Internasjonale artikler

Risikoen for at nye fremmede arter etablerer seg øker generelt jo flere individer / arter som in-troduseres (‘propagule pressure’) (Lockwood m.fl. 2009), selv om sammenhengen ikke alltid er like klar (Chadwell og Engelhardt 2008). Kunnskap om hvordan ulike typer organismer spres, og hvilke spredningsveier som er viktige for å spre de ulike organismene er svært viktig. I Tabell 6 og Tabell 7 er sammenstillet hvilke spredningsveier som er de vanligste for ulike artsgrupper, i henholdsvis Europa og på internasjonal skala, mens studier av hvilken spredningsvei som har ledet til flest introduksjoner av fremmede arter av en viss type i en viss region, sammenfattet i Tabell 8. Karplanter er ofte kommet som blindpassasjerer eller forvillet, mens virvelløse dyr van-ligvis kommer som blindpassasjerer, ofte i forbindelse med handel med planter. For ferskvanns-fisk er tilsiktet introduksjon svært viktig, og dette skjer gjennom sportsferskvanns-fiske, akvarier / hagedam-mer, og akvakultur. For marine arter er utilsiktet introduksjon gjennom skipsfart aller viktigst (Figur 3). At skipsfart er så problematisk skyldes at ballastvann og begroing sprer store mengder fremmede arter over store avstander (Ruiz m.fl. 2000, Nunes m.fl. 2014).

Å bedømme risikoen forbundet med ulike spredningsveier (‘pathway risk analysis’) har blitt viktig i forsøket på å forhindre biologiske invasjoner (Hulme 2009). Gjennom å kombinere f.eks. infor-masjon om transportvektoren, det transporterte produktet, klima / miljøfaktorer, og biologiske egenskaper hos arten, kan man modellere risikoen for at en fremmed art spres og etablerer seg i en ny region (Hulme 2009). Denne tilnærmingen har vist seg å være fruktbar i flere forskjellige situasjoner (f.eks. Tatem m.fl. 2006, Floerl m.fl. 2009). En slik analyse kan også være viktig for å bedømme effektiviteten ved ulike tiltak for å begrense spredning av en art, som f.eks. barkbiller som kommer inn med tømmer (Skarpaas og Økland 2009).

Tabell 6. Oversikt over de vanligste spredningsveiene for ulike fremmede arter i Europa. Merk at en art kan ha flere spredningsveier (Etter Hulme m.fl. 2008).

Organismegruppe Spredningsvei

Karplanter Utilsiktet spredning (rømt / forvillet)

Insekter Utilsiktet introduksjon (‘contaminant’)

Reptiler og amfibier Ukjent

Fugler Tilsiktet introduksjon (utsatt)

Pattedyr Tilsiktet introduksjon (utsatt)

Fisker Tilsiktet introduksjon (utsatt)

Akvatiske virvelløse dyr Utilsiktet introduksjon (‘stowaway’) Akvatiske virvelløse dyr Utilsiktet spredning (rømt / forvillet)

Tabell 7. Oversikt over de vanligste organismegrupper som blir introdusert over hele verden ved ulike hovedtyper av spredningsveier. Merk at en art kan ha flere spredningsveier, og at naturlig spredning uten hjelp og via korridor ikke alltid blir inkludert i undersøkelser. (Etter Hulme m.fl. 2008, basert på over 400 fremmede arter i Global Invasive Species Database).

Spredningsvei Organismegruppe

Utsatt¹ 1. Terrestriske planter

2. Terrestriske og akvatiske virveldyr Rømt²

1. Terrestriske planter 2. Akvatiske planter 3. Terrestriske virveldyr Blindpassasjer ‘Contaminant’³

1. Terrestriske virvelløse dyr 2. Patogener

3. Terrestriske planter Blindpassasjer ‘Stowaway’⁴ 1. Akvatiske virvelløse dyr

2. Terrestriske planter

Korridor⁵ 1. Akvatiske virveldyr

Spredning uten hjelp⁶ 1. Terrestriske virveldyr

2. Terrestriske planter

1 Tilsiktet introdusert

2 Tilsiktet introdusert men utilsiktet rømt

3 Organismer som kommer med import av et spesifikt produkt, f.eks. insekter i plantejord.

4 Organismer som kommer som en direkte følge av menneskelig transport, men som ikke er direkte assosiert med det som transporteres, f.eks. organismer i ballastvann.

