Boks 4.5 Sammenlikning av lønnskostnader
5 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene
- Disponibel realinntekt for Norge falt med 3,2 prosent fra 2015 til 2016.
Produksjonsvekst og endringer i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, mens endringer i bytteforholdet, og særlig lavere oljepris, trakk veksten ned.
- Lønnskostnadsandelen (lønnskostnader i prosent av faktorinntekt) var 80 prosent i industrien og 65 prosent for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge i 2016. For industrien var dette på samme nivå som i 2015, men klart lavere enn i årene etter finanskrisen og fram til 2014. Industriens lønnskostnadsandel varierer med
konjunkturene. Under oppgangskonjunkturen fra 2003 til 2007, var til sammenligning gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 75 prosent. For markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var lønnskostnadsandelen i 2016 noe lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene.
- Husholdningenes disponible realinntekt falt ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 2,0 prosent i 2016. Regnet per innbygger var reduksjonen 2,8 prosent.
5.1 Disponibel inntekt for Norge
Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge var om lag på samme nivå i 2015 og 2016. Disponibel inntekt for Norge anslås til 2650 milliarder kroner i 2016, noe som utgjør 506 000 kroner per innbygger.
Tabell 5.1 Inntektsutviklingen for Norge. Milliarder kroner1
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015* 2016*
Bruttonasjonalprodukt 2350 2605 2430 2590 2792 2965 3071 3140 3117 3112
- Kapitalslit 331 367 396 413 436 459 482 520 552 567
= Nettonasjonalprodukt 2019 2239 2034 2177 2356 2506 2589 2621 2566 2545 + Formuesinntekt mv.,
netto -7 -12 13 28 26 24 33 116 157 161
= Nasjonalinntekt 2011 2227 2047 2205 2383 2531 2622 2736 2723 2706
+ Stønader mv., netto -21 -22 -30 -36 -40 -39 -47 -49 -56 -56
= Disponibel inntekt for
Norge 1991 2205 2018 2169 2343 2491 2575 2687 2667 2650
* Foreløpige tall.
1 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.
Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget
Disponibel realinntekt for Norge falt med 3,2 prosent fra 2015 til 2016, mot en nedgang på 2,8 prosent i 2015. Produksjonsvekst og endring i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, mens endring i bytteforholdet bidro klart negativt, jf. tabell 5.2. Produksjonsvekst utenom petroleumsvirksomheten bidro til å trekke opp realinntekten med 0,6 prosentpoeng.
Produksjonen i petroleumsvirksomheten bidro positivt med 0,4 prosentpoeng, litt lavere enn
bidragetpå 0,6 prosentpoeng i 2015. Utviklingen i bytteforholdet bidro negativt med hele 4,3 prosentpoeng, etter negativt bidrag også de tre foregående årene. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 0,1 prosentpoeng i 2016, mot et bidrag på 1,2 prosentpoeng i 2015.
Figur 5.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før.
*Foreløpige tall
Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget
Tabell 5.2 Vekst i disponibel realinntekt for Norge1. Prosent
Gj.snitt
2007-2016 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015* 2016*
Disponibel realinntekt for
Norge 0,3 0,9 5,9 -11,1 3,3 4,9 3,8 0,6 1,8 -2,8 -3,2
Vekstbidrag fra²:
Produksjonsvekst i
oljevirksomhet³ -0,6 -1,5 -0,9 -0,5 -1,2 -0,9 -0,4 -1,2 -0,2 0,6 0,4 Produksjonsvekst ellers³ 1,4 4,2 0,6 -2,2 1,3 1,7 3,3 1,9 1,7 0,8 0,6 Endring i bytteforholdet -0,9 -1,2 6,4 -9,1 2,7 4,4 1,0 -0,1 -2,8 -5,4 -4,3 - Herav prisutvikling
petroleum -0,8 -1,3 6,0 -8,2 2,0 4,8 1,0 -0,4 -2,3 -4,7 -4,1
Endring i rente- og
stønadsbalansen 0,5 -0,5 -0,2 0,8 0,4 -0,2 0,0 0,0 3,1 1,2 0,1
* Foreløpige tall.
1 Inntektstallene er deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, dvs.
innenlandske sluttleveringer inklusive lagerendring, men eksklusive kapitalslit.
2 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.
3 Produksjonsvekst målt ved nettoproduktet regnet i faste priser.
Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget
Den gjennomsnittlige veksten i disponibel realinntekt har vært 0,3 prosent de siste ti årene. I gjennomsnitt har det største bidraget kommet fra produksjonsveksten i Fastlands-Norge.
Endring i rente- og stønadsbalansen har også bidratt positivt i gjennomsnitt de siste ti årene.
Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten og endring i bytteforholdet har i
gjennomsnitt dratt ned veksten i disponibel realinntekt i løpet av perioden. Fra 2006 til 2016 økte disponibel realinntekt med til sammen 3 prosent.
-12 -10 -8 -6 -4 -2 0 2 4 6 8
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015*2016*
Prosent
Figur 5.2 Bytteforholdet overfor utlandet¹. 2006=100
* Foreløpige tall
1 Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom indeksen for eksport- og importpriser.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
5.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling
Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital.
