Bedriftsnettverk
3.8 Kap. 2421, post 72 Innovasjonskontrakter
Administrasjons- og gjennomføringskostnader og eventuelle avvik
Norwegian Innovation Cluster, Flerbedriftsportalen og Digitalt kompetanseløft - klyngene som omstillingsmotor hadde totale gjennomføringskostnader på 41,2 mill. kroner, fordelt mellom 12,3 mill. kroner i direkte prosjektkostnader og 28,8 mill. kroner i timekostnader. Dette er noe høyere enn budsjettert. De største overskridelsene er knyttet til utvikling av Klynge/flerbedriftsportalen, mens det er nesten ikke forbruk på Digitalt kompetanseløft, og underforbruk for
klyngeprogrammet.
Utvikling av flerbedriftsportalen kom for fullt i gang i 2021, men måtte bytte teknisk løsning grunnet manglende ekstern kompetanse og tekniske løsninger. Kostnader til utviklingen består både av innkjøpte eksterne tjenester, samt en del internt timeforbruk. Klyngeprogrammet vil i 2022 ha langt mindre kostnader til dette utviklingsarbeidet.
Stor vekt på rådgivning og kompetanseutvikling overfor klyngene gjennom et nettverk av regionale klyngerådgivere, er grunnen til den store andelen av interne timekostnader. Covid-19 har likevel medført noe lavere timeforbruk enn budsjettert på dette området.
Lavere budsjett i 2022 vil også medføre lavere gjennomføringskostnader som i hovedsak vil ramme løpende rådgivning til klyngene fra de regionale klyngerådgivere.
Fra 2017 gjelder ordningen også innovative offentlige anskaffelsesprosesser. Fra 2019 tildelte Kommunal- og distriktsdepartementet midler til innovasjonspartnerskap over kap. 553, post 74.
Gjennom ordningen tilbyr Innovasjon Norge, sammen med partnerne i
Leverandørutviklingsprogrammet og Direktoratet for økonomistyring, risikoavlastning og
veiledning til kommuner, fylkeskommuner og offentlige etater som går sammen med næringslivet for å løse samfunnsutfordringer. Innovasjonspartnerskap legger til rette for at innovative gründere og vekstbedrifter kommer i posisjon til å utvikle og levere nye løsninger til store, offentlige
markeder. For Kommunal- og distriktsdepartementet er det også viktig at det gjennom ordningen utvikles løsninger som treffer innovasjonsbehov i distriktskommuner. Ordningen fremmer
etterspørselsdrevet innovasjon, noe som er en sentral tilnærming til å løse samfunnsutfordringer.
Hovedaktiviteter
Innovasjonskontrakter er landsdekkende og retter seg mot alle bransjer, sektorer og geografiske områder.
Bevilgningen for innovasjonskontrakter og innovasjonspartnerskap for 2021 var på 325,5 mill.
kroner. Av dette ble det satt av 23,1 mill. kroner til gjennomføringskostnader. Av tilgjengelig ramme (etter gjennomføringskostnader), ble det satt av 44 mill. kroner til innovasjonspartnerskap og 228 mill. kroner til innovasjonskontrakter. Annulleringer fra tidligere år var på til sammen 40,5 mill. kroner. Ramme tilgjengelig for kunder fra innovasjonskontrakter var derfor 268,5 mill. kroner.
Søknadsinngangen for innovasjonskontrakter i 2021 var på 600 mill. kroner, omtrent som på 2019-nivå. I løpet av året ble 161 saker behandlet, hvorav 80 ble innvilget. De øvrige ble enten avslått, returnert eller trukket. Det lå saker for 60 mill. kroner til behandling ved utgangen av året.
Det ble innvilget 188,4 mill. kroner, fordelt på offentlig pilotkunde (32 mill. kroner) og privat pilotkunde (156,4 mill. kroner). I tillegg var tilgjengelig ramme på innovasjonspartnerskap 65,5 mill. kroner (hensyntatt gjennomføringskostnader og annulleringer) og det ble fordelt 56,7 mill.
kroner til denne type prosjekter.
