I en avhørssituasjon må barnet forklare seg i detalj. Det benyttes flere ulike samtalemønstre og dette kan oppleves særlig utfordrende for et barn.135 Barn er ikke nødvendigvis dårlige vitner, men det må tas hensyn til barns sårbarhet og særegenhet. Forskning viser at noen barn er mer utsatt for suggestiv påvirkning enn andre.136 Effekten av suggesjon varierer mellom barn på samme alder og mellom aldersgrupper.137 I fortsettelsen vil jeg trekke frem noen indre faktorer som kan svekke påliteligheten av barns forklaringer.
3.4.1 Barns hukommelse
Hukommelsen utvikles allerede på fosterstadiet sammen med en rekke andre perseptuelle, motoriske og kognitive ferdigheter.138 Hukommelsens kjernefunksjon er å oppbevare kunn-skap, den binder sammen ulike perioder i livet og danner grunnlag for våre ferdigheter, vår identitet og personlige historie.139
3.4.1.1 Hukommelsessystemer
I kognitiv psykologi trekkes det et skille mellom implisitt hukommelse og eksplisitt melse. Implisitt hukommelse baserer seg på gjenkjennelse og tillært atferd. Eksplisitt hukom-melse bygger på språket, slik at vi kan hente frem minner og sette ord på dem. Eksplisitt hu-kommelse består av to underkomponenter som kalles semantisk og episodisk huhu-kommelse.
Det semantiske hukommelsessystemet tar seg av vår kunnskap om fakta, mens det episodiske hukommelsessystemet organiserer våre opplevelser og erfaringer.140
133 Melinder (2014) s. 134.
134 Melinder (2014) s. 123.
135 Lamb og Brown (2006) s. 223.
136 Goodman og Melinder (2007a) s. 9.
137 Magnussen (2017) s. 242.
138 Magnussen (2017) s. 228.
139 Melinder (2010) s. 142.
140 Tulving og Schacter (1990) s. 301.
26
Eksplisitt hukommelse er viktig når et barn skal forklare seg i avhør. Barnets generelle kunn-skap om seksualitet og dets evne til å organisere sine seksuelle opplevelser og erfaringer har betydning for hvor utfyllende og presis informasjon barnet kan avgi i et avhør.141 Etterforsk-ningspersonell må ha kunnskap om hvordan den episodiske hukommelsen fungerer og hvor-dan den påvirkes.142 Forskning om barns episodiske hukommelse viser at barns minner med personlig og emosjonelt innhold i utgangspunktet er relativt pålitelige, men de kan påvirkes av en rekke faktorer i forbindelse med gjenkallingsprosessen.143
3.4.1.2 Minneprosessen
Et minne blir til gjennom tre stadier, innkoding, lagring og gjenkalling. Innkoding knytter seg til hvordan inntrykk fra fysisk eller sensorisk informasjon fester seg i hukommelsen. Lagring har å gjøre med hvordan innkodet informasjon oppbevares i hukommelsen. Gjenkalling knyt-ter seg til hvordan man kan få tilgang til lagrede minner.144
Minneprosessen er felles for samtlige hukommelsessystemer. I denne prosessen kan minnene påvirkes, formes og endres, dette kan følgelig ha betydning for påliteligheten av barnets for-klaring.145 Jeg vil i fortsettelsen ta for meg enkelte faktorer som virker inn på barns minnepro-sess. Det er viktig å kjenne til disse faktorene, fordi slik kunnskap legger premisser for frem-gangsmåten ved avhør av barn.146
3.4.2 Barnets alder og kognitive modenhet
Alder og kognitiv modenhet er ansett for å være den mest avgjørende faktor for et barns hu-kommelseskapasitet.147 Som nevnt er den episodiske hukommelse avhengig av barnets språk-lige utvikling. Små barn som har svakere forutsetninger for å sette ord på tidspråk-ligere erfaringer kan fremstå som mindre pålitelige vitner.148 Barnets alder og utvikling påvirker barnets per-sepsjon av hendelser og hvor mye informasjon barnet kan lagre i langtidsminnet.149
3.4.2.1 Infantil amnesi
På bakgrunn av barns reaksjonsmønster og erfaringer med personer, gjenstander og omgivel-ser, vet man i dag at barn i aldersintervallet 0-3 år kan huske tidlige hendelser. Likevel klarer