Faktorinntekten for økonomien som helhet falt med 1,7 prosent i 2016, mot en reduksjon på 2,8 prosent året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.
Tabell 5.3 Faktorinntektsutviklingen. Vekst fra året før i prosent
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015* 2016*
Nettonasjonalprodukt 5,3 10,9 -9,2 7,0 8,2 6,4 3,3 1,2 -2,1 -0,8
Faktorinntekt 4,7 12,7 -10,0 7,0 8,7 6,6 3,1 0,9 -2,8 -1,7
- Lønnskostnader 11,1 10,0 3,0 2,8 6,4 6,8 5,8 4,6 3,0 1,8
= Driftsresultat -2,5 16,2 -25,5 13,8 12,2 6,4 -0,8 -4,7 -12,6 -8,4 - Driftsresultat i olje- og
gassutvinning inkl. rørtransport -9,6 31,0 -39,0 13,0 29,8 5,2 -7,1 -14,4 -33,7 -32,6 Driftsresultat i øvrige næringer 6,3 0,8 -7,4 14,5 -3,2 7,7 6,5 5,0 4,6 4,1
* Foreløpige tall
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i olje- og gasspriser er av særlig betydning ettersom driftsresultatet i petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.
70 75 80 85 90 95 100 105 110 115
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015* 2016*
Indeks
Varer og tjenester i alt Olje og gass
Varer og tjenester ekskl. olje og gass
Tabell 5.4 Driftsresultat for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner
* Foreløpige tall. Residuale størrelser i nasjonalregnskapet som driftsresultatet kan bli gjenstand for store revisjoner når endelig årsregnskap foreligger. Dette gjelder særlig når man ser på enkelte næringer. For markedsrettet virksomhet for perioden 2009-2014 varierte revisjonene mellom foreløpige og endelige tall mellom -57 milliarder i 2009 og +54 milliarder i 2011.
1 Markedsrettet virksomhet omfatter produksjonsenheter som har mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Driftsresultatet for økonomien som helhet falt med 8 prosent fra 761 milliarder i 2015 til 697 milliarder i 2016. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i
petroleumsvirksomheten og prisendringer på olje og gass. Driftsresultatet i
petroleumsutvinning og rørtransport sank med 33 prosent fra 2015 til 2016, etter å ha falt med 34 prosent året før. Petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet sank fra om lag 34 prosent i 2015 til om lag 25 prosent i 2016 ifølge foreløpige tall.
Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte med nesten 7 prosent fra 2015 til 2016, ifølge de foreløpige tallene.
Industriens driftsresultat ble redusert med om lag 3 prosent fra 38 milliarder i 2015 til i underkant av 37 milliarder i 2016. Det var verkstedsindustri og skipsbyggingsindustri som trakk ned veksten. I disse næringene ble driftsresultatet redusert fra 14 milliarder i 2015 til 9 milliarder i 2016. Driftsresultatet i råvarebasert industri var tilnærmet uendret fra året før, men det økte for øvrige industrigrupper. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var omtrent uendret fra 2015 til 2016. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av driftsresultatet i industrien og andre næringer. I vedlegget er næringene gruppert annerledes enn i kapittel 5.
De foreløpige tallene for 2016 viser at de samlede lønnskostnadene var 1519 milliarder kroner, en økning på 1,8 prosent fra 2015. Markedsrettet virksomhet hadde en
lønnskostnadsvekst på 0,8 prosent fra 2015 til 2016, og lønnskostnadene var om lag 1000 milliarder kroner i 2016. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning og ideelle
organisasjoner som hadde en vekst på henholdsvis 3,8 og 3,6 prosent. Se vedleggstabell 4.9 for en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer.
Figur 5.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for noen
næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting, er ikke inkludert som egne aggregater, men inngår i totalen for markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge.
Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var 65 prosent i 2016, som er litt lavere enn gjennomsnittet de ti siste årene.
Figur 5.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer1
* Foreløpige tall
1 Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Lønnskostnadsandelen i industrien er beregnet til 80 prosent i både 2015 og 2016. Dette er lavere enn i årene etter finanskrisen og fram til 2014, da andelen i gjennomsnittsnitt var nærmere 85 prosent. Andelen varierer klart med konjunkturene, og i perioden med
oppgangskonjunktur fra 2003 til 2007 falt andelen gradvis. Den var 81 prosent i 2002 og falt til 73 prosent i 2006. Deretter steg den svakt i de to påfølgende årene. I tiårsperioden 2007-2016 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 82 prosent, mens den var 78 prosent i årene 1997-2006. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av lønnskostnadsandelen i industrien og andre næringer.
For næringer i teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til
petroleumsnæringen lå lønnskostnadsandelen på 87 prosent i 2016, dette var en økning fra 82 prosent i 2015. Lønnskostnadsandelen varierte mellom 75 og 87 prosent i tiårsperioden 2007-2016. Lønnskostnadsandelen innenfor informasjon og kommunikasjon var 78 prosent i 2016, dette var om lag som gjennomsnittet for perioden 2012-2016. Lønnskostnadsandelen i bygg og anlegg var 69 prosent i 2016, dette var på samme nivå som gjennomsnittet for perioden 2012-2016.
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015* 2016*
Prosent