Bruttonasjonalproduktet gir uttrykk for den samlede verdiskapingen i landet, utført av innenlandske produsenter i markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet. Etter fradrag for kapitalslit, som er den beregnede verdireduksjonen av produksjonskapitalen i landet som følge av slitasje og elde, framkommer nettonasjonalproduktet.
Uten økonomisk samkvem med andre land ville nettonasjonalprodukt også vært landets disponible inntekt. Som deltaker i det internasjonale økonomiske samkvem, vil imidlertid Norge ha finansinntekter av fordringer på utlandet og utlendinger ha tilsvarende inntekter på fordringer på oss, og vi kan motta og gi inntektsoverføringer. Nasjonalinntekten er den samlede inntekt som tilfaller nordmenn, og framkommer ved å legge netto renter,
aksjeutbytte og andre inntekter fra utlandet til nettonasjonalproduktet. Ved i tillegg å legge netto stønader og andre løpende overføringer fra utlandet til nasjonalinntekten, får en fram disponibel inntekt for Norge. Ved å deflatere disponibel inntekt for Norge med
nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, kommer en fram til begrepet disponibel realinntekt for Norge.
Bytteforholdet overfor utlandet er en betegnelse på forholdet mellom gjennomsnittlig eksportpris og gjennomsnittlig importpris. Hvis prisene på norsk eksport over en periode stiger mindre enn prisene på de produkter Norge importerer, betyr dette at landet kan
importere mindre for hver enhet eksportvare enn tidligere. En slik forverring i bytteforholdet trekker isolert sett disponibel realinntekt ned.
Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekt som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt for Norge, eller for en enkelt næring, er således lik summen av
lønnskostnader og driftsresultat. Faktorinntekt for Norge er videre lik nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter. Lønnskostnadene omfatter kontant- og naturallønn utbetalt til arbeidstakerne og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. Driftsresultatet utgjør det beregnede overskuddet og kan tolkes som godtgjøring til produksjonsfaktorene kapital og eiernes egen arbeidsinnsats. Som følge av at driftsresultatet beregnes som restpost, må en regne med til dels store feilmarginer i disse tallene.
5.3 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren
Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, det vil si etter at en har summert alle økonomiske enheter
hjemmehørende i husholdningssektoren. (For en nærmere redegjørelse av hva som inngår i husholdningssektoren, se boks 5.1).
Figur 5.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge, og i prosent av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i
petroleumsnæringene.
Husholdningenes andel av samlet disponibel inntekt for Norge påvirkes mye av hvordan driftsresultatet i petroleumsnæringene utvikler seg. Andelen av total disponibel inntekt for Norge var på 51 prosent i 2016, mens andelen av disponibel inntekt utenom
petroleumsnæringene var på 54 prosent. I 2015 var andelene på henholdsvis 51 og 56 prosent.
Husholdningenes disponible inntekt økte nominelt med 1,2 prosent i 2016. Prisveksten i husholdningenes konsum, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator, var på 3,3 prosent i 2016. Dette førte til en nedgang i disponibel realinntekt på 2,0 prosent, mot en økning på 5,4 prosent i 2015.
Figur 5.4 Disponibel inntekt for husholdninger. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent
* Foreløpige tall for 2015 og 2016
Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget
Tabell 5.5 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftstypene bidro til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 2007-2016.
Lønn, som er den største inntektskomponenten i husholdningssektoren, bidro til å trekke ned veksten i disponibel realinntekt i 2016 med 1,3 prosentpoeng. Bidraget fra lønn var på 0,7 prosentpoeng i 2015.
Bidraget fra skatt av inntekt og formue til utviklingen i disponibel inntekt vil, med denne type dekomponering, være negativt så lenge realinntektene øker, og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Siden realinntektene falt fra 2015 til 2016 bidro skatt av inntekt og formue til å trekke opp husholdningenes disponible realinntekt med 1,8 prosentpoeng. Bidraget har i gjennomsnitt redusert veksten i disponibel realinntekt med 1,7 prosentpoeng i perioden 2007 til 2016.
Offentlige stønader, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i hele perioden 2007-2016 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Bidraget i 2016 var 0,3 prosentpoeng, noe som er lavere enn de senere årene. I 2015 var bidraget fra offentlige stønader på hele 1,6 prosentpoeng.
Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte samt beregnet avkastning på forsikringskrav, mens formuesutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer, når vi holder husholdningenes forsikringskrav utenom (se boks 5.2). I 2016 trakk nedgang i formuesinntektene disponibel realinntekt ned med 4 prosentpoeng. I 2015 bidro formuesinntektene til å øke disponibel realinntekt med hele 2,5 prosentpoeng. Den store økningen i aksjeutbytte i 2015, og tilsvarende nedgang i 2016, må ses i sammenheng med innføring av høyere skatt på utbytte fra 2016. Nedgang i formuesutgifter (renteutgifter) bidro til å trekke opp disponibel realinntekt med 0,8 prosentpoeng.
35 40 45 50 55 60
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015* 2016*
Husholdningenes andel av disponibel inntekt for Norge, ekskl. petroleumssektoren
Husholdningenes andel av disponibel inntekt for Norge
Tabell 5.5 Bidrag til vekst i disponibel realinntekt. Prosentpoeng
2014 3) 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015* 2016*
gj.snitt 07-16 Vekst i disponibel realinntekt i
prosent 2,5 6,5 3,0 3,2 2,5 4,1 4,4 3,8 2,5 5,4 -2,0 3,3
Vekst i disp. realinntekt ekskl.
aksjeutbytte 2,0 5,4 2,3 3,4 2,0 4,1 4,4 3,7 2,0 2,5 1,1 3,1
Bidrag fra:
Inntekter
- Lønn 1143,0 8,3 5,3 0,8 1,2 4,8 4,6 3,0 1,8 0,7 -1,3 2,9
- Blandet inntekt1)/driftsresultat 107,8 0,4 -0,2 -2,5 1,1 0,3 -0,4 -0,1 0,0 0,5 0,0 -0,1 - Formuesinntekter 119,7 3,4 2,4 -2,6 0,8 0,7 0,7 0,1 0,7 2,5 -4,0 0,4 herav: mottatt aksjeutbytte 45,8 1,2 0,8 -0,1 0,5 0,1 0,2 0,3 0,6 3,0 -3,0 0,3 - Offentlige stønader 421,7 1,1 1,2 2,0 1,1 1,4 1,6 0,8 1,3 1,6 0,3 1,2 - Andre inntekter, netto 159,5 1,5 -0,6 1,5 -0,7 0,4 0,6 1,3 0,2 0,7 0,4 0,5
Utgifter
- Skatt av inntekt og formue 645,0 -4,6 -1,9 -0,8 -1,6 -2,6 -2,8 -1,8 -1,0 -1,7 1,8 -1,7 - Formuesutgifter 118,3 -3,5 -3,6 4,1 0,7 -0,8 -1,0 -0,2 -0,2 1,3 0,8 -0,3
Korreksjon for indirekte målte
banktjenester2) 62,5 -0,3 -0,1 0,3 0,8 -0,1 -0,2 1,0 0,7 -0,1 -0,2 0,2
* Foreløpige tall.
1 Blandet inntekt er den delen av driftsresultatet som tilfaller husholdningssektoren. Dette inkluderer også beregnet avkastning av boligkapitalen.
2 Se boks 5.1 for begrepsforklaring.
3 Størrelsene i milliarder kroner.
Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget
Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger kan for 2016 anslås til om lag 261 000 kroner, mot 260 000 i 2015.
Tabell 5.6 viser vekst i disponibel realinntekt per innbygger fra 2007 til 2016, både med og uten aksjeutbytte. I denne 10-årsperioden var den gjennomsnittlige årlige veksten per person 2,1 prosent, mens veksten utenom aksjeutbytte var 1,9 prosent. I 2016 var det en nedgang i disponibel realinntekt per person på 2,8 prosent, mot en oppgang på 4,4 prosent året før.
Tabell 5.6 Vekst i disponibel realinntekt per innbygger. Vekst fra året før i prosent
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015* 2016*
gj.snitt 07-16 Disponibel realinntekt per
innbygger 5,4 1,7 1,9 1,2 2,8 3,1 2,6 1,3 4,4 -2,8 2,1
Disponibel realinntekt utenom
aksjeutbytte per innbygger 4,3 1,0 2,1 0,8 2,8 3,0 2,4 0,8 1,5 0,2 1,9
* Foreløpige tall
Kilder: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget
Figur 5.5 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentvis endring fra året før
* Foreløpige tall for 2015 og 2016
Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget -3
-2 -1 0 1 2 3 4 5 6 7
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015* 2016*
Vekst i disponibel realinntekt
Vekst i disponibel realinntekt ekskl. aksjeutbytte