Helsedirektoratets anbefalingsrapport for uteområder

I 2003 publiserte Helsedirektoratet en anbefalingsrapport, Skolens uteområder- om behovet for arealnormer og virkemidler, for utarbeiding av barnehagenes og skolens uteområder.

Bakgrunn for anbefalingsrapporten var blant annet at forskning viser at jenter og gutter mellom 9-15 år veide gjennomsnittlig 3 kg mer enn ved tidligere undersøkelser (Thorèn m.fl, 2003: NIH, 2002). For lite fysisk aktivitet fikk meste parten av skylden for vektøkningen. Da skolen er en arena der barn og unge oppholder seg store deler av dagen, ble det viktig å

23 utarbeide en anbefalingsrapport som skulle gjøre skoleanleggene mer attraktive og stimulere til økt fysisk aktivitet (Thorèn, 2003).

I opplæringsloven, kalt «Lov om den grunnleggende skolen og videregående», står det i paragraf 9a-1 at «Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring». Det kan bety at elevene, gjennom opplæringsloven, har rett til et godt og stimulerende fysisk læringsmiljø som kan fremme deres helse. Det vil si et uteområdet som er tilrettelagt etter ungdommenes behov og interesser. Videre sier paragraf 9a-2 noe om det fysiske miljøet på skolen: «Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til trygghet, helsen, trivselen og læringen til elevene. Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler…» (Kunnskapsdepartementet, 2017

§9a1-2). Paragrafen indikerer at skolen plikter å bygge og tilrettelegge for et godt fysisk læringsmiljø for elevene, og drive skolen på en slik måte at elevenes helse kan fremmes. På bakgrunn av dette kan man si at skolene er lovpålagt å gi elevene gode, fysiske læringsrom som stimulerer til fysisk aktivitet og reduserer stillesitting i elevenes skolehverdag. Det har vært for lite fokus på dette i vgs tidligere og man vet derfor svært lite om hva ungdom trenger og har behov for. Alle elever under 18 år, i videregående skole, har rett på et fysisk

læringsmiljø på skolen som kan fremme helsen deres og redusere stillesitting. Selv om videregående skoler tilbyr opplæring for elever mellom 16-19 år, vil likevel størsteparten av elevgruppen ha rett på et fysisk læringsmiljø på skolen, og skolen må tilrettelegges i henhold til det.

Hensikten med Helsedirektoratets anbefalingsrapport (2003) var å sikre at barnehager og skoler ble bygd på en slik måte at de møter barn og unges behov. Anbefalingsrapporten sier noe om hvilke krav som stilles til skolens uteområde og viser eksempelskoler som ivaretar kravene. Av rapporten går det frem at av de 12 eksempelskolene er det kun èn videregående skole, en kombinasjonsskole med både barne- og ungdomsskole og videregående i samme skole. Hvorfor det er slik kan være vanskelig å gi et godt svar på. På bakgrunn av at

aktivitetsnivået synker jo eldre elevene blir, burde det være en indikasjon på at noe er feil og at det er særdeles viktig at elever ved videregåendeskoler har gode og stimulerende fysiske læringsmiljø ute som møter alle elevenes behov.

24 Det kan synes som om elevene på videregående skole ikke prioriteres, fordi elevene fyller 18 år før endt skolegang og dermed regnes som voksne. Det kan være nærliggende å tro at fokus på uteområder på videregående skole bortfaller i ansvarsbyttet som foretas mellom

kommune og fylkeskommune. Barne- og ungdomsskoler er kommunale, men videregående opplæring er fylkeskommunens ansvarsområde. Ansvarsbytte for opplæringen kan skape et brudd i kontinuiteten og progresjonen når det gjelder muligheter for aktivitetstilbud på uteområdene. I tillegg er det uklart om hva som er skolens rolle i elevenes fysiske

aktivitetsvaner og hva man definerer som læring. Fylkesmannen skal veilede alle skoler, og føre tilsyn med at skoleeiere driver skolene i samsvar med opplæringsloven (Fylkesmannen, 2020). På bakgrunn av dette kan det se ut som at videregående skoler blir nedprioritert, og det ikke foreligger noen gode anbefalinger om hvordan uteområdene for skoler med elever mellom 16-18år bør utarbeides. Man har med dette indentifisert ett kunnskapshull her.

I 2019 publiserte Helsedirektoratet en oppdatering av anbefalingsrapporten fra 2003.

