Identifisering

Spørsmålet om hvordan lærerne kan identifisere elever som sliter med sosiale relasjoner ga litt forskjellige svar, noen av informantene snakket om det å observere fritt atferd, mens noen snakket om sosiogram. Lærerne fortalte at det viktigste for å kunne oppdage at elever sliter med sosiale relasjoner var å observere. De kommenterte alle at lekbetont aktivitet som friminutt, var en god arena for å kunne observere samspillet elevene hadde med sine medelever.

Informant 2 uttalte:

«Det er jo observasjon som er den beste metoden. Da tenker jeg, at skal man observere så må også en lærer være der det skjer og det er jo ofte i friminuttene.»

Informant 5 uttalte:

«De første indikasjonene man får er gjerne gjennom lek, hvordan de forholder seg til andre elever og da er det gjerne hvis de skiller seg ut på den måten, så er det gjerne en

sterkere grad. Så er det jo respons, det er jo å lese klassen, lese det sosiale miljøet, enten du er i klasser i forhold til grupper og inndelinger eller i lek/frilek/styrt lek.»

Videre var det flere av informantene som fortalte at man kunne se det på elevens

atferdsmønster. Dette kunne også indikere andre vansker, men det ble ofte sett i sammenheng med det å slite sosialt.

Informant 1 uttalte:

«Som regel så går det ut over atferden, at de er i mange konflikter, at de misforstår mye. Hvis det baller på seg så blir de jo enten veldig rasende eller veldig skye og vil ikke være sammen med andre for det føles utrygt.»

Informant 3 uttalte:

«Kan oppdage at de ofte er på kant med andre elever, lett havne i konflikt og man kan oppleve at de blir gående alene i friminuttene. Noen kan reagere med å isolere seg.»

I tillegg var det tre av lærerne som fortalte om at sosiogram var et godt og viktig verktøy for å oppdage elever som sliter med sosiale relasjoner.

Informant 2 uttalte:

«I tillegg så pleier jeg to ganger i året å gjennomføre sosiogram i klassen. Der alle skal skrive ned tre navn på de som de aller helst vil leke med i friminuttet og de tre elevene de helst vil sitte sammen med på skolen..»

Informant 4 uttalte:

«Og det å bruke sosiogram synes jo jeg er kjempelurt, å avdekke det på den måten.»

Informant 5 uttalte:

«Du har jo gjerne også de som du gjerne ikke er så obs på som du må gå mer inn med sosiogrammer og se mer hvordan bildet er i forhold til det sosiale samspillet.»

Når det kommer til spørsmålet om hvilke kjennetegn som er mest vanlige for de barna som sliter med sosiale relasjoner fortalte lærerne at disse barna både kunne være veldig innesluttet eller tvert imot. Så generelle kjennetegn gikk mye på at disse barna ofte var mye for seg selv, eller veldig usikre og kontaktsøkende der de prøver og feiler.

Informant 1 og 2 fortalte om at kjennetegn på at elever sliter med det sosiale er at de enten utagerer eller er innesluttet.

Informant 1 uttalte:

«Det kan være ulikt for gutter og jenter, men aller helst har det jo med barnets lynne å gjøre, altså om barnet er en forsiktig, litt innadvendt personlighet eller om de har en

utadvendt, litt sånn aggressiv personlighet.»

Informant 2 uttalte:

«Det kan slå ut, enten at eleven kan blir veldig innesluttet, holde seg for seg selv og trekke seg unna sosiale settinger og miste troen på seg selv. Det er vel ofte den ene veien eller så kan det slå motsatt vei, at de prøver å få mye oppmerksomhet, at de gjør for mye utav seg eller ja, sloss og herjer eller sier dumme ting.»

Lærerne fortalte også om at kjennetegn ofte viste seg igjen i personligheten og at disse barna ofte enten holdt seg for seg selv eller oppsøkte konflikter.

Informant 3 uttalte:

«At de ofte blir gående alene, at de ofte kommer i konflikter.»

Informant 4 uttalte:

«De største kjennetegnene er nok det at de søker, de elevene dette gjelder søker gjerne andre, skifter på, prøver og feiler. Eller at de er alene, det er jo også en måte å streve på.»

Innenfor denne kategorien som går på å identifisere elevene som sliter med sosiale relasjoner var det siste spørsmålet mitt om skolen de arbeidet på hadde noe system eller en rutine for å identifisere disse elevene. Her svarte lærerne i hovedsak at hovedansvaret lå hos

kontaktlæreren og at det var via kontaktlærer det oftest ble oppdaget om elever hadde sosiale vansker. Men dersom læreren følte at det var elever som hadde problemer og trengte hjelp i

arbeidet videre var det ulike rutiner og system for hvem man skulle kontakte og hva man skulle gjøre på den enkelte skole. Noen hadde også tiltaksprogram som kunne være til hjelp i forhold til å oppdage de elevene som sliter sosialt.

Informant 2 uttalte:

«Ja det har vi. Vi har et Zero-program som er vårt antimobbeprogram og den er jo såpass utvida at der inngår jo dette også, hvordan ta vare på de som faller utenfor.»

Informant 3 uttalte:

«Det er et godt system på det og når du oppdager så er det at du først skal gi beskjed hjem, rutinen er at når du har gjort det, melde de opp til spespedteamet eller ressursteamet, så går det derfra. Men det er klart at når du velger å arbeide i et yrke som lærer, så oppdager du jo ganske fort, det å engasjere seg er jo ufattelig viktig.»