RELEVANTE PUBLIKASJONER
1 Andrews, J. F., Liu, H.-T., Liu, C.-J., Gentry, M. A., & Smith, Z. (2017). Increasing early reading skills in young signing deaf children using shared book reading: a feasibility study. Early Child Development & Care, 187(3), 583-599.
Land: USA.
Formål: Opplæring på tegnspråk for å forbedre barnas leseferdigheter gjennom bruk av bildebøker oversatt til amerikansk tegnspråk (ASL) tilgjengelige på DVD.
Metode: Feasability study, intervensjon, longitudinell (1 år). Leseferdigheter ble målt før og etter intervensjonen.
Utvalg: Fem lærere og 25 tegnspråklige, døve barn i alderen 5-6 år. USA, klasser for døve barn.
Resultat: Elevene økte leseforståelsen, men det er begrensinger ved studien. Forfatterne peker på at det er et lite utvalg og ingen kontrollgruppe. De skriver selv det er vanskelig å si om de økte leseferdighetene skyldes modning eller intervensjonen, og at studien ikke tar høyde for andre faktorer som motivasjon ved at elevene får oppmerksomhet og at det er ekstra innsats på lesing.
indikerer at det er en sum av innsatser som teller.
Relevans: Studien understøtter andre studier som viser at det er en sammenheng mellom tegnspråk og literacy.
2 Arnesen, K., Enerstvedt, R. T., Engen, E. A., Engen, T., Høie, G., & Vonen, A. M. (2008). The Linguistic Milieu of Norwegian Children with Hearing Loss. American Annals of the Deaf, 153(1), 65-77.
Land: Norge
Formål: Å undersøke barn med tegnspråk sine språkmiljø i skole og hjem etter at nye læreplaner ble introdusert i 1997.
Metode: Survey ved bruk av både spørreskjema og intervju, hvor foreldre, lærere og barn ble bedt om å vurdere ulike sider ved barnets språkmiljø hjemme og på skolen.
Utvalg: 370 deltakere: 213 elever i alderen 8-16 år og deres lærere og foreldre.
Resultat: Bildet som trer frem, er at elevene får varierende språklig erfaring fra norsk talespråk (som de har begrenset tilgang til) til norsk tegnspråk (som er optimalt tilgjengelig). Forfatterne stiller spørsmål ved om elevene blir godt nok eksponert for norsk tegnspråk til at det støtter elevens utvikling av dette språket.
Relevans: Belyser forholdene for elever med tegnspråk etter innføringen av egne læreplaner for døve i Norge.
3 Beal-Alvarez, J. S., & Easterbrooks, S. R. (2013). Increasing Children's ASL Classifier Production: A Multicomponent Intervention. American Annals of the Deaf, 158(3), 311-333
Land: USA
Formål: Fastslå om målrettet jobbing med «classifier production»/bruk av pronomen i American sign language (ASL) vil føre til økt bruk av pronomen i elevenes gjenfortellinger.
Metode: Multikomponent intervensjonsstudie med pre- og posttester etter seks uker Utvalg: 3 lærere og 9 elever i 2.-4.klasse i spesialskole for døve
Resultat: Elevenes bruk av pronomen øker etter 6 uker. Resultatene målt fire uker etter at intervensjonen er avsluttet viser at ferdighetene er vedlikeholdt og for noen elever også forbedret. Særlig de yngste elevene har nytte av den lærerstøtten som er gitt i forbindelse med intervensjonen.
37 Relevans: Metodebidrag.
4 Beal-Alvarez, J. S., & Huston, S. G. (2014). Emerging Evidence for Instructional Practice:
Repeated Viewings of Sign Language Models. Communication Disorders Quarterly, 35(2), 93-102.
Land: USA
Formål: Å utforske om bruk av videoer med tegnspråklige modeller kan støtte opp under døve barns tegnspråkinnlæring.
Utvalg: Døve barn som har lærere som ikke er tegnspråkkyndige.
Metode: Bruk av videoinstruksjon i barnehage og skole.
Resultat: Gjentatte visninger av videoer med tegnspråklige modeller kan øke elever med tegnspråk sine tegnspråklige ferdigheter og støtte opp om deres litterasitetsutvikling.
