Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft

4.8.8.1.1 Sammendrag

Forbruksavgiften på elektrisk kraft omfatter elek-trisk kraft som forbrukes i Norge, enten den er produ-sert innenlands eller importert. Den generelle satsen er 10,23 øre pr. kWh i 2007 og omfatter kraft til hus-holdninger og all næringsvirksomhet utenom industri og kraftkrevende industri. Avgiften omfatter også

kraft til administrasjonsbygg i industrien, jf. omtalen nedenfor.

Industrien ilegges el-avgift med redusert sats på 0,45 øre pr. kWh, som tilsvarer minimumssatsen etter EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF av 27. oktober 2003 om omstrukturering av EF-bestemmelsene for beskatning av energiprodukter og elektrisitet (energiskattedirekti-vet). I henhold til EFTAs overvåkningsorgans (ESA) godkjennelse under retningslinjene for miljøstøtte kan den reduserte satsen ikke settes lavere enn 0,5 euro pr.

MWh fastsatt i nasjonal valuta pr. første virkedag i oktober i året før budsjettåret.

På samme måte som i energiskattedirektivet, er el-forbruket i flere kraftintensive industriprosesser ikke omfattet av el-avgiften. Disse prosessene er kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser (definert som næringsgruppe 26, andre ikke-metallholdige mineralprodukter, i Statistisk sentralby-rås næringsgruppering). I praksis innebærer dette at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementin-dustrien og deler av kjemisk råvareindustri ikke omfat-tes av avgiftsplikten.

I utgangspunktet unntar ikke energiskattedirektivet treforedlingsindustri fra minstesatsen på 0,45 øre pr.

kWh. ESAs retningslinjer om miljøstøtte (miljøret-ningslinjene) åpner imidlertid for fritak fra minstesat-sen for energiintensive bedrifter dersom disse gjen-nomfører miljøtiltak som tilsvarer effekten av avgiftssatsen, f.eks. gjennom et energieffektiviserings-program. I regi av Olje- og energidepartementet er det derfor utarbeidet et program for energieffektivisering for treforedlingsbedrifter. Programmet ble godkjent av ESA i juni 2005. Norges vassdrags- og energidirektorat har etablert en søknadsprosedyre for treforedlingsbe-drifter som ønsker å delta i programmet. Flere betreforedlingsbe-drifter har søkt om deltakelse og fått sin søknad godkjent.

Disse bedriftene står for nesten 95 pst. av forbruket i treforedlingsindustrien.

Fra 2007 ble det innført fritak fra el-avgift for skin-negående transport. Fritaket gjelder elektrisk kraft som benyttes til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, inkludert oppvarming og belysning i transportmiddelet.

Næringsvirksomhet i tiltakssonen, Nord-Troms og Finnmark, er ilagt den reduserte satsen på 0,45 øre pr.

kWh, men betaler i praksis ikke el-avgift. Dette skyldes at statsstøttereglene for bagatellmessig støtte (200 000 euro over en treårsperiode) utnyttes fullt ut i dette området, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i stats-budsjettet medregnet folketrygden 2004. Elektrisk kraft til husholdningsbruk og offentlig forvaltning i til-takssonen har fullt fritak fra el-avgiften. Ordningen med redusert sats til næringsvirksomhet utenom indus-trien i tiltakssonen ble godkjent av ESA i 2004 i med-hold av miljøretningslinjene. En notifikasjon om for-lengelse av ordningen til og med 31. desember 2011 er sendt ESA bl.a. under henvisning til at Kommisjonen har akseptert dette i tilsvarende sak for Nord-Sverige.

