Mens vi i forrige avsnitt hovedsakelig så på bivariate sammenhenger, vil vi nå ved multivariat analyse se på sammenhengen mellom kjennetegn ved arbeidstakerne og kursdeltakelse under ett. Først vil vi se på variasjonen i total kursdeltakelse, for deretter å gå nærmere inn på hver enkelt kursform.5
Total kursdeltakelse
Tabell 5.5 viser estimerte effekter av ulike variable på kursdeltakelse samt avvik fra gjennomsnittlig kursdeltakelse for hver kategori på de uavhengige variablene. Va-riablene vi kontrollerer opp mot hverandre er kjønn, alder, utdanning, stilling, bran-sje, heltid/deltid og fagforeningsmedlemsskap.
Utfra tabell 5.5 ser vi at både kjønn, alder, stilling og fagforeningsmedlem-skap gir signifikante effekter på kursdeltakelsen. Det vil si at det kun er disse vari-ablene som vi med stor nok sikkerhet kan si forklarer variasjonen i deltakelse på formelle kurs. Verken bransje, utdanningsnivå eller arbeidstid kommer her ut med tilsvarende signifikante effekter.
4 Vi presenterer her kun modellen som ligger til grunn for analysene av total kursdeltakelse i tabell 5.5. De andre modellene og delanalysene i kapittelet rapporteres ikke. De fås ved henvendelse til Fafo.
5 Analysene er foretatt ved hjelp av Multiple Classification Analysis (MCA). I tabell 5.5 kan
«total effekt-tallene» tolkes som den relative betydningen av de ulike uavhengige variable-ne på den avhengige (kursdeltakelse). Vi presenterer også målevariable-ne for hver underkategori, som kan tolkes som avvik fra gjennomsnittet på den avhengige variabelen. Figuren viser både de ukontrollerte (bivariate) og de kontrollerte effektene.
Ellers støtter analysen opp for sammenhengene vi har pekt på tidligere. Arbeidsta-kere over 50 år ser ut til å delta minst på kurs, dersom alt annet er likt. Disse har åtte prosent lavere deltakelsesandel enn gjennomsnittet. Ufaglærte operatører kom-mer klart dårligst ut, med et avvik på -18 prosent fra gjennomsnittet. Samtidig vi-ser analysene en viss sammenheng mellom fagorganivi-sering og kursdeltakelse. De som ikke er fagorganiserte har 13 prosent mindre deltakelsesandel enn gjennomsnittet, alt annet likt. Denne sammenhengen behøver ikke bety at fagforeningsmedlemskap fører til økte formelle opplæringsmuligheter. Andre forklaringer kan være at
fagfo-Tabell 5.5 Deltakelse på formelle kurs. Gjennomsnitt for alle, og avvik fra dette etter kjønn, alder, utdanning, stilling, bransje, arbeidstid og fagforeningsmedlemskap. Prosent
t
Signifikansnivå: 1 prosent (***), 5 prosent (**)
6 Dette kan for eksempel gjelde bedriftsstørrelse (organisasjonsgraden i arbeidslivet øker med bedriftsstørrelse), ansiennitet hos arbeidsgiver (nyansatte er sjeldnere organisert enn arbeids-takere med lengre ansiennitet) eller ansettelsesform (fast ansatte er oftere organisert enn midlertidige ansatte).
Signifikansnivå: 1 prosent (***), 5 prosent (**)
reningsmedlemskap fanger opp egenskaper ved bedriften eller arbeidstakeren som ikke inkluderes i modellen6.
Fordelingen av formell opplæring er altså avhengig av både den jobben du har (stillingsnivå) og alderen du er i. Dette skyldes dels at opplæring i størst utstrek-ning gis til folk i yrker som krever utdanutstrek-ning, og at unge mennesker – som i gjen-nomsnitt har lengre utdanning enn eldre – deltar mer i denne typen opplærings-virksomhet enn andre. Samtidig er det denne aldersgruppen som viser størst mobilitet på arbeidsmarkedet; de bytter jobber både eksternt og internt oftere enn andre. De vil derfor sannsynligvis også ha større behov for introduksjonsopplæring
enn gjennomsnittet. Den norske arbeidstakeren som deltar minst på kurs er en uorganisert kvinne over 50 år, som jobber i en stilling som ikke krever fagutdan-ning.
