Hva slags virkelighetsbilde skapes i «Generasjon Kane»?

Ytringers innhold er knyttet til erfaringene vi gjør i den virkelige verden, og språket som representasjon av vårt forhold til fenomener slik vi erfarer dem. Den ideasjonelle

metafunksjonen viser hvordan språket blir brukt som symbolsystem, og til å skape mentale framstillinger av virkeligheten rundt oss (Maagerø, 2005, s. 100). Vi bruker språket for å formidle vår virkelighetsbeskrivelse, og en analyse av den ideasjonelle metafunksjon vil synliggjøre hva slags versjon av virkeligheten ytringen skaper. Våre opplevelser av fenomen i verden er individuelle og våre fremstillinger av virkeligheten er farget av våre egne subjektive erfaringer og framstillinger. De språklige valgene som vi gjør påvirker virkelighetsbildet som blir skapt (Skovholt & Veum, 2014, s. 51), i denne oppgaven har analyse av

transitivitetssystemet, kategorisering, presupposisjoner, ordvalg og kontraster bidra til nettopp å kaste lys på virkeligheten slik den framstilles i «Generasjon Kane».

Transitivitetssystemet

Hallidays utgangspunkt for analyse av den ideasjonelle metafunksjon var setningen som enhet, fordi han mente at setningen spiller en sentral rolle for hvordan meningsskapingen skjer. I følge Hallidays funksjonelle grammatikk består setningen som representasjon av virkeligheten av dynamiske prosesser, mennesker gjør ting, og ulike deltakere inngår i prosessene. Prosessene er også knyttet til bestemte omstendigheter (Maagerø, 2005, s.

101-34

102). Deltakere og prosesser er sentrale prinsipp i transitivitetssystemet, og de kommer til uttrykk gjennom setningens struktur. Halliday beskriver seks ulike prosesser basert på hva slags mening de uttrykker, og de ulike prosessene er knyttet til bestemte deltakere. De seks prosessene er relasjonelle, verbale, mentale, atferdsmessige, materielle og eksistensielle prosesser (Maagerø, 2005, s. 102-104). Framstillingen av transitivitetssystemet i denne oppgaven er forenklet, og har ikke vektlagt omstendighetene rundt prosessene. I oppgavens diskursanalyse er de tre prosesstypene mental, materiell og relasjonell av stor betydning, det er derfor kun disse prosessene og de tilhørende deltakerne som presenteres i det følgende.

Materielle prosesser uttrykker fysisk handling i den virkelige verden, at noen gjør noe fysisk. Den som handler får rollen deltakerrollen aktør. Materielle prosesser kan også uttrykke at noe gjøres med noen eller noe, altså at noe(n) er mål for prosessen. Denne deltakerrollen kalles målobjekt (Maagerø, 2005, s. 106-107).

Mentale prosesser knyttes mot den indre bevisstheten, og er ofte uttrykk for ulike sansende handlinger som å føle, tenke og tro. Disse handlingene skjer ikke åpent i en fysisk verden, men retter seg innover i den mentale bevisstheten. Deltakerrollen som utfører en sansende prosess, kalles den sansende. Hvis de mentale prosessene har flere deltakerroller, kaller vi den andre deltakerrollen fenomen (Maagerø, 2005, s. 111-112).

Relasjonelle prosesser skaper relasjoner, og fører elementer sammen. De framstiller tilstander der noe er noe, eller har noe. Slike prosesser beskriver noe som noe annet, de skaper relasjon mellom to enheter og fører dem sammen. Verb som være og ha, er typisk brukt for å realisere relasjonelle prosesser (Maagerø, 1998, s. 44; 2005, s. 115). Relasjonelle prosesser deles inn i undergruppene identifiserende og attributive prosesser, som hver har ulike

deltakerroller. Teksten jeg analyserer i oppgaven har ikke mange slike relasjonelle prosesser, derfor har jeg ikke vektlagt disse deltakerrollene. Den relasjonelle prosessen jeg peker på i analysen er en identifiserende prosess. For ordens skyld nevner jeg at deltakerrollene i slike prosesser kalles den utpekte og verdi (Maagerø, 2005, s. 116).