For første gang på mange år, ble ikke rammen for innovasjonskontrakter fullt utnyttet i 2021. Det gjensto 88,7 mill. kroner ved utgangen av året. Det skyldes at søkere i 2021 hadde tilgang på ekstraordinære innovasjonstilskudd uten krav om pilotkunde. Selv om all erfaring viser at samarbeid med pilotkunde gir bedre resultater, er det iblant krevende å få til et forpliktende samarbeid der pilotkundene bidrar minimum 20 prosent til totalprosjektet. Det kan ta tid, og når det finnes alternativ finansiering, er det nærliggende å benytte dette slik at søker kan komme i gang med utviklingsarbeidet.
Fra og med 2022 er rammen for innovasjonskontrakter og innovasjonspartnerskap flyttet til post 50. Det er vesentlig at ubenyttede midler på rammen fra 2021 (88 mill. kroner) blir overført til post 50. Det samme gjelder annulleringer på tidligere års tilsagn som gjøres i løpet av året.
Ordningen benyttes i stor grad til å utvikle produkter knyttet til informasjonsteknologi, og i 2021 utgjorde dette 70 prosent av totalen (130,8 mill. kroner). Ser man på bransjefordeling på
markedene produktene retter seg mot, er også IKT-bransjen (37,3 mill. kroner) størst. Deretter kommer helse og omsorg (28,3 mill. kroner), og de havbaserte næringene maritim (17,2 mill.
kroner), marin (12 mill. kroner) og olje og gass (23,5 mill. kroner). Også fornybar energi og miljø utgjør en vesentlig andel (13, 6 mill. kroner).
I forbindelse med saksbehandling, er det en del vurderinger som gjøres av saksbehandler. En av disse er hvorvidt prosjektet har «positiv miljø- eller samfunnseffekt». For saker innvilget på innovasjonskontrakter med privat kundepartner (IFU) var andelen prosjekter med positiv
miljøeffekt 44 prosent, og positiv samfunnseffekt var 55 prosent. For innovasjonskontrakter med offentlig kunde (OFU) var andelen med positiv miljøeffekt 24 prosent og andelen med positiv samfunnseffekt 96 prosent.32
Med midler fra Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet finansierte Innovasjon Norge fire nye innovasjonspartnerskap på til sammen 54,5 mill. kroner.
Følgende prosjekter er finansiert:
- Bærum kommune – Digital samhandlingsplattform for klimaklok ressursforvaltning av overskuddsmasser: Tildelt 15 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Prosjektet skal etablere en sirkulær og mer bærekraftig verdikjede for overskuddsmasser fra bygge- og infrastrukturprosjekter gjennom å øke gjenbruk og gjenvinning av masser og redusere utslipp fra massetransport.
- Hamar kommune – Bærekraftig bruk av data i kommunen: Tildelt 12 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Prosjektet vilutvikle en generisk løsning for datahåndtering, gjerne kalt et økosystem, som skal fungere for alle kommuner uavhengig av størrelse og som ikke krever høy teknologisk kompetanse for å ta i bruk.
- NAV Vestland – Utvikling av ny oppfølgingsmetodikk i gruppeprosesser: Tildelt 12,5 mill.
kroner fra Kommunal- og distriktsdepartementet. NAV Vestland skal gjennom dette prosjektet utvikle en ny digital oppfølgingsmodell som medfører økt formidling til arbeid, skolegang og innenforskap for ungdom.
- Helse Bergen HF – Økt tilgang til tørket blodplasma ved sykehus: Tildelt 15 mill. kroner (8 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet og 7 mill. kroner fra Kommunal- og distriktsdepartementet). Helse Bergen ønsker å sikre tilgang på tørket blodplasma ved å etablere teknologi for egen lokal produksjon av tørket plasma.
32 For definisjoner på positiv miljø- og samfunnseffekt, se www.innovasjonnorge.no\effekter
En forutsetning for tildeling av midler fra ordningen er at det i dag ikke eksisterer løsninger på markedet som kan løse utfordringene den offentlige aktøren står ovenfor. Midlene går derfor til prosjekter med innovasjon på internasjonalt nivå.
I porteføljen er det nå 23 pågående innovasjonspartnerskap. Fire prosjekter ble fullførte i 2021.
Totalt er det seks prosjekter som er fullførte. Kommuner, fylkeskommuner, sykehus og andre offentlige etater fra hele landet er representert i porteføljen med varierende tematiske prosjekter.
