Anslag på konsumprisutviklingen i 2017

For å anslå prisutviklingen framover har Beregningsutvalget som vanlig gjennomført

beregninger med Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell Kvarts. Resultatene er vist i tabell 2.6.

2.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen og som anslaget for KPI bygger på, er summert opp i tabell 2.5. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge.

Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer.

Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer i form av varehandelsavanser og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til

produktinnsatsen i produksjonen av varer og tjenester som leveres fra norske næringer, slik at priser på importert produktinnsats også har betydning for norske konsumpriser.

Importprisforløpet påvirkes blant annet av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere, vridninger i importen i retning lavkostland og trendmessig nedgang i prisene på enkelte varegrupper (audiovisuelt utstyr).

Usikkerheten om utviklingen i valutakursen er stor. Målt ved den importveide kursindeksen styrket kronen seg gjennom 2016 og var ved inngangen til 2017 nesten 2 prosent sterkere enn gjennomsnittet for 2016. Kronen har styrket seg videre så langt i 2017 og var 10. februar 3,2 prosent sterkere enn gjennomsnittet for 2016. I de seks første ukene av 2017 var kronen nesten 3 pst. sterkere enn gjennomsnittet for 2016. Det legges teknisk til grunn for

beregningene at kronen, målt ved den importveide kronekursen, på årsbasis vil styrke seg med 2,5 prosent fra 2016 til 2017. I modellberegningene er gjennomsnittlig oppgang i importprisene på konsumrelaterte varer (regnet i norske kroner) på -0,2 prosent fra 2016 til 2017. Dersom den importveide kronekursen blir 4 prosent sterkere eller svakere i hvert kvartal enn det som er lagt til grunn, vil det bidra til å endre samlet prisvekst med 0,5 prosentpoeng i 2017, jf. tabell 2.6.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) har falt markert siden toppen sommeren 2014, og selv om den tok seg opp gjennom 2016 endte oljeprisen som årsgjennomsnitt på 378 kroner pr. fat i 2016, nesten 50 kroner lavere enn i 2015. I første uke i februar svingte oljeprisen i området 454-467 kroner eller 55-57 dollar per fat. Markedet for fremtidspriser indikerer at oljeprisen skal øke litt i tiden framover. Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn en

gjennomsnittlig oljepris i 2017 på 450 kroner pr. fat, noe som innebærer en oppgang på 18,8 prosent, eller 71 kroner, fra 2016. Oljeprisforutsetningen er forenelig med en oljepris på 55 USD pr. fat og en dollarkurs på 8,19 kroner som gjennomsnitt for 2017. Endringer i

oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisene på fyringsolje. Økte bensinpriser øker også

produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til høyere priser generelt. Dersom oljeprisen pr. fat blir 100 kroner høyere eller lavere enn lagt til grunn viser beregninger at det vil endre den samlede prisstigningen med 0,3 prosentpoeng, jf. tabell. 2.6.

Som årsgjennomsnitt økte elektrisitetsprisene inkludert nettleie ifølge KPI med 22,2 prosent fra 2015 til 2016. Den daglige systemprisen på Nord Pool (spot) har fra årsskiftet og fram til 8. februar variert mellom 25 og 39 øre pr. KWh. Systemprisene hittil i år sammen med terminprisene for elektrisitet i 2017 pr. 8. februar gir en gjennomsnittlig systempris på rundt 24 øre pr. KWh i år, mot en gjennomsnittlig systempris på 25 øre pr. KWh i fjor. To

tredjedeler av husholdningene har kraftpriskontrakter knyttet til spotpris, mens de resterende er fordelt på fastpriskontrakter og såkalte variabelpriskontrakter som endres langsommere enn spotprisen. Gjennomsnittlig nettleie inkludert avgifter økte 1. januar 2017 med 4,5 prosent. Det legges til grunn at nettleien ikke endres gjennom året. På denne bakgrunn legger utvalget til grunn at elektrisitetsprisene inkludert nettleie vil stige med 2,5 prosent fra 2016 til 2017. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig. I tabell 2.6 er det gjengitt modellberegninger som viser at 10 prosentpoeng høyere eller lavere vekst i

elektrisitetsprisene vil endre prisveksten med 0,4 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

Det innebærer en direkte effekt på 0,3 prosentpoeng og en indirekte effekt, ved at elektrisitet er en innsatsfaktor i mye produksjon, på 0,1 prosentpoeng.