5 Transportinfrastruktur f.eks. veier, kanaler

6 Arter som på naturlig vis kommet seg inn i landet fra et nærliggende land hvor den er fremmed

Et sentralt spørsmål er om ulike typer av spredningsveier virkelig innebærer ulik risiko for etab-lering av fremmede arter. Det er lite tilgjengelig litteratur om risiko knyttet opp mot spredningsvei, men kunnskapen som foreligger tyder på at det finnes en del mønstre og at ulike spredningsveier kan være relatert til ulike typer av risiko (Tabell 9). Basert på denne litteraturen er det ikke grunn-lag for entydig å konkludere at en type spredningsvei er knyttet til en høyere risiko, f.eks. risiko for at en art skal etableres og spre seg. Det synes å være komplekse sammenhenger som kan variere med hvilken type organisme eller økosystem man ser på. I et studie av fremmede planter i Tsjekkia fant man at det var større sannsynlighet for at arter som ble tilsiktet introdusert etab-lerte seg eller ble invaderende sammenlignet med arter som ble introdusert utilsiktet (Pysek m.fl.

2011). Det kan kanskje forklares med at man ved tilsiktet introduksjon har valgt ut planter som tåler klimaet og i tillegg aktivt hjulpet / plantet dem ut. På den annen side var utilsiktet introduserte invaderende arter spredt over et like stort område som de tilsiktet introduserte. Disse hadde dessuten spredt seg mer i semi-naturlige habitater. I en studie av fremmede arter av kløverslek-ten (Trifolium) på New Zealand fant man at tilsiktet og utilsiktet introduserte arter var likt fordelt blant artene som har spredt seg mest (Gravuer m.fl. 2008). Noen av faktorene som kunne for-klare spredningsevnen var de samme hos disse artene (f.eks. at arten hadde stor naturlig utbre-delse), mens andre egenskaper, spesielt biologiske, var forskjellige. En annen studie av frem-mede planter, på øyer i middelhavsområdet, viser også risiko med både tilsiktet og utilsiktet in-troduksjon (Lambdon m.fl. 2008). Her var hortikultur og utilsiktet spredning som blindpassasjer med jord eller frø de spredningsveiene med høyest risiko for at planten skulle etablere og spre seg. Også hos amfibier og reptiler er både tilsiktet (f.eks. bio-kontroll) og utilsiktet (blindpassasjer med planter) introduksjon knyttet til høy risiko for at en art etablerer seg (Kraus 2007). Risikoen for etablering av fremmede amfibier har også blitt modellert, og de faktorene som best forklarer om en art etablerer seg var at arten var tilpasset klimaet og at den var tilsiktet introdusert (Rago m.fl. 2012). Blant fremmede fiskearter i Great Lakes, Nord-Amerika, undersøkte man hvilke bio-logiske egenskaper som økte risikoen for etablering og spredning (Kolar og Lodge 2002).

Figur 3. A) Andel marine fremmede arter førstegangsintrodusert til Europa gjennom ulike veier, per land. B) Totalt antall førstegangsintroduksjoner av fremmede arter til Europa, per sprednings-vei. Arter som hadde spredt seg med mer enn en vei (n=143) ble gitt verdien 1/k for hver av de k assosierte spredningsveiene, slik at bidraget fra hver fremmed art ble 1. (Fra Nunes m.fl. 2014, gjengitt med tillatelse fra forfatteren).

Deretter sammenlignet man dette med en pool av potensielle fremtidige fremmede arter fra en-ten tilsiktet introduksjon (sportsfiske m.m.) eller utilsiktet introduksjon (ballastvann fra Øst-Eu-ropa), og konkluderte at fremmede fisker utilsiktet introdusert med ballastvann utgjorde en større risiko enn fisker som ble introdusert tilsiktet, ettersom de hadde egenskaper som innebærer høyere risiko for etablering, spredning og økosystempåvirkning (Kolar og Lodge 2002).