Hva har vært viktige årsaker til hvorvidt Samtak har hatt en effekt?

I dette avsnittet går vi nærmere inn på årsakssammenhenge r, når vi skal forklare variasjoner i det samlede resultatet av Samtak. For å forenkle fremstillingen er det her bruk kun én resultatvariabel, jf innledningen til kapitlet. Først gjennomgås korrelasjoner mellom resultatet og mulige årsaksforhold. Korrelasjonsanalysen viser enkeltvis sammenhengen mellom resultatet og mulige årsaker enkeltvis. I neste omgang vurderes sammenhengene simultant, dvs. at man kontrollerer for samvariasjonen mellom de mulige forklaringsvariablene. Dette vises i regresjonsanalysene.

Tabell 51. Korrelasjoner mellom moderatorvariabler og resultatvariabel.

? Utbytte av

** Korrelasjon er signifikant på 0,01 nivå (2-halet).

Tabellen viser at utbytte av samlingene er den læringsaktiviteten som har mest positiv sammenheng med det samlede resultatet av Samtak, vurdert av rektorene. Dette antyder at et positiv resultat er avhengig av at deltakerne har et positivt utbytte av samlingene, og motsatt at dårlig utbytte av samlingene har en negativ innvirkning på resultatvariabelen.

Det at PP-tjenesten er initiativtaker til lokale utviklingsprosjekt er en annen faktor som ser ut til å ha positiv sammenheng med resultatet av Samtak. Korrelasjonen på 0,34 er

moderat, men likevel signifikant.

De andre sammenhengene er ikke signifikant korrelert med resultatvariabelen.

I tillegg til korrelasjonene i tabellen, var spørsmål som måler vurdering av behov, positivt korrelert med utbytte av samlingene (r = 0,32 p < 0,01). Dette indikerer at det er viktig å være motivert for å lære nye ting, og at denne motivasjonen sannsynligvis har en grunnleggende betydning for utbytte av samlingene.

Tabell 52. Regresjon av moderator modell. Avhengig variabel: resultat av Samtak.

Deltakelse av lokale nettverk som kan knyttes til Samtakprogrammet Har samtak.ls.no bidratt til å styrke informasjonen om Samtak?

Prosjekter på vanskeområdene Systemrettet arbeid generelt

Ansatte deltatt på Samtak-samlinger?

PPT som initiativtaker til lokale utviklingsprosjekt

Beta Standardisert

koeffisient

t Sig.

Justert R² = 0,44

Regresjonsanalysen styrker resultatene fra korrelasjonsmatrisen i og med at variablene

”utbytte av samlingene” og ”PP-tjenesten som initiativtaker til lokale utviklingsprosjekt” er de eneste signifikante sammenhengene. På lik linje med forrige korrelasjonstabell er samlingene den læringsaktiviteten med størst effekt på resultatet.

Tabell 53. Korrelasjoner mellom resultat og ulike fo rhold relatert til prosjekter, samarbeid og prioriteringer. Korrelasjon

** Korrelasjon er signifikant på 0,01 nivå (2-halet). * Korrelasjon er signifikant på 0,05 nivå (2-halet).

Tabell 54. Regresjon av mediator modell. Avhengig variabel: resultat av Samtak.

Skolens oppfatning av samarbeidet med PPT Prioritering av spesialpedagogisk arbeid

Resultatene viser at effekten av Samtak er avhengig av spesielt to forhold når det gjelder prosjekter, samarbeid og prioriteringer.

Den variabelen som slår mest positivt ut for resultatet er prioritet på satsningsområdene.

Det å gi satsningsområdene høyere prioritet har derfor vært viktig for effekten av Samtak.

I tillegg viser analysene at ”PP-tjenestens tilbud til skolen” har vært den nest viktigste faktoren for resultatet. Resultatet kan tolkes dit hen at skolelederne som opplever at samarbeidet mellom skolene og PP-tjenesten har fungert bra, samt at skolen har fått et godt tilbud fra PP-tjenesten, også opplever en tendens henimot å ha fått et større utbytte av Samtak.

Tabell 55. Regresjon. Avhengig variabel: Lærerkompetanse på vanskeområdene

7,247 ,000

Når det gjelder sakkyndig vurdering av enkeltelever svarte 20,7 % av skolelederne at dette hadde fått høyere prioritet, 69 % ingen endring og 10,3 % lavere prioritet. De fleste er nøytrale, men det er altså noen flere som mener sakkyndig vurdering har fått høyere prioritet enn lavere.

Sakkyndig vurdering av enkeltelever viste en signifikant sammenheng med resultatvariabelen lærerkompetanse på vanskeområdene. Høyere prioritering av sakkyndig vurdering av enkeltelever hadde positiv effekt på lærerkompetanse på vanskeområdene.

Tabell 56. Regresjon. Kombinert mediator- moderator modell. Avhengig variabel:

Deltakelse av lokale nettverk som kan knyttes til Samtakprogrammet

Har samtak.ls.no bidratt til å styrke informasjonen om Samtak?

Prosjekter på vanskeområdene Systemrettet arbeid generelt PPTs tilbud til skolen

Skolens oppfatning av samarbeidet med PPT Prioritering av spesialpedagogisk arbeid

Den kombinerte mediator-moderator modellen indikerer at tre variabler fremstår som de viktigste for resultatet av Samtak: 1) utbytte av samlingene (p <,001), 2) PP-tjenestens tilbud til skolen (p <,01) og 3) høyere prioritet på satsningsområdene (p <,10).

