Facebook som sosialt rom eller sosialt felt?

Som sagt dreier mye av kritikken mot Bourdieu seg om at hans teorier i mindre grad er overførbare til andre land og samfunn enn Frankrike. Men det er også de som imidlertid mener at hans teorier er anvendbare. Rosenlund ([1985] 2000) finner at Bourdieu sine teorier og metoder gjør seg gjeldende i forbindelse med norske forhold. I hans danske undersøkelse (Prieur, Rosenlund og Skjott Larsen 2008) fremkommer det imidlertid at de kulturelle forskjellene ikke er av en slik karakter som i det franske samfunnet, men likevel kan forklares innenfor Bourdieus rammeverk. Andre som har anvendt Bourdieu sine teorier er som tidligere nevnt Hovden, Gripsrud og Moe (2011), i deres undersøkelse av Bergensstudenters kulturelle preferanser, der de fant tydelige forskjeller i kulturbruk.

2.7 Facebook som sosialt rom eller sosialt felt?

Som tidligere nevnt kjennetegnes et sosialt rom ved et felt av sosiale krefter, der forskjellige klasser kjemper om status og posisjon, basert på den kapitalen en har opparbeidet seg. Mens et sosialt felt eksisterer når en avgrenset gruppe av aktører og institusjoner strider om noe som er felles for de, og der spesifikke kapitalformer kommer til uttrykk. Feltbegrepet kan videre

30 sies å inngå i det sosiale rommet, basert på de spesifikke kapitalformene som kommer til uttrykk.

Skal man betrakte Facebook som et sosialt felt må det eksistere en avgrenset gruppe av aktører og institusjoner som kan sies å stride om noe som er felles for de. Basert på disse premissene kan en da snakke om Facebook som et sosialt felt? Facebook-brukere er ingen avgrenset gruppe som sådan, men består av mennesker fra alle slags lag. Og de vennene en har kan sies å være basert på et sosialt strukturert utvalg. Hvorvidt Facebook-brukere kan sies å stride om noe som er felles for de, og som er ulikt de mer overordnede stridene i det sosiale rommet, er imidlertid tvilsomt. Noen samfunn av brukere på Facebook vil nok strides om noe som er felles for de, som for eksempel politiske grupperinger og lignende, men vanligvis vil nok dette være kamper som også foregår utenfor Facebook. Det virker mer naturlig å snakke om Facebook som en arena for smakskamper, som igjen er i tråd med Bourdieu sine teorier om det sosiale rommet. Kan en da snakke om Facebook som et sosialt rom?

På Facebook kan brukere liste opp favoritter innen musikk, litteratur, film etc. og generelle kulturelle referanser, som vil kunne uttrykke den sosiale smaken til en person, og kan på den måten sees som del av de allmenne smakskampene personene befinner seg i i det sosiale rommet. Hvorvidt en kan snakke om at aktørene på Facebook kjemper om sin posisjon, og om makt og innflytelse, er litt vanskeligere å si noe om. Hver og en Facebook-bruker opptrer noe ulikt, ut i fra det en publiserer, skriver, ”liker” og kommenterer. Det vil ikke nødvendigvis være en kamp om posisjon blant aktørene, men en kamp i form av smakskampene i det sosiale rommet. En kan se slike smaksuttrykk på Facebook, som et ledd i mer allmenne smakskamper i samfunnet. Sett i forhold til de tidligere nevnte medieteoretikeres synspunkt kan en si at det både er en motstridende og en komplimerende diskusjon i forhold til Bourdieu-perspektivet.

Da medieteoretikere som Meyrowitz og Goffman ser på de mer individuelle kampene en utøver i forbindelse med nye medier, henger smakskampene til Bourdieu mer sammen med de smakskampene som oppstår i det sosiale rommet. Meyrowitz og Goffman snakker på den annen side om rammene som ligger i mediet selv, mens Bourdieu snakker om hvilke habitusskiller en tar med seg inn i disse rammene.

Det er mye en kan lese ut i fra det en person publiserer på sin Facebook-profil, som samtidig kan støtte opp under påstanden om at Facebook kan sies å være et sosialt rom i Bourdieu sin forstand. Likevel kan en ikke si at alle kriteriene er oppfylt for å kunne inngå i en slik

31 kategori. Jeg vil imidlertid tørre å påstå at Facebook heller er en møteplass i det sosiale rommet, der det foregår sosiale handlinger og der brukerne av Facebook kjemper individuelle smakskamper som igjen er med på å signalisere distinksjoner. Med begrepet møteplass i denne sammenhengen kan en tenke seg digitale møteplasser der det foregår smakskamper og sosiale interaksjoner. Eksempler på denne typen møteplasser kan være sosiale medier som Facebook, blogger og diskusjonsforum på nettet der liknende kamper utøves.

2.7.1 Facebook som case for sosiale distinksjoner

Jeg har til nå gjort rede for diskusjonen rundt nye digitale medier som en ny offentlighet. Jeg har videre forklart begrepet digitale skiller og flere av aktørene i debatten. Det viser seg imidlertid at det har blitt rettet lite oppmerksomhet mot sosiale faktorer som årsak til digitale skiller. I forhold til sosiale medier og fenomenet Facebook tilfører Pierre Bourdieu på mange måter noe nytt til teoretikere som Goffman og Meyrowitz og de perspektivene som tar hensyn til sosiale situasjoner. Spørsmålet som videre synes å gjøre seg aktuelt er ikke lenger bare i forhold til ulik tilgang til de nye medier, men også i forhold til hvilke skiller som finnes i de mer konkrete praksisene på sosiale medier som for eksempel Facebook.

Jeg vil i det neste kapittelet presentere oppgavens metodiske tilnærming og forskningsdesign.

32