Opplæring, kjønn og alder
Ikke alle tar del i den formelle etter- og videreutdanningen. I Arbeidslivsundersø-kelsen fra 1993 svarte 34,6 prosent av alle norske arbeidstakere at de hadde fått formell utdanning i løpet av de siste tolv månedene. Kursene varierte over hele spek-teret av varighet, men de fleste kursene varte omkring en uke. Det var så og si ingen forskjell i kursdeltakelse mellom kjønnene, 34 prosent kvinner og 35 prosent menn hadde deltatt på kurs (Schøne, 1996:39).
MMI-96 ser på opplæring over en litt lengre tidsperiode. Her svarer 75 pro-sent av alle arbeidstakerne at de har deltatt på ett eller flere formelle kurs i løpet av
1 For ytterligere informasjon viser vi til NHO
de siste fem årene (jevnfør tabell 5.1). Heller ikke her viser totaltallene noen særlig forskjell mellom kjønnene. Kursdeltakelsen fordeler seg ellers mellom aldersgrup-pene lik fordelingen i Arbeidslivsundersøkelsen fra 1993: De yngste og de eldste deltar minst på kurs. Høyest kursdeltakelse finner vi hos de mellom 30 og 39 år, og da særlig blant kvinner.
MMI-96 gir oss mulighet til å se mer spesifikt på hvordan arbeidstakerne fordeler seg på ulike opplæringsformer, noe Arbeidslivsundersøkelsen fra 1993 ikke gir. Tabell 5.2 viser at flest arbeidstakere har deltatt på kurs hvor formålet er å øke kvalifikasjonene i nåværende jobb. Mens 61 prosent har deltatt på interne kurs av denne typen, har 45 prosent deltatt på eksterne kurs med samme formål. Færrest arbeidstakere har deltatt på eksterne kurs hvor formålet er å bedre kvalifikasjoner til andre jobber innenfor samme virksomhet. Faktisk er disse kursene sjeldnere be-nyttet enn kurs til å oppgradere generelle kvalifikasjoner uavhengig av arbeidsplas-sen. Vi vet imidlertid ingenting om hvem som har betalt denne opplæringen.2
Det mønsteret vi har beskrevet ovenfor om fordelingen av kursdeltakelse mellom aldersgruppene (dvs. at de “ eldre” og “ yngre” får minst), går stort sett igjen
Tabell 5.1 Andel som har gjennomgått formelle kurs i løpet av de siste fem årene fordelt etter alder og kjønn. Prosent
e
Tabell 5.2 Andel arbeidstakere som har fått formell opplæring i løpet av de siste 5 årene gruppert etter kursform og kjønn. Prosent
e
2 Mens både Arbeid- og bedriftsundersøkelsen fra 1989 og Arbeidslivsundersøkelsen fra 1993 tar for seg kurs betalt av arbeidsgiver, skiller ikke MMI-dataene mellom hvem som har betalt kursene.
for alle seks opplæringsformene. Minst får kvinner under 29 år og over 50 år. Det ser imidlertid ut til at alderseffekten er størst for interne kurs som gjør deg bedre kvalifisert i den jobben du har. For eksterne kurs innrettet mot oppgradering av mer generell kompetanse, er aldersforskjellene nesten fraværende.3
Opplæring og stilling
Både Arbeid- og bedriftsundersøkelsen fra 1989 og Arbeidslivsundersøkelsen fra 1993 viser at forskjellene mellom arbeidstakere med forskjellige yrker er betydelige (se Pape, 1993 og Schøne, 1996). Dette kommer også tydelig frem av MMI-96.
Tabell 5.3 viser at yrkesstatus har stor betydning for kursdeltakelsen. Særlig ufaglærte arbeidere har langt svakere deltakelsesandel enn andre arbeidstakere. Vi ser også at deltakelsesandelen øker jevnt med stillingsnivåene, der om lag 93 pro-sent av alle ledende funksjonærer har deltatt på kurs i løpet av de siste fem årene.
Dette mønsteret går igjen for alle seks opplæringsformene gjengitt ovenfor, om enn med kraftigere utslag på noen enn andre. Likevel deltar funksjonærer all-tid oftere enn ufaglærte arbeidere. Mest markant utslag for stillingskategorien fin-ner vi for opplæring rettet mot nåværende jobb, både internt og eksternt.
Forskjellene mellom yrkesgruppene som er referert til ovenfor, blir enda mer markante dersom vi tar hensyn til antall kurstyper man har deltatt på. Mens 16 prosent av høyere funksjonærer har deltatt på alle fire kurstypene de siste fem årene, har kun to prosent av de ufaglærte gjort det samme. Skillelinjene går altså ikke bare på hvorvidt man deltar på kurs eller ikke, men også på hvor ofte og hvor mange typer kurs man deltar på.
Tabell 5.3 Andel som har gjennomgått formell opplæring i løpet av de siste 5 årene etter yrkesstatus. Prosent
3 I det videre arbeidet vil vi kun konsentrere oss om de fire første opplæringstypene, da det hovedsakelig er disse som er direkte organisert av bedriften.
Opplæring, utdanning og bransje
Det er mer vanlig å delta i kursvirksomhet i offentlig enn privat sektor. Blant ansatte i offentlig sektor oppgir 80 prosent at de har deltatt på organisert opplæring de sis-te fem årene, mens 69 prosent innen privat sektor oppgir det samme. Forskjellen mellom sektorene går først og fremst på deltakelse versus ikke-deltakelse, mens det ikke er særlige forskjeller i antall kurstyper arbeidstakerne har deltatt på.
Man skulle kanskje tro at arbeidstakere med lavt utdanningsnivå normalt sett hadde størst behov for opplæring, og dermed også var de som fikk mest. Dette ser imidlertid ikke ut til å være tilfellet.
Som vi ser i tabell 5.4, er sammenhengen mellom kursdeltakelse og utdan-ning markert. Minst får de som mangler utdannelse utover ungdomsskolenivå.
Videre ser vi at andelen som har deltatt på kurs øker jevnt med utdanningsnivå, der 87 prosent av arbeidstakerne med utdanning på høyskole- og universitetsnivå har deltatt på kurs de siste årene. Dersom vi tar hensyn til antall kurstyper man har deltatt på, blir skillelinjene ytterligere forsterket. Mens bare seks prosent av arbeids-takerne med kun ungdomskoleutdannelse har deltatt på fire kurstyper eller mer, har 16 prosent av arbeidstakerne med universitetsutdannelse gjort det samme.
Det er klare forskjeller i formell kursdeltakelse mellom ulike bransjer (jevn-før tabell 5.4). Minst deltakelse på kurs finner man innen primærnæringene, in-dustri og håndverk, og i varehandelen. Her har i underkant av 70 prosent av
Tabell 5.4 Andel som har deltatt på formelle kurs i løpet av de siste fem årene fordelt etter utdanning og bransje. Prosent
l
arbeidstakerne deltatt i formell etter- og videreutdanning de siste fem årene. Høyest deltakelsesandel finner vi innen undervisning og forskning, i offentlig administra-sjon og i bank og finanssektoren, hvor over 80 prosent av arbeidstakerne har del-tatt på kurs i løpet av de siste fem årene. En forklaring kan være bruk av ulike for-mer for etatsutdanning innen disse områdene.
Dette mønsteret gjenfinnes også hos alle opplæringsformene vi har nevnt tidligere, men dog med et viktig unntak. Når det gjelder intern opplæring til andre jobber i virksomheten, blir overhyppigheten blant de med høyeste utdanningsnivå nesten borte.