Nye EØS-regler forbyr at bagatellmessig støtte kumuleres med full støtteintensitet under en godkjent

ordning, jf. Kommisjonens forordning om bagatell-messig støtte (EF) 1998/2006, tatt inn i EØS-avtalen 27. april 2007. I tiltakssonen er full støtteintensitet benyttet ved at redusert sats er gitt med hjemmel i mil-jøretningslinjene med henvisning til minstesatsen etter energiskattedirektivet i EU. De nye EØS-reglene tilla-ter ikke lenger at bagatellmessig støtte gis i tillegg (kumuleres) for ytterligere å redusere avgiften. Slik støtte vil derfor være ulovlig. Ordningen med fullt el-avgiftsfritak for næringslivet i tiltakssonen kan derfor ikke videreføres. Avvikling av ordningen innebærer at næringsvirksomhet må betale forbruksavgift på elek-trisk kraft med redusert sats på 0,45 øre pr. kWh fra 1. januar 2008. Det anslås at forslaget vil gi et merpro-veny på 4 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført i 2008. Forslaget forutsetter at vedtaket om forbruksav-gift på elektrisk kraft § 2 første ledd bokstav l opphe-ves.

Foreløpige forbrukstall fra 2006 viser at i underkant av 40 pst. av det totale nettoforbruket av elektrisk kraft er fritatt fra el-avgiften etter dagens system. Figur 3.15 viser totalt nettoforbruk av elektrisk kraft i perioden 1986 til 2006. I løpet av perioden har forbruket økt med om lag 25 pst. Figur 3.15 viser at forbruket falt fra 2001 til 2003, mens det i 2004 og 2005 igjen har steget. Fore-løpige tall antyder at forbruket i 2006 vil bli om lag like høyt som i 2005. Det kraftige fallet i 2003 må ses i sam-menheng med høye strømpriser og økt bruk av andre energikilder, som fyringsolje.

I perioden etter 1993 har kraftprisene til husholdnin-gene variert betydelig, og med pristopper i 2003 og 2006. Elektrisitetsprisen var rekordhøy ved inngangen til 2003, blant annet som følge av en tørr høst i 2002 med lite tilsig i vannmagasinene. Prisen falt deretter kraftig fram til og med juli 2003. Gjennomsnittlig årlig kraftpris har sunket videre fram til 2005. I 2006 steg imidlertid kraftprisen betydelig, og særlig i fjerde kvar-tal 2006 var kraftprisen høy. De to første kvarkvar-talene i 2007 har vist lavere kraftpriser.

Det er flere grunner til at kraftprisen økte i 2006.

Norge er en del av det nordiske kraftmarkedet, som igjen er tilknyttet Russland, Tyskland og Polen. Prisen på kraft blir i hovedsak bestemt av tilbud og etterspør-sel i dette markedet. Kull- og gasskraft har høyere mar-ginale produksjonskostnader enn vann- og kjernekraft.

Med dagens etterspørselsnivå er det ofte kullkraft som balanserer markedet og dermed avgjør prisen. EUs sys-tem for handel med CO₂-kvoter har ført til økte priser i det nordiske kraftmarkedet fordi det har blitt mer kost-bart å produsere kullkraft.

Produksjonen av elektrisk kraft i Norge er i all hovedsak basert på vannkraft. Nedbørsmengde og til-sig i vannmagasinene setter rammer for hvor stor vann-kraftproduksjonen kan bli, og er derfor viktig for pro-duksjonskapasitet og pris. Årets vinter var snørik i vestlige fjellstrøk i Sør-Norge. Samtidig har sommeren vært langt våtere enn normalt. Dette innebærer at fyl-lingsgraden i magasinene i dette området nå er svært høy, noe som bidrar til en lav pris i spotmarkedet. Vari-asjonene er imidlertid store innenfor de ulike prisområ-dene i Norge. I Nord-Norge har det vært en tørr

som-mer, slik at fyllingsgraden er relativt lav sammenliknet med Sør-Norge. Manglende overføringskapasitet mel-lom de ulike prisområdene bidrar til dels betydelig prisforskjeller mellom de ulike prisområdene. Prisut-viklingen de nærmeste månedene vil avhenge bl.a. av nedbøren i løpet av høsten og når snøen kommer i fjel-let.

Det foreslås at forbruksavgiften på elektrisk kraft prisjusteres fra 2007 til 2008.

