Jihadister og sosiale medier

Terrorangrepet i Mumbai i 2009 viste at også terrorgrupper kan ha stor nytte av sosiale nettverkstjenester som Twitter, til og med under selve gjennomføringen av aksjoner (Rabasa 2009).

I den forbindelse er det verd å merke seg hva (Thompson 2011) sier om effekten av rask økning i Internetttilgjengeligheten i land som tidligere hadde begrenset tilgjengelighet. Han trekker fram at terrorgrupper i Midtøsten og Nord-Afrika har fått langt større muligheter til å bruke sosiale medier i mobiliseringsøyemed de siste par årene. Han går så langt som å si at dette i seg selv kan endre tidligere konklusjoner fra forskning på rekruttering

18 For en illustrasjon av mangfoldet, se f. eks. Danah Boyds bibliografi over såkalte «social network sites»

(SNS), URL: http://www.danah.org/researchBibs/sns.php 19

og radikalisering, som toner ned betydningen av nettet sammenlignet med ansikt-til-ansikt rekruttering og trening.

(Thompson 2011) framhever videre potensialet for «lederløs» mobilisering i sosiale medier. De sosiale nettverkene gjør at brukere kommer tett på makthavere, konfliktaktører eller politiske hendelser, og at denne nærheten gjør det lettere å spille på følelser i mobiliseringsprosesser. Gjennom de nye sosiale mediene kan ekstremister oppnå direkte og umiddelbar kommunika-sjon både med potensielle rekrutter og meningsmotstandere, eller fiender de ønsker å påvirke.

Eksempelvis så kan medlemmer av Facebook-grupper ledes til filmklipp på YouTube som viser grusomme overgrep i Syria. Dette opprører dem, skaper moralske sjokk og kognitiv åpenhet (Wiktorowicz 2005), og får dem til å oppsøke websidene til ulike opposisjonsgrupper eller væpnete motstands-grupper som Free Syrian Army (FSA) eller den al-Qaida tilknyttede Jabhat al-Nusra (Nusrafronten). De kan så bli involvert i ulike typer støttevirksomhet, som økonomiske eller humanitære bidrag.

Selv om dette engasjementet er fullt ut forståelig og kan springe ut av edle, altruistiske motiver, er det en risiko for at aktivister kan knytte bånd til al-Qaida-relaterte grupper som deltar i Syriakonflikten. Disse gruppene har langsiktige målsettinger om å drive væpnet kamp mot «frafalne» muslimer og Vesten, og utgjør en trussel i forhold til internasjonal terror. Sjefen for den norske E-tjenesten generalløytnant Grandhagen bekreftet i et intervju med NRK at norske islamister har kjempet med al-Qaida-grupper i Syria (NRK 2012). Arabisk presse rapporterte seinere at 13 nordmenn kjempet med den al-Qaida-tilknyttede opprørsgruppen Jabhat al-Nusra.²⁰

(Freiburger and Crane 2008) har forsøkt å utvikle en modell som illustrerer den trinnvise radikaliseringen til terrorister i cybermiljøer. Modellen følger et ensomt frustrert individ inn i relasjoner med ekstremister på nett, viser hvordan prosessen starter med moralsk sjokk og indignasjon, videre gjennom

20

sosialisering og identitetsbygging innenfor et ekstremt nettsamfunn, og inn i voldelige angrepsrettede aktiviteter.

(Thompson 2011) viser også til hvordan aktivisme på forskjellige sosiale nettverksplattformer forsterker hverandre. Brukere bytter mellom Facebook, Twitter, YouTube og andre tjenester som chattetjenesten PalTalk, der

aktivister kan komme sammen og danne sanntidsdiskusjonsgrupper, semi-narer o.l.

Han trekker også fram hvordan brukere av sosiale medier fungerer som innsamlere av informasjon og etterretning, og at dette skjer raskere enn tradisjonelle medier klarer å følge med på. Tradisjonelle medier blir i sin tur påvirket av den hurtige informasjonsutvekslingen i sosiale medier og må innta en annen rolle som handler mer om å kvalitetssikre kilder, framfor å være først ute.

(Dean, Bell et al. 2012) legger vekt på at sosiale medier er en billig og effektiv måte å nå ut til spesifikke demografiske segmenter av befolkningen på. De peker også på at trenden med integrering av ulike sosiale medieplattformer øker mulighetene for effektiv spredning av ekstreme budskap. Studien framhever gruppefunksjonen på Facebook som et «alt-i-ett» redskap, der militante aktører kan opprette tilsynelatende uskyldige grupper rundt saker som engasjerer unge, for så å utnytte disse i rekrutteringsøyemed.

Dette eksemplifiseres med støttegrupper for Islam eller palestinerne som leder medlemmer over til sidene til militante grupperinger og propaganda (for eksempel YouTube-videoer) som kan ha radikaliserende effekt. (Dean, Bell et al. 2012) framhever også mulighetene terrorgrupper har gjennom Twitter til å nå ut direkte til massene på en relativt kostnadsfri og effektiv måte, og at Mumbai-angrepet i 2008 demonstrerte hvordan terrorister kunne bruke Twitter som kommunikasjonsverktøy og informasjonskilde under et terrorangrep.

Videre peker studien på potensialet som ligger i YouTube for agitasjon og trening, og at mulighetene for å få fjernet ulovlig materiale på denne plattformen er sterkt begrenset. Hvis filmer blir fjernet etter flagging dukker

nye snart opp på andre kanaler med andre navn. Dette er et generelt problem ved fjerning av ulovlig materiale på nett.

Eksempler som trekkes fram i forbindelse med terroristers bruk av Internett er treningsfilmer av våpenhåndtering og filmer av al-Qaida-tilknyttede ideologer som oppfordrer tilhengere til angrep. Fordelen med treningsfilmer på YouTube sammenlignet med tradisjonelle skriftlige treningsmanualer, er at rekrutter kan få demonstrert visuelt både våpenhåndtering og produksjon av eksplosiver av erfarne instruktører.

YouTube innebærer imidlertid også ulemper sett fra terroristers ståsted. For eksempel er det mye lettere å manipulere/forfalske instruksjonsfilmer på YouTube enn på lukkede forum, i.o.m. at fildelingskanalen ikke gir samme

mulighet til å kontrollere og kvalitetssikre innholdet.

I følge (CTA 2010) begynte al-Qaida-nettverket for alvor å ta i bruk Facebook og YouTube som en bevisst strategi fra høsten 2008 da flere sentrale jihadistiske hjemmesider og forum ble stengt ned, formodentlig etter pålegg fra vestlige lands myndigheter. I kjølvannet av nedstegningen kom det oppfordringer fra jihadistbevegelsens strateger om å infiltrere Facebook, YouTube og populære muslimske nettsteder for å spre jihadistisk tankegods. Strategene la vekt på at budskapet måtte tilpasses publikum på mainstream kanalene, og at bruken av sterkt voldelig propaganda måtte tones ned (Holtmann 2011).

Selv om Facebook har jobbet aktivt for å slette militante grupper og profiler viser det seg vanskelig da ekstreme aktivister oppretter nye grupper under nye navn og gjør tiltak for å beskytte seg mot sletting og nedstengning. (CTA 2010) peker også på at al-Qaida sympatisører i økende grad har tatt i bruk debattforumene på kjente medier som al-Jazeera for å poste ekstreme og truende innlegg, noe som tidligere har vært vanligst blant høyre- og venstreradikale ekstremister.