Relevans: Metodebidrag
5 Dammeyer, J. (2014). Literacy Skills among Deaf and Hard of Hearing Students and Students with Cochlear Implants in Bilingual/Bicultural Education. Deafness & Education International, 16(2), 108-119
Land: Danmark
Formål: Å dokumentere resultatene etter noen år med nye læreplaner for døve Danmark, og sammenligne litterasitetsferdigheter til elever i tospråklige opplæringsmiljø med hørende elever.
Språkmiljøets betydning for elevers læringsutbytte.
Metode: Multivariat regresjonsanalyse.
Utvalg: 311 elever som får bimodal tospråklig opplæring i spesialskole for hørselshemmede Resultat: 45 % av elevene hadde ingen forsinkelser (på nivå med alder), mens 55 % hadde forsinkelse på mer enn ett år. Det vises til at det er et relativt høyt elever antall med «tilleggs-utfordringer» (24 %), noe som kan påvirke deres lese- og skriveferdigheter. Resultatene tyder på at den danske modellen «virker», men Dammeyer viser til at det er behov for mer forskning.
Relevans: Læringsutbytte av bimodal tospråklig opplæring.
6 Hjulstad, J. A., Haugen, G. M. D., Kermit, P. S., Wik, S. E. & Holkesvik, A. H. (2015).
Kunnskapsoversikt over forskningsfunn om læring hos barn og unge med hørselshemming, Trondheim, NTNU Samfunnsforskning
Land: Norge
Formål: Utforske forskningsfunn om læring hos barn og unge med hørselshemming. Målet har vært å identifisere hva som er gode opplæringspraksiser for hørselshemmede barn og unge, hvilken metodikk som bidrar til at kompetansemålene i skolens læreplaner blir oppfylt og hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at gode læringsprosesser skal finne sted.
Metode: Systematisk litteraturgjennomgang Utvalg: Barn og unge med hørselshemming i Norge
Resultat: Antall relevante publikasjoner er lavt, og tegnspråk er kun tema i få av publikasjonene som inngår i deres kunnskapsoppsummering. Det de kan vise til innen tegnspråk-didaktikk er dermed svært beskjedent. Flere av publikasjonene gir imidlertid støtte til tanken om at tegnspråk og tospråklighet styrker muligheten for elevens deltakelse og læring. Det argumenteres for at elevene har behov for tilgang til tegnspråklige læringsfellesskap, for eksempel gjennom tilbud om deltidsopplæring.
Relevans: Kunnskapsstatus opplæringstilbud til elever med tegnspråk.
7 Holmer, E., Heimann, M., & Rudner, M. (2016). Evidence of an association between sign language phonological awareness and word reading in deaf and hard-of-hearing children.
Research in Developmental Disabilities, 48, 145-159 Land: Sverige
38
Formål: Utvikling og utprøving av test (C-PhAT) for å måle fonologisk bevissthet i henholdsvis tegnspråk og talespråk. Målet er å se om barn som er bevisste på fonologien i svensk tegnspråk er bedre til å lese
Metode: Bruk av test.
Utvalg: To utvalg: 1. 36 hørende (1. klasse) barn og 2. 17 døve barn (hvorav 10 var eldre enn 1.
klasse) i spesialskoler for døve.
Resultat: Finner at det er en positiv sammenheng mellom elevenes fonologiske bevissthet på tegnspråk og deres leseferdigheter.
Relevans: Sammenheng mellom fonologisk bevissthet på tegnspråk og leseferdigheter.
8 Holmer, E., Heimann, M., & Rudner, M. (2017). Computerized Sign Language-Based Literacy Training for Deaf and Hard-of-Hearing Children. Journal of Deaf Studies & Deaf Education, 22(4), 404-421
Land: Sverige
Formål: Å utforske om en tegnspråkbasert digital læringsressurs bidrar til å styrke elever med tegnspråk sine litterasitetsferdigheter. Intervensjonen er basert på testen Omega-interactive sentences (Omega-is) og kalles Omega-is-d2.
Metode: Intervensjonsstudie med «cross-over design».
Utvalg: 16 tegnspråklige barn i alderen 8-12 år med forsinket leseutvikling i spesialskole for døve.
