Beskrivelse av kulturkontekstene

Teksten «Generasjon Kane» må leses på bakgrunn av ulike kulturelle kontekster, avhengig av politiske, samfunnsmessige og litterære forhold. Kulturkontekster som har spesiell betydning for denne oppgaven er knyttet til to hoved-kontekster, i oppgaven kalt politisk- og

samfunnsrelatert kontekst, og litterær kontekst. Kjell Inge Røkke, Helge Lund, Stein Erik

45

Hagen og Jens Stoltenberg er aktører innen den politisk- og samfunnsrelaterte konteksten, det samme gjelder tekstskaperen, Ingebrikt Steen Jensen. Kjennskap til den litterære karakteren Morgan Kane hører til under den litterære konteksten, det gjør også flere referanser til forfattere og andre karakterer fra norsk litteraturhistorie, som opptrer i denne artikkelen.

Innen den politisk- og samfunnsrelatert konteksten finner vi Kjell Inge Røkke, kjent for de aller fleste nordmenn som Moldes rike onkel, som har slått seg opp fra enkle kår som fisker til å bli en av Norges rikeste menn. Dette er en ganske allmenn kunnskap. Mange vet også at han har tilknytning til industrikonsernet Aker. I 2009, da Steen Jensen skrev «Generasjon Kane», skapte Røkke og Regjeringen store overskrifter, på bakgrunn av en avtale som ble inngått mellom partene. Den norske stat inngikk en handel med Aker ASA, for å forhindre at Aker Kværner (datterselskap til Aker ASA), skulle få utenlandske eiere, og staten danner et nytt selskap sammen med Røkke, Aker Holding. I kjølvannet av avtalen oppstår bråk og tumulter som får massiv mediedekking. I denne saken tjente Røkke 6.4 milliarder samtidig som han fikk med 60% av aksjene i det nye selskapet, mens den sittende Regjering ble utsatt for sterk kritikk av opposisjonen. Næringsminister Sylvia Brustad får mistillitsforslag, men beholder sin posisjon, andre aktører som representerer staten i denne handelsavtalen trekker seg (Bjerkan, Knudsen, & Sællem, 2009). Aker-saken er en vesentlig del av kulturkonteksten anno 2009.

Helge Lund var konsernsjef for Norsk Hydro i 2009, og ansvarlig for konsernets valg om å tjene penger på utvinning av oljeholdig sand i Canada. Dette er også en sak som preger nyhetsbildet våren 2009, siden denne formen for oljeutvinning er kontroversiell på grunn av miljømessige hensyn. Lund forsvarer denne industrien, og argumenterer for at verdens økende behov for energi og velferd, krever at man utnytter disse ressursene. Miljøorganisasjonen Greenpeace forsøker å stanse planene, og får støtte fra flere hold, også fra aksjonærer i Norsk Hydro (Krokefjord, 2009; Rosenberg, 2009).

Samfunnstoppen Stein Erik Hagen ble for mange kjent som kjøpmann, og skaperen av lavpriskjeden Rimi. Hagen er i dag investor, og har andeler i Steen og Strøm, og Orkla, hvor han også er styreformann. Hagen er en framgangsrik forretningsmann som lenge har hatt, og fortsatt har, har betydelig innflytelse på norsk næringsliv (Jacobsen, 2012; Winther, 2017).

Den tydeligste representanten for den partipolitisk-relaterte kulturkonteksten i teksten

«Generasjon Kane» er Jens Stoltenberg, som i 2009 var Norges statsminister. Steen Jensen skriver «Og når Jens Stoltenberg med utsøkt kulde tar farvel med Manuela

Osmundsen […]» (kilde), her refererer han til skandalen fra februar 2008, hvor Ramin-Osmundsen, daværende barne- og familieminister, utnevnte sin egen venninne til

46

barneombud. Hun ble erklært inhabil, og måtte gå på grunn av denne utnevnelsen (Engh &

Gjerde, 2008).

