Intervju- Tabell 1: Oversikt over potensielle og aktualiserte affordances

Spørsmål fra

Skolen har åpne flater og litt gress. Kan spille enspretten

Skolen har åpne flater og litt gress. Kan spille enspretten

Nei, eventuelt at det er åpne flater som kan brukes til aktivitet

Nei, eventuelt at det er åpne plater som kan brukes til aktivitet

57 Resultatene av intervjuene viser at elevene mener at skolens uteområde ikke er tilrettelagt for fysisk aktivitet og de sliter med å se muligheter for fysisk aktivitet på skolens uteområde (potensielle affordances). Idrettselevene mener at det lille som finnes av fasiliteter på skolens uteområde, innbyr til stillesitting. Men de mener at uteområdet kan brukes til flere typer lek og trening. Siden uteområdet er åpent og flatt, og det er asfalterte stier rundt skolen, hevder de at man kan gå og løpe rundt skolen, men det presiseres at det er liten sannsynlighet for at dette gjøres med mindre det er en del av undervisningen. Elevene viser til at slike aktiviteter og den type lek, drev dem med når dem var yngre. Det indikerer at de har andre interesser nå, enn det de hadde tidligere. Det kan også bety at de er i behov av hjelp fra lærer til organisering, særlig hvis at andre elever skal bli med. Elevene fra begge studieretninger poengterer at det er mulighet for å drive aktivitet på skolens sydside, men på grunn av manglende utstyr er det vanskelig. De har heller ikke anledning til å ta med seg hallens utstyr ut.

«[…] assa, det må jo være… Vi kan jo… Nei, jeg vet ikke.. Vi har jo ikke noen fasiliteter eller utstyr da. Vi kan jo selvfølgelig gå rundt og rundt skolen, men hvem gidder det? Vi har liksom ikke noe å gjøre» (Studiespesialiserende elev)

«[…] Altså, hvis man legger godviljen til er jo uteområdet flatt og åpent, sånn at man kunne gjort mange ting her. Men det er jo ikke akkurat sånn at vi leker sisten, gjemsel eller lager hytte i buskene lenger liksom. I gymmen hender det at vi har litt sisten ute her, men det er jo ikke så fett at man gjør det i lunsjen liksom. Man kan jo trene fallhopp fra kanten ved hallen også, men man gjør jo ikke det av seg selv, med mindre vi har spentstrening i timen…»

(Idrettselev)

Sitatet ovenfor tyder på at elevene trenger litt hjelp både i form av utstyr og fasiliteter for å aktivisere seg. I tillegg vises det til kamp om sitteplasser i sitatet under:

«[…] Vi kan sitte på benkene når det er sol og sånn, da går vi i alle fall fra klasserommet og ut dit. Hvis det er ledig da…» (Studiespesialiserende elev)

Behovet for relevant og attraktivt utstyr trekkes klart frem gjennom elevenes «stemmer».

Elevene er tydelig på at de ønsker å ha utstyr lett tilgjengelig og mener at dersom de må bruke lang tid på å skaffe seg tilgang til utstyr, vil ingen prioritere å bruke tid i lunsjen på det.

58 Det påpekes at lunsjen er kort og i stor grad bidrar til å legge begrensning på hva som lar seg gjøre av fysisk aktivitet.

«[…] man bruker jo ikke 15 min av lunsjen på å stå i kø på kontoret for å få lærer til å låse ut en ball. Da har vi jo bare 10 min eller mindre til å drive med noe…» (Studiespesialiserende elev)

Elevene trekker frem flere mulige løsninger som de har opplevd å ha på ungdomsskolen, som de nå savner på videregående. De ønsker enkel og rask tilgang på utstyr, slik at de ikke må bruke tid å spørre læreren hver gang de skal ha det, og løsninger som gjør at det er lite

tidkrevende å levere fra seg utstyr når pausen er over. De trekker også frem eieforholdet man får til utstyret og ønske om å ta vare på det, slik at de bevarer muligheten til å ha noe å gjøre.