Prisene på varer til konsum påvirkes av avgiftsopplegget som Stortinget vedtar.

Avgiftsopplegget for 2017 er ikke ventet å bidra nevneverdig til KPI-veksten i 2017.

Tabell 2.5 Viktige forutsetninger for Kvarts-beregningen av konsumprisvekst fra 2016 til 2017. Prosentvis vekst fra året før

2016 2017

Importveid valutakurs¹ 1,8 -2,5

Importpriser, tradisjonelle varer 1,2 0,9

Konsumrelaterte varer² 3,1 -0,3

Øvrige varer -8,2 7,6

Råolje i NOK -12,3 19,2

Elektrisitetspris³ 22,2 2,5

1 Positiv endring betyr depresiering av norske kroner.

2 Foredlede jordbruks- og fiskeprodukter, drikkevarer og tobakk, tekstil- og bekledningsprodukter, diverse industriprodukter, verkstedprodukter, biler mv. og matvarer og råvarer.

3 Prisen på elektrisk kraft som husholdningene betaler ifølge KPI.

Kilde: Beregningsutvalget

2.2.2 Modellresultater

Beregningene som er blitt gjennomført med Kvarts gir en økning i KPI på 2,0 prosent fra 2016 til 2017. Dette innebærer klart lavere prisstigning enn i fjor. Den underliggende

prisveksten, målt ved KPI-JAE, er i modellberegningen 1,8 prosent, også det lavere enn i fjor.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at den underliggende

prisveksten, målt ved KPI-JAE, vil avta fra 2,0 prosent i 1. kvartal til 1,5 prosent i 3. kvartal, for så å ta seg opp til 1,8 prosent i 4. kvartal. Prisveksten målt ved KPI antas å avta gjennom året, fra 2,7 prosent i 1. kvartal til 1,6 prosent. i 4. kvartal.

Et anslag på KPI-veksten på 2,0 prosent er det samme som Finansdepartementets anslag fra oktober i fjor, men litt lavere enn Norges Banks og Statistisk sentralbyrås anslag fra

desember i fjor på 2,3 prosent, jf. tabell 3.6 i kapittel 3. Forskjellene kan i noen grad føres tilbake til forutsetningene om oljepris, elektrisitetspris og valutakurs, men også til at inflasjonen i de to siste månedene har vært lavere enn forventet.

Tabell 2.6 Modellresultater. Beregnet vekst i KPI og KPI-JAE i 2017 og virkninger av enkelte endringer i noen sentrale forutsetninger. Vekst i prosent fra samme periode året før og virkninger i prosent av prognosebanen.

1. kv 2. kv 3. kv 4. kv Året

KPI 2,7 2,1 1,6 1,6 2,0

KPI-JAE 2,0 1,8 1,5 1,8 1,8

Virkninger på KPI av:

10 prosentpoeng høyere/lavere elektrisitetsprisvekst +/-0,4 +/-0,4 +/-0,4 +/-0,4 +/-0,4 4 prosent svakere/sterkere krone +/-0,4 +/-0,6 +/-0,5 +/-0,7 +/-0,5 100 kroner høyere/lavere oljepris +/-0,2 +/-0,3 +/-0,3 +/-0,3 +/-0,3

Figur 2.5 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før¹

1 Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

2.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2017

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen på Kvarts-modellen en vekst i KPI på 2,0 prosent fra 2016 til 2017. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være usikre.

Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2017 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene fremover. Tabell 2.6 gjengir modellberegninger som viser hvordan endrede forutsetninger for disse størrelsene påvirker den samlede prisveksten i forhold til

referansebanen. Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget foreløpig en gjennomsnittlig vekst i KPI på rundt 2 prosent fra 2016 til 2017.

0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5

1.kv.

2014

1.kv.

2015

1.kv.

2016

1.kv.

2017 KPI

KPI-JAE