ambulerende team som kunne besøke foreldrene etter hjemreise, noe de fleste nevnte som et positivt tilbud som gjorde dem tryggere på å reise hjem.
Det primære relasjonstemaet danner kontekst i foreldrenes fortellinger. Hvordan knytte bånd til en baby med ledninger som ligger i en kuvøse eller en plastseng under en varmelampe, hvordan våge å ta ansvaret for noe skjørt og verdifullt? Det kunne se ut til at foreldrene i utvalget ikke var kommet like langt i prosessen med å knytte seg og bli nær barnet. Noen beskrev at de ikke kjenner barnet enda, andre at de begynte å bli kjent, og atter andre at de kjente seg nært knyttet. Prosessen kunne tilsynelatende påvirkes av hvor mye tid de hadde fått sammen med barnet, for eksempel om de hadde hatt barnet med seg på rommet, eller hadde opplevd små øyeblikk av kontakt og samspill. Dette kan henge sammen med hvor langt barnet var kommet i sin utvikling, men også hvordan foreldreinvolvering ble vektlagt av de ansatte ved sykehuset. Foreldrene uttrykte i stor grad at pleierne fremmet foreldrenes betydning for barnet verbalt, noe som kan tenkes å spille positivt inn i prosessen. Å skape bedre fysiske og praktiske muligheter for relasjonsdannelse kan være neste viktige skritt på veien for å tilrettelegge for tilknytning og mestringstro.
5.3 Implikasjoner
Noen av behovene foreldrene i studien beskrev, er allerede nedfelt i forskrifter til
spesialisthelsetjenesteloven. I Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon (2000, §6) slår norske myndigheter fast at personalet plikter å avklare med foreldrene hvilke oppgaver foreldrene ønsker og kan utføre mens de er hos barnet, at foreldrene skal få fortløpende informasjon, avlastning etter behov og ha adgang til egnet oppholdsrom. I tillegg står det at barn fortrinnsvis skal tas hånd om av det samme personalet under oppholdet (§5).
Merknadene til §5 påpeker at kontinuiteten i personalet er for barnets beste og at institusjonen må ta hensyn til dette ved oppsetting av turnus og fordeling av arbeid på posten. Merknadene til §6 understreker blant annet betydningen av nødvendigheten for å være alene og hvile for foreldrene i den belastende situasjonen, samt viktigheten for alle parter av at man enes om ansvarsfordeling. Foreldrene skal ikke tillegges medisinsk ansvar, og deres bidrag skal kun være et supplement til personalets innsats. Dette er forutsetninger som sykehuset plikter å forholde seg til, og som omfattes av begrepet «familiefokusert omsorg» (Moen et al., 2018).
54 Ut fra mange av foreldrenes beskrivelser kan det se ut som det fortsatt vil være
betydningsfullt å jobbe i retning av å implementere familiefokusert omsorg. Det eksisterer gode, kunnskapsbaserte foreldreveiledningsprogram som ivaretar foreldrenes behov for trygghet og mestring (Als et al., 1986; Brazelton & Nugent, 2013; Kaaresen et al., 2006;
Landsem et al., 2019). Ettersom det har vist seg vanskelig å implementere gode
veiledningsprogram under de rammevilkårene som pleiere i norske sykehus opererer under (Moss, 2010; Ulvund, 2010), deriblant mangelen på familierom ved de fleste sykehus, kan det være en idé å i første omgang vurdere tiltak som krever mindre tid, penger og tilrettelegging.
Enkelte grep kan kanskje innføres under eksisterende rammeverk. Å stille forberedt ved å ha lest seg opp på saken, og være på tilbudssiden ved å la foreldrene vite at de gjerne kan be om hjelp, oppleves tillitsvekkende. Det kan i så måte anbefales at pleierne gis tilstrekkelig tid til å skrive og også lese rapporter, spesielt om de ikke gis anledning til å følge samme barn. Det kan også være av betydning å fremme hvordan en rolig framtoning kan hjelpe foreldrene, i tillegg til å presentere seg og gi eksplisitt rom for å la foreldrene ta kontakt dersom de blir usikre. Dessuten kan pleierne oppmuntres til å grunngi prosedyrer de gjør og valg de tar der og da, for å redusere tvil og misfortolkninger hos foreldrene. Det vil også være fordelaktig å øke bevisstheten om at foreldrene er i krise, og at bearbeiding av krise ikke forløper i likt tempo for den enkelte, med de implikasjonene det medfører for blant annet emosjonell tilgjengelighet, sensitivitet og informasjonsbearbeiding.