Vi skal nå se nærmere på fordelingen på de enkelte opplæringsformene. Det er grunn til å tro at arbeidstakerne fordeler seg ulikt på ulike kurs, for eksempel på grunn av ulike tradisjoner, etatsopplæring, opplæringsbehov med mer. Vi vil ta utgangspunkt i de samme strukturelle egenskapene ved arbeidstakerne som vi gjorde ovenfor.
Interne kurs rettet mot nåværende jobb
Det er denne formen for kurs som blir mest benyttet av arbeidstakerne. 63 prosent oppgir å ha deltatt på kurs av denne typen i løpet av de siste fem årene. I motset-ning til i analysen av forholdet kurs/ikke-kurs, finner vi at kjønnseffekten ikke gjelder for interne kurs rettet mot nåværende jobb; menn og kvinner har like stor sann-synlighet for å delta på slik opplæring. Bransje er heller ikke signifikant for denne kurstypen.
Imidlertid ser arbeidstiden ut til å spille en rolle i denne sammenhengen. De som jobber deltid har sju prosent lavere deltakelsesandel enn gjennomsnittet. Dette kan dels skyldes at deltidsansatte har jobber som krever lite opplæring i seg selv, og dels at de har mindre tid til overs i selve jobbsituasjonen. Samtidig finner vi nok en gang at fagorganisering øker sannsynligheten for kursdeltakelse.
Heller ikke her gir utdanningsnivået noe direkte utslag på kursandelen, sam-tidig med at 50-åringene får minst av denne formen for opplæring også. Er du imidlertid fagorganisert, mellom 30-39 år og heltidsansatt i en ledende funksjonær-stilling, er sannsynligheten stor for at du vil nyte godt av interne kurs rettet mot din nåværende jobb.
Interne kurs rettet mot andre jobber
22 prosent av arbeidstakerne har deltatt på interne kurs som er rettet mot andre jobber enn den nåværende. Verken stillingsnivå, kjønn, utdanningsnivå eller bransje synes å forklare mye av variasjonen i deltakelse på slike kurs. Skillelinjene mellom arbeidstakerne går først og fremst på alder og fagforeningsmedlemsskap, men også arbeidstid kommer inn med signifikant effekt.
Fortsatt er det slik at deltakelsesandelen er synkende med stigende alder. De som deltar mest på denne kurstypen er med andre ord unge arbeidstakere som nett-opp har begynt på karrierestigen. Det er derfor trolig at vi her til en viss grad har fanget inn opplæringen som heller gis i forbindelse med opprykk og omplassering, enn som reell opplæring til omstillingskompetanse og flerfaglighet. På den annen
side er det grunn til å tro at arbeidstakere i denne alderskategorien er mer tilbøye-lige enn andre aldersgrupper til å initiere en slik flerfaglig opplæring selv. Dette vil kunne øke deres karrieremuligheter og generelle verdi på arbeidsmarkedet.
Tallene tyder på at internopplæring alt vesentlig ser ut til å være knyttet til utvikling i nåværende jobb. Fordelingen av internopplæring rettet mot andre jobber indikerer at dette spørsmålet til en viss grad har fanget opp en opplæring som har blitt gitt i forbindelse med opprykk og som del av karrierestigen.
Eksterne kurs rettet mot nåværende jobb
I underkant av halvparten av arbeidstakerne har deltatt på eksterne kurs rettet mot nåværende jobb. De som deltar mest på slike kurs er høyt utdannede og funksjo-nærer i ledende stillinger. På utdanningsvariabelen går skillet først og fremst mel-lom de som ikke har utdannelse utover ungdomsskolen og alle andre. Denne grup-pen har ti prosent lavere deltakelsesandel enn gjennomsnittet. Samtidig har høyere funksjonærer hele 19 prosent høyere deltakelse på denne typen av kurs enn gjennom-snittet, alt annet likt. Fagorganisering forklarer noe av variasjonen i kursdeltakelse også her, om enn i mindre grad enn ved de andre kurstypene.