5.11 Oppsummering og konklusjon

Utbytte av samlingene er den læringsaktiviteten som hadde størst og mest positiv innvirkning på skoleledernes vurdering av resultatene. Resultatet er en indikator på at utbytte av samlingene er en viktig forutsetning i forhold til resultatet av Samtak.

Samlinger ser derfor ut til å være et effektivt tiltak som også kan benyttes i fremtidige programmer.

I spørreundersøkelsen ble skolelederne spurt om skolen de jobber på har vært med på å sette i gang/videreføre prosjekter eller lokalt utviklingsarbeid som kan knyttes til Samtak. For dem som svarte ja på dette, viste resultatet at disse prosjektene hadde størst effekt dersom initiativet kom fra PP-tjenesten. Kom initiativet derimot fra skolen eller skolefaglig ansvarlig i kommunen, var derimot resultatet ikke nevneverdig betydningsfullt.

Årsaksanalysene viste videre at deltakelse i lokale nettverk som kan knyttes til Samtak ikke hadde en betydelig effekt på resultatet. Dette kan tyde på at lokale nettverk ikke er viktig eller at forholdene burde vært organisert på en annen måte, dersom dette skulle fått en mer betydningsfull effekt.

Svarene fra skolelederne viste at bruk av Samtak sine websider ikke hadde noen særlig effekt på det samlede resultatet av Samtak. Muligens kan dette tyde på at internettsidene bør bli mer praktisk anvendbare eller bestå av annen informasjon.

Forhold relatert til prosjekter, samarbeid og prioriteringer

Resultatene viser at effekten av Samtak er avhengig av en rekke forhold når det gjelder prosjekter, samarbeid og prioriteringer.

Den faktoren som er høyest korrelert med resultatvariabelen er i følge skolelederne at Samtak har vært til nytte i planlegging og gjennomføring av prosjekter eller lokalt utviklingsarbeid. Integrering ser derfor ut til å være viktig for om Samtak har fått en positiv innvirkning på resultatet. Dersom det er mulig bør derfor fremtidige tiltak planlegges og integreres med annet lokalt utviklingsarbeid.

En annen faktor som er viktig for om Samtak har fått et godt resultat, er hvorvidt PP-tjenesten har et godt samarbeid med, og gir et godt tilbud til skolen. Resultatet kan tolkes dit hen at skolelederne som opplever at samarbeidet mellom skolene og PP-tjenesten har fungert bra, samt at skolen har fått et godt tilbud fra PP-PP-tjenesten, også opplever en tendens henimot å ha fått et større utbytte av Samtak. Dette resultatet kan også ses uavhengig av Samtak, og det kan tolkes dit hen at et godt samarbeid mellom skole og PP-tjenesten uansett er viktig å jobbe mot.

En tredje faktor som har vært viktig for resultatene av Samtak er hvordan satsningsområdene og skoleoppgavene er prioritert. På dette punktet er resultatene noe motstridene og vanskelige å tolke: Høyere prioritet på vanskeområdene hadde en negativ effekt på resultatene, mens høyere prioritet på ulike skoleoppgaver gav et positivt resultat. Dette kan muligens forklares med høyere prioritet på vanskeområdene referer til et mer overordnet nivå relatert til for eksempel samarbeid i utviklings- og nettverksarbeid. Prioriteten på vanskeområdene refererer derimot mer til konkrete læringsaktiviteter relatert til for eksempel råd og veiledning omkring individuelle opplæringsplaner, undervisningsmetoder, foreldresamarbeid og organisasjons- og lederutvikling. Sistnevnte forhold ser altså ut til å ha en positiv effekt. Overordnete tiltak som gjelder nettverksarbeid og som ikke involverer lærerne direkte, har derimot en negativ effekt på resultatet.

Når det gjelder sakkyndig vurdering av enkeltelever svarte 20,7 % av skolelederne at dette hadde fått høyere prioritet, 69 % ingen endring og 10,3 % lavere prioritet. De fleste er nøytrale, men det er altså noen flere som mener sakkyndig vurdering har fått høyere prioritet enn lavere.

Sakkyndig vurdering av enkeltelever viste en signifikant sammenheng med resultatvariabelen ”lærerkompetanse på vanskeområdene ”. Høyere prioritering av sakkyndig vurdering av enkeltelever hadde positiv effekt på lærerkompetanse på vanskeområdene. Av dette kan en lære at lærerkompetanse på vanskeområdene kan bedres gjennom å gi bedre opplæring omkring sakkyndig vurdering av enkeltelever.

Det var flere faktorer som ikke hadde signifikante effekter på det samlede resultatet av Samtak. Den ene av disse var hvorvidt utviklingsarbeidet knyttet til Samtak var blitt igangsatt/videreført uavhengig av Samtak. Skolen oppfatning av samarbeidet med PP-tjenesten, samt variasjon når det gjaldt prioritering av spesialpedagogisk arbeid var to andre faktorer som ikke hadde signifikant innvirkning på resultatet.

Vurdering av behov var positivt korrelert med utbytte av samlingene (0,32 p < 0,01).

Dette tyder på at det er viktig å være motivert for å lære nye ting, og at denne motivasjonen sannsynligvis har en grunnleggende betydning for utbytte av samlingene.

Effekten av opplæring er avhengig av deltakernes motivasjon til selv å drikke av kunnskapskilden (Avolio & Bass, 1998). Dette er et generelt poeng som også er relevant for evalueringen av Samtak. Den positive sammenhengen mellom behov og utbytte av samlingene, støtter opp om at de som var mest motivert til å lære nye ting også hadde en tendens til å få et større utbytte av samlingene. Ved fremtidige samlinger bør en derfor jobbe med å heve deltakernes motivasjon til å lære nye ting.