Betydningen av skreddersøm i klinisk praksis ble tydelig i studien. Det at foreldrenes erfaringer varierer i så stor grad, kan man anta vil kunne generaliseres til foreldre ved andre sykehus. De øvrige sentrale temaene understøttes av tidligere forskning, noe som gir grunn til å tro at funnene kan belyse behovene til prematurforeldre og foreldre til syke nyfødte på et mer generelt nivå, også syke fullbårne spedbarn.
Kanskje kan enkelte aspekter fra veiledningsprogrammene innføres for å styrke
aktørperspektivet og fremme trygghet og mestring. Beskrivelsen av «den gode hjelper»
dekkes i stor grad av metodikken som ligger til grunn for NBO (Nugent et al., 2018), og prinsippene fra denne metoden kunne man forsøke å innføre innenfor eksisterende rammeverk, ettersom den krever mindre ressurser enn øvrige nevnte program.
Kompetansehevingstiltaket som ble gjort ved dette sykehuset er under evaluering av RBUP, og resultatene av evalueringen vil kunne bli et nyttig innspill til hvorvidt en tilpasset NBO-opplæring kan anbefales videre. Dersom også dette anses for krevende under eksisterende
55 rammevilkår, kunne man vurdere en enda enklere variant, som å utarbeide en huskeliste for emosjonell støtte og stressreduksjon.
Avslutningsvis må det også løftes fram at mange foreldre i denne studien setter pris på mye av hva de ansatte de møtte ved nyfødtintensivavdelingen gjorde for å ivareta dem. De beskrives i stor grad som medisinsk kompetente, og til tross for det høye tempoet og en presset
arbeidssituasjon, beskrives flere pleiere også som noen som gir det lille, viktige ekstra.
Begrensninger for god omsorg tilskrives i noen grad individuelle forskjeller, og i stor grad rammene pleierne jobber innenfor. Mye av foreldrenes negative erfaringer er knyttet til fysiske rammer, struktur, prosedyrer og rutiner. Dette er faktorer hvis ansvar dels ligger hos avdelingsledere, men også sykehusledere. Ønsket om familierom innebærer så omfattende kostnader at det krever politisk vilje å endre. Gjennom studien fremmes argumenter for å i det minste vurdere slike endringer, likeledes å vurdere å utvikle retningslinjer for implementering av familiefokusert omsorg i sykehusene. I første omgang kan resultatene av denne studien forhåpentlig oppleves nyttig for de enkelte sykehus og helsearbeidere, som innspill til praksis som kan bidra til å forebygge senere psykiske utfordringer på individ- og systemnivå i
familiene.
56
Litteraturliste
[Følg instruksene ditt fakultet/institutt har for skriving av litteraturlister]
Achenbach, T. M., Howell, C. T., Aoki, M. F., & Rauh, V. A. (1993). Nine-year outcome of the Vermont intervention program for low birth weight infants. Pediatrics, 91(1), 45-55. Hentet fra: http://pediatrics.aappublications.org/content/91/1/45
Als, H., Gilkerson, L., Duffy, F. H., McAnulty, G., Buehler, D. M., Vandenberg, K., . . . Jones, K. J. (2003). A three-center, randomized, controlled trial of individualized developmental care for very low birth weight preterm infants: medical,
neurodevelopmental, parenting, and caregiving effects. Journal of Developmental &
Behavioral Pediatrics, 24(6), 399-408. Hentet fra: https://insights-ovid-com.ezproxy.uio.no/pubmed?pmid=14671473
Als, H., Lawhon, G., Brown, E., Gibes, R., Duffy, F. H., McAnulty, G., & Blickman, J. G.