Resultat: Holmer og kolleger fant imidlertid ikke noen signifikant effekt av intervensjonen når det gjaldt utvikling av litterasitetsferdigheter hos elever med tegnspråk.
Relevans: Digital tegnspråkbasert læringsressurs.
9 Krausneker, V., Becker, C., Audeoud, M., & Tarcsiová, D. (2020). Bilingual school education with spoken and signed languages in Europe. International Journal of Bilingual Education and Bilingualism. https://doi.org/10.1080/13670050.2020.1799325
Land: Europa
Formål: Å gi en kunnskapsstatus over rammebetingelser for bimodal tospråklig opplæring i 39 land i Europa
Metode: Online survey. Dokumentanalyse.
Resultat: Studien viser at det er store variasjoner mellom landene og at bimodal tospråklig opplæring ikke er etablert som et tilbud og rettighet i de fleste av disse landene.
Statusgjennomgangen viser at lovverk og læreplaner er viktige forutsetninger for at elevers rett til tegnspråkopplæring skal bli en realitet. Andre viktige betingelser er profesjonalisering av lærere og utvikling av læremidler.
Relevans: Kunnskapsstatus rammebetingelser for bimodal tospråklig opplæring i Europa.
10 Lindahl, C. (2015). Tecken av betydelse En studie av dialog i ett multimodalt, teckenspråkigt tvåspråkigt NO-klassrum. Ph.d.-avhandling, Stockholm: Institutionen för matematikämnets och naturvetenskapsämnenas didaktik, Stockholms universitet
Land: Sverige
Formål: Utforske hvilken rolle tegnspråk spiller som mulig medierende ressurs når den brukes i multimodalt miljø med flere andre semiotiske ressurser. Videre hvordan tegnspråk utnyttes som et pedagogisk verktøy.
Metode: Videoobservasjoner av 17 naturfagstimer.
Utvalg: To lærere (begge døve faglærere) og åtte elever (13-15 år) ved en av de fem svenske spesialskolene for døve og hørselshemmede. Alle elevene er (minst) tospråklige med svensk tale- og tegnspråk.
Resultat: Gir støtte til tanken om translanguaging. Begge språk er en ressurs – og at det å veksle mellom ulike språk og metakommunisere om det faglige innholdet styrker elevens læringsutbytte.
39
Relevans: Språkmiljøets betydning for elevers læringsutbytte.
11 McQuarrie, L., & Abbott, M. (2013). Bilingual Deaf Students' Phonological Awareness in ASL and Reading Skills in English. Sign Language Studies, 14(1), 80-100
Land: Canada.
Formål: Å utforske sammenhengen mellom døve elevers bevissthet om fonologiske strukturer på amerikansk tegnspråk (ASL) og utviklingen av lese- og skriveferdigheter.
Metode: Eksperimentell studie med testbatteri og spørreskjema Utvalg: 50 døve barn (7-18 år) i spesialskole for døve.
Resultat: Det er en klar sammenheng mellom barnas fonologiske ferdigheter på førstespråket (ASL) og deres leseferdigheter på andrespråket (engelsk). Forfatterne konkluderer derfor med at fonologisk bevissthet på ett språk er avgjørende med tanke på utvikling av leseferdigheter, og at dette språket ikke nødvendigvis må være det språket som leseutviklingene skal foregå på.
Relevans: Sammenheng mellom fonologisk bevissthet på tegnspråk og elevens leseferdigheter.
12 Ohna, S. E. (2018). Revisiting Curricula for Deaf Students: A Norwegian Perspective. I Knoors, H.,
& Marschark, M. (2018). Evidence-Based Practices in Deaf Education (s. 521-542). New York:
Oxford University Press.
Land: Norge
Formål: Å utforske de utfordringene utdanningssystemet står overfor i møte med et økende mangfold i gruppen elever som skal ha bimodal tospråklig opplæring. Diskutere hvilken kunnskap vi har om den nåværende situasjonen og hvordan bruken av læreplanene for elever med
tegnspråk kan bidra til inkluderende praksiser og godt læringsutbytte for elever med tegnspråk.
Metode: Teoretisk kapittel.
Utvalg: Døve elever i norsk skole.
