I tidsalderen vi lever i, har den digitale utviklingen hatt stor betydning for hvordan vi kommuniserer med hverandre. Internettets gjennombrudd og utvikling har gjort det enklere for mennesker å kommunisere, både på det lokale plan og på tvers av landegrenser. Sosiale medier gjenspeiler på mange måter effekten av slike globaliseringsprosesser.
Kommunikasjonsplattformer som sosiale medier har fått en stor plass i den digitale kommunikasjonsprosessen. Den klassiske kommunikasjonsmodellen som vi kjenner den, sender-budskap-mottaker, har blitt utfordret langs veien. Senderen har ikke lenger en statisk rolle, men kan opptre som både sender og mottaker, og vise versa. Kommunikasjon og budskap mellom mennesker er samtidig ikke lenger begrenset av tid og sted, det er blitt et globalt fenomen. Den som representerer denne tankegangen best er kanskje Marshall McLuhan. Hans begrep om den globale landsby som indikerer at jordkloden har blitt omgjort til en landsby basert på elektronisk teknologi (Poster 1990: 2), kan sies å beskrive dette godt.
I vår tid der kommunikasjonen mellom mennesker i økende grad foregår over internett, har det blitt økt fokus på hvordan skillene mellom det offentlige og det private har blitt mindre tydelige. Facebook som sosialt medium er blitt et digitalt sosialt møtested som kan representere denne utviklingen. Likevel er bruken av sosiale medier forskjellig blant de som bruker det. Det er dette forholdet som er grunnlaget for oppgavens tematikk – om ulike sosiale utgangspunkt kan gjenspeiles i bruken av Facebook.
1.1 Motivasjon for tema
Mitt valg av temaområde for denne masteroppgaven kan begrunnes i at jeg synes sosiale medier er en spennende del av de nye mediene som eksisterer i dag. Ny teknologi som internett har gjort det mulig å kommunisere med hverandre på nye måter og over større avstander. At kommunikasjon kan foregå over nettet, gjemt bak en dataskjerm, og ikke forutsetter interaksjon ansikt-til-ansikt, er en utvikling som jeg også finner interessant. Denne teknologiske utviklingen har gått veldig raskt, og jeg har selv hatt muligheten til å være med på prosessen.
2 Helt siden Facebook ble etablert, og jeg skaffet meg en profil på nettstedet, har jeg syntes at det har vært noe spesielt og samtidig fascinerende med hele ideen. Selv om jeg nå har vært mer eller mindre aktiv der i 6 år, er denne fascinasjonen fremdeles til stede. Facebook har blitt et fenomen, ikke bare i Norge, men over hele verden. Jeg tør påstå at Facebook ikke lenger bare er et «leketøy» i folks hverdag, men det har fått en større plass i menneskers kommunikasjon og samhandling. Særlig de siste årene har vi sett at sosiale medier også har fått stor samfunnsbetydning. Et av de tydeligste eksemplene på det er den arabiske våren, der sosiale medier ble brukt til å mobilisere opprør mot de sittende regimer og oppmuntre til revolusjon. Som en konsekvens av denne mobiliseringen ble flere av de nordafrikanske regimene stormet. Her hjemme i Norge, i dagene etter 22. juli, så vi et stort engasjement på sosiale medier. Rosetoget, som ble gjennomført i Oslo 25. juli, ble startet gjennom privat initiativ på Facebook.
