Valg av verdsettelsesteknikk er som tidligere nevnt avhengig av forhold ved selskapet som skal verdsettes. Forhold ved bransjen selskapet opererer i spiller inn, i hvilken fase av livssyklusen det er i er viktig for valget, og til slutt er det avgjørende om forutsetning om fortsatt drift er til stede, eller virksomheten skal avvikles. Det er også viktig å vurdere hvilken tilgang man har på informasjon, og hvor god kvaliteten er på denne informasjonen.
3.2.1 Forhold som spiller inn på valg av teknikk19
Trekk ved bransjen til selskapet kan være avgjørende for valg av teknikk. I noen bransjer er det for eksempel lett å finne verdien på komparative eiendeler, for eksempel innen eiendom, noe som gjør substansverdimodellen aktuell. Andre trekk ved bransjen, som for eksempel vekst og fase i livssyklusen spiller også inn.
Hvor selskapet befinner seg i livssyklusen er avgjørende for valg av verdsettelsesteknikk. En oversikt over de ulike fasene i livssyklusen med tilhørende karakteristiske trekk ser vi i figur 3.1.
Figur 3.1: Livssyklusen til et selskap20
19 Kilde: BUS425 – notat forelesning 16 (K. H. Knivsflå)
20 Kilde: Damodaran (2002)
En bedrift i oppstartsfasen kjennetegnes ofte ved at de har lave inntekter og store underskudd.
Man har naturlig nok få år med regnskapstall, i tillegg til at de regnskapstallene man har ofte kan ha store målefeil grunnet for eksempel direkte kostnadsføring av immaterielle investeringer. Den mest passende verdsettelsesteknikken for en slik bedrift vil oftest være komparativ verdsettelse ved å bruke ulike multiplikatormodeller. En forholdsvis nystartet bedrift vil ofte ha store vekstmuligheter, altså en opsjon til å vokse, og man har dermed også muligheten til å verdsette bedriften ved å bruke opsjonsbasert verdsettelse. Fundamental verdsettelse er her lite egnet, siden man har så lite fundamentale data å ta utgangspunkt i.
Dette gjelder i særlig grad dersom man opererer i en forholdsvis ny bransje. Dersom bransjen derimot er moden, kan man bruke fundamental verdsettelse.
Et selskap som er i moden fase har drevet på i en del år, og man har derfor tilgang på regnskapstall fra en lang periode. En slik bedrift er gjerne kjennetegnet ved gode inntekter og positive resultater. For et selskap i denne fasen er hovedteknikken fundamental verdsettelse, siden man har så god tilgang på fundamental informasjon. De to andre verdsettelsesteknikkene er som tidligere nevnt gode supplement som gjerne kan brukes i tillegg for å få et bedre verdiestimat. I praksis ser en ofte at komparativ verdsettelse blir mest brukt også for virksomheter i moden fase, nettopp på grunn av at den er enklere og mindre krevende.
Bedrifter som aldri kom skikkelig i gang, eller som er ferdig med moden fase, er på vei tilbake. Disse kjennetegnes ved synkende inntekts- og resultatvekst, eller til og med synkende inntekter og resultat. Tilgangen på regnskapsdata er ofte god for de som er ferdig med moden fase. Dersom tilbakegangen er lønnsom er fundamental verdsettelse hovedteknikken. Dersom det er ulønnsom tilbakegang, og fare for konkurs er komparativ verdsettelse ved bruk av substansverdimodellen hovedteknikk. Man ønsker da å kartlegge hvilke verdier man kan få ut ved en eventuell konkurs. Man kan også bruke opsjonsbasert verdsettelse, ved å prise opsjonen selskapet har til å stoppe driften.
Hvorvidt forutsetningen om fortsatt drift er til stede eller ei er av betydning når man skal velge verdsettelsesteknikk. Dersom denne ikke er tilstede, forutsetter man at man skal avslutte virksomheten, eller at man går konkurs. Man bør da bruke enten substansverdimodellen eller eventuelt opsjonsbasert verdsettelse, som nevnt i forrige avsnitt.
Til slutt kan en si at tilgangen på informasjon og kvaliteten på denne er av betydning.
Fundamental verdsettelse er en teknikk som krever mye informasjon både om bransjen og om selskapet fra flere regnskapsår bakover i tid. Dette gjør at man må vurdere hvor mye informasjon man har tilgjengelig om selskapet før man kan bestemme seg for verdsettelsesteknikk.
3.2.2 Valg av teknikk for Expert ASA
For å begrunne mitt valg av verdsettelsesteknikk for Expert tar jeg utgangspunkt i hvert punkt under diskusjonen under punkt 3.2.1, og ser disse i forhold til Expert.
Expert opererer i en spennende bransje som jeg vil karakterisere som moden. Bransjen er preget av sterk konkurranse mellom noen store aktører. Leverandørene til bransjen er aktører som hør høy grad av innovasjon. Vekstmulighetene til bransjen er store som følge av folks stadig økende forbruk av forbrukerelektronikk.
Expert er et selskap som har drevet på lenge, og kan derfor sies å være en moden bedrift. I tillegg ser man at de vokser gjennom stadige oppkjøp. Dette gjør at jeg vil karakterisere dem som et selskap i en moden vekstfase.
Forutsetningen for fortsatt drift er til stede for Expert. Det er ingenting i regnskapstallene som tyder på noe annet.
Expert ASA er et børsnotert selskap notert på Oslo Børs. Dette gjør at tilgangen på regnskapsdata og annen relevant informasjon er svært god.
Ut fra dette har jeg kommet fram til at fundamental verdsettelse som baserer seg på strategisk regnskapsanalyse og fremtidsregnskap passer best for Expert ASA.
Komparativ verdsettelse kan også være aktuelt som et supplement. Dette kan gjennomføres ved å bruke børsverdien til komparative selskap i Europa, for eksempel DSG international plc, som sammenligningsgrunnlag. Dette sammenligningsgrunnlaget må justeres for forskjeller mellom selskapene. Dersom man ønsker en god verdsettelse, bør man bruke flere selskaper om mulig. Da må alle justeres for forskjeller i forhold til Expert.
DSG21 er et britisk selskap som selger forbrukerelektronikk i mange europeiske land. De eier flere kjeder, blant annet Elkjøp, som er en direkte konkurrent til Expert. Egentlig ville det vært mest interessant og brukt tall fra Elkjøp i en komparativ verdsettelse, siden de opererer i samme marked som Expert. Men DSGs rapporterer på konsernnivå, så jeg har ikke tilgang til tall fra Elkjøp. DSG har også avvikende regnskapsår (1.5 – 30.4), og de opererer i veldig mange markeder som er forskjellig fra det skandinaviske markedet. Jeg mener derfor ikke DSG er direkte komparativt med Expert, og mange justeringer måtte altså til. Disse forholdene tatt i betraktning, velger jeg å ikke gjennomføre komparativ verdsettelse av Expert.
Opsjonsbasert verdsettelse kan også være et supplement i verdsettelsen av Expert. Man kan da for eksempel verdsette opsjonen av videre ekspansjon i Estland og eventuelt utvidelse til de andre baltiske landene. På grunn av tidkrevende arbeid og allerede stor arbeidsmengde velger jeg å ikke gjennomføre supplerende verdsettelser, og heller gjøre en så grundig fundamental verdsettelse som mulig. Opsjonene er i fundamental verdsettelse på en måte tatt hensyn til ved at veksten blir budsjettert høyere enn ellers.