I 2021 har Innovasjon Norge hatt fokus på digitalisering av leveransemodellen for kompetanse og prosesstøtte, og har som et ledd i dette utviklet en digital veileder. Veilederen skal skal være et støtteverktøy for aktørene som gjennomførere slike innovasjonssamarbeid.
Rapportering på mål- og resultatstyringsindikatorer
Ved bruk av innovasjonskontrakter er målet å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme innovasjonsprosjekter, og styrke konkurranseevnen til bedrifter innenfor målgruppen.
Innovasjonskontrakter fordeler seg med en tredjedel på delmål 1 (62,4 mill. kroner) og to tredjedeler på delmål 2 (126 mill. kroner). Dette samsvarer med fordelingen for ekstraordinært innovasjonstilskudd 2021 og miljøteknologiordningen.
Innovasjonsnivå sier noe om risikoen involvert, konkurransekraft og markedspotensial dersom prosjektet lykkes. Det stilles derfor høye krav til dette i ordningen, og 99 prosent av midlene har gått til prosjekter med «innovasjon på internasjonalt nivå».
Norge har behov for økt eksport. Utvikling i samarbeid med internasjonale kundepartnere bidrar til raskere introduksjon av internasjonale markeder. I 2021 var andelen prosjekter med internasjonal kundepartner lavere enn i et normalår – kun 15 prosent av innovasjonskontrakter i 2021 hadde internasjonal pilotkunde, samme prosentandel som i 2020. Det er grunn til å tro at dette skyldes at pandemien har lagt strenge restriksjoner på reiseaktivitet og det derfor har vært vanskelig å knytte internasjonale kontakter og etablere internasjonale innovasjonskontrakter.
Ordningen er landsdekkende og leveres av Innovasjon Norge i alle landets fylker. Ordningen benyttes mest i sentrale strøk, og i 2021 har Trøndelag har hatt flest saker på ordningen.
Et uttalt mål er å styrke næringslivets samlede tilgang til risikokapital og styrke deres
innovasjonsevne. Innovasjonskontrakter utløser bruk av en samarbeidsmodell gjennom flere virkemidler og betydelig grad av ekstern finansiering. Gjennom kommunikasjon på nettsider og i dialog med kunderådgiver blir bedrifter informert om, og henvist til andre offentlige virkemidler, herunder innovasjonslån, SkatteFUNN og andre virkemiddelaktører. Da ekstraordinært
innovasjonstilskudd ble gjeninnført i mars 2021, ble mange prosjekter relevant for innovasjonskontrakter i stedet finansiert med ekstraordinært tilskudd.
Våre beregninger fra finansieringsplanene til kundene, viser at tilskudd på 188,4 mill. kroner fra innovasjonskontakter har, sammen med bidrag fra andre aktører, bidratt til prosjekter i
næringslivet til en samlet kostnad på 665 mill. kroner. Det gir en gjennomsnittlig
finansieringsandel fra innovasjonskontrakter på 28 prosent. Det har i 2021 i liten grad vært samfinansiering med andre offentlige ordninger, og det er da mulig å si at 1 krone fra innovasjonskontrakter matches med 2,5 kroner i privat kapital.
I Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) sine estimater for effekter av enkelttjenester, hevder innovasjonskontrakter seg godt og indikerer en god måloppnåelse på effektindikatorene.
Innovasjon Norge er spesielt opptatt av årlig mervekst i verdiskaping og produktivitet
sammenliknet med en kontrollgruppe med sammenlignbare selskaper. De siste målingene fra SØA viser en gjennomsnittlig årlig mervekst (mer enn kontrollgruppen) på 14,3 prosentpoeng i
salgsinntekter, 8 prosentpoeng i verdiskaping, 3,2 prosentpoeng i produktivitet, samt 4,9 prosentpoeng i antall årsverk. Dette innebærer en reduksjon på alle estimatene sammenliknet med fjorårets måling. Estimatene er statistisk signifikante med p-verdi lik 0,01 eller lavere. Det er flere andre ordninger som også har reduserte effektestimater som følge av at regnskapsårets 2020 er blitt med i beregningene. For ytterligere kommentarer rundt dette vises det til kapittel 2.2.8.