141 Leander (2007) s. 2.
142 Albrechtsen (2017) s. 5.
143 Thoresen mfl. (2008) s. 999.
144 Sternberg (2009) s. 217.
145 Melinder (2010) s. 142.
146 Gamst (2011) s. 56.
147 Lamb mfl. (2015) s. 467-468.
148 Davik og Langballe (2013) s. 3.
149 Pipe og Salomon (2002) s. 236.
27
ikke barn å fortelle om minner som stammer fra tiden før de kunne snakke. Dette fenomenet betegnes som infantil amnesi.150 Fenomenet infantil amnesi påvirker barnets evne til innko-ding og senere gjenhenting av minner. Dersom et barn har vært utsatt for seksuelle overgrep i aldersintervallet 0-3 år, kan det med andre ord være ytterst vanskelig å få en pålitelig og fri forklaring om overgrep.151 Det er derfor viktig at etterforskningspersonellet tar stilling til tids-punktet for det påståtte overgrepet og vurderer det i sammenheng med barnets alder og språk-utvikling.
3.4.2.2 Språkforståelse
Barn har begrenset ordforråd og ordforståelse, særlig for aldersintervallet 0-3 år.152 Det er ikke gitt at barnet forstår spørsmålene slik de blir stilt i avhør, og det er også en fare for at barn benytter ord eller uttrykk som de ikke vet den fulle betydningen av. Hvilket meningsinn-hold barnet legger i ord og fraser som avhører kommer med, har potensielt stor betydning for hva som blir avdekket i avhør.153
En studie som illustrerer dette ble foretatt av Bruck i 2009. I et trylleshow utførte en trylle-kunstner flere triks som innebar ulike former for berøring. Eksempelvis ble barna fortalt at dersom trikset skulle fungere, måtte tryllekunstneren dra dem i øreflippen. Barna ble også bedt om klø tryllekunstneren på ryggen. En uke senere ble barna intervjuet om hva som hadde skjedd under trylleshowet.154 Resultatene viste blant annet at barn under seks år har en snever forståelse av uttrykket «berøring».155 En signifikant andel av barna som deltok i studien nevn-te ikke at de hadde blitt berørt av tryllekunstneren eller at de selv hadde berørt ham. Antakelig inkluderte barnas forståelse av begrepet «berøring» ikke mer aktive verb som «kløing».156 Ved å benytte spesifikke fremfor nøytrale begreper, vil man ifølge Bruck trolig kunne tilegne seg mer informasjon fra barnet.157 Denne studien benyttet et eksperimentelt design, og hensik-ten var å få innblikk i barns prestasjoner under strengt kontrollerte betingelser. Studiens over-føringsverdi til virkelige hendelser ligger i den innsikt man får i barns tendens til å underrap-portere og benekte at berøring har funnet sted. I etterforskingsøyemed er slike misforståelser problematiske, ettersom seksuelt ladede handlinger kan gå urapportert fordi barnet ikke for-står hva avhører spør om.
150 Lofthus (1993) s. 274. Newlin mfl. (2015) s. 3-4.
151 Sternberg (2009) s. 226.
152 Davik og Langballe (2013) s. 1.
153 Albrechtsen (2017) s. 6.
154 Bruck (2009) s. 363.
155 Min oversettelse. Begrepet «touch» - «berøring».
156 Min oversettelse. Begrepet «scratching» - «kløing».
157 Bruck (2009) s. 371.
28 3.4.2.3 Responsbias
Når barn blir stilt spesifikke spørsmål, kan de ha en tendens til å svare «ja» eller «nei» i stedet for «jeg vet ikke». Dette fenomenet kalles responsbias.158 Responsbias forekommer særlig hos yngre barn som har begrenset evne til oppmerksomhet. De kan ha problemer med å søke i hukommelsen under avhøret.159 Responsbias må derfor ses på som en begrensning i barnets evne til å gjenkalle minner.
3.4.2.4 Kildehukommelse
Kildehukommelse knytter seg til lagringsfasen. Minner om tidligere hendelser stammer fra forskjellige kilder, og vitner må kunne skille mellom disse kildene for at forklaringen skal bli korrekt og pålitelig. Minnene kan for det første stamme fra eksterne kilder. Med dette menes hendelser eller handlinger foretatt av andre, noe en har blitt fortalt eller kan ha hørt på radio, tv eller på internett. Minner kan også være internt generert, for eksempel ved egen handling, tanke, forestilling eller drøm.160 Selv om vi husker en hendelse aldri så godt, er det ikke gitt at vi husker hvor vi har det fra. Som påpekt kan barn gjengi korrekte og detaljerte hendelser, men de kan i likhet med voksne ha vansker med å oppgi kilden til informasjonen.161 Små barn er særlig utsatt for kildehukommelsesforvirring, og dette slår kraftigere ut dersom det har gått lang tid siden hendelsen.162 Derfor er det viktig at avhør av barn foretas så raskt som mulig etter politianmeldelsen.163
Barns kildehukommelse utvikles gradvis i løpet av førskoleårene. Dette bidrar til at barn etter hvert evner å skille mellom hendelser de selv har erfart og hendelser de har blitt fortalt om av andre, har hørt om eller har forestilt seg.164 I en avhørssituasjon må avhøreren være oppmerk-som på at barnet kan ha en umoden kildehukommelse oppmerk-som kan skape skjevheter og feil i bar-nets episodiske hukommelse. I tillegg viser forskning at barn som har god kildehukommelse ofte er mer resistente mot suggestiv påvirkning165. Dette kommer jeg tilbake til i kapittel 3.5.