Tekstskaperen, Ingebrikt Steen Jensen, har også betydning for kulturkonteksten, som forfatter kunne han også tilhørt den litterære konteksten, men «Generasjon Kane» er skrevet som en artikkel om verdisyn og holdninger som preger makteliten i 2009, derfor plasseres han i denne sammenhengen under den politikk- og samfunnsrelaterte konteksten. Steen Jensen er særlig kjent for sin suksess som reklamemann, men har også skrevet bøker, og er over gjennomsnittet interessert i fotball (Vikøren, 2016). I tillegg har han siden ungdommen vært opptatt av Morgan Kane-serien, som han skrev særoppgave om allerede på gymnaset. Han har lest bøkene flere ganger, og tillegger bøkene stor betydning for menn som tilhører Steen Jensens egen generasjon(Pedersen, 2008).

Sider ved kulturkonteksten som er beskrevet over viser hva slags meningspotensial som åpner seg gjennom kjennskap til aktuelle nyheter, og til mer eller mindre etablerte aktører i norsk samfunnsliv. Man kan markere et skille mellom mer vedvarende kontekster som strekker seg over tid og framstår som generelle, disse er knyttet til roller som investorer, konsernsjefstillinger eller statsministerposter, mens andre, mer tidsnære kontekster er mer knyttet til konkrete hendelser, som boring i oljesand eller ministeravganger. Kjennskap til disse kontekstene og forhold rundt disse er en forutsetning for å kunne gjøre en seriøs analyse av teksten.

Teksten har også en skjønnlitterær kontekst, karakteren Morgan Kane og forfatteren av verkene, Kjell Hallbing, er deler av den litterære konteksten som kan knyttes til

kulturkonteksten i «Generasjon Kane». Kane-serien inneholder 83 bøker om western-helten Morgan Kane, som er de mest leste bøkene i Norge gjennom tidene (Bakken, 1994, s. 6).

Romanserien tilhører Western-sjangeren, som ofte bygger på enkle plott hvor den ensomme helten seier i sin kamp mot ondskapen. Sjangeren var populær i USA på 1800-tallet, og bøkene om Kane er en videreutvikling av denne sjangeren, og selv om de er skrevet av en norsk forfatter, er handlingen lagt til det originale «ville Vesten» i USA mot slutten av 1800-tallet (Forsgren & Moi, 2009). Kane framstilles i serien med et sjangertro forbruk av kvinner og alkohol, og volds- og sexscenene er hyppige og detaljerte. På bakgrunn av dette tillegges serien ofte høyrepopulistiske og fascistiske holdninger (Bakken, 1994, s. 15). Bøkene, som er de mest leste i Norge gjennom tidene, ble utgitt mellom 1966-1983, og fra 1970 steg

opplagstallene og serien ble svært populær (Bakken, 1994, s. 6-8).

Steen Jensen har også en rekke andre litterære referanser, som viser til litteratur fra Ibsen fram mot vår egen tid. Både forfattere, litterære verk og litterære skikkelser ramses opp, og

47

kjennskap til forfatterne og verkene utvider meningspotensialet for leseren. Litteraturen som nevnes i denne sammenhengen hører inn under en litteraturhistorisk kategori som står i kontrast til Kane-litteraturen. Mens Kane-bøkene gjerne karakteriseres som populærlitterære (Bakken, 1994, s. 11), blir Ibsen og Vesaas oppfattet som mer seriøse forfattere, og deres verker hører til i en undervisningskontekst, og forbindes gjerne med allmennkunnskap om norsk litteratur.

Steen Jensen henviser til ulike karakterer i slike såkalte seriøse verk, som Mattis Tust hos Vesaas eller Peer Gynt hos Ibsen. Har man inngående kunnskap om bøkene og karakterene, vil forståelsen for meningspotensialet i «Generasjon Kane» utvides.

I analysen vil kontekstene i «Generasjon Kane» beskrevet over knytes til meningsinnholdet mer konkret, gjennom å se på hva slags funksjoner de ulike referansene skaper.