Karplanter

Karplantene utgjør langt den største gruppe av fremmede arter og er generelt en gruppe med gode data på spredningsvektorer mm. For denne gruppen er det derfor mulig å gjøre detaljerte under-søkelser av spredningsveiene knyttet til utsetting, forvilling og blindpassasjer, samt de egenska-pene som knytter seg til arter som kommer via disse spredningsveiene. En analyse av sprednings-veiene sekundær spredning fra naboland og ukjent vektor gav intet resultat (se seksjon 2.3.1).

5.1.1 Egenskaper for karplanter utsatt i naturen

Klassifikasjonstreet for egenskaper som karakteriserer karplanter som er satt ut har kun et enkelt splitt (Figur 9). Dette er basert på data for 821 arter og har en kompleksitetsparameter på 0,19 og et forventet tap på 0,08. Den absolutt viktigste egenskap som forteller noe om en sannsynligheten for å bli utsatt er generasjonstid, ved at 74 % av arter med en generasjonstid på 35 år eller mer er utsatt, mens dette kun gjelder 6 % av de artene som har en kortere generasjonstid.

Oppdeling på bakgrunn av generasjonstid gir da også en forbedring av modellen på 24,26 ganger.

Den nest beste parameter ville vært om arten er knyttet til skogbruk som vektor, men denne egen-skapen forbedrer kun modellen med 9,91. Begge parametere er i praksis utrykk for det samme fenomen, ved at alle artene er trær importert enten som produksjonstre eller som prydtre. At det er generasjonstid som slår ut som den sterkeste parameter, henger sammen med at det ikke er mang-lende data for generasjonstid, mens analysen basert på vektoren skogbruk har 403 arter med manglende data.

Figur 9. A) Klassifikasjonstre til analyse av sannsynligheten for at en karplante har etablert seg i Norge som følge av direkte utsetting i naturen, samt hvilke egenskaper som karakteriserer arter som kommer inn via denne spredningsveien. B) Kryssvalidering til ut-velgelse av den optimale størrelse på treet. Det optimale treet er det med det minste antall forgreninger, der den kryssvaliderte rela-tive avvikelse ligger innenfor ±1 standardavvikelse fra minimum.

Den stiplede linjen angir den øvre grensen av denne standardavvi-kelsen, og det beste tre er dermed det første som ligger under denne linjen.

A

B

Kompleksitetsparameter Antall forgreninger

Kryssvalidert relativ avvikelse

5.1.2 Egenskaper for arter som er forvillet

I likhet med det som er tilfellet for arter som er satt ut, har klassifikasjonstreet for egenskaper som karakteriserer forvillede karplanter også kun et enkelt splitt basert på plantenes generasjonstid (Fi-gur 10). Dette er basert på data fra de samme 821 artene og har en kompleksitetsparameter på 0,34 og et forventet tap på 0,31. Mens det er arter med lang generasjonstid som karakteriserer arter som er satt ut, er det en ganske kort generasjonstid på 2,5 år som best beskriver om en art er forvillet, ved at nesten 80 % av arter med en generasjonstid på 2,5 år eller mer er forvillet, mot 24 % av artene med en generasjonstid på mindre enn 2,5 år. Det er imidlertid usannsynlig at arter med lang generasjonstid i realiteten skulle ha mindre potensiale for å bli forvillet. Resultatet kan skyldes at forvillingsprosessen for disse artene har kommet kortere simpelthen fordi forvilling tar lang tid når generasjonstiden er lang.

Oppdeling på bakgrunn av generasjonstid gir da også en forbedring av modellen på hele 80,46 ganger, mens den nest beste, om arten er hjemmehørende i Europa gir en forbedring på 22,94.

Figur 10. A) Klassifikasjonstre til analyse av sannsynligheten for at en karplante er forvillet, samt hvilke egenskaper som karakteriserer arter som kommer inn via denne spredningsveien. B) Kryssvalide-ring til utvelgelse av den optimale størrelse på treet. Se figur 9B for forklaring.

A

B

Kompleksitetsparameter

Kryssvalidert relativ avvikelse

5.1.3 Egenskaper for arter som er kommet som blindpassasjer

Klassifikasjonstreet for arter som er kommet som blindpassasjer er komplekst og trekker frem en rekke ulike egenskaper hos artene (Figur 11). Treet er basert på 821 arter og har en kompleksi-tetsparameter på 0,44 og et forventet tap på 0,35. Som det var tilfellet for forvillede arter er langt den viktigste splitt generasjonstiden for arten (forbedring av modellen på 118,20 ganger), ved at 88 % av arter med en kort generasjonstid (mindre enn 2,5 år) er kommet som blindpassasjer, mens det samme bare er tilfellet for 21 % av artene med en lengere generasjonstid. Generasjonstid er også den viktigste parameter for neste splitt ved at bare 11 % av de artene som har en genera-sjonstid på 7,5 år eller mer er kommet som blindpassasjer.

I alt 283 karplanter har en generasjonstid mellom 2,5 og 7,5 år. Disse kan deles i arter som er kommet inn i landet før og etter 1918. For de sent ankomne artene er det en overvekt (79 %) som er kommet med andre spredningsveier enn som blindpassasjer, mens fordelingen er omtrentlig lik for arter som har kommet før 1918. Av disse er 19 arter hjemmehørende i Afrika, og her er hoved-parten (84 %) kommet som blindpassasjerer. Forbedringen av modellen ved dette splittet er nede på 4,10. For de resterende 114 artene er det primært en oppdeling i om arten er kommet før eller etter 1906, samt om den er kommet via aktiviteter knyttet til hagebruk som har betydning, men forbedringen av modellen er marginal.

Samlet sett er generasjonstid altså en viktig parameter for fremmede karplanter. Mens det var arter som hadde lang generasjonstid som karakteriserte arter som var satt ut, er det en ganske kort generasjonstid på 2,5 år som best beskriver om en art er forvillet, ved at 80 % av arter med en generasjonstid på 2,5 år eller mer er forvillet, mot 25 % av artene med en generasjonstid på mindre enn 2,5 år. Tilsvarende er generasjonstid helt sentralt for blindpassasjerer, ved at 88 % av de artene som kommer som blindpassasjerer har en generasjonstid på mindre enn 2,5 år mot 21 % av de som har en lengere generasjonstid.

Figur 11. A) Klassifikasjonstre til analyse av sannsynligheten for at en karplante er kommet som blindpassasjer, samt hvilke egenska-per som karakteriserer arter som kommer inn via denne sprednings-veien. B) Kryssvalidering til utvelgelse av den optimale størrelse på treet. Se figur 9B for forklaring.

A

B

Kompleksitetsparameter

Kryssvalidert relativ avvikelse