Resultat: Teoretiske refleksjoner knyttet til praktisering av læreplanene.
Relevans: Realisering av læreplanene for hørselshemmede. Pragmatisk tilnærming til språkmiljø.
13 Roos, C. (2013). Young Deaf Children's Fingerspelling in Learning to Read and Write: An Ethnographic Study in a Signing Setting. Deafness & Education International, 15(3), 149-178 Land: Sverige
Formål: Undersøke hvilke funksjoner ulike former for bokstavering har i barns lese- og skriveopplæring – i barnehage og senere på skolen.
Metode: Longitudinell, etnografisk studie med videoobservasjoner.
Utvalg: Seks døve barn i alderen 3.1 - 6.9 år i spesialskoler for hørselshemmede. Barna beskrives som «tidlige tegnspråkbrukere i kommunikasjon med lærere og jevnaldrende» - og de fleste bruker kun tegnspråk og ikke talespråk.
Resultat: Studien viser at barna seg imellom bruker sofistikert bokstavering som lærerne ofte ikke er oppmerksom på og dermed heller ikke har muligheter til å bygge videre på. Dette resulterer ikke at lærerne ikke er klar over elevenes ferdigheter og at de heller ikke kan utnytte slike situasjoner til læring – og at de ofte undervurderer barnas evne til å lære, forstå og bruke håndalfabetet
Relevans: Bruk av håndalfabet og bokstavering i lese- og skriveopplæring av døve barn.
14 Roos, C., & Allard, K. (2016). Framgångsfaktorer i läs- och skrivlärande för döva barn och barn med hörselnedsättning. En systematisk litteraturstudie
Land: Sverige
Formål: Kunnskapsgjennomgang for å identifisere suksesskriterier i hørselshemmede elevers lese- og skrive-innlæring.
Metode: Systematisk litteraturstudie
40
Utvalg: Barn med nedsatt hørsel i alderen 0-18 år – både i ordinære skoler og i spesialskoler for hørselshemmede.
Resultat: Barns deltakelse i kommunikative fellesskap, visuelt orienterte undervisningspraksiser, å betrakte tegnspråk som en del av flerspråklighet (og derav fenomenet translanguaging),
tospråklighet og håndalfabetsbokstavering er faktorer som har stor betydning for barns litterasitetsutvikling.
Relevans: Tegnspråkets betydning for barns lese- og skriveutvikling.
15 Rudner, M., Andin, J., Rönnberg, J., Heimann, M., Hermansson, A., Nelson, K., & Tjus, T. (2015).
Training Literacy Skills through Sign Language. Deafness & Education International, 17(1), 8-18.
Land: Sverige
Formål: Prøve ut læringsressurs bygget på tegnspråk (software-programmet Omega-is-d1) for å øke barnas leseferdigheter. Oppfølger av studiene til Holm m. fl. (2016 og 2017).
Metode: Innovasjon over 20 dager med «crossover-design» hvor barnas leseferdigheter, tegnspråkforståelse og kognitive ferdigheter ble testet tre ganger med to ukers mellomrom Utvalg: 12 døve barn i alderen 7.2-12.6 år på spesialskole for hørselshemmede elever.
Resultat: Resultatene viser at barnas leseferdigheter økte signifikant i den perioden studien pågikk.
Relevans: Tegnspråkbasert læringsressurs for å øke elevenes leseferdigheter.
16 Snoddon, K. (2010). Technology as a Learning Tool for ASL Literacy. Sign Language Studies, 10(2), 197-213.
Formål: Utforske 1. Hvordan elevers kulturelle og lingvistiske kunnskap kan brukes i
litterasitetsopplæring, og 2. Hvordan teknologi kan brukes til å motivere elevenes for tradisjonell litterasitet.
Metode: Etnografisk studie med videoobservasjoner.
Utvalg: Døve elever i 3. og 4. trinn (7-10 år) i spesialskoler for døve i USA.
Resultat: Formidling av historier på tegnspråk og bruk av teknologi er motiverende og gir et godt grunnlag for barns utvikling av litterasitetsferdigheter.
Relevans: Bruk av tegnspråk og teknologi som grunnlag for innlæring av litterasitetsferdigheter.