(1986). Individualized behavioral and environmental care for the very low birth weight preterm infant at high risk for bronchopulmonary dysplasia: neonatal intensive care unit and developmental outcome. Pediatrics, 78(6), 1123-1132.
doi:10.1001/jama.272.11.853
Ammaniti, M., Baumgartner, E., Candelori, C., Perucchini, P., Pola, M., Tambelli, R., &
Zampino, F. (1992). Representations and narratives during pregnancy. Infant Mental Helth Journal, 13(2), 167-182.
doi:https://doi.org/10.1002/1097-0355(199223)13:2<167::AID-IMHJ2280130207>3.0.CO;2-M
Arpi, E., & Ferrari, F. (2013). Preterm birth and behaviour problems in infants and preschool‐
age children: a review of the recent literature. Developmental Medicine & Child Neurology, 55(9), 788-796. doi:https://doi.org/10.1111/dmcn.12142
Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exersise of control. New York: W. H. Freeman and Company.
Bandura, A., & Adams, N. E. (1977). Analysis of self-efficacy theory of behavioral change.
Cognitive Therapy and Research, 1(4), 287-310.
doi:https://doi.org/10.1007/BF01663995
Barneombudet. (2013). Helse på barns premisser. Hentet fra http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2014/03/Helse_p%C3%A5_barns_premisser.pdf
57 Barnett, D., & Vondra, J. I. (1999). Atypical patterns of early attachment: Theory, research,
and current directions. Monographs of the Society for Research in CHild Development, 64, 1-24. doi:https://doi.org/10.1111/1540-5834.00031
Bicking Kinsey, C., & Hupcey, J. E. (2013). State of the science of maternal-infant bonding: a principle-based concept analysis. Midwifery, 29(12), 1314-1320.
doi:10.1016/j.midw.2012.12.019
Boundy, E. O., Dastjerdi, R., Spiegelman, D., Fawzi, W. W., Missmer, S. A., Lieberman, E., . . . Chan, G. J. (2016). Kangaroo Mother Care and Neonatal Outcomes: A
Meta-analysis. Pediatrics, 137(1). doi:https://doi.org/10.1542/peds.2015-2238 Braun, V., & Clarke, V. (2013). Successful Qualitative Research. London: Sage.
Brazelton, T. B., & Nugent, J. K. (Red.). (2013). Vurdering av nyfødte barns adferd. Neonatal Behavioral Assessment Scale. (4 utg.): Cappelen Damm Akademisk.
Brodén, M. (2004). Graviditetens muligheter. En tid hvor relasjoner skapes og utvikles.
København: Akademisk forlag.
Brudal, L. F. (1983). Fødselens psykologi. Lærebok i forebyggende arbeid. Oslo: Aschehoug.
Bruschweiler-Stern, N. (2013). Den psykologiske bakgrunnen for NBAS. I T. B. Brazelton &
J. K. Nugent (Red.), Vurdering av nyfødte barns atferd. Neonatal Behavioral Assessment Scale. (4 utg., s. 132-142). Oslo: Cappelen Damm.
Cullberg, J. (2007). Mennesker i krise og utvikling (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag. (2009). Veiledning for forskningsetisk og vitenskapelig vurdering av kvalitative forskningsprosjekt innen medisin og helsefag. Hentet fra
https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Medisin-og-helse/Kvalitativ-forskning/
Ding, X., Zhu, L., Zhang, R., Wang, L., Wang, T.-T., & Latour, J. M. (2019). Effects of family-centred care interventions on preterm infants and parents in neonatal intensive care units: A systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials.
Australian Critical Care, 32(1), 63-75. doi:https://doi.org/10.1016/j.aucc.2018.10.007 Dyregrov, A. (2018). Katastrofepsykologi (3 utg.). Oslo: Fagbokforlaget.
Dyregrov, A., & Regel, S. (2012). Early Interventions Following Exposure to Traumatic Events: Implications for Practice From Recent Research. Journal of Loss and Trauma, 17(3), 271-291. doi:https://doi.org/10.1080/15325024.2011.616832
Elgen, I. B., Sommerfelt, K., & Markestad, T. (2002). Population based, controlled study of behavioural problems and psychiatric disorders in low birthweight children at 11 years
58 of age. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed, 87, 128-132.
doi:https://doi.org/10.1136/fn.87.2.F128
European Foundation for the Care of Newborn Infants. (2018). European Standards of Care for Newborn Health. Hentet fra https://newborn-health-standards.org/
Field, T. (1982). Affective Displays of High-Risk Infants During Early Interactions. I T. Field
& A. Fogel (Red.), Emotion and Early Interaction (s. 101-125). Hillsdale, N.J.:
Erlbaum.
Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. (2000). Forskrift om barns opphold i
helseinstitusjon (FOR-2000-12-01-1217). Hentet fra https://lovdata.no/forskrift/2000-12-01-1217
Genesoni, L., & Tallandini, M. A. (2009). Men's Psychological Transition to Fatherhood: An Analysis of the Literature, 1989–2008. Birth-Issues in Perinatal Care, 36(4), 305-318.
doi:https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.1111/j.1523-536X.2009.00358.x
Hobfoll, S. E., Watson, P., Bell, C. C., Bryant, R. A., Brymer, M. J., Friedman, M. J., . . . Ursano, R. J. (2007). Five essential elements of immediate and mid-term mass trauma intervention: empirical evidence. Psychiatry, 70(4), 283-315; discussion 316-269.
doi:https://doi.org/10.1521/psyc.2007.70.4.283
Johnson, S., & Marlow, N. (2011). Preterm Birth and Childhood Psychiatric Disorders.
Pediatric Research, 69(5), 11-18. doi:https://doi.org/10.1203/PDR.0b013e318212faa0 Jørgensen, L. (2015). Efterveerne. Den traumatiske fødsel. Aarhus: Turbine.
Kaaresen, P. I., Ronning, J. A., Ulvund, S. E., & Dahl, L. B. (2006). A randomized, controlled trial of the effectiveness of an early-intervention program in reducing parenting stress after preterm birth. Pediatrics, 118(1), e9-19. doi:https://doi.org/10.1542/peds.2005-1491
Kaaresen, P. I., Rønning, J. A., Tunby, J., Nordhov, M., Ulvund, S. E., & Dahl, L. B. (2008).
A randomized controlled trial of an early intervention program in low birth weight children: Outcome at 2 years. Early Hum Dev, 84, 201-209.
doi:https://doi.org/10.1016/j.earlhumdev.2007.07.003
Landsem, I. P. (2016). Results from the Tromsø Intervention Study on Preterms until children's age of nine. The influence of structured early parental guidance om behavior-emotional development and well-being among children born preterm and parenting stress in their families. (Philosophiae Doctor PhD), The Arctic University of Norway, Tromsø.
59 Landsem, I. P., Handegård, B. H., Kaaresen, P. I., Tunby, J., Ulvund, S. E., & Ronning, J. A.
(2019). Stability and Change in Longitudinal Associations between Child Behavior Problems and Maternal Stress in Families with Preterm Born Children, Follow-Up after a RCT-Study. Children (Basel), 6(2).
doi:https://doi.org/10.3390/children6020019
Langdridge, D. (2007). Phenomenological Psychology. Essex: Pearson Education Limited.
Lean, R. E., Rogers, C. E., Paul, R. A., & Gerstein, E. D. (2018). NICU Hospitalization:
Long-Term Implications on Parenting and Child Behaviors. Curr Treat Options Pediatr, 4(1), 49-69. doi:https://doi.org/10.1007/s40746-018-0112-5
Lebovici, S. (1995). Les interactions fantasmatiques. Journal de Pédiatrie et de Puériculture, 8(2), 94-98. doi:https://doi.org/10.1016/0987-7983(96)83637-1
Lindberg, A. (2010). Tidlig intervensjon: Terapeutisk arbeid med mor og barn. I V. Moe, K.
Slinning, & M. B. Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s.
663-685). Oslo: Gyldendal Akademisk.
M. Ludington-Hoe, S. (2011). Evidence-Based Review of Physiologic Effects of Kangaroo Care. Current Women's Health Reviews, 7(3), 243-254.
doi:https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.2174/157340411796355162
Markestad, T., & Halvorsen, B. (2007). Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet.