Analyse av transitivitetssystemet viser hva slags prosesser som beskrives, og hvem som er tildelt de ulike deltakerrollene. Gjennom en systematisk fremstilling av prosesser og deltakerroller kan analysen tydeliggjøre virkelighetsbilder og påvise hva slags meninger som representeres gjennom språket. De språklige valgene som er gjort, sier noe om holdningen tekstskaperen har til saken som framstilles, og hva slags perspektiver som ligger til grunn (Skovholt & Veum, 2014, s. 62-63). Valg av prosesstype, og hvem som gjør hva mot hvem, vil alltid representere sider ved en gitt virkelighet en kan stille spørsmål til.

35

Kategorisering

Kategorisering er en måte å snakke om verden på, som skaper orden. Gjennom språket skapes systemer som plasserer ulike fenomen i kategorier. På denne måten skaper man forskjellige grupperinger, hvor noe plasseres slik at en kan uttrykke seg klart om den uoversiktlige

tilværelsen vi lever i. Ulike dyr er plassert i overordnede og underordnede grupper, kattedyr er et samlebegrep for ulike arter katt som omfatter alt fra huskatter til løver (Skovholt & Veum, 2014, s. 58).

På samme måten kan skape kategorier om bestemte grupper eller saksforhold i samfunnet, på grunnlag av egenskaper, religiøs tilhørighet eller lignende. Ulike måter å

ordlegge seg på, avslører holdninger og kan skape eller videreføre stereotypier, og formidle en forenklet virkelighetsoppfatning (Skovholt & Veum, 2014, s. 58). Fra mediene kjenner vi eksempler på hvordan ugjerningsmenn ofte omtales med etnisk tilknytning, kanskje særlig om de ikke av norsk opprinnelse. Denne formen for kategorisering har vært kritisert på grunn av at det kan bidra til å opprettholde forutinntatte holdninger til innvandrere (Svennevig, 2009, s.

178). Kategorisering bidrar til å forme en virkelighetsoppfatning, og noen ganger til å etablere måter å snakke og å tenke om fenomener på, som oppfattes som sanne selv om de ikke er det (Svennevig, 2009, s. 179-180). I tekstanalyse kan kategorisering bidra til å avsløre

perspektiver og tydeliggjøre tekstskaperens oppfatning av verden.

Presupposisjoner

Meninger og påstander er noen ganger presentert som selvsagte sannheter i gitte tekster, og avslører bestemte holdninger til virkeligheten som de refererer til. Slike påstander kalles presupposisjoner, og kan brukes for å fremme inntrykket av logisk sammenheng og argumentasjon. På den måten kan leseren av en gitt tekst mer eller mindre ubevisst la seg overtale til å dele de implisitte holdningene, og i større grad akseptere

virkelighetsoppfatningen slik den legges fram (Machin & Mayr, 2013, s. 153-154; Svennevig, 2009, s. 55). Presupposisjoner antar felles bakgrunnskunnskaper, og kommer med skjulte påstander om verden som kan virke manipulerende. Saksforhold blir presentert som sanne versjoner av virkeligheten, og er en måte å argumentere for og å overtale andre, til å dele forfatterens syn (Skovholt & Veum, 2014, s. 53-54).

Ordvalg og kontraster

Språk er aldri nøytralt, ulike ordvalg legger til meninger og holdninger angående saken en uttaler seg om. Positivt og negativt ladde ord er en måte å avsløre holdninger på, ofte gjennom å karakterisere. Bruk av kontraster kan bidra til å forsterke, slik at den positive

36

holdningen blir enda tydeligere, eventuelt motsatt (Skovholt & Veum, 2014, s. 55). En gransking av ordvalg vil bidra til å avsløre holdninger, og til å se hva slags verdier som fremheves, og ikke.