Inn i Norge

Kapittel 3 Møtet med «det norske»

3.2 Inn i Norge

Mange av flyktningene kommer fra samfunn som er svært forskjellige fra det norske. Viktige velferdsarenaer som arbeidsmarked, boligmarked og formelle og uformelle sosiale systemer fungerer på en helt annen måte enn det de er vant til. Flyktningene møter et fremmed samfunn, og det er usikkert når eller om de noen gang kan reise tilbake til hjemlandet. De står dermed overfor et informasjonsproblem: Hvordan skal de gå fram for å bygge opp en trygg til

værelse i Norge?

God og omfattende informasjon om norske forhold kan avhjelpe følelsen av avmakt mange flyktninger opplever i møtet med en fremmed kultur og et uforståelig språk. Samtidig formes flyktningenes inntrykk og holdninger bå

de etter hvor lett eller vanskelig det er å skaffe seg slik informasjon, og gjen

nom erfaringene med de personer, organisasjoner og myndig�eter de får hjelp eller avvisning fra.

Det kan være nyttig å skille mellom fire kilder til informasjon om det nor

ske samfunnet. Tradisjonelt spiller

kontakter med egne landsmenn

en viktig rolle i all migrasjon. Videre har

myndighetene

både et eget opplegg gjennom mott

aks-og utplasseringssystemet og et ordinært hjelpeapparat. For det tredje har vi

frivillige organisasjoner

med formål å hjelpe flyktninger og innvandrere samt, til sist,

nordmenn

som på et mellommenneskelig plan hjelper fremmede. God tilgang på effektiv og fortolket informasjon er en viktig ressurs.

Først når innvandreren mestrer et minimum av norsk kan han eller hun ta seg fram på egen hånd.

I,kke bare språket er fremmed og avstandsskapende. Også de mer grunn

leggende verdier i det norske samfunnet kan være det, og ikke minst, nord

menns væremåte. Nordmenn regnes gjerne for å være kalde og lite imøtekom

mende mot andre mennesker, noe som av utlendinger kanskje tolkes som fremmedfrykt, mens det vel snarere er et nasjonalt karaktertrekk.

Kulturell og ideologisk avstand mellom flyktningene og «det norske» kan på den ene siden betraktes som et informasjonsproblem: Når for eksempel foreldre innkalles til konferansetime i barnehage eller skole, er det en fordel å vite at dette er en normal rutine (i Norge), og ikke et uttrykk for at barnet har gjort noe galt (slik det er mange andre steder). På den annen side kan slike misforståelser være barrierer mot å trives.

Det er derfor all grunn til å tro at forutsetningene for en senere vellykket (og mislykket) integrering i det norske samfunnet legges allerede i etablerings

fasen. Det er slike forhold vi vil forsøke å belyse i dette avsnittet. Først skal .vi se på hvilke kilder til informasjon om det norske samfunnet flyktningene har hatt tilgang til, og hvilke de oppfatter som nyttige. Deretter vil vi analysere

< ' ,

flyktningenes syn på hva vi kan kalle norske verdier. før vi går videre til spørs

målet om mestring av det norske språket. I siste del ser vi på omfanget av sosial isolasjon blant flyktninger, og deres (fraværende) kontaktflater med nordmenn.

Kilder til informasjon om det norske samfunnet

Nettverk er en ressurs, ikke minst for en innvandrer som skal etablere seg i et nytt og ukjent samfunn. En person som møtes av en allerede etablert gruppe landsmenn, vil motta tips om hvordan man skal klare seg, han kan fl venner

til å anbefale seg til en arbeidsgiver og så videre. Norske venner kan selvsagt også spille en slik rolle. samtidig som det offentlige selv yter en betydelig inn

sats overfor flyktningene. Figur 3.4 viser hvilke kontakter de ulike gruppene har opplevd som nyttige for å finne seg til rette i det norske samfunnet.

