Jubileumsutgivelser og andre markeringer

Ved jubileet ble det utgitt en rekke bøker og brosjyrer som både fremstiller 1814-historien og historien om de 150 årene etter. Fremst av disse retrospektive utgivelsene står

jubileumsverket ”Stortinget gjennom 150 år”²⁸², med Alf Kaartvedt som redaktør, og ”Dette er Norge 1814-1964”²⁸³ med Johan T. Ruud som redaktør. Men verken i ”Stortinget gjennom 150 år” eller ”Dette er Norge 1814-1964” fortelles det noen 1814-historie, og verkene vil derfor ikke bli analysert i denne sammenheng. Andre sentrale bokutgivelser ved jubileet, som

279 St. prsk. j.nr. 100, 1955; St. arkivet, grunnlovsjubileet 1964, kassett 3.

280 To ganger kom det forslag om å reise et moment over Christian Fredrik ved jubileet. Den ene gangen fra Bjørn Bjørnseth, den andre gangen fra historikerne Halvdan Koht og Edvard Bull d.y.

281 Brev datert 21. november 1963; St.prsk. j.nr. 360, 1963, St. arkivet, grunnlovsjubileet 1964, kassett 3.

282 Kaartvedt, Alf m.fl. 1964: Stortinget gjennom 150 år. Oslo.

283 Ruud, Johan T. (m.fl.), 1964.

ikke kan sies å være direkte statsprodusert stoff, er Gunnar Christie Wasbergs

populærdokumentariske ”Historien om 1814”²⁸⁴, der fortellergrepet er å gjengi lange sitater fra originalkilder. I tillegg er Bernt A. Nissens bredt tilgjengelige beretning om 1814 i 6. bind av ”Vårt folks historie”²⁸⁵ en sentral kilde her.

Arne Bergsgårds bok ”Norsk historie 1814-1880”²⁸⁶ representerer både den akademiske historieskrivingen rundt 1964 og jubileumslitteraturen. Dette kan forklares ved at boken er et oversiktsverk som er bredt tilgjengelig og beregnet på både historiestudenter og vanlige lesere. Da denne boken utkom i 1964 var det gått ti år siden Arne Bergsgård døde i 1954.

Etter hans død etterlot han manuskriptet til det som i 1958 ble utgitt som ”Frå 17. mai til 9.

april”²⁸⁷. Det var denne boken som nå i 1964 ble utgitt i en revidert utgave under tittelen

”Norges historie 1814-1880”²⁸⁸. Av bokutgivelser for øvrig kan det nevnes at Frede Castbergs

”Norges statsforfatning”²⁸⁹ og Tønnes Andenæs’ ”Grunnloven vår 1814-1864”²⁹⁰ begge kom ut i nye opplag, men her fortelles ingen 1814-histore, så disse bøkene vil ikke bli analysert her.

Det klareste og mest spissformulerte uttrykket for Norges offisielle 1814-syn, er den offisielle jubileumsbrosjyren om 1814 og Grunnloven, ”Norge 1814. Grunnloven og folkestyret”²⁹¹, forfattet av Edvard Bull d.y., og utgitt av Kirke- og undervisningsdepartementet. Ellers ble det produsert en rekke brosjyrer, blant annet om Mossekonvensjonen: ”Konventionen til Moss 14. august 1814”,²⁹² som den het, ble utgitt av arrangøren M. Peterson & Søn AS som var eiere av Konventionssalen der forliket ble undertegnet. Heftet inneholder foredrag av Knut Mykland og fylkeskonservator Lauritz Opstad, samt en tale av administrerende direktør Ralph Mollatt. I tillegg ble det utgitt et kristelig hefte av Fjellhaug skoler kalt ”Ved juletider”,²⁹³ som blant annet innholder en selsom tekst av stortingsmann Lars Ramndal, kalt ”Slik styrer Gud”, der han forsøker å lese Gud inn i 1814-begivenhetene. Det ble også utgitt et hefte om

284 Wasberg, Gunnar Christie 1964: Historien om 1814, Oslo: Dreyers Forlag.

285 Nissen, Bernt A. 1964: ”Det nye Norge grunnlegges”, bind VI i, Thorleif Dahl (red. m.fl.): Vårt folks historie, Oslo: Aschehoug.

