11

formålet med dem».²² Hvilket innhold kildene har, hvor man deretter tolker dette, er også et spørsmål som må besvares. Det siste handler om hva kildene kan brukes til, og hvor

troverdige de er, noe som kalles for «indre kildekritikk».²³ Disse spørsmålene har jeg tidvis forsøkt å reflektere over i oppgaven.

Intervjuene som ble gjennomført var av kvalitativ art, og ble gjort ansikt til ansikt. Tilpassede spørsmål ble laget på forhånd, men hvor flere av de samme spørsmålene gikk igjen. Allikevel var intervjuformatet åpent og til dels av uformell art, slik at en kunne fravike fra de forberedte spørsmålene i alle sammenhenger der det ble ansett for å være relevant.

Oppgaven er ikke knyttet opp mot et overordnet teoretisk rammeverk, men bruk av nyinstitusjonellteori vil ved enkelte anledninger forekomme.