Krav om tilbakebetaling av ulovlig støtte

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) fattet 30. juni 2004 vedtak om at industriens fritak for el-avgift var å anse som ulovlig statsstøtte, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i Stats-budsjettet medregnet folketrygden 2004. Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak brakte Regjeringen ESAs vedtak inn for EFTA-dom-stolen 1. september 2004. I avgjørelse 21. juli 2005 ga EFTA-domstolen ESA medhold i at industriens tidli-gere fritak for el-avgift var statsstøtte. I tillegg fikk ESA medhold i at støtten ble ulovlig fra 1. januar 2002, som var den aksepterte gjennomføringsfristen for å til-passe eksisterende støtteordning til de nye miljøstøtte-retningslinjene. Avgjørelsen endrer ikke ESAs tidli-gere aksept av at industrien har vært i såkalt god tro fram til 6. februar 2003. Det er derfor bare støtte mot-tatt etter dette tidspunktet og fram til 1. januar 2004, da alt næringsliv ble fritatt for el-avgift, som skal tilbake-betales (med renter).

Ifølge ESAs vedtak skal industrien etterbetale et beløp pr. kWh tilsvarende minimumssatsen i EUs ener-giskattedirektiv. Toll- og avgiftsdirektoratet igangsatte i siste halvdel av 2006 en kartlegging av støttemotta-kerne. Dette arbeidet viste seg å være såpass omfat-tende at det ikke var mulig å fatte etterbetalingsvedtak høsten 2006 slik det ble tatt sikte på, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 3.7.

ESA er orientert om dette og har blitt forelagt en ny tidsplan om at etterbetalingsvedtak vil bli fattet i uke 38 i 2007 med betalingsfrist i uke 41 i 2007. Innkrevin-gen skjer ved tollregionene.

4.8.8.1.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om for-bruksavgift på elektrisk kraft. F l e r t a l l e t tar omtalen av krav om tilbakebetaling til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til den forventede økningen i strøm-pri- strømpri-ser på 10-15 øre som følge av innføring av klimakvote-loven. D i s s e m e d l e m m e r mener Regjeringen har mulighet til å redusere de negative effektene ved en økt strømpris, gjennom å redusere el-avgiften. D i s s e m e d l e m m e r mener el-avgiften for husholdningene er en usosial avgift som særlig rammer lavt lønnede, trygdede, pensjonister og barnefamilier. D i s s e m e d -l e m m e r viser ti-l at det vi-l være vanske-lig å

gjennom-føre tiltak på kort sikt og som dessuten vil gjennom-føre til store endringer i oppvarmingsbehov. Særlig gjelder dette de 500 000 husstandene som ikke har annen oppvarming en elektrisitet i sine boliger. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det på lang sikt er mulig å gjennomføre end-ringer som vil redusere behovet for strøm til oppvar-ming, men at det for dette bør innføres egnede virke-midler som vil bidra til en vridning fra elektrisitet til andre oppvarmingskilder. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor redusere el-avgift med 2 øre pr. kWh, noe som tilsvarer et avgiftskutt på ca. 860 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til for-bruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70) med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 8,50 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet."

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i mener at husholdningene bør stimuleres til ener-giøkonomisering, både gjennom støtte til ulike enøk-tiltak og gjennom avgiftssystemet. D e t t e m e d l e m fremmer derfor forslag om å øke el-avgiften med 0,6 øre pr. kwH, som vil motsvare en avgiftsøkning på 10 kroner pr. måned for en husholdning med et gjennom-snittsforbruk på 20 000 kwH i året.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til for-bruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§ 1 første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 11,10 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet."

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til sine hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøska-delig adferd og mindre skatt på arbeid og viser videre til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i og avgiftsopplegget og har en samlet skatte-og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m foreslår derfor å heve el-avgiften med 0,5 øre pr. kWh samt å oppheve fritaket for el-avgift for næringsvirksomhet i tiltakssonen. D e t t e m e d l e m viser til egne forslag om dette i Innst. O. nr.

1 (2007-2008).

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til for-bruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 11 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

Bokstav b) oppheves."