«[…] på skolen der jeg gikk før hadde vi en klassekasse med utstyr. Da hadde man rask tilgang på utstyr. Mange synes sikkert det er litt barneskole, men da blir man litt opptatt å passe på det som hører til klassen, ellers har man jo ikke noe [utstyr]. Jeg tror det hadde funka på videregående også.» (Studiespesialiserende elev)

Elevene er enige om at det er lite ved dagens uteområde som gjør at de får lyst til å være fysisk aktive. Når elevene ble spurt om hvordan de bruker uteområdet i dag (aktualiserte affordances), var svarene fra begge studieretninger helt identiske. Alle elevene på de to studieretningene svarer at de bruker uteområdet svært lite. Uteområdet brukes noe mer på våren og høsten, enn på vinteren. Når det er fint vær så hender det at elevene går ut en tur på høsten og våren, men det er sjeldent at krakkene ute er ledig og de må ofte snu å gå inn igjen. Elevene sier at man er avhengig av å slippe ut før undervisningen til de andre elevene er ferdig, for å sikre seg plass ute . Elevene er derfor sjeldent ute, selv ved opphold og fint vær.

Elevene fra begge studieprogrammene påpeker at uteområdet i svært liten grad brukes om vinteren, verken til pauser eller undervisning, men at det ikke nødvendigvis har med

aktivitetstilbudet å gjøre:

«[…] Vi er ikke ute på vinteren, jeg kan ikke huske å ha sett at noen har vært det før. Det er heller ingen som ber læreren om å få ha utetime når det er vinter. Men det har nok ikke noe med fasiliteter å gjøre altså, det handler jo om komfort» (Idrettselev)

59

«[…] hvis man får plass så er det digg å være ute, men avslutter læreren timen da timen skal være ferdig, vet du at du ikke får plass, og da er det sjelden du gidder å gå ut for å sjekke. Hvis ikke det er sjukt fint vær da, da kan man i verste fall sitte på gresset» (Studiespesialiserende elev)

På spørsmål om hva elevene savner på dagens uteområde og eventuelt hva de liker med det, slik det er nå, svarer alle at de fleste at de ønsker flere sitteplasser. I tillegg ønsker de at uteområdet fremstår som mer estetisk. De oppgir planter, blomster, vann i fontenen, klippet gress og busker som forslag her. Elevene fra begge studieretninger er enige om at de liker at uteområdet er åpent, slik at man kan se hverandre og at det er rom for å gjøre noe.

«[…] jeg og en kompis gikk ut i pausa på mattetimen. Eller vi gikk ned og ut, stod ute og titta i kanskje ett minutt, så gikk vi inn. Fordi det er ikke noe.. Det er liksom ikke noe som gjør at du..

Ja.. Hvorfor skal du bli ute? Det lissom ikke noe som gjør at du har lyst til å være ute».

(Studiespesialiserende elev)

En annen elev viser til dårlig vedlikehold av skolens grøntområder og få sitteplasser. Det antydes at flere ville vært mer ute dersom uteområdene var hyggeligere:

«[…] hvis det liksom hadde vært litt finere ute, burde ikke vært masse apparater eller volleyballnett heller, men bare at noen klippet gresset og at det kanskje var litt planter og noen kule krakker å sitte på, da hadde det jo vært hyggelig å være ute.» (Idrettselev)

Elevene viser også til behov for en arena hvor man kan være sosial på kryss og tvers av klasser og hvor folk samles naturlig uten å måtte direkte ta kontakt:

«[…] det er fint at det er så åpent, for når det er fint vær og folk setter seg på bakken og mange er ute, da ser man liksom folk fra andre klasser, uten å måtte gå bort til dem liksom.

For det hadde vært kleint.» (Studiespesialiserende elev)

60