R IKTIGHETEN AV KPP KALKYLEN VED S YKEHUS Ø STFOLD

I kapittel 9.1 blir det gjort rede for hvordan man beregner KPP ved Sykehus Østfold. I denne sammenheng blir det også vist hvilke utfordringer og problemer som er knyttet til måten kostnader blir fordelt til aktiviteter ogpasient.

KPP kalkylen inneholder flere grove gjennomsnittsberegninger. Som et eksempel kan man betrakte aktiviteten liggedøgn. Her tar man verken hensyn til postoverføringer eller det faktum at ulike pasienter har ulikt pleiebehov (kompleksitet i pleiearbeid jfr kapittel 2.4.2).

Kostnader per liggedøgn som fordeles til den enkelte pasient, beregnes etter totale pleiekostnader dividert på antall pasienter. Slike gjennomsnittsbetraktninger kan resultere i store aggregeringsfeil.

Kalkylen inneholder også flere skjønnsmessige vurderinger (eksempel legelønn).

Skjønnsmessige vurderinger og feil ved fordelingsnøkkeler bidrar til spesifikasjonsfeil.

Når spesifikasjonsfeilene ogaggregeringsfeilene er store ogdrar i samme retning(samme fortegn), vil totalfeilen ved kalkylen bli stor (kapittel 2.5) og validiteten til kalkylen blir da lav. Dette er gjennomgående tendenser for KPP- kalkylen ved Sykehus Østfold. Nytteverdi av kalkyler som er unøyaktige vil være begrenset både operativt, administrativt og strategisk.

Hvorvidt benchmarkingmellom sykehus som opererer med unøyaktige kostnader gir positiv informasjonsverdi kan man stille spørsmålstegn ved.

På den andre siden, så må man vurdere hva som er alternativet til en kostnadskalkyle basert på KPP ogbuttom up før man drar konklusjoner.

Marianne Wik (systemsjef ved systemavdelingen Sykehus Østfold) har deltatt i et prosjekt ved SINTEF med formål å finne ut om KPP- beregninger gir en mer presis kostnadsberegning av kostnadsvektene (DRG- vektene) enn det en får til ved bruk av top-down metoden.

I denne undersøkelsen ble det foretatt en sammenligningav top-down metoden (årligDRG-vektingen utført av SINTEF) og bottom-up metoden (KPP ved Sykehus Østfold) for fordeling av kostnader knyttet til en bestemt sykehusaktivitet. Sammenligningen ble gjort for å se på hvilke endringer i kostnadsvektene en overgang til en KPP-beregning vil kunne få på de ulike DRG-ene.

Gjennomgangen av de to beregningsmetodene viste at hovedforskjellen til at avvik oppstår, er at bottom-up metoden ved sykehuset i Østfold på en bedre måte klarer å knytte de pasientrelaterte kostnadene til den enkelte pasient, enn hva top-down metoden klarer via sine særskilte fordelingsnøkler. Resultatet er at bruk av top-down metoden kun gir gjennomsnittskostnader pr DRG, mens KPP-metoden som er i bruk ved Sykehuset Østfold både gir beregnede kostnader pr pasient og en gjennomsnittlig fordeling av kostnadene pr DRG. Med dette menes det at modellen ved Sykehuset Østfold klarer å gi en reell kostnad pr pasient pr DRG noe en ikke får til gjennom top-down modellen siden det der ikke knyttes kostnader direkte til den enkelte/korrekte pasient. Et gjennomsnitt pr DRG defineres som totale kostnader pr DRG dividert med antall sykehusopphold.