Et annet aspekt som fascinerer meg i forhold til Facebook, og som la grunnlaget for tema i masteroppgaven, er hvordan venner jeg har bruker Facebook så forskjellig. Noen er mer aktive enn andre, både i forhold til bruk og i forhold til hvilken identitet de velger å skape og presentere på nettstedet. Noen er restriktive med tanke på publisering av bilder og statusoppdateringer, mens andre er det motsatte. Facebook er på mange måter også en slags blottlegging av oss selv, i den grad vi velger å legge ut fullt navn, bilder og familie- og vennerelasjoner. Det jeg selv har erfart, og fortsatt observerer, er at det oppstår noen mer eller mindre tydelige mønstre i den enkeltes Facebook-bruk. Det var også det som satte meg på tanken om tema til masteroppgaven. Kombinert med min interesse for Bourdieu sine teorier om klasse, smak og sosial ulikhet, fikk jeg idéen å knytte hans teorier opp mot sosiale medier og Facebook. Mine antakelser om at det også eksisterer sosiale mønstre i den digitale verden, så vel som i det virkelige liv, ville gjennom en studie av fenomenet kunne bli bekreftet eller avkreftet.
1.2 Tema og problemstilling:
Denne oppgaven handler om Facebook som kommunikasjonsplattform, og hvordan den blir tatt i bruk av studenter i Bergen. Jeg har vært interessert i å finne forskjeller i bruken av Facebook, basert på sosiale ulikheter. I kartleggingen av de sosiale ulikhetene har jeg tatt utgangspunkt i sosial bakgrunn og utdanning. Jeg ville se om det er noen sosiale mønstre i bruken av Facebook, og om det er noen forskjeller i forhold til hvordan man opptrer. Noen
3 nøkkelaspekter er identitet og selvrepresentasjon. I og med at temaet mitt angår både mediefeltet og sosiologien, har det vært naturlig å ta utgangspunkt i teoretikeren og sosiologen Pierre Bourdieu. Jeg har valgt å overføre hans teorier om sosial ulikhet og ”klasse”
til mediefeltet og sosiale medier. Hans teorier om det sosiale rom, felt, habitus og kapital vil være mitt teoretiske grunnlag for å undersøke hvordan distinksjoner oppstår på Facebook.
Oppgavens overordnede tematikk vil gå ut på det jeg vil kalle en klassestudie, der studenters utdanning vil gi grunnlag for å kategorisere de respektive ”klassene”. Jeg skal studere om utdanningsvalg og posisjon i Bourdieus sosiale rom har sammenheng med den enkeltes konkrete praksis på sosiale medier som Facebook.
På bakgrunn av den foregående redegjørelse har jeg kommet frem til følgende problemstillinger:
-Hvilke hovedskiller finnes i studenters bruk av og holdninger til Facebook, med vekt på statusoppdateringer og bildebruk?
-I hvilken grad er det en sammenheng mellom slike skiller og forskjellene i deres sosiale bakgrunn og habitus?
1.3 Oppgavens disposisjon
I kapittel 2 gjør jeg rede for oppgavens teoretiske rammeverk. Kapittelet er tredelt. Jeg ser i den første delen på medieutviklingen og fremveksten av internett i et medieteoretisk perspektiv. Her vil jeg trekke inn offentlighetsteori og medium theory, og sentrale teoretikere vil her være henholdsvis Habermas, Thompson, Poster, Meyrowitz og Goffman. I teoriens andre del presenterer jeg begrepet digitale skiller, som gir grobunn for kapittelets tredje del om Bourdieu, distinksjoner og sosial ulikhet. Videre i kapittel 3 presenterer jeg oppgavens forskningsdesign, og gjør rede for mitt valg av surveyundersøkelse som metode. I kapittel 4 tar jeg for meg oppgavens analysedel, og gjør en systematisk gjennomgang av undersøkelsens funn og hovedtendenser knyttet til mitt overordnede teoretiske perspektiv og problemstilling.
Her vil forhold som generell bruk, bilder og statusoppdateringer være sentrale tema. I kapittel 5 samler jeg trådene i en diskusjonsdel, og forsøker å knytte analysens funn og hovedtendenser opp mot oppgavens teoretiske perspektiv og problemstilling. Avslutningsvis
4 vil jeg gi noen betraktninger om undersøkelsens hovedfunn. Jeg vil også peke på noen svakheter ved undersøkelsen og si noe om veien videre.
5