Kundeeffektundersøkelsen – førundersøkelsen 2021 viser at addisjonalitet holder seg på et høyt nivå for innovasjonskontraktene også i 2021. 80 prosent sier at innovasjonskontrakten i stor grad var utslagsgivende for gjennomføring av prosjektet (87 prosent i 2020) og 13 prosent at den i noen grad var utslagsgivende (10 prosent i 2020). Det betyr at hele 93 prosent mener at
innovasjonskontrakten utgjorde en forskjell for realisering av prosjektet – en nedgang fra 2020 – uten at det er noen klar forklaring på dette.
Ved bruk av innovasjonspartnerskap er målet å koble og koordinere et bredere sett av aktører rundt krevende samfunnsutfordringer, og bygge mer modne markeder for innovative gründere og vekstbedrifter.
Innovasjon Norge erfarer at prosjektene som finansieres gjennom ordningen rigger prosjektene slik at de får med seg aktører med liknende utfordringsbilder og relevante myndigheter inn i prosjektene. Dette øker sannsynligheten for at de løsningene som utvikles har et større markedspotensial.
Gjennom dialogaktiviteter i innovasjonspartnerskapene finner oppstartsselskaper ofte nye samarbeidspartnere, som fører til at de stiller sterkere i anbudskonkurransene. I rundt halvparten av prosjektene, er de valgte leverandørene oppstartsselskaper.
Av de prosjektene som er fullførte er det flere av de offentlige aktørene som har gått til innkjøp av løsningene som er utviklet og som implementerer de i tjenestene.
I 2021 opplevde Innovasjon Norge noe mindre tilfang av prosjekter til ordningen enn tidligere år.
Tilbakemeldingene fra potensielle søkere er at det tar lengre tid å koordinere og starte opp innovasjonprosjekter fra hjemmekontoret.
I 2022 ønsker Innovasjon Norge å koble innovasjonspartnerskap tettere opp mot andre av teknologivirkemidlene for å se det mer helhetlig.
Administrasjons- og gjennomføringskostnader og eventuelle avvik
Figur 3.8-1 Kostnadseffektivitet for Innovasjonskontrakter/Innovasjonspartnerskap over tid. Indeks 2013 = 100.
Dette er kostnader og saksbehandlingstid for innovasjonspartnerskap og innovasjonskontrakter sett under ett. For innovasjonskontrakter har gjennomføringskostnader utgjort 9,2 prosent av innvilgede tilsagn. For innovsjonspartnerskap er gjennomføringskostnader 7,2 prosent av innvilgede tilsagn.
Grafen viser at kostnader per tilsagn og i forhold til antall saker behandlet totalt sett, er tilbake på nivået før korona. Saksbehandlingstid er økt utover nivået før korona, noe som kan skyldes at man i 2021 har hatt flere innovasjonsprosjekter til behandling (grunnet ekstraordært
innovasjonstilskudd) uten at antallet saksbehandlingstimer har økt tilsvarende.
Figur 3.8-2 Kostnadseffektivitet for Innovasjonskontrakter/Innovasjonspartnerskap over tid.
Budsjetterte gjennomføringskostnader for 2021 til mobilisering, veiledning, rådgivende panel, saksbehandling og oppfølging var 35,16 mill. kroner, herunder 6 mill. kroner til
innovasjonspartnerskap. Merk at beløpet for innovasjonspartnerskap inkluderer finansiering fra Kommunal- og distriktsdepartementet, som bidro med en ramme på 1,36 mill. kroner, og Samferdselsdepartementet som bidro med en ramme på 1,3 mill. kroner, samt Nærings- og fiskeridepartementets som bidro med 1,15 mill. kroner over post 50.
Forbruk var på totalt 23,1 mill. kroner, fordelt på 17,4 mill. kroner til gjennomføringskostnader for innovasjonskontrakter og 4,1 mill. kroner for innovasjonspartnerskap, samt 1,6 mill. kroner til øvrige driftsoppgaver (analyse, digitalisering).
3.9 Kap. 2421, post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse
Det ble i 2021 bevilget 525,7 mill. kroner over posten. Fordelingen av rammen er gjengitt i tabellen under.
Tabell 3.9-1 Overordnet fordeling av rammen for kap. 2421, post 74. Mill. kroner.
Post 74 2021
Reiseliv 231,5
Rådgivning og kompetansetjenester for eksport og internasjonalisering 294,2
Totalt post 74 525,7