Sammenligningen mellom top-down metoden og KPP-modellen ved Sykehus Østfold, viser at de to kalkyleprinsippene ikke gir et så ulikt resultat. Dette skyldes at liggetid er svært sentralt i begge systemene. Det synes likevel å være slik, at de kirurgiske DRG-ene til en viss grad får overestimert sine kostnader ved bruk av top-down metoden. Resultatet må imidlertid tolkes med varsomhet, siden konklusjonen ikke vil gjelde for hver enkelt kirurgisk DRG. Det kan også være en mulighet for at utformingen av Sykehus Østfolds KPP-modell underestimerer kostnadene ved noen operasjoner. En skal heller ikke se bort fra at top-down modellen, med oppdaterte fordelingsnøkler, ville kunne gitt en annen konklusjon. Resultatene viser også at for å få til en reell sammenligning av top-down og bottom-up metoden så burde en hatt en fullstendigbottom-up registreringav alle pasientrelaterte aktiviteter. En ville da fått et reelt

bilde av hva de faktiske kostnader knyttet til den særskilte pasient faktisk ville vært ogdet ville ikke vært nødvendig å ta omveier via fordelingsnøkler og gruppeinndelinger.

Undersøkelsen som Marianne Wik deltok i konkluderer med at til tross for at det er svakheter i det datagrunnlaget som de benyttet fra Sykehuset Østfold, vil en overgang til KPP-beregninger gi en mer presis kostnadsberegning av kostnadsvektene enn det en får til ved bruk av top-down metoden.

9.3.1 Hvordan øke validiteten til KPP kalkylen?

For å si noe om hvordan man kan øke validiteten til KPP- kalkylen ved Sykehus Østfold, kan man studere hva Sverige har gjort på dette området. Den KPP- modellen som man benytter ved svenske sykehus har mye høyere validitet ogriktighet enn den modellen som bruks ved Sykehus Østfold. Den svenske modellen har høyere detaljeringsgrad og nøyaktighet når det kommer til tidsregistreringer tilknyttet aktiviteter som utføres av helsepersonellet. ”I tillegg har man et bedre og mer presist datasystem (QPR CostControl) for å beregne pasientkostnader” (Mikael Karlsson, prosjektleder KPP Landstinget i Östergötland).

Datasystemet benyttes til produktkalkuleringogkostnadsanalyse.

For en nærmere og mer spesifikk beskrivelse av retningslinjer for KPP-arbeidet i Sverige, vises det til Landstingsforbundets delrapporter om KPP-arbeid i perioden oktober 1999 til april 2002 (Kostnad per patient (KPP) (1999-2002)).

Magnus Sundberg(Scandinavian Care Consultants AB ogkonsulent for Sykehus Østfold), utaler segom viktige områder der Sykehus Østfold sin KPP- modell bør utbedres for å gi økt validitet:

I KPP modellen skulle vi exempelvis vilja ha:

• en vårdtyngdsmätning av enskilda patienter på posterna

• På operation skulle vi vilja ha

o Redovisning av personalen på operationsstugorna, både antalet och hur länge dom är inne på operationen

o Redovisning av allt material (både engångsartiklar och material som återanvänds) under operationen

• ett system som bokför förbrukningen av mediciner på patientnivå på sjukuset

• ett tidsredovisningssystem där läkare och andra bokför tid per behandlad patient.

Detta är en dröm som vi nog aldrig kommer att få se gå i uppfyllelse. Vi som skriver är båda runt 40 år och det kommer inte att ske under vår yrkesverksamma tid. Men det vore av värde för KPP

De mest presise KPP- kalkylene finner vi hos helsevesenet i USA. Her blir alt målt ned til minste detalj og aggregerings- og spesifikasjonsfeilene er svært lave (totalfeil er lav). KPP-systemet i USA er imidlertid et svært ressurskrevende system med høye administrasjons-kostnader. I så henseende kan man stille spørsmålstegn ved om de nøyaktige KPP- kalkylene bidrar til verdiskaping? Blir administrasjonskostnadene ved å drifte og innføre KPP- system i sykehus høyere enn eventuell merinntekter man genererer gjennom økt styringsinformasjon?

Dette er et spørsmål som ikke direkte blir besvart i denne oppgaven. Her må man foreta videre forskningogmer kvantitative studier for å finne et eksakt svar. Spørsmålet bringer oss imidlertid over til neste tema; hva er nytteverdien av KPP på sykehusnivå?