Meberg, A. (2001). Nasjonal plan for nyfødtmedisin. Rapport og anbefalinger fra et utvalg oppnevnt av Statens helsetilsyn på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. Hentet fra Statens Helsetilsyn:
https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/Publikasjoner/andrepublikasjon er/plan_nyfodtmedisin_2001.pdf/
Mikkelsen, G., & Frederiksen, M. (2011). Family‐centred care of children in hospital – a concept analysis. Journal of Advanced Nursing, 67(5), 1152-1162.
doi:https://doi.org/10.1111/j.1365-2648.2010.05574.x
Moen, A., Hallberg, B., Mader, S., Ewald, U., Sizun, J., & White, R. (2018). European Standards of Care for Newborn Health: Core principles of NICU design to promote family-centred care. Hentet fra https://newborn-health-standards.org/nicu-design-family-centred-care/
60 Moss, N. (2010). Foreldrerettet intervensjon på en intensivavdeling for nyfødte. I V. Moe, K.
Slinning, & M. B. Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s.
743-757). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Nordhov, M., Rønning, J. A., Dahl, L. B., Ulvund, S. E., Tunby, J., & Kaaresen, P. I. (2010).
A randomized controlled trial of an early intervention program in low birth weight children: Cognitive and motor outcomes at 3 years corrected age and 5 years.
Pediatrics, 126(5), 1088-1094. doi:https://doi.org/10.1542/peds.2010-0778 Nordhov, M., Rønning, J. A., Ulvund, S. E., Dahl, L. B., & Kaaresen, P. I. (2012). Early
intervention improves behavioral outcomes for preterm infants: randomized controlled trial. Pediatrics, 129(1), 9-16. doi:https://doi.org/10.1542/peds.2011-0248
Nosarti, C., Reichenberg, A., Murray, R. M., Cnattingius, S., Lambe, M. P., Yin, L., . . . Hultman, C. M. (2012). Preterm Birth and Psychiatric Disorders in Young Adult Life.
Arch Gen Psychiatry, 69(6), 610-617.
doi:https://doi.org/10.1001/archgenpsychiatry.2011.1374
Nugent, J. K., Keefer, C. H., Minear, S., Jonhnson, L. C., & Blanchard, Y. (2018). Nyfødtes atferd og tidlige relasjoner. Manual for NBO (Newborn Behavioral Observations).
Oslo: Gyldendal.
Nygård, R. (2007). Aktør eller brikke. Søkelys på menneskers selvforståelse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Olafsen, K. S. (2010). Temperament i den tidlige utviklingen. I V. Moe, K. Slinning, & M. B.
Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 228-247). Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Olafsen, K. S., Handegård, B. H., Ulvund, S. E., Kaaresen, P. I., Dahl, L. B., & Rønning, J. A.
(2008). Maternal ratings of infant regulatory competence from 6 to 12 months:
Influence of stress, birth-weight and intervention. A randomized controlled trial.
Infant Behav Dev, 31(3), 408-421. doi:https://doi.org/10.1016/j.infbeh.2007.12.0s05 Olafsen, K. S., Rønning, J. A., Handegård, B. H., Ulvund, S. E., Dahl, L. B., & Kaaresen, P. I.
(2012). Regulatory competence and social communication in term and preterm infants at 12 months corrected age. Results from a randomized controlled trial. Infant
Behavior and Development, 35(5), 140-149.
doi:https://doi.org/10.1016/j.infbeh.2011.08.001
Olafsen, K. S., Rønning, J. A., Kaaresen, P. I., Ulvund, S. E., Handegård, B. H., & Dahl, L. B.
(2006). Joint Attention in Term and Preterm Infants at 12 Months Corrected Age: The
61 Significance of Gender and Intervention Based on a Randomized Controlled Trial.
Infant Behavior and Development, 29(4), 554-563.
doi:https://doi.org/10.1016/j.infbeh.2006.07.004
Papoušek, H., & Papoušek, M. (2002). Intuitive parenting. I M. H. Bornstein (Red.),
Handbook of parenting: Biology and ecology of parenting (s. 183-203 ). Mahwah, NJ, US: Lawrence Erlbaum Associates Publishers.
Sameroff, A. J., & Fiese, B. H. (2000). Transactional regulation: The developmental ecology of early intervention. I J. P. Shonkoff & S. J. Meisels (Red.), Handbook of early childhood intervention (s. 135-159). New York: Cambridge University Press.
