Effekter av Samtak

Oppdragsgiver har stilt flere spørsmål i forbindelse med evalueringen av Samtak. Vi skal her gå igjennom disse. Når vi svarer på spørsmålene må det hele tiden være klart at virkningene av Samtak er systematisk forskjellige – både mellom målgruppene, men spredningen er også stor innenfor målgruppene. En stor andel PP-tjeneste melder om lite utbytte av Samtak mens andre melder om godt utbytte. Det samme er tilfellet med tilbakemeldinger fra rektorene, men her er andelen som har erfart gode resultater av Samtak større enn for PP-tjenesten samlet sett.

1. Medfører styrkingen i PP-tjenesten en dreining mot mer systemrettet arbeid?

I siste kartlegging prøvde vi å kartlegge om styrkingen hadde medført en endring mot mer systemrettet arbeid i PP-tjenesten. Resultatene viser at styrkingen har hatt en slik positiv effekt, men at forskjellene mellom PP-kontorene er store. ”Styrkingen en forutsetning for Samtak – spesielt for PP-tjenesten”, skriver et av Statens utdanningskontorer i sin rapport om Samtak.

De som skårer bra på nyttevurderinger knyttet til ”Vurdering og vanskeområder” er de samme som vurderer resultatene som gode på ”Forebygging og systemrettet arbeid ”.

Den samme koblingen finner vi til de som mener at de har fått bedre kapasitet som et resultat av styrkingen og de som ikke har oppnådd dette. Det ser dermed ut for at det også her – som i vurderingen av utbytte av deltakelse på Samtak – finnes en del opphopningseffekter; gode resultater på det ene området, går sammen med gode resultater på andre områder. Både PP-tjenesten og skolefaglig ansvarlige mener at

kontor som ikke er blitt direkte styrket med stillinger, likevel har opplevd en faglig styrking i løpet av perioden.

Utbytte av samlingene på systemarbeid og lokale utviklingsprosjekt med systemarbeid er to av de faktorene som i størst grad forklarer variasjoner i måloppnåelsen for de ulike aktørene. Noe under halvparten av PP-kontorene svarer at programmet ikke har hatt den tilsiktede virkningen på systemarbeid.

2. Får den enkelte skole mer systemrettet og individrettet støtte og hjelp fra PP-tjenesten når det gjelder tilpasset opplæring og spesialundervisning?

Skolene melder om økt systemrettet støtte fra PP-tjenesten i løpet av perioden.

Systemrettet støtte er her definert som bedre råd og veiledning til skolen, klassen og rektor, men også bedre tjenester når det gjelder tilrettelegging av undervisning for alle elever og for elever med vansker. Vi finner også positive resultater knyttet til sterkere grad av medvirkning av elever og foreldre i utarbeiding av individuelle opplæringsplaner.

Det individrettede arbeidet (sakkyndighetsvurderinger) er nedprioritert på en del PP-kontor (29 %) i perioden. Flertallet av PP-PP-kontorene (57 %) rapporterer at prioriteringene på dette området ikke har endret seg. For skolenes del er det hele 60 % som ikke opplever noen endring av PP-tjenestens prioriteringer av den individrettede støtten. Dette kan tyde på at en høyere prioritering av det systemrettede arbeidet fra PP-tjenesten ikke har måttet gå på bekostning av vurderingen av enkeltelever. Dette gjelder både for skolen og for PP-tjenesten. Her spiller sannsynligvis styrkingen en viktig rolle. Ekstra ressurser i form av stillinger har nok virket positivt inn på at denne

”balanseringen” skulle være mulig for PP-tjenestene å få til.

Fra mange av utdanningskontorene meldes det om en forskyvning av fokus i kommunene fra enkeltvedtak og spesialundervisning, mot en mer systemrettet ressursdisponering på kommune-, skole- og klassenivå. En fare knyttet til denne forskyvningen omhandler ivaretakelsen av rettssikkerheten til elever som trenger individrettet støtte og som bør få enkeltvedtak på dette. Der finnes eksempler på avslag om spesialundervisning med begrunnelse om at eleven heller skal få ”særleg stor grad av tilpassa opplæring”. Enkelte aktører frykter dermed at en for sterkt vektlegging av det systemperspektivet, vil gå på bekostning av det individrettede, og at det vil kunne svekke rettssikkerheten for elever med vansker. Kort sagt; at oppmerksomheten i for sterk grad rettes mot alle og at man mister blikket for den enkelte.

3. Er det valgt funksjonelle modeller for kompetansespredning som sikrer alle deler av fylket/alle kommuner en bedre tilgang av høy kompetanse på områdene lese- og skrivevansker, sosiale og emosjonelle vansker og sammensatte lærevansker i forhold til situasjonen før Samtak?