Det er først og fremst egne landsmenn, sosialkontor og norske venner flykt

ningene oppfatter som nyttige kontakter ved etablering i Norge. Vi ser at so

sialkontoret i størst grad er den enkeltinstansen som vurderes som nyttig. Tal

let er likevel ikke imponerende høyt (55 prosent), tatt i betraktning at over 90 prosent av flyktningene har vært i kontakt med ^etsosialkontor. Forklaringen

Figur

3,4

Prosent av flyktningene som mener ulike kontakter eller ordninger har vært litt og ^sværtnyttige ved etablering i Norge

Sosialkontor Landsmenn Norske venner Bedrifter/arbeidsgiver Norske kirkeligetrelgiøse NOAS Antirasistisk senter Fagforening

Introduksjon for fremmedspr�klige

Pra ksisplasser

•

Svært nyttig

1'1

Litt nyttig

AMO-kurs Lønnstilskudd for arbeidsgiver

�-r--��--�--��--�--r-��

O 20 40 60 80 1 00

på denne avstanden ligger noki at egne landsmenn er en vel så viktig infor

masjonskilde. Også norske venner er viktige, selv om over halvparten av flykt

ningene altså ikke har hatt noen nyttige norske venner - selv etter å ha vært her i over seks år. Vi kan også merke oss at halvparten av flyktningene ikke

har hatt hjelp av egne landsmenn. .

Integrasjonsprogrammene må kunne sies å fl ganske gode karakterer, tatt i betraktning at vi har spurt alle og ikke bare de vi vet har gjennomgått pr�

grammene. Frivillige organisasjoner som kirken, NOAS og Anti-rasistisk Senter spiller en (overraskende?) liten rolle som ressurssentre for flyktninger som kommer til Norge. Dette betyr ikke at de ikke kan ha stor betydning for de fl

som kontakter disse organisasjonene.

Allment må vi kunne anta at jo flere, og nyttigere, kilder til hjelp og infor

masjon en flyktning har hatt, jo lettere har etableringen i Norge vært. For å fange opp betydningen av slik hjelp som ressurs, har vi kombinert de enkelte personenes vurderinger av nytten de har hatt av ulike kilder til et samlemål.

Vurderingene er summert til en indeks, slik at jo høyere tall, desto mer nyttig har den enkelte kilde vært. I vedlegg 2 er oppbyggingen av disse samlemålene beskrevet.

Det er klare forskjeller i hvilke kilder ulike grupper har hatt når det gjel

der informasjon om det norske samfunnet. Tamiler og chilenere har hatt stor

Figur 3.5 Kontaktmønstre etter nasjonalitet: Gjennomsnittsscore på

nytte av . egne landsmenn, B: nytte av norske venner samt

nytte av hjelp .fra sosialkontor

(sirkelens størrelse), etter nasjonalitet Nytte av egne landsmenn

1 ,-____________________________ --,

Tamiler _

nytte av egne landsmenn og norske venner, noe som kanskje kan forklare at disse to gruppene i minst grad har hatt behov for hjelp fra sosialkontor. Iranerne er den gruppen som samlet sett har vært best " utstyrt» med hjelp, selv om hjelp fra egne landsmenn har spilt en mindre rolle enn hjelp fra norske venner og sosialkontor. Somalierne har hatt desidert færrest kontakter, særlig gjennom norske venner. Vietnameserne viser et avvikende mønster, hvor kombinasjo

nen av egne landsmenn og sosialkontor har vært viktigst.

Selv om det er klare nasjonalitetsforskjeller i nytten av alle de tre kildene til hjelp, så er det faktisk i vurderingene av hjelp fra sosialkontoret vi finner de største forskjellene mellom nasjonalitetene. Nasjonalitet forklarer ²⁰pro

sent av variasjonen i vurderingene av nytte av sosialkontor, og henholdsvis ni og åtte prosent av gruppevariasionene i nytten av norske venner og egne lands

menn.

Selv om mange av flyktningene må kunne sies å ha hatt god tilgang til kontakter og hjelp, er det likevel en femdel som ikke har hatt noen nytte ver

ken av sosialkontor, nordmenn eller egne landsmenn.

Det er heller ingen tendens til at andre typer av kontakter har spilt noen rolle for disse personene. Grovt sett viser figur 3.6 omfanget av en nærmest total mangel på sosiale nettverk og kilder til hjelp ved etablering innen de en

kelte gruppene.

Figur 3. 6 Prosent av flyktningene som ikke har hatt nytte verken av sosialkontor, egne landsmenn eller av nordmenn, etter nasjonalitet

Chilenere I ranere Tamiler Somaliere Kurdere Vietnamesere Alle

o 2 0 40 60 80 1 00

Kulturell avstand

Kulturell avstand er et handikap i integrasjonsprosessen. samtidig som det må

to parter til for

å ta

til en avstand. Den store forskjellen mellom

gruppene i å etablere nyttige norske vennekontakter. kan ha vel så mye å gjøre med hvor

dan nordmenn mottar ulike nasjonaliteter som med deres forskjellighet fra oss å gjøre. I kapittel 2 redegjorde vi for en definisjon av integrering som vektla det tosidige i en integreringsprosess: På den ene siden flyktningenes ressuser,.

på den annen side det norske samfunnets måte å reagere på flyktningenes et

niske og kulturelle trekk. Det er derfor rimelig å anta at personer og grupper som føler at de er dårlig mottatt, også gradvis vil bli mindre motivert for å delta i det norske samfunnet, for eksempel ved aktivt å søke nye jobber.

