• No results found

En sammenfattende analyse av PP-tjenesten

Faktor 1 Egenskaper ved skolen

4.10 En sammenfattende analyse av PP-tjenesten

Gjennomgangen av svarene fra PP-tjenesten viser for det første i hvilken grad Samtak som program har nådd ut til kontorene. For det andre viser resultatene sammenhegner mellom resultatene av Samtak og faktorer som kan forklare variasjoner i resultatene.

Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad Samtak har nådd ut til PP-kontorene svarer mellom 40 0g 50 % av kontorene at Samtak har vært til svært liten nytte eller liten nytte mens mellom 50 og 60 % av kontorene hat programmet har vært til god eller meget god nytte. Etter vårt skjønn er andelen kontor med lite utbytte av Samtak for stor.

Selv om en begrenset del av PP-kontorene har god nytte av Samtak, er det av interesse å se hvordan de ulike læringsaktivitetene i programmet har virket.

Analysen av slike virkninger vil vi sammenfatte i en modell over årsaker og virkninger knyttet til Samtak. I denne modellen inngår spørsmål om selve læringsaktivitetene og spørsmål om prioritering av ulike oppgaver fra PP-tjenesten.

Den første type årsaker, læringsaktivitetene, er de uavhengige variablene i modellen.

Læringsaktivitetene er de intervensjonene eller tiltakene som myndighetene har satt i verk for å utvikle kompetansen i målgruppene. Vi bruker også betegnelsen moderator for disse faktorene.

Den andre typen årsaker er forhold som ikke er planlagt som tiltak i programmet, men som i vår modell representerer prosesser underveis i programperioden. Slike prosesser er forhold som hvilke endringer i prioriteringer PP-kontorene har foretatt i løpet av programperioden. Dette kan vi se på en form for mellomliggende forhold mellom læringsaktivitetene og det endelige resultatet av Samtak. De mellomliggende faktorene kalles også mediator variable. Her tar vi med PP-tjenesten sine prioriteringer av oppgaver. Vi har også valgt å se på kontorenes behov for kompetanse som en mellomliggende variabel.

Nedenfor gis en oversikt over variablene i analysen.

Variabe loversikt i en forklaringsmodell for resultatene av Samtak

Uavhengige variable/Moderator

Mellom liggende variable/Mediator Resultatvariable

Oppslutning om Samtak Samlevariablene 1-4:

Utbytte av samlingene Behov for kompetanse 1. Kvalitet på tjenester fra

PP-tjenesten Omfang av lokale

utviklingsprosjekt

Grad av uavhengighet av Samtak i lokale prosjekt 2. Utvikling av kompetanse hos skoleledere

Deltakelse i lokale nettverk Initiativ til lokale prosjekt 3. Foreldremedvirkning Prioritering av samarbeidsformer mellom

PP-tjenesten og skole

4. Utvikling av kompetanse hos lærere på vanskeområdene Prioritering av saker PP-tjenesten kan hjelpe skolen

med

5. Alle resultatvariable samlet Prioritering av sakkyndighetsvurderinger

Som vist tidligere i dette kapitlet er det en del overlapping (innbyrdes korrelasjon) mellom de ulike årsaksfaktorene. Vi vil derfor kontrollere effekten av denne overlappingen og finne nettoeffekten av årsaksfaktorene.

I en regresjonsanalyse vurderer alle faktorene samtidig og analysen beregner nettobidraget til hver av de uavhengige variablene mot den avhengige, dvs.

resultatvariabelen.

Analysen viser at utbytte av samlingene har størst forklaringskraft. Den nest sterkeste faktoren er omfanget av lokale utviklingsprosjekter. Deltakelse i lokale nettverk viser ingen effekt. Det vil si at deltakelse i nettverk ikke gir et selvstendig bidrag til det samlede resultatet. Modellen har en forklart varians på 44 %, jf tabell 29.

Tabell 29. Regresjon*. Avhengig variabel: samlet vurdering av Samtak. Moderator variable.

Vi skal gjøre en tilsvarende gjennomgang av de mellomliggende variablene. Analysen viser at endring i prioritering av oppgaver har en sterk positiv effekt på de samlede resultatene av Samtak. Prioritering av sakkyndighetsvurderinger har derimot en negativ virkning. Endring i samarbeidsformer har ikke noen effekt.

Det kan synes paradoksalt at kontorenes behov for kompetanse har en negativ virkning på resultatet av Samtak, slik PP-tjenesten vurderer det. Dette kan bety at de mest aktive kontorene i programmet mener at de ikke har behov for ytterligere kompetanseutvikling. Det er nettopp disse kontorene som har fått mest ut av Samtak og har nyttiggjort seg virkemidlene i programmet på best måte, dvs i samsvar med målene for programmet.

Tabell 30. Regresjon. Avhengig variabel: samlet vurdering av Samtak. Mediator variable.

6,409 ,000

,137 1,180 ,241

,409 3,345 ,001

-,043 -,435 ,665

-,183 -2,013 ,047

(Constant) Prioritering av samarbeidsformer Prioritering av oppgaver Behov for kompetanse Sakkkyndig vurdering av enkeltelever

Modelb 1

Beta Standardiserte

Koeffisienter

t Sig.

Fotnote. Forklart varians (jusert)=23%

b.

I tabell 31 analysere alle variablene, men i to modeller. Den første modellen (Modell 1) viser de uavhengige variablene mens modell 2 omfatter både de uavhengige (moderator) og de mellomliggende variablene (mediator). Modell 1 har en forklart varians på 39 % og modell 2 41 %. Dette betyr at mediator variablene gir et lite ekstra bidrag til forklaring av total varians.

Utbytte av samlinger på systemområdet er den faktoren med sterkest betydning for den samlede vurderingen av Samtak mens lokale utviklingsprosjekt på systemarbeid er den nest viktigste. Utviklingsprosjekt på vanskeområdene og deltakelse i nettverk har ingen betydning for sluttresultatet, jf tabell 316.

Av de mellomliggende variablene er det bare endring i prioriteringer som har betydning for det endelige resultatet av Samtak. Endring i prioritering når det gjelder sakkyndig vurdering av enkelelever har ingen innflytelse på resultatet heller ikke variasjoner i behov for kompetanse.

6 I tabell 31 er utbytte av samlingene delt i to: 1) utbytte på systemarbeid og 2) utbytte på vanskeområdene. Tilsvarende er gjort når det gjelder omfanget av lokale utviklingsprosjekt; her er det skilt mellom 1) prosjekt på systemarbeid og 2) prosjekt på vanskeområdene. Opplysninger om prioriteringer i samarbeidsformer og oppgaver PPT kan hjelpe skolene med er slått sammen til en variabel om prioriteringer. Grunnen til dette er at de to spørsmålene korreler meget høyt. For å få en mer slagkraftig variabel om endringer, har vi derfor valgt å slå spørsmålene s ammen til en variabel.

Tabell 31. Regresjon. Avhengig variabel: samlet vurdering av Samtak. Mediator og