Det har vært mange kritiske røster til modellen for kompetansespredning som ble valgt i Samtak. Denne kritikken har vært rettet mot flere forhold:

• Programmets fastlagte struktur og innhold (temaplaner og definerte vanskeområder)

• Modellen i for liten grad tok høyde for variasjoner i kompetansenivå og behov hos målgruppene

• Programmet var for toppstyrt og tok ikke hensyn til det kommunale sjølstyre

• Det fulgte i liten grad midler med programmet

• Målene i programmet var for generelle og dermed uklare,

• Programmet overlappet og konkurrerte med andre statlig utvik lingsprosjekt;

spesielt differensieringsprosjektet.

I vår evaluering av modellen for kompetansespredning er det nettopp punktet knyttet til programmets fastlagte struktur og manglende mulighet for differensiering mot målgruppene i kommunene/fylkeskommunene som ser ut til å slå mest negativt ut.

Dette handler om opphopningseffekter av gode og dårlige resultater av deltakelse i Samtak (Matteuseffekten). Modellen har bidratt til å forsterke allerede eksisterende forskjeller i skolen heller enn å utjevne dem.

I tillegg kommer våre inntrykk av at skolene til tider var trøtte og mette av pålagt statlig utviklingsarbeid. Sentralstyrte programmer som dette legger i for liten grad opp til at kommunene/fylkeskommunene selv får definert hva som er egne behov.

Når det gjelder selve læringsaktivitetene, faglige samlinger, lokale utviklingsprosjekt og deltaking i nettverk ser disse tiltakene ut til å ha noe ulik effekt. Sett i forhold til den samlede vurderingen av Samtak, har samlinger hatt best effekt. Deltaking i lokale utviklingsprosjekt har også hatt virkning, mens deltaking i faglige nettverk ikke har hatt noen selvstendig effekt.

Samlingene ser ut til å ha virket gunstig på utvikling av kompetanse både på systemarbeid og på vanskeområdene. En tredjedel av PP-kontorene har hatt sterk nytte av samlingene, mens en tilsvarende andel har hatt svært liten nytte. De andre kontorene melder om middels godt utbytte. Sett i forhold til den samlede vurderingen av Samtak, er det kompetansen på systemarbeid som har hatt størst effekt.

4. I hvilken grad er gjennomføringen av programmet knyttet opp mot lokalt utviklingsarbeid? Hvilke temaområder dekkes gjennom det lokale utviklingsarbeidet?

Det har foregått en meget stor grad av lokalt utviklingsarbeid i Samtak. En del av dette utviklingsarbeidet var startet uavhengig av programmet, men var likevel relevant for Samtak.

Utviklingsprosjektene spenner over et vidt område og omfatter både organisatoriske og systemrettede prosjekter og prosjekter rettet mer spesifikt mot vanskeområdene. Av ulike tema kan nevnes:

- Organisering av tjenester mellom skole og PP-tjenesten - Klasseledelse og lederutvikling

- Lese- og skrivevansker

- Sosiale og emosjonelle vansker - Sammensatte lærevansker.

Flere av de statlige utdanningskontorene forteller om økende aktivitet på det lokale utviklingsarbeidet i løpet av perioden. Det var i utgangspunktet ikke satt av egne midler til prosjektet Samtak, men man kunne søke SU-kontorene via Kvalitetsutviklingsprogrammet om ressurser til dette. Mye tyder på at kommunene/fylkeskommunene både har vært kreative med tanke på hva de har lagt under Samtak-paraplyen, at mange har klart å tilpasse sitt eget påbegynte utviklingsarbeid programmet, men også at programmet har blitt mer og mer kjent i skolen i løpet perioden – for så å utløse interesse og engasjement rundt temaområdene lokalt.

5. Blir det etablert kontakter og nettverk som bidrar til å skape gode og stimulerende lærings- og oppvekstmiljø?

Fra kartleggingene finner vi at alle målgruppene deltar i ulike typer nettverksarbeid.

Dette ser dermed ut til å være en utbredt arbeidsform. Å delta i nettverksarbeid gir imidlertid ingen selvstendig effekt på resultatene av Samtak. Imidlertid er det vårt inntrykk fra feltarbeidet og det blir kommentert i rapporter fra utdanningskontorene at Samtak og styrkingen har bidratt både til et tettere samarbeid mellom skolene og til at flere skoler forholder seg mer positivt til PP-tjenesten. Noen steder har PP-kontorene også utviklet mer funksjonelle samarbeidsarenaer med skolene/kommunene. I tillegg vil det å treffes på nasjonale, regionale og lokale samlinger for kompetanseutvikling i seg selv stimulere til faglig kontakt. Utdanningskontorene rapporterer også om spennende samarbeidsprosesser både mellom PP-kontor, mellom skoler og PP-kontor og mellom kommuner.

Programmet la også opp til å etablere nettverk, kontakter og kommunikasjon via web.

Intensjonen har fra mange vært fremhevet som god, men man møtte på barrierer knyttet til tilgang, kompetanse og tidsbruk.