Informasjonsteknologi

4.5.1 Målsettinger

I omtalen av handlingsplanen i statsbudsjettet for 1987, ble hovedinnsatsområdet gitt et to-sidig hovedmål:

Påskynde nødvendige omstillinger i næringsliv og forvaltning til bedre utnyttelse av informasjonsteknologiske hjelpemidler.

Sikre IT-industrien vekstmuligheter samt stimulere annen industri til åta i bruk elektronikk og datateknikk for å forbedre eksisterende produkter.

(St.prop.nr.1 (1986-87) Industridepartementet).

På kort sikt skulle handlingsplanen fjerne flaskehalser innen utdanning og forskning i datateknologi og elektronikk; på lang sikt: bidra til vekst innen IT - og annen industri.

Planen rettet seg både mot offentlig og privat virksomhet. Den hadde en klar distriktsprofil. Overordnet skulle satsingen spre seg på følgende fem hovedområder:

utdanning utstyr

kunnskapsutvikling produksjonsutvikling

anvendelser og teknologispredning.

I forbindelse med en reorganisering av programmet i 1988 ble området underlagt en langt mer konkret målstruktur. Hovedmålet ble nå tredelt:

IT-industrien skal oppnå en årlig omsetningsøkning i faste kroner på 15 prosent og en eksportvekst på 20 prosent.

Lønnsomhet og konkurranseevne i resten av næringslivet skal påskyndes ved rasjonell bruk av nye IT-systemer med høy grad av integrasjon.

Høyere servicenivå og økt effektivitet i offentlig sektor skal gi en årlig gevinst på 200 MNOK i forbindelse med innføring av ny informasjonsteknologi.

I tillegg finnes det spesifiserte, konkrete mål for hvert av de fem delområdene, nevnt over - vi nevner noen eksempler på slike mål, slik det er formulert i Strategiplanen:

Innen utdanning skal bl.a. uteksaminerte IT-kandidater fra de fire universitetene økes fra 250 til 500 årlig. Dette vil kreve 45 nye stillingshjemler innen 1991.

Kvalitativ vekst skal stimuleres ved å øke tallet på dr.grader til 30 pr. år innen 1992.

Innen industriell utvikling tar programmet bl.a. sikte på at det etableres minst 10 nye IT-bedrifter hvert år. Et annet konkret forslag er innføring av integrerte IT-verktøy i minst 200 bedrifter hvert år.

Med hensyn til anvendelser skal programmet bl.a. søke å bygge opp regional kompetanse omkring FUNN-prosjektet (et regionalt forsknings- og utviklingsn-ett). Videre skal resultatrettet ledelse, markedsføring og anvendelser prioriteres innenfor programmet - minst 250 personer skal trenes i disse disiplinene hvert år.

Satsingen på forskning har langt mindre klare mål. Her heter det bl.a. at IT-forskningen skal opptrappes minst i takt med den markedsmessige vekst innen IT-sektoren. Forskningsrådene skal utfordres til å sette i gang betydelige prosjekter av internasjonal klasse på utvalgte IT-felter.

4.5.2 Organisasjon

IT-programmets organisasjonsstruktur har gjennomgått flere større endringer. Ved utgangen av 1989 - ett år før programmet formelt skal avsluttes, har Nærings-departementet reorganisert toppnivået av programmet to ganger.

I utgangspunktet fikk NTNF det nasjonale hovedansvaret for innsatsområdet.

NTNFs styre oppnevnte - i samråd med Industridepartementet - en nasjonal styringsgruppe. Gruppen skulle overvåke feltet på nasjonal basis - også ta initiativ utenfor NTNFs område. Sekretariatet i styringsgruppen ble lagt til NTNF.

Styringsgruppen skulle være et rådgivende og initiativtagende organ - opprette direkte kontakt med berørte departementer, forskningsråd o.a., samt spesielt informere Industriministeren om gjennomføringen av programmet. Styringsgruppen skulle også ha ansvar for NTNFs strategi og arbeidsform på feltet.

