1.1 Bakgrunn
Det er i dag mange barnehager som driver endringsarbeid ved hjelp av kompetansehevingsprosjektet «Være Sammen». Det er et prosjekt som skal heve organisasjonens kvalitet gjennom å øke den kollektive kunnskapen hos ansatte og utvikle barnehagen som en helhet. Et av «Være Sammens» kjernekomponent er det autoritative perspektivet (Baumrind, 1991). I denne oppgaven ønsker jeg å se hvordan ulike barnehager har arbeidet for å implementere en autoritativ væremåte.
Endringsarbeid i barnehagen er et tema som i den senere tid har fått større oppmerksomhet.
Barnehagen er en del av utdanningsforløpet med høye krav til utvikling og et økt krav til barnehagens kvalitet. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2011) viser til barnehagen som en pedagogisk samfunnsinstitusjon som skal være i endring og utvikling for å være rustet til å møte de krav og utfordringer som kommer. Det har skjedd store endringer innenfor barnehagesektoren i de senere år med nye faglige reformer og satsningsområder der det stilles høyere krav til innholdet i barnehagen. En ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver holder nå på å ferdigstilles og initierer fortsatt endringer i barnehagesektoren.
Det er en sterk sammenheng mellom kvalitetsutvikling i barnehagen og personalets kompetanse. Ved å heve de ansattes kompetanse kan det se ut som om barnehagens kvalitet også styrkes. I Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020, skriver Kristin Halvorsen om betydningen av ansattes kompetanse i barnehagen:
De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Et kompetent personale vil kunne se, anerkjenne og følge opp barna i deres utvikling. Å investere i de ansattes kompetanse er derfor å investere i barna (Kunnskapsdepartementet, 2013 s. 5).
De ansattes kompetanse har stor betydning for kvaliteten på samhandlingen med barna (St.meld. 19, 2015-2016) og er avgjørende for å nå målene om sosial utjevning og tidlig innsats i barnehagen (St.meld. 24, 2012-2013). For at barnehager skal heve kvaliteten i takt med de krav og reformer som kommer, må organisasjonen sette i gang prosesser som fremmer læring og utvikling hos de ansatte. Dette er en krevende prosess og det krever systematisk arbeid. For at nye visjoner og teorier ikke skal forbli luftige, men ha en effekt,
kreves det at visjonene implementeres til å bli en del av barnehagens daglige praksis.
Regjeringens ambisjoner stiller krav til barnehager om systematisk og forskningsbasert endrings- og utviklingsarbeid. En måte å drive systematisk endringsarbeid er gjennom kompetanseløft, ala «Være Sammen», der målet er å heve den kollektive kompetansen blant personalet. Det er et endringsprosjekt som er utviklet i samarbeid mellom fylkesmannen i Vest Agder, stiftelsen Være Sammen, Læringsmiljøsenteret (UiS) og Universitetet i Agder.
«Være Sammens» målsetning er:
Å heve kompetansen hos alle ansatte i barnehagen gjennom å implementere en autoritativ voksenrolle med varme, tydelige voksne overfor barna, forebygge og redusere utfordrende atferd, fremme inkludering og utvikle gode relasjoner og medvirkende barn (Omdal, 2013, s. i).
«Være Sammen» bygger på forskningsbasert kunnskap og teori. Et av prosjektets kjernekomponenter er det autoritative perspektivet som angår den voksnes væremåte i barnehagen (Baumrind, 1991). Dette er et teoretisk perspektiv som i konkret form synes å ha stor innvirkning på barns trivsel, utvikling og læring. Det er en voksenstil som kjennetegnes av en kombinasjon av varme og tydelige voksne. Gjennom forskning har det autoritative perspektivet blitt påvist å fremme barns positive atferd og hemme negativ atferd (Nordahl, Sørlie, Manger & Tveit, 2005).
På bakgrunn av dette ønsker jeg å se hvordan barnehager kan jobbe for at en slik væremåte skal bli implementert i barnehagen. Implementering handler om å overføre visjoner, ideer og kunnskap ut i praksis (Fullan, 2007). Barnehagens ansatte skal gjennom kompetanseløftet
«Være Sammen» omsette de teoretiske perspektivene til å bli en del av barnehagens praksis gjennom systematisk og målrettet arbeid.
1.2 Studiens formål
I denne oppgaven ønsker jeg å studere implementeringsprosessen i fem barnehager som har tatt i bruk «Være Sammen» som et verktøy for endring. Jeg sammenligner ikke de ulike barnehagers implementeringsarbeid blant annet fordi oppstartsåret for de ulike barnehagene strekker seg fra 2011 til 2016. Jeg ønsker å få fram erfaringer som er gjort gjennom å implementere en autoritativ voksenstil i barnehagen, pedagogers beskrivelser av implementeringsprosessen og finne faktorer som har vært effektive for å lykkes med
innovasjonen. Dette vil sammenfattes i hovedpunkter for hvordan fem barnehager samlet sett har jobbet for å implementere det autoritative perspektivet.
1.3 Problemstilling
På bakgrunn av dette er problemstillingen følgende:
Hvordan har barnehager i «Være Sammen» implementert det autoritative perspektivet?
1.4 Oppgavens struktur
I kapittel to vil oppgavens teoretiske rammeverk bli presentert. Først blir rammeverket for implementeringsprosessen og de ulike fasene som inngår i en endringsprosess presentert.
Deretter blir det gått nærmere inn på teori om implementeringskvalitet og ulike faktorer som påvirker endringsprosessen. Det andre rammeverket for oppgaven er organisasjonslæring med fokus på kollektiv læring og barnehagens kapasitet for endring. Kompetanseløftet «Være Sammen» blir presentert sammen med en nærmere utdyping av det autoritative perspektivet. I kapittel tre vil jeg legge frem oppgavens metodiske tilnærming. Tilnærmingen som er brukt for å få svar på mitt forskningsspørsmål er et kvalitativ forskningsdesign med semi-strukturert intervju som metode. I det fjerde kapittelet presenterer jeg en oversikt over resultatene som fremkom av det empiriske datamaterialet. Resultatene blir lagt frem i kategorier som er laget på bakgrunn av teori og de empiriske funnene. I kapittel fem vil jeg drøfte mine funn opp mot teori. Til slutt blir det svart på problemstilling der jeg oppsummerer mine funn i kapittel seks.