Hensikten med den nye rapporten var å gi grunnlag for planlegging og utbedring av nye eller eksisterende bygg for myndigheter eller eiere og virksomhetsledere (Thorèn, 2019). I studien inngår følgende kommuner: Oslo, Trondheim, Vågsøy, Kristiansund og Tromsø. Av disse fem kommunene er det kun Kristiansund og Trondheim som har vedtatte politiske arealkrav for skolers uteområder, mot alle fem kommunenes vedtatte politiske krav om arealstørrelse i barnehagen (Thorèn, 2019). Det kan dermed se ut til at barnehagene er lenger fremme enn skolene på dette området og at skolenes uteområder ansees å være viktigere for de minste barna enn de eldste ungdommene. Dette kan skyldes at det foreligger mer forsking på de yngre aldersgruppene, enn på aldersgruppen 16-18år.

Rapporten stiller flere sentrale spørsmål knyttet til om man kan stille krav til skolenes uteområde og i tilfelle hvilke krav som bør stilles. Rapporten anvender aktivitetstrappen til Fjørtoft m.fl. (2018) som faglig begrunnelse for utforming av uteområdene tilpasset barn og unges motoriske utvikling og fysiske behov. Dette er første gang en rapport kobler det fysiske utemiljøet og motorisk utvikling. Dette har i tidligere rapporter vært adskilt. I rapporten går det også frem hvor mange kvadratmeter skolegården bør ha (per elev), virkemidler for bedring av skolens uteområde, og hvilke lovverk som er aktuelle. Anbefalingene som blir gitt skal sikre at de fysiske utearealene er tilstrekkelig store nok i omfang, og at de ivaretar

25 elevenes behov i henhold til deres fysiske og motoriske utvikling. Rapporten sier noe om utformingen av skolens uteområde, både når det gjelder topografi og innhold:

- Naturelementer/ terreng / topografi både eksisterende og menneskeskapte, er særlig viktige som sosiale møteplasser, for lek, mangfoldig bruk, fysisk aktivitet og motorisk utvikling. Slike elementer er det derfor viktig å ta vare på og/eller etablere.

- Variert innhold med funksjoner tilpasset alle, ulike aldersgrupper og funkjsonsnivåer (Thorèn m.fl.,2019, s.10)

Det betyr at ifølge anbefalingene i rapporten (2019) sier at dersom ikke terrenget naturlig inkluderer topografiske variasjoner, vil det være viktig å etablere dem, da de er utgangspunkt for mangfoldig bruk, fysisk aktivitet og motorisk utvikling. Svartdal (2019) mener det er svært interessant at anbefalingsrapporten sier noe om topografi og naturelementer, da

skolegårdene ofte preges av asfalt- og grusflater. Det er altså et misforhold mellom teori og praksis. Svartdal fremhever Thorèn m.fl. poeng om at skolens uteområder blant annet kan bidra til å redusere uro, og stimulere til læring og motivasjon på skolen, men Svartdals studie gjaldt ungdomstrinnet. Anbefalingsrapporten (2019) hevder at minimum 30 m² nettoareal per elev bør være normen for å gi rom for allsidig fysisk aktivitet og tilrettelegge for ulike sosial aktivitet. Anbefalingene graderes etter skoles størrelse:

- Små skoler med færre enn 100 elever, bør ha et minimumsareal på ca 3000m².

- Middels store skoler med mellom 100-499 elever, brukes anbefalingen om 30 m² per elev.

- Store skoler med flere enn 500 elever anbefales det å legge til 15 m² per elev, i tillegg til de eksisterende 30 m² per elev (Thorèn m.fl., 2019)

Anbefalingene gjelder primært nye skoler, hvor man bør tenke både hensiktsmessig

utforming og anbefalt arealstørrelse i kombinasjon. Sammen skal kombinasjonen av størrelse og funksjonalitet legge til rette for økt fysisk aktivitet, et stimulerende fysisk læringsmiljø og sosiale aktiviteter. Dersom eksisterende skoler ikke imøtekommer anbefalingens krav om arealplass, anbefales det at innholdet kompenserer for manglende areal, ved å øke kvaliteten i innholdet (Thorèn m.fl., 2019). Eksempler på dette kan være løsutstyr og konstruerte

høydeforskjeller i terrenget. For eksempel en amfi med trapper rundt en flerhodet basketkurv vil legge til rette for utendørs trening og spillaktivitet på uteområdet på videregående skole,