Utover styringsgruppen ble spesielle programtiltak og koordineringsorgan etablert både i NTNF og NAVF. I NTNF hadde/har de tverrfaglige programmene egne programstyrer oppnevnt av styret. I NAVF opprettet styret et koordinerings-utvalg for informasjonsteknologi. I tillegg finnes det spesielle faglige komiteer/styri-ngsgrupper i NAVFs fagråd. Av forskningsrådene er det NTNF (primært) og NAVF som er mest direkte involvert i IT-forskningen.

På nyåret 1988 ble toppen av denne strukturen endret. Da ble hovedansvaret for IT lagt under Næringsdepartementet. IT-sekretariatet forble imidlertid fortsatt i NTNF. NTNF opprettet nå på eget initiativ - sin IT-komite. Den tidligere styri-ngsgruppen som hadde det nasjonale ansvaret i regi av NTNF ble nå reorganisert av Industridepartementet - og fikk navnet NUIT. Parallelt hadde/har man et

interdepartementalt embetsmannsutval~ som løpende holder oppsyn med program-met. De siste to årene har det altså eksistert tre ulike organer med ikke så helt ulike funksjoner uten at noen av dem har hatt fullmakt til en overordnet reell styring av programmet. I november 1989 vedtok Næringsdepartementet, etter forslag fra NUIT, å legge ned NUIT.

Som den forrige styringsgruppen i regi av NTNF, hadde ikke NUIT bevilgende ansvar, men var et rent rådgivende utvalg som skulle gi regjering og forvaltning råd om bruken av IT-midlene, samt rapportere direkte til Næringsministeren. NUIT hadde ingen myndighet til å sette prosjekter ut i livet. NUIT talte 7 personer. LO, NTNF, universitetene, industrien samt en observatør fra NAVF deltok.

4.5.3 Finansiering

I handlingsplanen er IT avgrenset til et fireårig program - fra og med 1987 til og med 1990.

Når det gjelder totale bevilgninger til IT-programmet, holder vi oss her til de offentlige bevilgningene. Investeringene fra industrien er vanskelig å kvantifisere.

Tabell 4.3 viser de totale offentlige bevilgninger fra og med 1987 til og med budsjett-tall for 1990; tabell 4.4 viser samlete tall for 1989 og budsjett-tall for 1990, fordelt på delområder.

Tabell 4.3 Anslått totale bevilgninger til IT, 1987-1990 (budsjett-tall for 1990).

År 1987 1988 1989 1990

IT (mill. kr) 992 1190 1311 1399 Kilde: Budsjettproposisjoner (nr. 1) fra Næringsdepartementet for de angjeldende år.

Tabell 4.4 Totale anslåtte bevilgninger til IT, 1989 og 1990 (budsjett-tall for 1990) fordelt på delområder, avrundet til nærmeste mill.

Delområder 1989 (mill. kr) 1990 (mill. kr)

Utdanning 231 233

Utstyr 125 127

Kunnskapsutvikling 100 100

Produktutvikling 206 217

Anvendelser 648 725

Sum total 1310 1397

Kilde: St.prp.nr. 1 for 1990, Næringsdepartementet.

Den samlede offentlige bevilgning til IT-programmet, er satt sammen av budsjett-poster fra ni (i 1989) ulike departementer, fra Industrifondet (FoU-lån) og midler fra forskningsrådene (NAVF, NTNF og NORAS). Midlene går ikke innom noen felles post, hver finansieringskilde fordeler pengene til sine brukere. Postene i budsjettet er skjønnsmessig fastsatt - det kan være vanskelig å vurdere hva som går til ren "IT"-virksomhet og hva som går til aktiviteter i grenseland. Her har nok mange departementer brukt bred pensel når deres IT-bevilgning skulle fastsettes;

f.eks. inngår hele Televerkets FoU-budsjett (på 213 mill, 1989) under delområdet

"anvendelser" (til tross for at Televerket fungerer som egen bedrift, der forskningen prioriteres ut fra egne behov). Eksemplet med Televerket viser også at det dreier seg om "flytting av penger" - fra gamle poster til en ny IT-post. Dette gjelder i flere tilfeller. Televerket er bare ett eksempel (jf. nedenfor).

"Anvendelser" er den største potten i planen (jf. tabell 4.4), 648 mill. i 1989, utdanning er nest størst med 231 mill. i 1989. I første fase var "utdanning og utstyr"

prioriterte delområder - senere "anvendelser". "Forskning" har vært den minste posten, målt i kroner.