I motsetning til det inntrykket �ange har av innvandrere fra den tredje verden, deler det store flertallet av dem typiske vestlige verdier som religions

frihet, toleranse og likestilling mellom kjønnene.

Derimot er det en betydelig del av flyktningene som er skeptiske til nord

menn og nordmenns væremåte. og da særlig barneoppdragelsen. Dette gjel

der uavhengig av om flyktningene selv har barn eller ikke. Holdningen til kvinners stilling er noe mer positiv blant kvinner enn blant menn. Alle de iran

ske kvinnene liker for eksempel norske kvinners frie stilling.

Nordmenns væremåte er særlig upopulær blant chilenere og iranere. Ira

nerne er også misfornøyd med toleransen i det norske samfunnet. Blant kur

dere, iranere og chilenere finner vi dem som er mest misfornøyd med det norske sosialsystemet. Somalierne skiller seg ut ved å uttrykke en klar misnøye med norsk levestandard, noe som kanskje kan ha sammenheng med at de selv oppgir

Figur 3. 7 De mest og minst likte verdiene i det norske samfonnet. Prosent av flykt

ningene

Prosent som liker Religionsfrihet Demokrati Kvinners frie stilling Sosialt system Prosent som ikke liker Barneoppdragelse Nord menns væremåte Toleranse Sosialt system

o 20 40 60 80 1 00

å komme fra gode økonomiske kår, og at de kanskje hadde forventet en an

nen materiell levestandard i Norge enn den de har oppnådd.

Samlet sett deler flyktningene mange av de verdiene vårt samfunn bygger på. Sammenliknet med det ideologiske og kulturelle normsystemet som er rådende i de land flyktningene kommer fra, framstår de som lite representati

ve for sine hjemland. Flyktningegruppen framstår med andre ord som en se

kulær og moderne gruppe, som i så måte skulle ha få problemer med å aksep

tere sentrale kulturelle verdier i det norske samfunnet. Det norske samfunnet må ikke utelukke muligheten av at vi kan være mindre fremmede for flykt

ningene enn de er for oss.

Språkkunnskaper

Mestring av det norske språket er viktig for integrasjonen av flyktninger, selv om, som vi skal se, berydningen av språk synes å være noe overdrevet. Tamile

ne er for eksempel den gruppen som har den høyeste yrkesdeltakelsen, men er samtidig også de som vurderer sine norskkunnskaper som svakest.

Språkkunnskaper er heller ikke så lett å måle. Vi har benyttet både et spørs

mål om egen vurdering og spurt om personenes deltakelse i ulike ryper av opplæring. Ser vi på personenes egen vurdering av sine ferdigheter, fram

kommer flere interessante mønstre: Før det første vurderer kun to av fem flykt

ninger sine kunnskaper som så gode at de benytter norsk i alle dagligdagse situasjoner. For det annet er detberydelige forskjeller mellom gruppene. Seks

Figur 3. 8 Prosent av flyktningene etter egenvurdering av norskkunnskaper og

sjonalitet

Chilenere

Tamiler

��:::�:;

Somaliere

Kurdere L C " . . ··, ... · .• ·•·• ,

Vietnamesere Alle o 64

2 0

Nokså bra

•

^Dårlig

40 60 80 1 00

av ti iranere, men bare en av fire vietnamesere, synes selv de er gode i norsk.

Dette er personenes egne vurderinger, og de gir bare en

g

rov indikasjon på ferdighetsnivået. Særlig for personer som aldri har kontakt med nordmenn, kan det være vanskelig å gi en god vurdering, og det er kanskje nærliggende at disse vurderer sine kunnskaper i forhold til andre innen egen gruppe.

Det å mestre engelsk er utvilsomt en ressurs i Norge, både fordi det kan være lettere å lære norsk når man allerede kan engelsk, og fordi man i mange tilfeller kan gå over til engelsk i samtaler med nordmenn. Bruk av engelsk kan tenkes å kompensere for svake no�skkunnskaper. I underkant av 20 prosent sier at de benytter engelsk med nordmenn. Mønsteret er likevel slik at det er de som er best i norsk som også i størst grad benytter engelsk. Av dem som er dårlige i norsk oppgir bare 12 prosent at de benytter engelsk, mens godt over 20 prosent av dem som er gode i norsk gjør det. Denne sammenhengen skyl

des nok at de som ikke kan norsk kommer sjeldnere i samtale med nordmenn, mens de som er gode i norsk gjør dette hyppigere og med mer kompleks kom

munikasjon. I den grad de er bedre i engelsk enn i norsk, kan de benytte seg av engelsk.

