2.2 Innsig av laks til hele landet
Metoden som brukes til å beregne størrelsen på lakseinnsiget (bestandsstørrelse før fiske, prefishery abundance, PFA) ligner på “run-reconstruction” metoden som blir brukt for å beregne størrelsen på laksebestanden i Nordøst-Atlanteren (Potter mfl. 2004). Unntaket er at vi tar utgangspunkt i elvefangstene, mens det i den andre metoden tas utgangspunkt i totalfangstene.
Metoden er beskrevet i detalj i tidligere rapporter (for eksempel VRL 2012b), inkludert metoder for korrigering for urapportert fangst og rømt oppdrettslaks.
Vi har brukt femårs bevegelig gjennomsnitt for å beskrive trendene. En slik tilnærming glatter år-til-år variasjonen og viser langtidsmønster. I et bevegelig gjennomsnitt beregnes gjennomsnittet av hvert år sammen med de to årene før og etter. Det første estimatet blir dermed to år etter starten av tidsserien og det siste blir to år før slutten.
Vi har beskrevet innsiget både for perioden 1983-2019 og for perioden 1989-2019. Startåret 1983 ble valgt fordi fangstene konsekvent er delt inn i vektklasser fra og med dette året. Startåret 1989 for den siste perioden ble valgt fordi drivgarnsfisket i sjøen ble stoppet dette året, og laks fanget med drivgarn hørte ikke nødvendigvis hjemme i det området de ble fanget. Drivgarnsfisket beskattet også trolig laks fra andre land i større grad enn sjøfisket som foregår nærmere elvene.
Dette kan påvirke beregningene, og vi har derfor beskrevet perioden etter at drivgarnsfisket opphørte, siden beregningene i denne perioden i mindre grad påvirkes av disse usikkerhetene. I perioden 1983 til 1993 ble det bare skilt mellom laks mindre og større enn 3 kg. Fra 1993 ble laksefangstene inndelt i tre grupper, det vil si < 3 kg (smålaks), 3-7 kg (mellomlaks) og over 7 kg (storlaks). Innsig av mellom- og storlaks hver for seg er derfor bare beregnet fra og med 1993.
2.2.1 Resultater
Etter noen år med relativt høyt totalinnsig av laks til Norge rundt årtusenskiftet, har innsiget de siste årene vært lavere. Beregningen for 2019 viste et innsig på rundt 481 000 villaks til Norge samlet før fisket tok til. Dette var likt gjennomsnittet for årene 2009-2018 (figur 2.4), men en reduksjon på om lag 60 000 laks fra 2018. Innsiget er mer enn halvert i perioden 1983-2019 (51 % reduksjon fra de første fem til de siste fem årene i perioden, tabell 2.1). Reduksjonen var mindre for perioden 1989-2019 (27 % reduksjon fra de første fem til de siste fem årene i perioden, tabell 2.1).
Innsiget av smålaks i 2019 på 236 000 laks var omtrent som gjennomsnittet for de ti siste årene (230 000 laks). Med unntak av en økning rundt årtusenskiftet har innsiget av smålaks avtatt fra de høye nivåene på midten av 1980-tallet (figur 2.5), og deretter flatet ut på et lavt nivå de ti siste årene. Reduksjonen av innsiget av smålaks fra de fem første til de fem siste årene i perioden har vært 61 % fra 1983 og 45 % fra 1989. Fordi en større andel av smålaksen (< 3 kg) har vært mer enn ett år i sjøen i de senere årene (se kapittel 3), er reduksjonen i innsig av énsjøvinterlaks større enn analysene av smålaks tilsier.
Innsiget av mellomlaks (figur 2.6) og storlaks (figur 2.7) har ikke vist samme nedgang som smålaksen (dvs. etter 1993, da fangststatistikken ble delt inn i tre størrelsesgrupper). Som for smålaks var innsiget av både mellomlaks og storlaks i 2019 omtrent som gjennomsnittet de foregående ti årene. Innsiget av mellom- og storlaks samlet for hele perioden 1983-2019 (figur 2.8) viser ingen klare tidstrender. Innsiget var imidlertid generelt større i starten av perioden (1983-1986), og er redusert med 35 % fra de første fem til de siste fem årene i perioden 1983-2019. Denne reduksjonen bidrar til den negative trenden i totalinnsiget av laks i perioden 1983 til 2019.
Fordelingen av innsiget mellom fangster i sjøen, fangster i elv og gytebestand i vassdragene viser at sjøfisket har blitt betydelig redusert i perioden 1983-2019, mens det totale antallet laks fanget i elvefiske og gytebestandenes størrelse har endret seg mindre (figur 2.9). I de ti siste årene har den totale gytebestanden i vassdragene økt, til tross for et redusert lakseinnsig.
23
Figur 2.4. Beregnet innsig av alle størrelsesgrupper av laks til kysten av Norge i perioden 1983-2019. Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene. Den røde linjen er bevegelig gjennomsnitt basert på fem år.
Figur 2.5. Beregnet innsig av smålaks (laks < 3 kg) til kysten av Norge i perioden 1983-2019. Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene. Den røde linjen er bevegelig gjennomsnitt basert på fem år.
24
Figur 2.6. Beregnet innsig av mellomlaks (laks mellom 3 og 7 kg) til kysten av Norge i perioden 1993-2019.
Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene. Den røde linjen er bevegelig gjennomsnitt basert på fem år.
Figur 2.7. Beregnet innsig av storlaks (laks > 7 kg) til kysten av Norge i perioden 1993-2019. Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene. Den røde linjen er bevegelig gjennomsnitt basert på fem år.
25
Figur 2.8. Beregnet innsig av mellom- og storlaks (laks > 3 kg) til kysten av Norge i perioden 1983-2018.
Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene. Den røde linjen er bevegelig gjennomsnitt basert på fem år.
Figur 2.9. Beregnet antall laks som årlig har kommet inn til kysten av Norge og hvordan innsiget fordeler seg mellom sjøfiske, elvefiske og gytebestand (antall fisk som er igjen etter fangsten i sjøen og elvene) i perioden 1983-2019. Tallene er fra simuleringsmodellen for lakseinnsig til Norge, med bare midtverdiene av simuleringene for å bedre lesbarheten.
0 200000 400000 600000 800000 1000000 1200000
Gytebestand Elvefiske Sjøfiske
26
Tabell 2.1. Utvikling av lakseinnsiget for periodene 1983-2019 og 1989-2019 (dvs. etter at drivgarnsfisket ble forbudt) gitt som prosentvis endring i gjennomsnittlig innsig mellom de fem første og fem siste årene i periodene.
Utviklingen er gitt for Norge totalt, for de fire regionene hver for seg, samt for Tanavassdraget. Innsiget til Tanavassdraget omfatter innsig av tanalaks til Tanafjorden, mens tanalaks fanget langs kysten inngår i innsiget til Nord-Norge.