17 Svartholm, K. (2010). Bilingual education for deaf children in Sweden. International Journal of Bilingual Education and Bilingualism, 13(2), 159-174
Land: Sverige
Formål: Redegjøre for den historiske utviklingen av tilbud om bimodal tospråklig opplæring i Sverige.
Metode: Kunnskapsgjennomgang. Dokumentanalyser.
Utvalg: Elever med nedsatt hørsel i spesialskoler og tilbudet til hørselshemmede elever generelt.
Resultat: Historisk gjennomgang av opplæringstilbudet til elever med tegnspråk i Sverige.
Relevans: Relevant som bakgrunnsinformasjon.
18 Swanwick, R., Hendar, O., Dammeyer, J., Kristoffersen, A.-E., Salter, J. & Simonsen, E. (2014).
Shifting Contexts and Practices in Sign Bilingual Education in Northern Europe. Implications for Professional Development and Training. I M. Marscharch, G. Tang & H. Knoors (red.).
Bilingualism and bilingual deaf education (s. 292-310). New York: Oxford University Press.
Land: Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia.
Formål: Å utforske hvordan utdanningspolitikk, kunnskapsutvikling og teknologisk utvikling de siste 30 årene har ført til endringer i opplæringstilbudene til elever med tegnspråk i Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia.
Metode: Bokkapittel.
Utvalg: Elever med tegnspråk.
41
Resultat: Forfatterne argumenterer for at det er behov for nytenkning når det gjelder tospråklig opplæring for elever med tegnspråk. De viser til forskning som dokumenterer at gjeldende praksis ikke tar høyde for at flere og flere elever med tegnspråk også har tilgang til talespråk, og at de tar i bruk de språklige verktøyene som er mest funksjonelle i en gitt kontekst. Selv om bimodal
tospråklighet fremdeles skal være et grunnleggende mål for opplæringen av elever med
tegnspråk, mener forfatterne at det er behov for en mer pragmatisk tilnærming til språk og læring, og viser i den forbindelse til konseptet «translanguaging».
Relevans: Bimodal tospråklig opplæring, translanguaging.
19 Swanwick, R. (2016a). Deaf children’s bimodal bilingualism and education. Language Teaching, 49(1), 1-34
Land: Storbritannia
Formål: Gi en kunnskapsstatus om ulike aspekter ved bimodal tospråklig opplæring av døve – og diskutere implikasjoner for opplæringssituasjonen
Metode: Systematisk litteraturreview.
Resultat: Flere studier dokumenterer at barn som har gode tegnspråkferdigheter også har bedre lese- og skriveferdigheter, og det er en økende interesse for å utforske hvordan tegnspråk kan fungere som en medierende ressurs i elever med tegnspråk sin litterasitetsutvikling. De få studiene som har sett på elevenes faglige læringsutbytte, viser at elever med tegnspråk har redusert læringsutbytte sammenlignet med øvrige elever - og at gapet øker over tid. Swanwick konkluderer med at det ikke er mulig å finne empirisk bevis på at den ene pedagogiske
tilnærmingen er bedre enn den andre.
Relevans: Bimodal tospråklig opplæring, litterasitetsutvikling og læringsutbytte.
20 Swanwick, R. (2016b). Language and learning in Deaf Education. I R. Swanwick (2016).
Languages and languaging in deaf education: A framework for pedagogy (s. 61-80). New York:
Oxford University Press.
Land: Storbritannia
Formål: Å argumentere for at konseptet translanguaging er et nyttig og relevant rammeverk for å beskrive og analysere døve elevers tegnspråklige, talespråklige og skriftlige kommunikasjon på en måte som reflekterer elevenes dynamiske og fleksible bruk av disse ressursene for å skape mening.
Metode: Teoretisk bokkapittel hvor forfatteren bygger sin argumentasjon på tidligere forskning om tospråklighet og translanguaging.
Utvalg: Elever med tegnspråk i ordinære skoler.
Resultat: Diskusjonen åpner opp for en pragmatisk tilnærming til språkbruk (translanguaging) i opplæringssituasjoner der både hørende og døve barn deltar. Det understrekes at det er grunn til å være kritisk til at dette kan innebære at talespråk vil ha status som det dominerende språket og en «utvanning» av tegnspråket (minoritetsspråk). Det må være en balanse mellom fleksibiliteten og mulighetene som ligger i translanguaging og barnets rett til opplæring i og på tegnspråk.