Bare blant tamilene er det en markert tendens til å kompensere dårlig norsk med engelsk. Når de andre gruppene ikke benytter engelsk i samme grad, skyldes det antakelig at de ikke kan engelsk.

Alle de flyktningene vi undersøker skal ha fatt et tilbud om obligatorisk språkopplæring på 500 timer, men bare tre av fire har gjennomført denne grunnopplæringen. Det er praktisk talt ikke forskjell på menn og kvinner i andelen som har gjennomført grunnopplæring og i andelen som har gått vi

dere til andre former for språkopplæring.

Vi kan legge merke til at de som ikke har gjennomført grunnopplæringen som helhet, har bedre språkbeherskelse enn dem som har gjennomført det obligatoriske tilbudet. Dette skyldes at en betydelig gruppe har gått videre til andre typer opplæring, antakelig fordi de har oppfattet grunnkurset for ba

nalt. Best i norsk er de som ikke har gjennomført den obligatoriske oppEerin

gen, men som så har·gått videre på andre måter.

TabeI13. } Prosent som hargjennomfort obligatorisk norskopplæring ogprosent som har deltatt i språkopplæring utover dette. Prosenter av alle. I parantes: andelen i gruppen som oppgir å snakke meget godt norsk

Gjennomført Har deltatt i undervisning utover obligatorisk tilbud

obligatorisk opplæring Ja Nei Alle

Ja 36 (53) 37 (24) 73 (38)

Nei 8 (75) 1 8 (50) 27 (58)

Alle 44 (56) 56 (32) 1 00 (43)

Vel en femdel av flykmingene har verken fullført grunnopplæring eller vært innom noen form for videre språk.kvalifisering. Blant disse er to av tre uten gode norskkunnskaper. Også blam dem som kun har grunnkurset er mest

ringen av norsk dårlig. Det er også noe urovekkende at så mange som 56 pro

sent av alle ikke har gått videre i norskopplæring.

Blant de vel 40 prosent som kvalifiserer seg videre, oppgir halvparten at de tar denne norskopplæringen i forbindelse med videre studier i Norge. Bare en av ti har fltt norskopplæring i forbindelse med jobb, og like fl har studert norsk videre på eget initiativ. Av dem som har kvalifisert seg videre på eget initiativ, er halvpartene iranere.

Vi finner de beste norskkunnskapene blant dem som på eget initiativ lærer seg mer norsk. Også de som flr sin norskopplæring koblet til arbeid eller ut

danning, har gode kunnskaper. Dette antyder noe om at personer i disse ka

tegoriene har en stor motivasjon for å lære, men også at kombinasjoner mellom språkopplæring og en annen meningsfull aktivitet er en effektiv læringsform.

En ting er å kunne norsk, noe annet er å benytte det. Det er også slik at virkelig gode norskkunnskaper må utvikles gjennom samtaler med nordmenn.

For å komme i samtale med nordmenn må man møtes. Når (som vi skal kom

me tilbake til i avsnittet om sosial isolasjon) nær halvparten av flykmingene sier at de aldri har kontakt med nordmenn, og bare 19 prosent av alle er i en jobb hvor de benytter norsk, er det kanskje ikke så overraskende at

norsk-Figur 3.9 Prosent av

dem

som tar videre språkopplæring etter i hvilken forbindel

se man har tatt denne opplæringen, og andelen innen hver kategori som selv sier de snakker godt norsk

•

Forbindelse for videre språkopplæring

Jobb

1111

Eget initiativ

F,,',{ ;';;':'a"i#

Arbeids-

."

markedskurs Annet

o 1 0 20

«Snakker godt norsk»

30 40 50

kunnskapene blir dårlige.

Bare ti prosent av flyktningene har .både en jobb hvor de bruker norsk og samtidig norske venner som de treffer månedlig eller oftere. .

En vesentlig side ved flyktningenes norskmestring er derfor at de ikke (of

te nok) er i situasjoner hvor de er avhengig av å kunne mestre norsk. Dette leder lett til en ond sirkel, fordi med dårlig norsk kommer de heller ikke inn i slike situasjoner hvor de rar anledning til å utvikle språkkompetansen.