Det er grunn til å merke seg at alder ikke påvirker denne typen kursdelta-kelse. En forklaring kan være at høyere stillinger krever mer opplæring enn andre, samtidig med at høyt utdannede oftest er i slike stillinger. Dette kan være jobber som krever en bestemt type spesialisert opplæring, som bedriftene ikke selv kan til-by. Det kan også tenkes at høyt utdannede både er mer motivert og orientert mot utdanning som sådan. De vil dermed ha størst interesse av å utdanne seg videre, og da helst på eksterne kurs av mer formell art som øker deres verdi på arbeidsmarkedet.
Eksterne kurs rettet mot andre jobber
Kun 16 prosent av arbeidstakerne har deltatt på eksterne kurs rettet mot andre job-ber. Det er altså den klart minst benyttede kurstypen av alle vi har vært innom. Vi finner dessuten ingen signifikante sammenhenger som kan forklare noe av varia-sjonen i deltakelse på slike kurs. Dette tyder på at det er mer individuelle kjenne-tegn ved arbeidstakeren, eller trekk ved arbeidssituasjonen som vi ikke har opplys-ninger om, som forklarer deltakelse på slike kurs.
Oppsummering
En gjennomgang av MMI-materialet viser at ¾ av arbeidstakerne deltar på formell etter- og videreutdanning over en femårsperiode. Deltakelsen i formelle opplærings-tiltak må derfor sies å være forholdsvis høy. Analysene tyder videre på at den formelle
opplæringen hovedsakelig er knyttet til opplæring i nåværende jobb. Fordelingen av formell opplæring rettet mot andre jobber indikerer at vi her har fanget opp opplæring som er gitt i forbindelse med opprykk og som del av karrierestigen, heller enn formell opplæring til flerfaglighet og omstillingskompetanse.
Vi har forsøkt å se på variasjonen i kursdeltakelse utfra strukturelle egenskaper som kjønn, alder, utdanning, stilling, bransje, arbeidstid og fagforeningsmedlems-skap. Det er imidlertid overraskende små forskjeller mellom arbeidstakergruppene på basis av disse faktorene, samtidig med at de bare forklarer 17 prosent av varia-sjonen i materialet. Dette tyder på at også andre egenskaper ved individene og/eller arbeidssituasjonen er viktig for å forklare deltakelse i formell etter- og videreutdan-ning.
Analysene av MMI-materialet viser at skillelinjene først og fremst går mellom stillingsnivå og aldersgrupper. Den bivariate sammenhengen mellom utdannings-nivå og kursdeltakelse blir forsvinnende liten etter at vi har kontrollert for andre variable, som for eksempel stillingsnivå. MMI-materialet kan derfor ikke sies å bekrefte antakelser om at den formelle kompetanseutviklingen i arbeidslivet auto-matisk forsterker forskjeller som allerede er skapt gjennom utdanningssystemet. Det er de i høye stillinger mellom 30-39 år uavhengig av utdannelse, som gjennomgå-ende kommer best ut når det gjelder formell etter- og videreutdanning. På samme måte finner vi at arbeidstakere over 50 år i ufaglærte stillinger, kommer dårligst ut.
Mens det ikke er sterke sammenhenger mellom utdanning og total kurstakelse, ser utdanning imidlertid ut til å spille inn på hvorvidt arbeidstakeren del-tar på eksterne eller interne kurs. I den grad vi kan anta at eksterne kurs i større
Figur 5.1 Andel som har deltatt på organisert etterutdanning i løpet av de siste fem årene fordelt etter alder og stilling
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Under 30 30–39 40–49 Over 50
Prosent
Ufaglært Fagarbeider Funksjonær ellers Funksjonær, lederstilling
grad enn interne gir dokumentasjon og kompetanse med ekstern arbeidsmarkeds-verdi, kan analysene likevel sies å bekrefte en viss selvforsterkende utdanningseffekt.
Dette er imidlertid en effekt som heller skaper forskjeller i arbeidstakeres markeds-verdi, enn forskjeller i reell kompetanseutvikling.
Sammenhengen mellom stilling og formell opplæringsmengde kan også være et uttrykk for at ulike jobber gir grunnlag for ulike typer av opplæring i forhold til dimensjonen formell/uformell opplæring. Skillelinjene går i såfall først og fremst på måten opplæringen blir organisert på i forhold til ulike funksjoner. Det vil i såfall si at vårt datamateriale ikke fanger opp de opplæringsaktivitetene som er av størst betydning for de gruppene som mottar minst formell bedriftsrelatert opplæring.