Relevans: Translanguaging og tegnspråk som del av et språklig repertoar for å støtte opp under elevenes læringsprosesser og litteracitetsutvikling.
21 Swanwick, R. (2017). Translanguaging, learning and teaching in deaf education. International Journal of Multilingualism, 14(3), 233-249.
Land: Storbritannia
Formål: Å diskutere hvordan translanguaging, dvs. veksling mellom tegn, tale og skriftlige tekster, kan brukes for å støtte døve elevers læringsutbytte.
Metode: Teoretisk artikkel hvor forfatteren bygger sin argumentasjon på tidligere forskning om tospråklighet og translanguaging.
42
Utvalg: Klasserom der det er døve som skal samhandle med hørende elever.
Resultat: Den grunnleggende antakelsen i konseptet translanguaging er at en funksjonell kommunikasjon er av fundamental betydning for elevens læringserfaringer - og dermed også læringsutbytte. I likhet med de andre arbeidene til Swanwick, er hoved-essensen også i denne artikkelen at det å få kommunikasjonen til å fungere er viktigere enn å rendyrke enkelte språk – selv om en slik praksis kan gå på bekostning av bruk av tegnspråk og statusen til dette språket Relevans: Translanguaging og bimodal tospråklighet i praksis.
22 Vesel, J. & Robillard, T. (2013). Teaching Mathematics Vocabulary with an Interactive Signing Math Dictionary. Journal of Research on Technology in Education, 45(4), 361-389.
Land: USA
Formål: Utforske om bruk av tegnspråkbasert digital læringsressurs: “Signing Math Dictionary”
(SMD) støtter hørselshemmede elevers innlæring av matematiske begreper.
Metode: Deskriptiv casestudie med intervensjonsdesign og klasseroms observasjoner.
Utvalg: Åtte lærere og 31 elever i 4.-8. klasse, totalt 31 elever i spesialskole for døve i USA.
Resultat: Bruk av den tegnspråklige matematikk-ordboken bidrar til å gi elevene et faglig vokabular på tegnspråk. De jobber mer selvstendig med matematikkfaget, noe som bidrar til at læreren kan fokusere mer på det faglige innholdet enn på å forklare begreper. Undervisningen blir dermed mer effektiv for alle parter.
Relevans: Tegnspråkbasert digital læringsressurs.
23 Wang, Y. (2012). Educators without borders: A metaparadigm for literacy instruction in
bilingual-bicultural education. I P. V. Paul & D. F. Moores (2012). Deaf Epistemologies: Multiple Perspectives on the Acquisition of Knowledge (s. 199-217). Springfield, United States: Gallaudet University Press.
Land: USA
Formål: Å diskutere teorier, forskning og praksis om bimodal tospråklig opplæring av døve barn - og forholdet mellom opplæringen og det kunnskapssynet ligger til grunn for gjeldende praksis.
Metode: Bokkapittel. Diskusjon med utgangspunkt i kunnskapsstatus om tospråklig opplæring av elever med tegnspråk – med særlig fokus på litterasitetsopplæringen.
Utvalg: Døve barn som får tospråklig opplæring i spesialskoler for døve
Resultat: Det foreligger få empiriske studier som dokumenterer effekten av bimodal tospråklig opplæring. Den litteraturen som foreligger, viser at det er store variasjoner i de tilnærmingene som brukes for å lære døve barn å lese og skrive. Wang argumenterer for en pragmatisk tilnærming og bruk av ulike strategier og modaliteter i arbeidet med å utvikle fonologisk
bevissthet og fonetiske ferdigheter som er nødvendige for barns litterasitetsutvikling. Mens bruk av talespråklige aspekter er særlig viktig i lese- og skriveopplæring, bør annen fagkunnskap formidles på det språket der eleven har best språkferdigheter – enten det er tegnspråk eller talespråk.
Relevans: Betydningen av tospråklig opplæring for døve barns lese- og skriveinnlæring.
© Statped Telefon: 02196 www.statped.no facebook.com/statped twitter.com/statped