286 Bergsgård, Arne 1964: Norges historie 1814-1880, Oslo: Samlaget.

287 Bergsgård, Arne 1958: Frå 17. mai til 9. april, Oslo: Samlaget.

288 Bergsgård, 1964.

289 Castberg, Frede 1964: Norges statsforfatning, Oslo: Universitetsforlaget.

290 Andenæs, Tønnes 1964: Grunnloven vår, Oslo: Universitetsforlaget.

291 Bull, Edvard 1964: Norge 1814. Grunnloven og folkestyret, Oslo.

292 Konventionen til Moss 14. august 1814, trykket og utgitt av M. Peterson & Søn AS, 1964.

293 Bjerkrheim, Trygve 1964: Ved juletider, Fjellhaug skoler.

Forsvaret,²⁹⁴ og en brosjyre tilknyttet jubileumsutstillingen i Universitetsbiblioteket.²⁹⁵ Denne utstillingen tok sikte på å vise hovedtrekkene i begivenhetene i 1814 gjennom dokumenter, brev, bøker, gjenstander og illustrert materiale. Da jeg ikke har bilder eller detaljerte

beretninger om utformingen av denne utstillingen, er det vanskelig å si hvordan utstillingen tok seg ut i sin helhet, men brosjyren som ble utdelt ved utstillingen forteller en viss 1814-historie som skulle stå til gjenstandene. Det ble også holdt en jubileumsutstilling av Riksgalleriet der det ble vist norsk kunst fra de siste 150 år. Jubileumsforestillingene til Riksteatret²⁹⁶ er interessant da dette er en dramatisering av begivenhetene i 1814.

Nationaltheatrets forestilling var på sin side ikke viet historieformidling i særlig grad. I stedet fokuserte disse på musikk, dramatikk og lyrikk fra årene siden 1814.

Som nevnt ble det planlagt en bok for ungdom, som etter all sannsynlighet aldri ble realisert.

Dokumentasjonen av planleggingsfasen stopper opp før redaksjonen har kommet frem til en endelig avgjørelse. Norsk bokfortegnelse viser ingen utgivelser mellom 1964 og 1966 som overensstemmer med redaksjonsmedlemmer, format eller foreslåtte titler. Prosessen og ideene bak kan imidlertid være interessante til belysningen av jubileets ideer og strategier. Boken skulle etter planen bli utgitt av Stortinget og distribuert til ungdomskoleelever i hele landet.

Boken skulle utgis av Kirke- og undervisningsdepartementet, og ble utarbeidet av et utvalg bestående av professor Sverre Steen, professor Alf Rolfsen, konsulent Tim Greve og Torbjørn Egner, med Egner som bokens redaktør. Boken tok sikte på å bevisstgjøre ungdom om den demokratiske arven og ansvaret man har som borger i et moderne demokrati som Norge.

Boken skulle inneholde Grunnloven, et kapittel om elementær samfunnslære og et utvalg av

”perler” fra norsk prosa og lyrikk.²⁹⁷ 4.2.3 Medieoppmerksomhet

Den mest oppsiktsvekkende og kanskje også mest oppfinnsomme markeringen av

grunnlovens 150-årsjubileum i pressen fant sted i Aftenposten. I en serie på 19 reportasjer trykket avisen en korrespondanse av journalist Henrik Haugstøl som hadde reist ”tilbake i tid”

i til Eidsvollsforhandlingene i 1814. Journalisten skrev sine beretninger fra forhandlingene slik han antatt kunne ha laget dem om han hadde vært tilstede på Eidsvoll under

294 Forsvaret og 1814, v/general Bjørn Christophersen, Forsvarets pressetjeneste, 1964.

295 Jubileumsutstillingen På Eidsvolls grunn, Universitetsbiblioteket, 1964.

296 Halle, Barthold 1964: ”Det var vort eget land vi tog-”, Riksteatres festspill 1814-1964, Oslo.

297 Referat fra møte på stortingspresidentens kontor, 9. mai 1963.

Riksforsamlingen i 1814. Reportasjene ble senere utgitt i bokform under navnet ”Eidsvold på nært hold 1814”²⁹⁸. I forordet til boken skriver Haugstøl at det var et poeng å gjøre

beskrivelsene så sannsynlige som mulig og at de utelukkende er bygget på faktiske historiske hendelser.²⁹⁹ Aftenposten skrev også om den faktiske grunnlovsmarkeringen, men jeg har ikke en fullstendig oversikt over denne mediedekningen. Noen artikler, som er samlet i Stortingsarkivet, vitner likevel om at disse i stor grad var konsentrert omkring hendelsene rundt markeringen i dagene rundt 17. mai. Det ble også laget dokumentarserier for både fjernsyn og radio. NRKs tv-serie ”Norge gjennom 150 år”³⁰⁰ ble vist i sju programmer i løpet av jubileumsåret, og var som tittelen indikerer et tilbakeblikk på alle de 150 år som var gått siden grunnlovsnedtegnelsen i 1814. Artikkelen ”4. november – nederlag og seier” av Knut Mykland, som stod på trykk i Bergens Tidende, er også bredt tilgjengelig samtidig som den har en akademisk relevans og interesse. Denne artikkelen fyller derfor en dobbeltrolle ved jubileet, som både akademiske historieskrivning og folkelig formidling. Ellers er det lite som vitner om høy debattemperatur i tilknytning til jubileet. I samlingen av nyhetsklipp som finnes i Stortingsarkivet er det ingen debatterende saker fra pressen. Dekningen ser først og fremst ut til å være hendelsesorientert og formidlende.