Mestring av norsk språk er i seg selv en indikator på grad av integrering:

Selvsagt er det noen som lærer seg �orsk raskt, mens andre selv med stor inn

sats aldri klarer det. ^Idet store og hele er likevel norskkunnskaper et resultat av motivasjon og anledning. De som ønsker å delta, og de som har brede kontaktflater, blir også bedre i norsk. På den annen side er mestring av norsk også en nødvendig forutsetning for integrering. I denne forstand er norskunn

skaper en (levekårs)ressurs av stor betydning for flyktningene.

god måling av personenes norskkunnskaper er derfor viktig for en le

vekårsundersøkelse. I vedlegg 2 redegjør vi for ulike måter å lage et slikt samle

rnål på. Vi har bevisst ikke bygd inn personenes egen vurdering av sin språk

kompetanse i denne indeksen, men heller benyttet denne som en test på om vi fanger inn språkkompetanse ved å se på personenes kombinasjon av opp

læring og bruk av norsk. En person som har gjennomgått obligatorisk opp

læring, som har fortsatt med språkopplæring, som leser en norsk avis minst ukentlig og som har hyppig kontakt med nordmenn, vil få maksimal score.

Figur 3. 10 Gjennomsnittlig verdi på språkindeks (score) og prosent som selv sier at de mestrer norsk meget godt, etter nasjonalitet

•

Score «Snakker godt norsk»

O 1 2 3 4 5 6

Tamiler Somaliere Chilenere

Vietnamesere

�i\iii�ji!

Kurdere Alle

o 2 0 40 60

7 8

Score 9 1 0

1 00 Prosent

Bortsett fra for tamilene er det et godt samsvar mellom personenes egen

vudering av sin norskferdighet og hvor mye de har deltatt i norskopplæring og praktisering av språket. Faktisk er det slik i underlagsmaterialet at om vi hadde lagt sterkere vekt på flyktningenes omgang med nordmenn i språk

indeksen, ville samsvaret med egenvurdering av norskkunnskaper blitt enda større. Nøkkelen til å bli god i norsk er å ha hyppig omgang med nordmenn.

Det er, noe overraskende, liten sammenheng mellom høy utdanning fra hjemlandet og det å lære seg godt norsk. Kun for somaliere og tyrkere er det slik at de mest utdannede har vært raskest til å lære norsk godt, mens det ikke er en slik positiv effekt for de andre gruppene. Flyktninger som kan engelsk er gjennomgående langt bedre også i norsk: Blant dem som ikke kan engelsk, er det bare 14 prosent som sier at de er gode i norsk.

Samlet må vi kunne si at vi har avdekket et svært lavt nivå på norskkunn

skaper, tatt i betraktning at dette er personer som har vært i Norge i relativt lang tid, og at de fleste ikke har noen umiddelbare planer om å reise tilbake til hjemlandet.

Figur 3. 1 1 Noen indikatorer på graden av sosial isolasjon. Prosent innen hver nasjonalitet

•

Har ikke hatt noen hjelp av egne landsmenn ved etablering i Norge

til

^{Bor alene} Aldri deltatt i møte for egne landsmenn Ikke hatt noen kontakt med nordmenn (siste

1 2

_mnd)

Chilenere

I;;;;;;:::::�_

Iranere Tamiler Somaliere Kurdere Vietnamesere

Alle

20 40 60 80 1 00

Tre underliggende faktorer synes å være sentrale for å forstå denne nokså urovekkende situasjonen: For det første at den språkopplæringen som flykt

ningene rar, gjennom tilbud og egne initiativ, synes å være mangelfull og på et åpenbart for lavt nivå. For det annet, en viktig kilde til dårlige språkkunn

skaper er de manglende kontaktflatene mellom nordmenn og flyktninger.

Personer som lever isolert, alene eller kun innen sitt eget morsmålsfellesskap, vil neppe noen gang kunne mestre et helt fremmed språk. For det tredje, alt for ra flyktninger er i situasjoner hvor arbeid eller utdanning er koblet sammen med språkopplæring.

Sosiale kontakter og isolasjon

I Fafos undersøkelse av innvandrere i 1 993 fant vi et større omfang av sosial kontakt mennesker imellom innen innvandrergruppene enn blant nordmenn.

Dette skyldes først og fremst at innvandrerne, i motsetning til nordmenn, sjel

. den bor alene og at de har hyppigere kontakt med naboer (av egen

In document «Skaff meg en jobb!» (sider 61-75)