Shields, L., Pratt, J., & Hunter, J. (2006). Family centred care: a review of qualitative studies.
J Clin Nurs, 15(10), 1317-1323. doi:https://doi.org/10.1111/j.1365-2702.2006.01433.x Sommerfelt, K. (1997). Preschool neurodevelopment in non-handicapped children with
birthweight less than 2000 g. (Philosophiae Doctor PhD), Bergen,
Stainton, M. C. (1990). Parents' awareness of their unborn infant in the third trimester. Birth, 17(2), 92-96. doi:https://doi.org/10.1111/j.1523-536X.1990.tb00707.x
Stainton Rogers, R., & Stainton Rogers, W. (1997). Does Critical Psychology Mean the End of the World? I T. Ibáñez & L. Íñiguez (Red.), Critical Social Psychology (s. 67-82).
London: Sage.
Stern, D. (1997). Moderskabskonstellationen. Et helhedssyn på psykoterapi med forældre og små børn. København: Hans Reitzels forlag.
The National Child Traumatic Stress Network. (2014). Pediatric Medical Traumatic Stress Toolkit for Health Care Providers. Hentet fra
https://www.nctsn.org/sites/default/files/resources/pediatric_toolkit_for_health_care_p roviders.pdf
Thomas, A., & Chess, S. (1977). Temperament and development. Oxford, England:
Brunner/Mazel.
Trevarthen, C., & Aitken, K. J. (2001). Infant intersubjectivity: research, theory, and clinical applications. J Child Psychol Psychiatry, 42(1), 3-48.
doi:https://doi.org/10.1111/1469-7610.00701
Ulvund, S. E. (2010). Født for tidlig: Om foreldre som ressurs i oppfølging av barna. I V.
Moe, K. Slinning, & M. B. Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 461-479). Oslo: Gyldendal Akademisk.
62 Ulvund, S. E., Smith, L., & Lindemann, R. (2001). Psykologisk status ved 8-9 års alder hos
barn med fødselsvekt under 1501 gram. Tidsskrift for Den norske legeforening, 3, 298-302. Hentet fra: https://tidsskriftet.no/2001/01/klinikk-og-forskning/psykologisk-status-ved-8-9-ars-alder-hos-barn-med-fodselsvekt-under-1
van Veenendaal, N. R., Heideman, W. H., Limpens, J., van der Lee, J. H., van Goudoever, J.
B., van Kempen, A. A. M. W., & van der Schoor, S. R. D. (2019). Hospitalising preterm infants in single family rooms versus open bay units: a systematic review and meta-analysis. The Lancet Child & Adolescent Health, 3(3), 147-157.
doi:https://doi.org/10.1016/S2352-4642(18)30375-4
Westrup, B. (2007). Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program (NIDCAP) - family-centered developmentally supportive care. Early Hum Dev, 83(7), 443-449. doi:https://doi.org/10.1016/j.earlhumdev.2007.03.006
Westrup, B. (2015). Family-centered developmentally supportive care: the Swedish example.
Arch Pediatr, 22(10), 1086-1091. doi:https://doi.org/10.1016/j.arcped.2015.07.005 Winnicott, D. W. (1960). The theory of the parent-infant relationship. Int J Psychoanal, 41,
585-595. Hentet fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/13785877
Wittkowski, A., Garrett, C., Calam, R., & Weisberg, D. (2017). Self-Report Measures of Parental Self-Efficacy: A Systematic Review of the Current Literature. Journal of Child and Family Studies, 26(11), 2960-2978. doi:https://doi.org/10.1007/s10826-017-0830-5
World Medical Association. (2018). WMA Declaration of Helsinki - Ethical Principles for Medical Research Involving Human Subjects. Hentet fra
https://www.wma.net/policies-post/wma-declaration-of-helsinki-ethical-principles-for-medical-research-involving-human-subjects/
Zachrisson, H. D. (2010). Tilknytning og psykisk helse hos sped- og småbarn. I V. Moe, K.
Slinning, & M. B. Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s.
285-302). Oslo: Gyldendal Akademisk.
63