158 Lamb og Brown (2006) s. 219.
159 Newlin mfl. (2015) s. 4.
160 Parker (1995) s. 84.
161 Melinder (2010) s. 144.
162 Parker (1995) s. 85-87.
163 Gamst (2011) s. 58.
164 Schaaf, Bederian-Gardner og Goodman (2015) s. 395.
165 Giles, Gopnik og Heyman (2002) s. 288.
29 3.4.2.5 Skripthukommelse
En annen faktor som kan påvirke barnets hukommelse på lagringsstadiet er hvorvidt denne er unik eller om barnet har opplevd flere lignende hendelser. Flere lignende hendelser kan ta form som «skript».166 Dette innebærer at vi benytter vår generelle kunnskap om lignende hen-delser til å generalisere og fylle ut hukommelsen.167 Det skapes en prototypisk mental repre-sentasjon av det som vanligvis skjer i sammenheng.168
Organisering av minner som skript er aldersrelatert, og førskolebarn viser en særlig tendens til å fortelle om typiske trekk ved en hendelse. Førskolebarn har også større tendens til å blande sammen minner fra ulike hendelser enn det eldre barn har.169 Når et barn som har opplevd gjentatte seksuelle overgrep skal forklare seg om en enkelthendelse, er sjansen stor for at bar-net generaliserer ut fra sine erfaringer med hva som pleier å skje. Skripthukommelse kan føl-gelig føre til feilrapportering eller underrapportering av detaljer knyttet til én hendelse, der denne inngår som del av flere lignende hendelser.
3.4.2.6 Hukommelse for stressende hendelser
På innkodingsstadiet er det flere faktorer som kan virke inn på hvor godt et minne fester seg i hukommelsen. Stressende hendelser som barn har vært vitne til, huskes bedre enn ordinære eller perifere hendelser.170 Selv om det er gått lang tid siden en stressende hendelse fant sted, viser forskning at barns hukommelse vedvarer. De kan iblant gjengi minner relativt detaljert og korrekt.171
Barns forsvarsmekanismer kan imidlertid påvirke hukommelsen for stressende hendelser.
Dersom et barn opplever gjentatte overgrep, kan barnet forsøke å «forberede» seg på et nytt overgrep eller undertrykke minnene om hva som har skjedd. Slike forsvarsmekanismer kan ha betydning for hvordan den stressende hendelsen blir kodet inn og lagret. Forutsetningene for senere å kunne gjenhente dem kan påvirkes.172
166 Magnussen (2017) s. 236.
167 Melinder (2010) s. 143.
168 Gamst (2011) s. 62.
169 Gamst (2011) s. 62.
170 Newlin mfl. (2015) s. 5.
171 Terr (1983) s. 1545. Terr (1988) s. 104. Bahrick mfl. (1988) s. 308.
172 Melinder (2010) s. 144.
30
En alternativ forklaring på problemer med detaljer om stressende hendelser, er at barnet under selve hendelsen ubevisst kan ha anlagt et våpenfokus.173 I stressende situasjoner kan både barn og voksne ha en tendens til å fokusere oppmerksomheten mot detaljer uten å rette opp-merksomhet mot omgivelser og helhet i hendelsen. Derfor vil informasjon om helheten ikke lagres og kan heller ikke gjenhentes.174
3.4.2.7 Trygghet og ivaretakelse
Barns opplevelse av trygghet og ivaretakelse har betydning for dets evne til innkoding, lag-ring og gjenhenting av minner.175 Forskning viser at barn med en trygg tilknytning til foreld-rene gir mer innholdsrike fortellinger enn barn som har en mindre trygg tilknytning.176 Derfor er det viktig at det skapes en trygg og god atmosfære i avhørssituasjonen. God relasjon mel-lom avhører og barn skal jeg se nærmere på i kapittel 3.5.2.2.