Ved Vitaminlaboratoriet var det 8 timers arbeidsdag og 6 dagers ar-beidsuke fra starten og frem til 1959. I 1959 ble arbeidsuken forkortet til 45 timer, arbeidsdagen var fremdeles 8 timer. Med dette var det skaffet rom for fri annenhver lørdag. I 1968 ble arbeidsuken igjen forkortet til 42,5 ti-mer og i 1976 til 40 timer. Nøyaktig når fri hver lørdag ble innført har jeg ikke funnet ut. I prinsippet ble 8 timers arbeidsdag opprettholdt og rom for fri hver lørdag ble det da først i 1976. I 1987 ble arbeidsuken, iallfall på pa-piret, forkortet til 37,5 timer. I realiteten er den vel fremdeles 40 timer idet en regner med 20 min. ubetalt spisepause pr. dag.
Tidspunktet for dagens start og slutt har variert noe, detaljer har jeg ikke funnet. For tiden er arbeidstiden fra kl. 8.00 til 15.45 i tiden 15. september 42
til 15. mai og fra 8.00 til 15.00 fra 16. mai til 14. september. I 1977 ble det innført fleksitid ved Fiskeridirektoratet for hele personalet.
I den første tiden ble arbeidstiden kontrollert med stemplingsur. Dette gjaldt ikke for den delen av personalet som ikke hadde overtidsbetaling.
Det vitenskapelige personale med tittel Vitenskapelig konsulent fikk ikke, vitenskapelige assistenter fikk overtidsbetaling.
Omgangsformer
Omgangsformene var meget forskjellige fra dagens. Vi var i liten ut-strekning dus med underordnet personale, kvinnelige medarbeider ble til-talt med fru eller frøken og etternavn; mannlige medarbeidere dels med De eller du og etternavn. Meget få var på fornavn med hverandre.Jeg kan nevne at jeg aldri ble på fornavn med Brækkan, Lambertsen og Utne. Da Brækkan kom til Bergen etter sin USA-tur var han vant med fornavn og forsøkte seg med det overfor oss. Han måtte fort gi opp fordi han ikke fikk respons. Dette er vel den største forandringen i omgangsformene mellom da og nå. Det betyr ikke at det var stivt forhold mellom noen på laborato-riet. Det var bare slik.
Ferier
Lengden av ferien har hele tiden i hovedsak vært 4 ukers virkedager d.v.s. 24 dager med 6 dagers uke, 20 dager med 5 dagers uke. i 1981 ble fe-rien utvidet med en dag, Gro-dagen. Den var tenkt som det første skritt i retning av 5 ukers ferie, men dette· ble det'ikke noe av. I 1976 fikk ansatte over 60 år 5 ukers ferie.
Det er arbeidsgiver som bestemmer når den ansatte kan ta ferie, med den begrensning at 75% av ferien skal gis sammenhengende i tidsrommet 16. mai til 30. september. I praksis har det vel helt fra starten vært små pro-blemer med å få ta ferie når det passer den enkelte.
Det har ikke vært andre faste fridager enn de lovbefalte. Det er egne re-gler for muligheten til åta fri av velferdsgrunner og for avspasering. Etter hvert har det innarbeidet seg at det er blitt gitt fri en eller to dager i lang-helger som jul og påske, men det er ikke noen faste regler for dette.
Foreninger
Helt fra starten tidlig i 50-årene var vi med i det aktuelle foreningslivet i Norsk Kjemisk Selskap, Bergen avdeling. Der gjorde særlig Lambertsen seg bemerket som en meget aktiv og effektiv sekretær i mange år. Han var en særlig effektiv kontingentinnkrever: Han gikk så langt som til å sende
inkassokrav til dårlige betalere. Han ble utnevnt til æresmedlem av NKS sentralt i 1980. Selv hadde jeg en formannsperiode i Bergen avdeling 1967-1969. Vi var aktivt med og arrangerte NKSF's 9. Landsmøte for kjemi i 1963 og det 16. Nordiske kjemikermøte i 1977. Festen ved dette siste møtet ble holdt i kjøpesenteret Oasen. I de senere år har Julshamn vært nestformann i NKS, Bergen avdeling (1993-1997) samt medlem av hoved-styret i NKS fra 1997.
Som en sidegren til kjemi-møter arrangerte interesserte alt tidlig i 1950-årene noe vi kalte Biokjemisk kollokvium. Det var Brækkan sammen med siv ing. Kåre Bakken fra Fiskerilaboratoriet og siv.ing. Mathias Klungsøyr fra SSF som var initiativtakere. Møter ble stort sett holdt ved Fiskeri-laboratoriet en eller to ganger i måneden. Det var et kollokviestyre på to personer som virket et halvt år om gangen. Styret hadde ansvaret for å finne innledere og å sende ut referater fra møtene. Innledere var som oftest lokale, men vi hadde også besøk av forskere utenfra, den mest berømte var kanskje R.L.M. Synge som sammen med AJ.F. Martin fikk Nobelprisen i kjemi i 1952 for sin oppdagelse av fordelingskromatografien.
Kollokviet gikk ikke inn i NKS, som noen ivret for, men forsatte lenge selvstendig. Etterhvert ble det overtatt innenfra av biokjemikere fra UiB og gikk da inn som Bergen avdeling av Norsk Biokjemisk Selskap. Som en ku-riositet kan jeg nevne at de lenge beholdt navnet Biokjemisk kollokvium og nummererte sine møter fortløpende fra våre første av. Jeg kjenner ikke til om dette gjelder fortsatt. For tiden er det knapt noen medlemmer ved Ernæringsinstituttet.
l 1977 startet studentene som tok sin hovedfagseksamen ved instituttet Ernæringsbiologisk forening. Den var den første tiden bare åpen for stu-dentene og de ferdige kandidatene. I 1982 ble det åpnet for at alle interes-serte kunne få medlemskap.
I 1981 ble Norsk Selskap for Ernæring stiftet, i hovedsak for å ha en or-ganisasjon til å stå for internasjonal kontakt nied ernæringsmiljøer. Selska-pet vokste raskt ut av rollen som kontaktorgan og er nå åpen for alle inter-esserte. Flere av Ernæringsinstituttets forskere har vært engasjert i Selska-pets styre og stell. Selv var jeg president i selskapet fra 1985 til 1989, Amund Måge fra 1995 til 1996. Lambertsen hadde en lang periode som kasserer og Måge har vært sekretær.
Foruten disse foreningene med vitenskapelig tilknytning var tidlig de ulike fagforeningene representert.
-44
HØYDEPUNKTER